Gå tilbake

 

Bevissthetspsykologi og Assosiasjonisme

 

En ny arena innen psykologihistorie oppstår på 1700 – 1800 – tallet. Psykologi får en nye definisjon; studiet av bevisstheten. Denne definisjonen har en viktig fordel nemlig at den er empirisk – nå kan man studere bevisstheten som et objekt som er empirisk tilgjengelig. Descartes mente at vi ikke kan vite mer om sjelen enn det den uttrykkes som. Dette ble utgangspunkter for vitenskapelig psykologi.

 

Definisjoner av bevissthet har vært vanskelig å sette fordi ofte er det vi har mest kunnskap om det vanskeligste å definere. Det blir så lett at det blir vanskelig. Man hadde først definisjon av bevissthet som en tilstand (det å være bevisst), eller som refleksjon (å være bevisst på noe.) Men til slutt fikk man en fellesbetegnelse som inkluderte alt man kan bli oppmerksom på når man er ved bevissthet. Man var sikkert på tanken selv, men ikke sjelens eksistens.

Descartes introduserte at alt levende er bygget opp av en substans, et slags urstoff som vi alle er laget av. Slik ble det vanlig å se bevisstheten som en substans, et sted (område med innhold) og en metode (introspeksjon, indre erfaring). Altså vil definisjonen av bevissthet være objektet for vår indre erfaring, og psykologi vil være studiet av denne erfaringen (bevisstheten). På denne måten ble psykologi en selvstendig vitenskap og gav studiet muligheten til systematisk empiri.

 

Bevisstheten ble et sentralt tema for engelsk filosofi, spesielt britisk empirisme som spesielt Thomas Hobbes på 1600  - tallet. I forhold til britisk empirisme var det ulike syn på hvordan man vinner sikker kunnskap. Rasjonalisme slik som omfatter logikk og fornuft – Descartes var opptatt av erkjennelsesstigen i fakultetspsykologien. Mens Britisk empirisme mente at all erfaring kommer fra sanseerfaringer. Erfaringene kan være misvisende, og man kan ikke generalisere dem. Vanlige begreper som f. Eks hukommelser og følelser er bare abstraksjoner fra erfaringer og kan ikke direkte observeres. En britisk empirisme motsier seg at noe er medfødt.

 

Empirismen var kritisk til rasjonalistisk fakultetspsykologi spesielt fakulteter som ikke  kan observeres – fakulteter skal forklare forskjellige sjelsevner – men blir heller en sirkulær oppbygning (Vi husker pga. hukommelsen?). Britisk empirisme helte mot at man er passiv i forhold til erfaringene sine fordi det er ved hjelp av sanseinntrykk man forklarte mental aktivitet. Rasjonalistene syntes at vi ikke kunne basere oss på sanseinntrykk som eneste form for observasjon av verden – fordi de mente at man igjennom medfødte kategorier kan observere verden. Erkjennelse trenger fakulteter for å ha kunnskap verdens innhold.

 

John Locke brukte assosiasjonsbegrepet for å forklare hvordan mennesket av og til kopler ideer og opplevelser uten noen logisk grunn. Assosiasjonisme innebærer at sanseinntrykk koples passivt sammen og er grunnlag for opplevelse av mening, forståelse av verden og tenkning. Målet med Assosiasjonismen var å fjerne alle postulater om ikke empiriske sjelsevner med en mekanisme: assosiasjon. I tillegg introduserte de betingelser for at sanseinntrykk kobles sammen og slik klarte de å forklare persepsjon og ikke minst hele bevissthetslivet. Assosiasjonslovene ble grunnlaget for forklaring av følelser og motivasjon. Disse er kontiguitet (nærhet i tid), simultan assosiasjon (egenskaper som opptrer samtidig), suksessiv assosiasjon (inntrykk som kommer umiddelbart etter hverandre), frekvens (hvor hyppig er en viktig betingelse for assosiasjon), likhet (moreller og andre bær) og kontrast (ytterpunkter forklarer hverandre – svart/hvit). Alle disse lovene er regler for forestillingens sammenkobling til hverandre.

 

I forhold til assosiasjon vil man også få klarert rundt sansing og persepsjon som er at persepsjon involverer at det som sanses virkelig eksisterer. Vi må tro på det vi ser. Assosiasjonene som er underliggende persepsjon oppstår spontant. Summen av ubevisste enkeltelementer gir et helhetsinntrykk – slik at vi ofte har små elementer som vi ikke klarer å sanse og derfor åpner det for at man også har ubevisste komponenter. I andre områder for erkjennelsesevner som f. Eks hukommelse kom de frem til fem sekundære prinsipper og i forhold til tenkning mente man at abstrakt tenkning var avhengig av språklige assosiasjoner. Bain mente at folk har en umiddelbar tendens til å tro på observerbare sammenhenger inntil det motsatte blir bevist.

 

Det ble utviklet psykologiske grunnsetninger for assosiasjonskraften. Hartley mente at enkle forestillinger blir kombinert til mer komplekse via simultan assosiasjon og følger etter hverandre ved suksessiv assosiasjon. Mill, Mill og Bain var alle sentrale innen Assosiasjonismen. Grunnsetningene var at bevisstheten kan analyseres, finne stadig flere elementære komponenter, komponenter stammer fra erfaringen og elementene og komponentene kombineres ved assosiasjon. I korte trekk kan vi si at bevisstheten kan analyseres, er elementarisk, empirisk, sensualistisk og assosiasjonistisk. (EESA)

 

I tillegg til å ha assosiasjonistiske oppfatninger av erkjennelsesprosessen, hadde de også fokus på følelsesliv og motivasjon. Lyst og ulyst kan assosieres med bestemte handlinger og objekter. Assosiasjonisme er mekanistisk og deterministisk. Slik vil man heller snakke om motiver enn handling. Vi har et hovedmotiv for å unngå smerte og ubehag (hedonistisk).

Gå tilbake