Gå tilbake

Alphaoppgave - Freud og Sartre

Bevissthetsfilosofien som egen retning sies å ha sitt opphav hos Descartes, som gjennom sin metodiske tvil kom frem til at hans egen eksistens som bevisst vesen var det eneste han ikke kunne betvile. To tenkere som på hver sin måte har bidratt til bevissthetsfilosofien siden den gang, er Sigmund Freud og Jean-Paul Sartre. I denne oppgaven skal jeg først redegjøre for Sartres syn på den menneskelige bevissthet, forklare kort hvordan Freuds syn på det ubevisste kan kritiseres fra Sartres perspektiv, for så å sammenlikne deres syn på frihet. Til slutt skal jeg drøfte hvordan de to tenkernes respektive teorier konkret kan passe inn i eksempler på ulike situasjoner mennesket kan befinne seg i, og forsøke å vurdere om en av de to teoriene er mer relevant eller holdbar.

For Sartre er bevisstheten det som først og fremst kjennetegner mennesket. Det er nemlig den som gjør verden tilgjengelig for oss, og lar oss bli bevisst vår egen eksistens. Uten noe å være bevisst på, ville vi heller ikke kunne snakke om en bevissthet. Den er intensjonal og avhengig. Vi kan kalle den et virksomt intet. Mennesket kan alltid velge selv hva det ønsker å fokusere sin bevissthet på. Dette trekker Sartre til og med så langt som å si at vi kan negere vår egen fortid- altså velge å ikke gjøre oss bevisst på den. Dette understreker hans poeng om at bevisstheten er fri. Ingen ting er gitt for den. Dette kan gjøre det vanskelig for menneskene når de står ovenfor valg fordi det ikke finnes noen essens, ingenting forteller dem hva de skal velge. Det at bevisstheten, og dermed mennesket, alltid er fritt når et valg skal tas, gjør at det også alltid vil være ansvarlig for konsekvensene av valget. Da skaper friheten angst. Når angsten har grepet mennesket kommer det virkelig store valget, der det finnes to alternativer. Enten kan man flykte fra angsten ved å underkaste seg ond tro, eller så kan man anerkjenne sin frihet, bli i angsten og leve det Sartre kaller et autentisk liv.

Sigmund Freud har et noe annet syn på vår frihet til å velge. Kort oppsummert mener Freud at undertrykte og ubevisste ønsker og drifter påvirker våre handlinger og vårt sjeleliv i mye større grad enn vi tror. Vi er rett og slett ikke «herre i eget hus», men styres av drifter og ønsker vi ikke er klar over selv. Å støtte seg til en slik teori vil få store konsekvenser for friheten, og derfor ansvaret og moralen. Kan en person holdes ansvarlig for sine handlinger når vedkommende ikke engang er klar over hvorfor han handlet slik han gjorde? For Sartre, som mener at mennesket alltid står fritt til å velge, blir troen på Freuds teori ond tro. Ond tro fritar mennesket fra sitt moralske ansvar, og angsten forbundet med å velge. Ved å støtte seg til, og tro på, f.eks. en teori som sier at vi ikke selv kan velge, fratar man mennesket dets ansvar og handlingsfrihet. For Sartre hindrer ond tro mennesket i å leve et autentisk liv der man transcenderer - altså overskrider faktisiteten.

Freuds teorier har klare deterministiske trekk. Våre handlinger påvirkes og styres av det ubevisste. Mennesket har ikke selv kontrollen fordi våre reaksjoner og vår psyke i stor grad styres av hvordan vårt indre liv ble formet som et resultat av opplevelser i barndommen. Likevel kan man ikke si at Freud er en psykisk determinist. Målet med psykoanalyse er jo nettopp frigjøring fra driftene som mennesket kan nå ved å anerkjenne de driftene, følelsene, ønskene og minnene de har undertrykt, og ved å gi libidoen et konstruktivt utløp; eksempelvis kunst eller forskning. Likevel vil mennesket alltid ha en indre konflikt mellom driftene (ID), superegoet, og det meklende, rasjonelle egoet.

En klar motpol representeres ved Sartre. Selve kjernen i hans filosofi baserer seg på friheten til å ta valg som lar oss transcendere. Dette må ikke misforstås dithen at Sartre mener at f.eks. sykdom eller fattigdom nødvendigvis er ens egen feil. Han mener derimot at det er opp til hver enkelt hvordan vi forholder oss til slike gitte situasjoner, og at vi likevel blir klar over at vi har rom til å velge hvordan vi selv skal handle i forhold til den. Sartre går til og med så langt som å si at vi kan negere traumer og vonde barndomsminner - nettopp det Freud på sin side mener har den største påvirkningen på vårt sinnsliv. Et fellestrekk ved dem begge er at deres meninger er veldig absolutte. For Freud vil vår underbevissthet alltid påvirke oss i stor grad, mens for Sartre står vi alltid fritt til å velge selv, uansett situasjon. Hvordan kan menneskers handlinger i ulike situasjoner forklares med utgangspunkt i de to teoriene?

