Gå tilbake

 

         Rectum

Er 12 cm lang og kontinuerer fra sigmoideum i nivå S3 og følger sacrum og coccygis (den sacrale flexur). (eksamen) Dette er også punktet hvor mesosigmoid (mesenteriet til sigmoideum) slutter. Anorectal overgang er 2-3 cm nedenfor og fortil for spissen av coccygeus. Den ender opp i en utvidet del kalt ampulla recti. Fra her fortsetter anal kanalen til anus.

 

Ingen appendice epiploicae eller mesenterium rundt rectum.

 

I coronarplanet har rectum egen flexurer: øverst hø. konveks, midten ve. konveks, nedad hø. konveks.

 

Er ca. 12 cm i lengde og 4 cm i diameter. Rectum er ikke omgitt (fortil/baktil) av taenia coli, men annen longitudinell muskulatur.

 

Ampulla recti er en utvidelse av nedre del av rectum.

 

Som vi husker har colon en tynn muskel som går over hele organet og danner sakkuleringer: teniae coli. Ca. 5 cm over rectum danner den to brede muskelbånd som går caudalt, hhv. på forside og bakside av rectum. Veggen til rectum er mer glattvegget.

 

 

Peritoneum eksamen

 

Dekker kun øvre 2/3 av rectum og strekker seg lengre ned på forsiden enn på baksiden. Vi husker at peritoneum gir utgangspunktet til fossa rectovesicale (menn, 7,5 cm fra anus) og fossa rectouterina/cavum douglasi (kvinner, 5,5 cm fra anus)

 

Peritoneum er festet løst til rectum via fettholdig bindevev. Dette muliggjør stor distensjonsendringer av rectum uten av peritoneum strekkes i stor grad. Dette er viktig ettersom bekkenbunnen faller ned under defekasjon.

 

Rectalslimhinnen eksamen

 

Denne hinnen vil være foldet i tømt tilstand. Foldene vil være longitudinelle og horisontale.

 

3 halvmåneformete horisontale folder vil være konstante også ved fylling av rectum (se bilde over). Disse kalles plica transversales recti (sup, media, inf). Den midterste er mest prominent og danner grensen for ampulla recti.

Linea pectinata (pecten) danner skillet mellom øvre 2/3 og nedre 1/3 av analkanalen (rett under valvulae anales).  Dette er også linjen som markerer skillet/overgangen mellom endoderm (tarm, sylindereptiel) og ektoderm (hud, flerlaget plateeptiel). I klinisk sammenheng regnes denne linjen som overgangen til anus. (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 11)

 

Hiltons hvite linje viser til nedre begrensing til sphincter internus og er palpabel. (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 11)

 

I analkanalen dannes det 6-10 vertikale folder kalt columnae anales.

 

Sinus anales er disponert for dannelse av fistler og analfissurer. Kan gå bakover mot spissen av os coccygeus (danner en liten åpning i m. sphincter ani externus i dette området).

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-17 kl. 13.02.41.png

 

Analkanalen

 

3-4 cm lang. Den går gjennom og er fiksert til diaphragma pelvis.

 

Anale sphincter

 

Anale sphincter er en samling muskler som er med på å lukke igjen analkanalen for å forhindre passasje av avføring.

 

Vi deler sphincter inn i to deler: ytre sphincter (voluntær og tverrstripet) og indre sphincter (ikke voluntær og glatt). Indre sphincter er en forsterkning av det sirkulære, glatte muskelfiberlaget i rectum. (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 11)

 

Det er også bindevevsforsterkninger som er fester ned mot huden perianalt (rundt anus). Disse danner rom med løst bindevev og infeksjoner med pussansamling kan oppstå her.

 

Ytre sphincter: omslutter analkanalen i hele dens lengde og utgjøres av musklene: m. puborectalis (del av m. levator ani) og m. sphincter ani externus (pars profunda, superficialis og subcutanea). M. puborectalis slynger seg rundt anus og rectums bakre vegg. Alle musklene i ytre sphincter er voluntære, dvs. at vi kan selv lukke analkanalen ved ren vilje. Dersom m. puborectalis skades, blir pasienten inkontinent (dvs. avføring vil gå ufrivillig gjennom og ut av analkanalen/anus). Dermed er indre/ytre sphincter mindre avgjørende for å kunne ”holde igjen”. Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 11

 

Innervert av n. pudendus (S2-4) (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 11)

 

Indre sphincter: omslutter øvre ¾ av analkanalen. Består av m. sphincter ani internus og kan ikke styres av viljen. Dens funksjon består av et samarbeid med ampulla recti.

