Gå tilbake

De 12 hjernenervene:

 

CN (I). olfactorius (ut gjennom lamina cribrosa)

 

CN (II). opticus (ut gjennom canalis opticus)

 

Disse to er ikke direkte hjernenerver, men heller forbindelser i CNS.

 

CN (III). oculomotorius (ut gjennom fissura orbitalis superior). Klinikk: oculomotoriusparese (delvis/ufullstendig lammelse). Gir ptose (øyelokkfall, levator palebra superior), dilatert pupille, abdusert pupille.

 

CN (IV). trochlearis (ut gjennom fissura orbitalis superior (dorsalt for hjernestammen)). Innerverer m. obliquus superior: depresjon, intorsjon (rotasjon mot midtre øyevinkel)/extorsjon (rotasjon vekk fra midtre øyevinkel) og adduksjon av øyet

 

CN (V). trigeminus (deler seg før den forlater craniet), n. opthalmicus (V1) (S), fissura orbitalis superior, n. maxillaris (S) (V2), foramen rotundum, n. mandibularis (V3) (M) (ut fossa cranialis medius via foramen ovale). Siden alle motoriske muskler fører hit, vil en parese gi lammet kjevemusklatur. Trigeminus gir sensoriske innervasjon av ansiktet.

 

CN (VI). Abducens (ut gjennom fissura orbitalis superior). Innerverer m. rectus lateralis og ved parese (ipsilateral) vil pasienten ikke kunne abdusere det affiserte øyet (begge øyne skal se i samme retning).

 

CN (VII). facialis (ut gjennom meatus accusticus internus) (ramus temporalis, ramus zygomaticus, ramus buccalis, ramus marginalis mandibulae, ramus colli).

 

Sentral facialisparese: Øvre del av facialiskjernen mottar kryssede og ukryssede fibre kommer fra pyramidebanen, som er somatiske motoriske fibre. Øvre del styrer m. occipitofrontalis og m. orbicularis oculi. Dersom en venstresidig sentralskade oppstår (for eksempel i capsula interna), er det fortsatt mulig for høyre cortex (med ukryssede fibre) å opprettholde innerversjon til musklene i øvre ansiktshalvdel. Mimiske bevegelser i øvre høyre ansiktshalvdel er fortsatt mulig (eks. rynke pannen), men muskler rundt munn og kinn er lammet.

 

Perifer facilalisparese: Nedre del av facialiskjernen mottar kun kryssede fibre. Dermed vil en perifer skade lamme all musklatur på samme side (ipsilateralt).

 

CN (VIII). Vestibulocochlearis/n. statoacusticus (n. vestibularis + n. cochlearis): (ut gjennom samme som meatus accusticus internus)

 

CN (IX). Glossopharyngeus (ut gjennom foramen jugulare)

 

CN (X). Vagus (ut gjennom foramen jugluare). Ipsilær parese vil gi lammelse i ganen slik at vi får en asymmetri. Drøvelen vil bevege seg mot frisk side. Pasienten må si AAAH!

 

 

CN (XI). Accessorius (ut gjennom foramen jugulare) innerverer m. Trapezius og m. Sternocleidomastoideus. Lesjon her vil gi parese i disse. Pasient kan da ikke heve armen over 90 grader, fordi dette krever en utoverrotasjon av scapula.

 

CN (XII). Hypoglossus (ut gjennom canalis hypoglossi) Perifer parese/lesjon gir tungelammelse på den ene siden av tungen. Da vil tungen bøye seg mot den siden der nervesakden er.