Freud utviklet sine teorier basert på kasusstudier av sine psykisk syke pasienter og behandlingen av dem. I situasjoner der menneskets psyke er abnormal blir derfor Freuds teorier aktuelle selv om de av ettertiden er blitt kritisert for å være upresise og mangle vitenskapelig holdbarhet. Et eksempel er at dersom en person lider av angst kan dette forklares med at vedkommende har et strengt, selvkritisk superego, som et resultat av å ha opplevd sine foreldre - spesielt sin far - som nettopp strenge og kritiske i barndommen. Angsten skyldes også den indre konflikten mellom de fortrengte driftene og minnene i underbevisstheten som stadig prøver å kjempe seg til overflaten, og de kulturelle normene vi forsøker å føye oss etter. Dette kan behandles gjennom psykoanalyse, der den som lider av angst kan huske og vedkjenne seg deler av det ubevisste, og finne et konstruktivt utslipp for sin seksuelle energi. For Sartre derimot oppstår angsten idet mennesket forstår at det er absolutt fritt og ansvarlig for sin egen tilværelse. Det finnes ingen overordnet bestemmelse av hva som er rett og riktig eller noen fasit på hva man skal velge. Ond tro er en måte for mennesket å unngå ansvaret og dermed angsten. Sartre ser derimot angsten som en naturlig del av det å være et menneske. Det er den som lar oss kjenne frihet fullt ut, og er en helt uunngåelig del av et autentisk menneskeliv!

Et noe mer hverdagslig og utbredt eksempel vil være fremmedfrykt. I dagens multikulturelle samfunn sliter noen personer og grupper fortsatt med å akseptere andre ut-grupper, og frykter medlemmene av disse. Forklart fra Freuds perspektiv vil en person med stor grad av fremmedfrykt ha en stor mengde undertrykte, aggressive drifter, som stadig søker utløp. En del av fortrengningsprosessen innebærer også å projisere sine egne, i dette tilfellet aggressive, følelser over på andre. Vedkommende vil legge skylden for sitt sinne og sin negative holdning over på gruppen det går ut over, og påstå at de vil ham vondt. Ifølge Freuds psykologiske teori blir altså fremmedfrykt et resultat av driftsundertrykking, og et ledd i fortrengningsprosessen. Den menneskelige tilværelsen handler for Sartre i stor grad om vår oppfattelse av andre mennesker. Han mener vi kan se dem på to måter: som en annen bevissthet eller som en ting. En stor del av denne konflikten innebærer hvem som får rollen som subjekt, og hvem som tar rollen som objekt. Subjektet vil alltid dominere objektet. Derfor får vårt syn på andre mennesker og oss selv - som en bevissthet eller en ting - store konsekvenser for vår behandling av hverandre. For Sartre vil fremmedfrykt være et resultat av ens egen manglende evne til å se andre mennesker som bevisstheter. Vi ser på dem som ting, og tar vandrehistorier og stereotypier som sanne og allmenngyldige beskrivelser av den bestemte ut-gruppa. Det å gjenkjenne andre mennesker som bevisstheter og behandle dem på en måte som ikke hemmer deres frihet representerer den etiske dimensjonen av Sartres filosofi, og er en del av å leve autentisk. Derfor kan man si at for Sartre er fremmedfrykt et resultat av ens egen in-autentiske liv.

Av disse eksemplene fremgår det at, på tross av sitt noe motstridende innhold, de to teoriene til Freud og Sartre kan forklare den sammen situasjonen. At en teori kan forklare en hendelse trenger likevel ikke nødvendigvis å bety at den er holdbar. Freuds teori har fått mye kritikk for å ikke være vitenskapelig testbar. Sartres filosofi har derimot blitt berømmet av mange, men blir svært absurd dersom man setter den inn i menneskelige situasjoner som innebærer f.eks. psykiske sykdommer som anoreksi eller tvangslidelser. På samme måte maler Freuds teori et svært mørkt bilde av menneskets psyke på tross av at de aller fleste mennesker klarer seg fint uten psykoanalyse. De to tenkerne har likevel hatt stor innflytelse på henholdsvis psykologien og filosofien. Om deres tanker og teorier kanskje ikke er like aktuelle i dag har de inspirert tenkning, forskning, og dannelsen av nye teorier. Når det kommer til bedømmelse av menneskets frihet og ansvar sett i lys av Freud’ og Sartres tanker bør man kanskje se med et halvt øye til Aristoteles, som beskrev «den gylne middelvei» i sin etiske tenkning. Tanken om at en mellomting kan være det beste kan kanskje overføres fra etikken til flere aspekter av livet? At mennesket i mange situasjoner står fritt til å velge er en sentral tankegang i dagens vestlige kultur. Likevel kan man ikke se bort ifra det faktum at psykiske lidelser kan ha en negativ innvirkning på et menneskes liv og opplevde frihet.

 

Gå tilbake