Gå tilbake

Cerebellum

 

Driver hovedsakelig med kontroll og koordinasjon av motorikk, muskeltonus og balanse, samt kognitive funksjoner innenfor motorisk læring. Siden den er forbundet med bl.a muskelspoler og vestibulariskjerner, vet den hele tiden hvor kroppsdeler er, særlig om kroppens initielle stilling før en bevegelse. Dette gjør cerebellum særlig viktig for bevegelse der vi ikke bruker øynene. Cerebellums samlede funksjon kan ligne i stor grad på basalganglienes funksjon, ved at de kontrollerer motoriske oppgaver, men utløser dem ikke. Disse sammen med thalamus utgjør de resiproke forbindelsene i hjernen. Skader på cerebellum gir ikke lammelser, men bevegelser er ofte usikre og rykkvise.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-09-29 kl. 14.18.09.png

Foldene på cerebellum kalles ikke gyruser, men folier. Den mest synlige gropen på cerebellum er fissura prima. Fiberforbindelsene til og fra cerebellum går i de tre lillehjernestilkene: den øvre (efferente), midtre (afferente) og nedre (afferente). Forholdet mellom afferente og efferente fibre er 40:1, og efferenter sendes tilbake til de delene av CNS som sender afferenter til cerebellum. Påvirkningen er ipsilateral (samme side av cerebellum påvirker samme del av kroppen). Over cerebellum har vi tentorium cerebelli (lillehjerneteltet), en forlengelse av dura.

 

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-09-29 kl. 14.42.51.png

Vermis (”ormen”) er en struktur som nesten går rundt hele cerebellum. Denne er ikke ansett som en del av hemisphærene (også kalt neocerebellum). Derfor blir den mest mediale delen av hemisphærene kalt intermediærsonen. Vi har nevnt fissura prima som den mest synlige folden/gropen på hemisphærene. Den deler hver halvdel i en anterior lobus og en posterior lobus.

 

Funksjonelle deler

 

Det at de ulike delene av cerebellum har ulik funksjon, skyldes de ulike fiberforbindelsene. De blir påvirket av og påvirker selv forskjellige deler av CNS. Hovedsakelig fungerer inndelingen etter hvor de afferente forbindelsene kommer fra.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-09-29 kl. 15.45.37.png

Vestibulocerebellum (=lobus flocculonodularis) <-> Vestibulariskjernene

Spinocerebellum <-> Medulla spinalis

Cerebrocerebellum <-> Cortex cerebri

 

 

 

 

 

Vestibulocerebellum

 

Afferenter fra labyrinten og vestibulariskjernene:

Hovedsakelig fibre lobus floccunodularis¨

 

- Informasjon om hodets stilling og bevegelse

- Primærvestibulære informasjon

(fra labyrinten)

- Sekundærvestibulære informasjon

(fra vestibulariskjernene)

 

Efferenter:

-        kontroll av kroppsstilling og øyebevegelser

-        direkte til vestibulariskjerner (går ikke innom noen cerebellarkjerner)

-        går også til medulla spinalis

 

 

Spinocerebellum

 

Spinocerebellare baner = afferenter fra medulla spinalis:

 

Hovedsakelig fibre i vermis og intermediærsonen

 

A) Direkte

-lokalisert i sidestrengen

-somatotopisk organisering

signaler fra muskespoler, seneorganer

og hudreseptorer (~tr. spinocerebellaris

dorsalis)

-signaler vedr. aktivitetsnivået i

internevroner i med. spinalis (~tr.

spinocerebellaris ventralis)

B) Indirekte

- motsatt sides oliva inferior (en del av denne)

 

 

Efferenter:

 

-        går innom nucleus interpositus og nucleus fastigii først

-        retikulærsubstansen

-        motor cortex

-        vestibulariskjerner

 

Cerebrocerebellum

Afferenter (fra cortex

cerebri):

 

Hovedsakelig fibre i lobus anterior og posterior

 

- cortex cerebri → ponskjerner →

cerebellum (cortico-ponto-cerbellar bane)

- corticopontine baner (ukrysset) til pons

- pontocerebellare baner (krysset) til cerebellum cortex

- forbindelser fra M1, SMA, PMA,

S1, S2, visuell cortex

 

Efferenter:

 

-        går innom nucleus dentatus først

-        thalamus (VL, nucleus ventralis lateralis) → premotor cortex

-        motorisk planlegging

 

 

Skade av vestibulocerebellum

- likevektsforstyrrelser,

Skade av spinocerebellum

- problemer med gangbevegelser (“bredbasert gange”), særlig ved skader av

vermis og int.med.sonen i lobus ant. (alkoholmisbruk).

Skade av cerebrocerebellum

- svekkelse av viljestyrte / innlærte motoriske ferdigheter med (kompliserte)

bevegelsessekvenser (f.eks. tale, spille instrument)

 

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-09-29 kl. 14.54.32.png

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-09-29 kl. 19.11.27.png

Neocortex cerebelli

 

Også cortex i cerebellum har en laginndeling som cortex cerebrum. Tettheten av nevroner er likevel mye høyere her ettersom nevronene er mye mindre.