Når ampulla recti er dilatert (etter oppfylling fra feces) vil det sendes signaler via afferente parasympatiske fibre som gir signalet videre til efferente parasympatiske fibre som hemmer kontraksjonen i m. sphincter ani internus. Efferente sympatikusnerver kan også gå til indre sphincter (. Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 11.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-03 kl. 16.04.50.png

N. splanchnicus (S4) innerverer

 

Sensorisk hudinnervasjon skjer distalt for linea pectinata, sammes grense for lymfedrenasje.

 

 

Retums relasjoner (eksamen)

 

Baktil: Nedre 3 sacrale virvler, coccygis, kar, løst fettvev, nerver (S1-3 + coccygeale greiner), lymfe m/lymfeknuter

 

Fortil:

 

Kvinner: uterus, øvre vagina, fossa douglasi (med innhold)

 

Menn: blære, vesicula seminalis, fossa rectovesicalis m/ innhold. Nedenfor: vesicula seminalis, ductus deferns, distale ureter, prostata

 

Lateralt: pararectal fossa, sympatiske fibre, diaphragma pelvis, kar.

 

Blodforsyning

 

A. rectalis sup. (bakside av rectum, fra a. mesenterica inferior) (Eksamen 2010, 25. August, oppgave 27)

A. rectalis media (nedre rectum, fra a. iliaca interna) (Eksamen 2010, 25. August, oppgave 27)

A. rectalis inf. + a. pudenda (fra a. pudendus internus, fra a. iliaca interna)(analkanal + hud perianalt, går gjennom ytre og indre sphincter)

A. sacralis mediana (bakre vegg av analkanalen) (fra abdominal aorta)

 

Drenasje

 

Indre veneplexus mellom mucosa og m. muscularis ca 10 cm over anus. V. rectalis sup. -> v. mesenterica inf. -> portalkretsløpet

Nedenfor linea pectinata. V. pudenda interna

Ytre veneplexus (utenfor m. muscularis). Vv. rectales mediae -> v. iliaca interna.

 

Hemoroider

 

Dette er åreknuter som oppstår rundt rectum/analkanalen. Dette kan gi blødende avføring. Disse oppstår i indre eller ytre veneplexus avhengig av om hemoroidene kommer fra columna anales eller perianalt.

 

 

Analkanal (histo)

 

Histologisk sett er analkanalen delt inn i 3 soner:

 

Colorectal sone: øvre 1/3 av analkanalen og har enkelt sylinderepitel. Her har vi en rectalslimhinne med Goblet celler og Lieberkühnske krypter.

Anal-overgangs-sone (ATZ): midtre 1/3 av analkanalen som markere overgangen fra enkelt sylinderepitel til flerlaget sylinderepitel (ikke-keratinisert). Selve overgangen kan ha kuboid epitel.
Dette markerer også overgangen fra slimhinne til hud (epidermis, keratinisert flerlaget sylinderepitel).

Plateepitel sone: nedre 1/3 av analkanalen som fortsetter med det flerlagete plateepitelet i huden (keratinisert).

 

Lamina propria og muscularis mucosa forsvinner jo lengre distalt vi kommer. Den glatte muskelen av m. sphincter ani internus (ikke voluntær sphincter) går distalt over til m. sphincter ani externus (voluntær sphincter).

 

Enkelte steder kan vi finne noduli lymphatici.

 

Valvula analis tilsvarer linea pectinata og er makroskopisk synlig.

 

Helt distalt, i huden, kan vi finne duftkjertler (svettekjertler som er modisfisert) og hårfollikler.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-27 kl. 20.54.19.png

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-27 kl. 21.15.25.png

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-27 kl. 21.16.14.png

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-27 kl. 21.16.46.png

 

Gå tilbake