Gå tilbake

 

Binyrer (glandula suprarenalis)

 

Retroperitonealt og omgitt av perinefrisk fett/nyrefascie, men ikke nyrekapsel. Utenfor nyrekapselen men innenfor nyrefascien. Eksamen 2011, oppgave 6

 

Delt inn i cortex (har mye lipid) og medulla (kromaffine celler). Dersom binyren skjæres på tvers, kan vi identifisere medulla/binyremargen ved at den fremstår som mørk brun pga. de krommafine cellene. Eksamen 2011, oppgave 6

 

Blodforsyning

 

A. suprerenalis sup/med fra abdominalaorta. A. suprarenalis inf. fra nyrearterien. Delvis direkte/indirekte forsyning til medulla. Eksamen 2011, oppgave 6

 

 

Drenasje

 

Drenasjen på venstre binyre gjøres av v. suprarenalis sin. som må gå via v. renalis sin. for kunne tømme seg i v. cava inf. Høyre binyre tømmer seg direkte via v. suprarenalis dex. Dersom denne utsettes for en trombose, skades binyren. Eksamen 2011, oppgave 6

 

Embryo

 

Dannes i 5. uke. Cortex er av mesenchymale celler (av mesoderm) og medulla er av ektodermale celler. Hos nyfødte er binyren særlig stor.

 

Klinikk:

 

Cushings syndrom. Tilstand der det blir produsert for mye kortisol fra binyre barken (adrenal cortex).

 

De vanligste stedene en adrenal metastase kan gå til, er lunge, bryst og nyre.

 

Binyre (histo)

 

Cortex

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-28 kl. 18.41.15.png

 

Cortex er delt inn i 3 soner (diffuse overganger): zona glomerulsoa (15 %), zona fasciculata (75 %) og zona reticulata (10 %). Det foregår en celledeling fra stamceller i z. glomerulosa og disse vil dø i zona reticulata (like over medulla). Denne raske utskiftningen av celler skjer fordi oksideringen er høy og dette skader cellene.

Det kan finnes perifere nerver i snitt av cortex.

 

Zona glomerulosa 15 %

 

Øverste lag og i kontakt med binyrekapselen. Vi finner subkapsulære arterioler og venuler like under kapselen (se bildet over). Cellene (mørke flekker) i z. glomerulosa er lagt sammen i en glomerolus (nøste) og disse cellene produserer aldosteron. Disse cellene har moderate mengder av S-ER.

Vi kan også finne kolesterolholdige lipidvesikler i nøstene (lyse områder rundt flekkene). Kolesterolet er viktig fordi det, reaksjonsmessig, er forstadiet til progesteron som igjen er forstadiet til aldosteron.

 

Renin skilt ut fra de juxtaglomerulare cellene skjer når blodtrykket er lavt eller Na-nivå i blodet er lavt. Renin vil gjennom flere reaksjoner omdannes til angiotensin II som stimulerer z. glomerulsa til å skille ut aldosteron. Dette vil øke blodtrykk og Na-nivå.

 

Klinikk:

 

Addison’s sykdom: cellesvinn i z. glomerulosa som kan komme av en betennelse eller autoimmunitet. Vanligst hos kvinner. Dette gir aldosteronmangel. Symptomer er bl.a. vitiligo, fregner, hypotensjon, vekttap og svekkede muskler. Pasineter må derfor gå på aldosterontabletter.

 

Zona fascicualta 75 %

 

Dette er den største delen av binyre-cortex. Celler (mørke flekker) her produserer cortisol (et glukokortikoid) og har store mengder S-ER. Cellene er samlet sammen med kolesterol-holdige lipiddråper (lyse områder rundt flekkene) i ”skumceller”. Det er flere lipidråper/kolesterol. Dråpene er mindre fordi de er nærmere celledød enn i laget over og skumcellene er derfor mindre enn glomerulosacellen.

Kolesterol er også viktig her, fordi den også er et forstadiet til cortisol. (se bilde 12 på binyre I-forelesning)

 

Steroidmodifikasjonene skjer i S-ER og spesielle tubulære mitokondrier som modifiserer. Disse finnes i ALLE steroidproduserende celler.

 

Legg merke til sinusoidene mellom skumcellene som frakter blod ned til medulla.

 

ACTH passer på at at binyre-cortex, særlig z. fasciculata, har tilstrekkelig med proliferasjon slik at antall binyre-cortex-celler øker (SÆRLIG VED STRESS). Den fører også til økt opptak av kolesterol og steroidsyntese. ACTH binder seg til en reseptor som via et G-protein aktiverer adenylat cyclase. Sistnevnte gir en cAMP-kaskade som aktiverer PKA og vi får effektene ovenfor. Dersom vi får en mutasjon i G-proteinet og/eller mutasjon i PKA (slik at PKA har høy aktivitet til tross for lavt cAMP-nivå), fører dette til en overaktivitet av binyrebarken. Samme effekt fås ved hypofyse-adenom der unormale stor mengder ACTH sekreteres.

 

 

Klinikk:

 

Dersom det er defekt/svinn i celler i z. fasciculata slik at mindre kortisol blir produsert, vil hypofysen/hypothalamus prøve å kompensere ved å produsere mer ACTH og MSH (melanocyt-stimulerende hormon). Dette kan gi økt pigmentering flere steder på kroppen.