-        Molekylærlaget : Parallellfibre, dendrittgrener til purkinjecellene, stjerneceller og kurvceller.
Purkinjecellelaget: Purkinjeceller og Bergmannske gliaceller.
Kornlaget: Kornceller og golgiceller

 

Det finnes ingen kommuniserende fibre i cerebellum og heller ingen assosiasjonscortex. Det er heller små enheter som jobber uavhengig av hverandre. Pga. av dette er det veldig lite med hvit substans i forhold til grå i cerebellum.

 

 

Vi tar for oss celletypene i cortex, transmittere og synapser (ps. Dette gjelder ikke mose- og klatreceller som er afferenter til cortex): TEGNE DENNE EVT.

 

Kornceller: er eksitatoriske og glutamaterge. Mosfibrene danner synapser med disse. Korncellene har grener kalt parallellfibre og svært mange slike danner synapser på både golgiceller, stjerneceller, parallellfibre og purkinjeceller.

 

Purkinjeceller: GABAerge og inhiberer cerbellarkjerner. Siden purkinjecellene er inhibitoriske, er den eneste måten å kunne sende signaler ut fra cerebellum via spontanaktivitet av cerebellarkjerner. Fordi ikke særlig mange andre nevroner danner synapse med cerebellarkjernene og det er konvergens av purkinjeceller på cerebellarkjernene, kan purkinjecellenes aktiviet i stor grad avgjøre impulsfrekevensen sendt ut fra cerebellarkjernene. Disse sender tidsmessig svært presise signaler som gjør at selv svake påvirkninger av cerbellum (purkinjecellene) kan endre på signaler.

 

Golgiceller: ligger i kornlaget og danner synapse med parallellfibrene. Dette gir den en inhibitorisk feedback, ved at når den blir eksitert av parallellfibrene, vil den skille ut GABA eller glysin på korncelledendrittene.

 

Stjerne-/kurvceller: ligger også i kornlaget i synapse med parallellfibrene (eksiteres likt) og initialsegmentet i purkinjecellene. Disse regnes for å være viktig innenfor lateral inhibisjon, ved at den inhiberer (med GABA) purkinjecellene. Som vi husker fra tidligere, gjøres dette best ved initialsegmentet. Kurvecellene gjør dette ved å inhiberer unødvendige purkinjeceller, blir mosefibrenes eksitasjon av cortex mer romlig presis. Vi kaller derfor dette for en feedforward inhibisjon.

 

Det dannes synpaser i molekylærlaget og kornlaget. Ingen synapser dannes i purkinjecellen.

 

Hovedafferenter til cortex cerebellaris: Klatrefibre og mosefibre

 

Afferente fibre som går til cerebellum er av to typer, som begge glutamaterge: klatrefibre og mosefibre.

 

 

 

Mosfibre

 

-        Fra alle andre kjerner som spinocerebellare, vestibulocerbellare og pontocerbellare fibre, men ikke oliva inferior.

-        Har høy impulsfrekvens og kontakter et stort antall kornceller som hovedmål (stort dynamisk område). Det altså stor divergens på korncellene

-        Svak synaptisk påvirkning i kornlaget og spatial summasjon må til for eksitasjon ved hver celle.

-        Signalene vedrører bevegelse, hudstimuli og motoriske kommandoer. Mosefibrene sender signaler om dette fordi de kan variere sin impulsfrekvens.

-        Mosefibre kan danne synapser med cerebellarkjerner. Kan dermed slå av (via purkinje) og på cerebellarkjerner.

-        Eksitatoriske (glutamat).

 

Klatrefibre

 

-        Kommer fra oliva inferior og går rett opp i molekylærlaget, over kornlaget.

-        Klatrer langs purkinjecellene og hver purkinjecelle mottar klatrefibrekollateraler fra bare et nevron i oliva inferior (lite dynamisk område). Virkningen er kraftig.

-        Vi er ikke helt sikre på hva klatrefibre sender signal om, men mange teorier postulerer at de sender feilsignaler. Dette vil si signaler om at det er feil i utførelsen av bevegelsen, fordi resultatet av bevegelsen ikke er av det ønskelige.

-        Klatrefibre kan også danne synapser med cerebellarkjerner.

-        Eksitatoriske (aspartat).

 

 

Cerebellarkjerner og hovedefferenter fra cortex cerebelli

 

De tre viktigste cerebellarkjernene er nucleus fastigii, nucelus interpositus og nucelus dentatus. Til disse går det kun purkinjeceller som vi husker er de eneste cellene som har aksoner i kontakt med subcortex.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-10-16 kl. 13.26.18.png

 

 

 

Dette er forbindelsene fra hver del av cerebellum til hver cerebellarkjerne og videre. Legg merke til lobus flocculonodularis i vestibulocerebellum som går utenom kjernene og til vestibularkjernene.

Vi sammenligner dette bildet med banene tidligere i temaet. Hemisfæren -> nucleus dentatus tilsvarer cerebrocerebellum. Intermediærsonen -> nucleus interpositus og vermis -> nucleus fastigii tilsvarer spinocerebellum.

 

Gå tilbake