 

Vi har 5 hjernenerver i sinus cavernosus: oculomotorius, trochlearis, opthalmicus, maxillaris og abducens

 

HUSK: N. FACILAIS INNERVERER (SENSORISK) MIMISKE MUSKLER. N. MANDIBULARIS FRA N. TRIGEMINUS INNERVERER TYGGEMUSKLER. N. trigeminus innerverer også mylohyoideus og digastricus venter anterior

 

Huskeregel for hvilke som er sensoriske, motoriske eller begge:

 

Some Say Money Matters, But My Brother Says Big Brains Matter Most

 

Hjernenerver

Hvor de går ut på hjernestammen

Forlater skallen

Sensorisk/motorisk

Funksjon

n. olfactorius

- (går inn i hjernen)

 

 

Lukt

n. opticus

- (gå inn i hjernen)

 

 

Syn

n. oculomotorius

Medial-anterior overgang mes.-pons.

 

 

4 av de 6 musklene på øye

n. trochlearis

Medial-posterior overgang mes. -Pons.

 

 

m. obliquus superior

n. trigeminus

 

Lateralt pons

 

 

Tyggemusklatur, og tegning

N abducens

Medialt pons – med. Obl.

 

 

m. rectus lateralis

Facialis

Anteriort for VIII

 

 

Ansikt mimik, sensorisk øret (distal)

Vestibularis

Pontocerebellare vinkel

 

 

Hørsel og likevekt

glossopharyngeus

Lateralt med. Obl

 

 

Alle indre organer i thorax og svelg og smak bakre 1/3

Vagus

Lateralt med. Obl

 

 

Parasymptisk innervering av alle indre organer og proksimaldel av øret og motorisk svelg

Accesorius

Lateralt med. Spin/obl

 

 

Trapezius og sternocelid

hypoglossus

Medialt med. Obl.

 

 

Tungemusklaturen

 

 

N. occipitalis major (C2)

N. occipitalis minor (C3)

N. aricularis magnus (C2-3)

 

Øret innerveres av vagus øverst og facialis nedrest

 

showimage

 

 

showimage

 

 

 N. ophtalmicus: 3 avgreninger: lacrimal nerve (til glandula lacrimale), frontal nerve, nasociliar nerve. Helvetesild i ansiktet

 

 

showimage

 

N. maxillaris: kommer ut av foramen infraorbitale som n. infraorbitalis.

 

Fra n. infraorbitalis dannes plexus dentalis som innerverer tenner og tannkjøtt i overkjeven. Plexus dentalis består av n. alveolaris superior anterior, medius og posterior.

 

showimage

 

N. mandibularis (foramen ovale): deler seg i 3 grener: n. lingualis, n. alveolaris inferior (går ned langs canalis mandibularis og ut foramen mentalis som n. mentalis)og n. auricolotemporalis (går lateralt gjennom glandula parotis og oppover roten til arcus zygomaticus)

 

showimage

 

Blodforsyning til hodet:

 

A. carotis externa (som kommer fra a. carotis communis som deler seg i a. carotis ext./int.) forsyner ansikt og utsiden av hjerneskallen bortsett fra pannen. Går medialt for ramus mandibula og deler seg i to endegrener: a. Maxillaris og a. Temproalis superficialis. Sistnevnte går lateralt for m. temporalis og deler seg.

 

3 grener fra a. Maxillaris: A. Infraorbitalis (inn i fissura orbitalis inferior), A. Meningea media (inn i formamen spinosum FORSYNER DURA), A. Alveolaris inferior (inn i canalis mandibula til tennene).

 

Venedrenasje:

 

 

 

Mimiske muskler og tyggemsukler:

 

Mimiske muskler (n. facialis):

 

M. epicranius

M. orbicularis oculi (pars orbitalis og palpebralis)

M. orbicularis oris

M. zygomaticus (går over i orbicularis oris)

M. depressor angularis og m. derpessor labii inferioris (går over i orbicualris oris)

M. buccinator (glandula parotis (spyttkjertel) går gjennom her)

Tyggemuskler (n. mandibularis fra n. trigeminus):

 

M. temporalis (feste på processus coronoidea) (største og kraftigste tyggemuskel)

M. masseter (under mandibula)

M. pterygoideus medialis

M. pterygoideus laterale

 

 

Alle grener fra a. carotis externa:

 

HUSKEREGEL: Tyske Philosofer Liker Faste Opererte Aerobicinstruktører Max Trente

 

A. Thyroidea superior

A. Pharyngea ascendens

A. Lingualis

A. Facialis

A. Occipitalis

A. Auricularis posterior

A. Maxillaris

A. Temporalis superficilalis

showimage

 

Kraniet

 

Kraniebein:

 

Neurokraniet: parietale, ethmoidale, sphenoidale, temporale, occipitale, frontale

 

PEST OF 6

 

Parede: parietale og temporale

 

Husk S.C.A.L.P (Skin, Connective Tissue (dense), Aponeurose (galea), Loose Conneq               ctive Tissue, Pericranium)

Sømmer:

 

Sutura coronaria (binder frontale og parietale)

Sutura sagittalis (binder de to parietalbeinene)

Sutura lambdoidea ((binder paritale og occipitale)

Sutura squamosa (binder parietale og temporale)

 

 

Kjeveleddet er dannet av temporale og mandibula

 

Foramen magnum ligger i os occipitale (medulla spinalis går bl.a. her). Kondylene, som ligger lateralt for foramen magnum, er festepunkt for atlas (C1). Os occipitale er også festepunkt for mange av ryggmusklene.

 

 

Os sphenoidale utgjør den midtre linjen i midtre cranial fossa. Sphenoidale har to processus pterygoideus (en lateral og en medial) som sammen danner fossa pterygoideus.

Via arcus zygomatius, en forlengelse av os temporale, artikulerer os temporale med os zygomaticus via processus zygomaticus (temporal).

 

showimage

 

Skade eller infeksjon på mastoidveggen (et område i den midtre delen av øret) i os temporale, kan skade n. sternoacusticus som går over det midtre øret.

 

Os ethmodiale inneholder crista galli som sitter på lamina cribrosa. Crista galli er festepunktet til falx cerebri, en forlengelse av dura mater som delvis deler de to hemisphærene i to. Falx cerebri stopper ved sinus transversus hvor vi får en overgang til tentorium cerebelli, et lag som dekker over cerebellum og skiller den fra occipitallappen på cerebrum.

 

 

Kraniesynostoser     

 

t  For tidlig sammenvoksing av sømmene. Dette gjør at de to sammenvokste platene i craniet ikke kan utvide seg i takt med den voksende hjernen innenfor, noe som kan føre til trykkbelastning på hjernen. Craniet er til en hvis grad fleksibelt, ettersom suturene mellom hver plate regnes for å være ledd. Enkelte steder finner vi ”fontaneller” (fremre og bakre) istedenfor suturer, noe som vil gi vekstmuligheter for craniet (PS: bare de 12-15 første mnd. vil hjernevolumet tredobles).  Suturene holdes på plass av såkalte ”Sharpey’s fibers”, et kollagent bindevev som binder periosteum (et lag mellom hud og ben i hodet) til benet under.

t  Gir kraniedeformiteter. Hodet kan ikke vokse videre der suturene er sammenvokst og må derfor kompensere med å utvide seg der suturene fortsatt finnes. Ikke bare gir det deformiteter på kraniet, men hjernen vil heller ikke kunne vokse tilstrekkelig (og trykket øker) og gi skade på både hjerne og nerver.

t  Opptrer isolert eller som del av syndromer. Skjer som oftest før eller etter fødsel. Det finnes to typer:

t  Enkel: kun en søm er lukket. Trigonocefali (trekantskalle, frontal sutur borte) og sagittalsynostose (båtskalle, sutura sagittalis borte, se neste slides). Årsak er ukjent.

t  Syndromal: flere sømmer er lukket og kraniosynestosen er et resultat av et syndrom (Apert syndrom, Crouzon syndrom m.m). Denne formen er arvelig der foreldrene har et av syndromenel. Årsken er en genfeil.

t  Vanligste: sagittal synostose

t  Operativ behandling, såkalt skallerekonstruksjon. Gjøres for å gi hjernen bedre vekstplass og gi normal cranieform. Dette bør gjøres på et tidlig stadium i barnets liv, ettersom beinene i cranium fortsatt er myke og dermed lettere å bearbeide. For å forsikre seg og oppfølge barn, er det en del av den rutinemessige helsesjekken å måle hodeomkrets.

