Gå tilbake

 

Den kognitive revolusjon (Kognitiv psykologi)

 

Den kognitive revolusjon hadde sitt startår i 1956 da boken ”Study of Thinking” ble utgitt og tok opp at persepsjon trenger ikke å bare være stimuli betinget, men også av tanker, motiver og behov. Kognitiv psykologi kan både være en retning, perspektiv og tematisk område.

 

Viktige teorier ble lansert blant annet Chomskys språkteori og Atkinson og Shiffrins modell for hukommelse. De tre mest sentrale emnene i den kognitive revolusjon var hukommelse, språk, hjernen og datamaskinen. Datamaskinen var den nye analogien.

 

Den kognitive revolusjonen referer til en nytenking på begynnelsen av 1960 – tallet. Behaviorismen hadde sitt fokus på atferd, og hvor man i radikal behaviorismen hadde totalt utelukket alt som innebar mentale prosesser. Mye av behaviorismen bestemte hva psykologien skulle fokusere på. Men under annen verdenskrig ble det viktig med våpenutvikling og tolke koder. Datamaskinen ble utviklet, og den ble i stor grad brukt under den kognitive revolusjonen.

 

Miller var en viktig person i denne perioden. 11. September 1956 ble utropt som startåret til revolusjonen. Dette året la Chomsky frem sine språkteorier, Miller kom med det magiske tallet 7 for hukommelse. I denne retningen var man opptatt av mennesket som en informasjonsbehandler og datamaskinen var en viktig analogi. Behavioristene var skeptiske til denne retningen fordi de fokuserte på det kognitive. Flere temaer var viktige men de mest sentrale var språket, hukommelsen og hjernen.

 

Språket var et av de områdene hvor behaviorismen ikke strakk til. Personer som tilhørte det kognitive perspektivet så språket med nye øyne. Chomsky mente at språket kunne være en form for ”indre stimuli” hvor man så språket som en stimuli til respons. Chomsky mente vi var medfødt en universalgrammatikk som gjør at vi kan lære alle verdens språk. Hvis vi lærte språk gjennom foreldres retting av dem, hvordan kunne det være slik at barn lærer nye ord hver dag uten operant betinging? Barns språk er svært ulikt voksne og derfor gjentar de ikke bare det de hører.

 

Hukommelse var et annet viktig forskningsområde hvor datamaskinen består av input – prosessering – output, datamaskinen er i stand til å gjenhente informasjon og hvordan mennesket gjør dette (siden en brukte datamaskinen som modell for mennesket) ble denne prosessen studert hos mennesket.

 

Brroadbent poengterte det faktum at alle stimuli mennesket til enhver tid blir utsatt for så husker vi bare et lite utvalg av dette. Mennesket filtrerer informasjon og en modell for menneskets hukommelse ble lansert av Atkinson og Shiffrin. Modellen ble kalt for trestadiemodellen

Sensorisk à KTM (Arbeidshukommelse) à LTM

 

Mennesket mottar sensorisk input, som oppbevares i korttidsminnet (senere av Baddeley kalt arbeidsminnet) i kortere tid. Ved gjentakelse av informasjon, repetering og ulike hukommelse metoder som mnemoics går informasjon over og lagres i langtidshukommelsen, et stort bibliotek bestående av minner, hendelser og ferdigheter.

 

Hjernen var et annet viktig forskningsområde for de som tilhørte det kogntive perspektiv var hjernen. En prøvde å finne ut og hadde i lang tid trodd at hjernen var et kontrollsenter for mental aktivitet og atferd. Dette hadde som sagt behaviorismen langt mindre vekt på, men nå var nyfunnet interesse for hjernen blitt til. Man prøvde å finne ulike områder i hjernen med hver sin funksjon, en person som var sentral her var Lashley og sine rotter = massevirkningsprinsippet.

 

Datamaskinen var en analogi fordi man var opptatt av å beskrive mennesket som en informasjonsbehandler.

 

Var det en revolusjon?

 

Mange personer som var med i den kognitive bevegelsen så på og opplevde den som en revolusjon. Forskningen skulle nå handle om mentale evner, og ikke atferd. En gikk bort fra S – R teori og brukte heller flytdiagrammer. Dyrestudier ble byttet ut med datamaskin studier.  Men på andre siden har man også blitt kritisert for å ha dratt dataanalogien for langt og for å fremstille mennesket som en passiv automat og man trenger ikke alltid ytre stimuli.

Det var kanskje mer en kognitiv bevegelse enn det var en revolusjon. Man så likheter mellom behaviorismen og den kognitive psykologien – ofte bare en annen begrepsbruk. Man hadde også allerede vært opptatt av mellomliggende variabler og kognitive variabler i neobehaviorismen og senbehaviorismen.

 

Gå tilbake