 

Motsatt kan vi overproduksjon av kortisol. Dette kalles Cushing syndrom. Dette kan gi bl.a. ”moon face”, økt vekt, muskelsvekkelse og diabetes.

 

Zona reticularis 10 %

 

Nederste og minste lag av binyren. Det er derimot ikke sjelden at ”streker” av z. reticulata stikker opp i z. fasciculata. Dette viser at grensene er diffuse.

 

Det er få lipiddråper her. Cellene har store mengder S-ER og produserer DHEA. Nuclei fremstår som mye større fordi det er mindre cytoplasma og cellen i seg selv er mindre  enn hos de andre lagene. Det er en rekke sinusoider her (TYDELIGE).

 

Cellene nærmest medulla er mer eller mindre døde. Enkelte ”mørke celler” har tatt store mengder med lipfuchsinkorn. Lipofuchsinkorn er rester av mitofagi (delvis fordøyde skadete mitochondrier) og kan finnes i binyrebarkens Zona reticularis celler.

 

Føtal cortex

 

Binyren er stor som nyren under fosterutviklingen fordi det innerste laget av cortex (Z. reticularis liknende) produserer DHEA (dehydroepiandrostendion), som er nødvendig råstoff for at morens placenta skal kunne produsere østriol.

Det er bare den ytterste 1/5 av føtal cortex som overlever den første uken etter fødselen. Dette kalles permanent cortex. De øvrige 80% vil gå til grunne/tilbakedannes (programert celledød). Hos sistnevnte vil vi finne celler i ulike stadier av celledød.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-12 kl. 14.34.19.png

 

Medulla

 

Snittet er farget med kromsalt og viser overgangen fra cortex til medulla.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-20 kl. 15.57.22.png

 

Binyremargen (medulla) består av kromaffine celler, sinusoidale kapillærer og nerver (preganglionære sympaticusfibre). Eksamen.

 

-          De hvite områdene er kar.

-          I nervefibrene ser vi aksoner (små, hvit sirkler) og kjernen til Schwannske celler (blå flekker).

-          Celler fra z. reticularis kan gå ned i medulla.

 

Kromaffine celler (kromsalt farges brunt av noradrenalin og adrenalin)

 

Disse cellene skiller ut bl.a. kathekolaminer, noradrenalin og adrenalin. Dette gjør de direkte inn i blodkar og ikke lokalt ved kjertel/muskelcelle. Derfor regnes kromaffine celler som endokrine.

 

Kreft i kromaffine celler får særlig høyt blodtrykk.

 

Relasjon til sympaticus

 

Relasjonen kommer embryologisk sett av at kromaffine celler egentlig er modifiserte neuroner. Siden de responderer på signal fra nevroner, kan de regnes som ekvivalent til et postynaptisk nevron. MEN de har ikke akson. Sympatiske nevroner og kromaffine celler har samme ”forstadiecelle”: bipotent precursor cell (stammer fra neuroblaster). Kortisol (et glykokortikoid) kan inhibere bFGF (basic fibroblast growth factor) og dermed hindre axondannelse (se tegning). Samtidig vil kortisol stimulerer kromaffine-spesifikke enzymer.

 

Kortisol skilles ut til medulla fra cortex via sinusoidene Eksamen. Annen blodforsyning kommer fra lokale blodårer.

Kun neuroblastene nær cortex blir til kromaffine celler.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-20 kl. 16.11.34.png

 

Relasjonen kommer også av at preganglionære fibre (myelinisert) fra sympaticus stimulerer de kromaffine cellene til å skille ut noradrenalin (dense core-vesikler) og adrenalin (mindre vesikler). Dermed kan vi skille mellom celler som skiller ut NA eller adrenalin.

 

Adrenalin er et bedre hormon til å øke blodglukose-nivået og noradrenalin omdannes derfor til adrenalin via enzymet phenyl-etanolamin-n-metyl-transferase. Enzymet blir stimulert av kortisol. Kortisol vil derfor øke blodglukose både ved å direkte virke på lever og muskler og ved å øke adrenalinproduksjonen. Eksamen

 

Dette er en viktig mekanisme innenfor ”fight/flight”-systemet som styres av sympaticus. Adrenalin gjør bl.a. vaskonstriksjon, stimulering av glykoneogenese (i lever og muskel) og stimulering av glukolyse (i muskel).

 

Kromaffine celler (ICV)

 

Har mye R-ER og skiller ut en god del proteiner bl.a. kromogranin A og secretogranin II og de slippes ut med hormonene. Disse har biologiske effekter særlig relatert til kapillærpermabilitet. Måling av kromogranin A er særlig nyttig for kunne diagnostisere pheokromocytom (svulst i kromaffine celler). Eksamen

 

Sekretkorn i ICV er den organellen som lagrer NA eller adrenalin (20 % av innholdet) (gir grønn farge på snitt) og slipper disse ut ved exocytose. Det finnes også store mengder ATP som kan binde seg til celleoverflaten.

 

 

 

 

 

Gå tilbake