 

Ansiktskraniet: zygomaticum, maxillare, nasale, vomer, lacrimale, platinum

 

Parede: alle bortsett fra vomer (og mandibula)

 

Mandibula er regnes ikke for å være en del av verken neuro- eller ansiktskraniet.

 

Husk at zygomaticus løper bakover og via processus zygomaticus møter den arcus zygomaticus, forlengelsen av os temporale. Arcus zygomaticus er ofte utsatt for skade.

 

Arcus zygomaticus= os temproale + os zygomaticus

 

Os palatinum: L-formen dannes av lamina perpendikularis og lamina horizontalis

 

Os lacrimale: danner en grop, tåresekken, hvor tårer fra glandula lacrimale renner inn. Tårene fortsetter til neseborene via canalis nasolacrimalis.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-09-07 kl. 18.17.09.png

 

Mandibula:

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-09-07 kl. 18.19.02.png

 

Ligamenter støtter kjeveleddet (ligamentum laterale).

 

Husk processus coronoidea (anteriore) og processus condylaris (posteriore)

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-09-08 kl. 12.53.48.png

 

Halsmuskler:

 

Platysma (mimisk). N. facialis

 

M. sternocleidomastoideus (fra sternum til processus mastoideus) n. accesorius + C2

 

VIKTIG: N. ACCESSORIUS INNERVER M. TRAPEZIUS OG M. STERNOCLEIDOMASTOIDEUS

 

Tungebeinsmuskler: hjelper til ved svelging (løfte tungebein og strupehodet)

Huskeregel:

De Strikket Myke Gensere (suprahyoidale)

Som Skulle Tåle OMO (infrahyoidale)

 

Suprahyoidale:

 

M. Digastricus: To deler: venter posterior (n. mylohyoideus) og anterior (n. facialis)

M. Stylohyoideus: n. facialis

M. Mylohyoideus: n. mylohyoideus

M. Geniohyoideus: 1. Cervikalnerve (C1) via n. hypoglossus

De to sistnevnte danner gulvet i cavum oris (munnen)  

 

Infrahyoidale:

 

M. Sternohyoideus: C1-C3 via n. hypoglossus

M. Sternothyroideus: C1-C3 via n. hypoglossus

M. Thyroideus: C1-C3 via n. hypoglossus

M. OMOhyoideus: C1-C3 via n. hypglossus

 

 

Pharynx-musklatur:

 

Skjelettmusklatur og fascie omgir svelgveggen og er dermed med på å ”danne” pharynx. Fascien fyller rommene mellom musklene og er inngangsporter for muskler, kar og nerver.

 

Nasopharynx: n. maxillaris

Oropharynx: N. glossopharyngeus

Laryngopharynx: N. vagus

 

Svelgsnørere (fester seg på lateralrand av nese- og munnhule samt larynx):

 

m constrictor superior, medius og inferior. (N. vagus innerverer alle tre)

 

Longitudinelle muskler (fester seg i svelgveggen):

 

m. stylopharyngeus (N. glossopharyngeus)

m. salpingo-pharyngeus (N. vagus)

m. palatopharyngeus (N. vagus)

 

Blodtilførsel:

 

Forsynes av flere kar som går av fra a carotis externa;

a pharyngea ascendens

grener fra a facialis

grener fra a lingualis

grener fra a maxillaris

Dessuten a thyroidea inferior fra a subclavia.

 

 

 

 

Larynx (strupehodet, luftveier)

 

Hulorgan som består av bruskkmponenter, interne muskler, ledd, ligamenter og en fibroelastisk membran. Viktig under respirasjon, stenging av luftveier ved svelg og generering av lyd.

 

Fungerer både som sphinchter som kan stenge nedre luftveier, og som organ for generering av lyd. Er bevegelig, går opp og frem under svelging slik at larynx stenges og oesophagus åpnes.

 

Cartilago thyroidea, skjoldbrusken, består av to sideplater av hyalin brusk. Møtes fortil og danner en prominens (adamseplet) under huden med en øvre og nedre knute.

 

Cartilago epiglottica, bladformet bruskplate som danner et lokk for stenging av larynx. Er festet anteriort til cartilago thyroidea og løper posteriort og opp.

 

 

Innervasjon: To vagusgrener

 

1. N. laryngealis superior

 

Ramus externus (går til m. cricothyroideus)

Ramus internus (går til slimmhinnen og stemmebåndene – mest sensorisk)

 

2. N. laryngealis recurrens (forsyner alle interne muskler utenom slimhinne, stemmebånd og m. cricothyroideus). Skade på denne kan gi heshet.

 

Blodforsyning:

 

A. laryngealis superior (går inn gjennom membrana thyrohyoidea)

A. laryngealis inferior (går inn sammen med n. laryngeus recurrens)

 

 

Overflateanatomi

 

Palpare landemerker:

 

Processus condylaris (åpne munnen og kjenn anteriort for øret, symmetrisk bevegelse)

Arcus zygomaticus (utsatt for skade. Kutt 1/3 fra øret, skader ingen facialisgrener)

Processus mastoideus (posteriort for øret, fest for sternocleidomastoideus)

Protuberantia occipitalis externa (kjennes som en kul i bakhodet, overgangen mellom nakke og bakhodet)

 

Landemerker:

 

C6: overgang mellom pharynx og øsophagus

Sutura coronaria: kan kjennes som et step opp. Kirurgisk landemerke for å komme til cerebrum og tappe CSF, uten å skade motorcortex. Du vil treffe hydrocephalus og bør stikke på høyreside, fordi den styrer venstre kroppshalvdel. Hjernen er venstredominant.

 

Puls-palpering:

 

  1. Carotis communis posterolateralt for larynx. Medialt for m. Sternocleidomastoideus.
  2. A facilis der den runder mandibelen foran m masseter. Bit sammen
  3. A temporalis superficialis over arcus foran øret. Over arcus sygomaticus
  4. Fremre gren samme arterie på lateralsiden av os frontalis mot os zygomaticum.

 

 

Hjernens og hjernestammens blodforsyning

 

4 tilførende kar:

 

2x carotis interna (dexter og sinister) (som er internbundet via ”Circle of Willi”. Viktig back-up system for blodtilførsel til hodet. Hvis en av carotis interna er inaktiv, for eksempel pga. arteriose sklerose). Gjelder IKKE dersom blokkaden er perifer ettersom det her ikke er noen back-up løsning. Communicans arterier gjør dette mulig

 

2x a. vertebralis (a. subcalvia), danner a. basilaris

 

 

Circle of Willi er bygget opp av:

 

a. cerebri anterior (høyre og venstre) Gir blod til medialsiden av cerebrum.

a. communicans ant. og post. (post. har høyre venstre arterie)

a. carotis interna (høyre og venstre). Gir blod til a. Cerebri anterior og media.

a. cerebri posterior (høyre og venstre). Gir blod til cerebrum. Får fra a. Basillaris.

 

a.      cerebri media gir også blod til cerebrum

 

Kommunikansarteriene binder hele sirkelen sammen.

 

Aneurysme er en utvidelse av en blodåre som kan sprekke. Pasient uvitende til den sprekker. Hodepiner, stiv nakke og oppkast er vanlig.

 

Blodforsyning til hjernestamme (pons, medulla oblangata og medulla spinalis)

 

Fra a. vertebralis: a. inferior posterior cerbelli og a. spinalis anterior

Fra a. basilaris: a. inferior anterior cerbelli og a. superior cerebelli

 

Cavum oris og tunge:

 

t  Intern muskulatur utgår og fester seg i tungen

t  Inndeles i longitudinelle, transverse og vertikale muskler

t  Forlenger og forkorter, folder apex og kanter og kan avflate tungen

t  Gir presisjon ved tale, spising og svelging

 

Tungemusklene er:

 

M. geniohypoglossus (n. hypoglossus)

M. hypoglossus (n. hypoglussus)

M. styloglossus (n. hypoglossus)

M. palatoglossus (n. vagus)

 

t  Fremre to-tredjedel i munnhulen ligger i horisontalplanet

t  Bakre tredjedel i svelget ligger vertikalt

t  Skillet går ved sulcus terminalis

 

showimage

 

A. lingualis gir blodforsyning til tungen

 

Innervasjon:

 

N. lingualis (CN V, V3) gir generell sensorisk innervasjon til fremre 2/3 av tungen

 

N. facialis (CN VII) med smaksfibre til fremre 2/3 av tungen (disse kommer fra via chorda tympani før de slår seg sammen med n. lingualis).

 

N. glossopharyngeus gir generell sensorisk innervasjon og smak fra bakre 1/3

 

 

N. hypoglossus gir somatisk efferente fibre (motoriske) til alle tungens muskler unntatt m. palatoglossus.

 

Gl. submandibularis: parasympatiske fibre fra n. facialis

 

Gl. sublingualis: - chorda tympani fra n. lingualis via ganglion submandibularis

 

Gl. parotis: parasympatiske fibre fra n glossopharyngeus via ganglion oticum

 

Alle grener fra n. trigeminus

 

Underkjeve: n. alveolaris inferior

Overkjeve: n. alveolaris superior anterior, medius og posterior

 

Hjernelober

 

Frontal, parital, occipital og temporal lobe

 

Sulcus centralis: mellom frontal og parietal cortex (se oransje pil). Grenser direkte til gyrus pre- (motor cortex) og postcentralis (somatosensorisk cortex). Gyrus precentralis sender fibre (projeksjonsnevroner/pyramideceller) gjennom pyramidebanen (viktig for somatisk efferente signaler, dvs. viljestyrte bevegelser). Postcentralis er primær sesnorisk cortex og mottar derfor fibre fra tractus spinothalmicus og bakstrengslemnicus. Oppfattelse av smerte, berøring, temp. og vibrasjon samles her (VIKTIG).

 

Sulcus lateralis: går over temporallappen (se blå pil)

 

Sulcus parieto occipitalis: går mellom parietallappen, temporallappen og occipitallappen (se rød pil).

 

Den linjen som skiller de to hemisphærene og som markerer den superiore festepunktet til falx cerebri, er sinus sagittalis superior.

 

 


 

Chiasma opticum: kalles synsnervekryssingen. N. opticus kommer fra hvert øye og noen av dets fibre møtes i dette krysningspunktet. Fra derfra fortsetter de inn til thalamus (corpus geniculatum laterale) via tractus opticus.

 

Bulbus og tractus olfactorius: reseptorceller i sanseeptielet i neseborene som sender aksoner gjennom lamina cribrosa som til sammen utgjør n. olfactorius. Bulbus olfactorius synapser og sender aksoner til luktecortex via tractus olfactorius.

 

 

Corpus mamillare: del av hypothalamus som mottar afferente fibre fra hippocampus (husk hukommelse som også corpus mamillare har som funksjon). Fibrene vil danne den såkalte fornixen. Corpus mamillare sender fibre til thalamus.

 

Infundibulum: hypofysestilken, går fra hypothalamus (med kjerner nc. Supraopticus og nc. Paraventricularis. Disse er umyeliniserte pga. kort avstand.). Vi ser som oftest ikke hypofysen, fordi den er revet av på preparatet.

 

 

Gå tilbake