Gå tilbake

 

Det abnormale og det okkulte

 

Psykiatriens framvekst kommer frem i at psykologien ikke alltid har vært opptatt av mentale lidelser. Mentale forstyrrelser hadde et  svært dårlig status i samfunnet på lik linje med kriminelle og fattige. Som regel fordi det ble ansett som et ordenproblem, sosialt problem eller medisinsk problem. I et teologisk nærvær ville mentale avvik som regel bli sett på som en sammensvergelse med djevelen og onde krefter. Slik ble mange mennesker spesielt kvinner heng ut som hekser og brent under offentlig seremonier. Mange mener at disse seremoniene var henrettelser av mennesker med psykiske vansker. Ikke bare ble de henrettet, men de mer ”heldige” ble plassert i fengsels liknende instanser hvor de da ble satt i samme kategorier som spedalske, kriminelle osv.

 

Det var ingen klar ramme eller avgrensing av mentale lidelse som sykdom. Slik ble det først på 1800 – tallet en arena for legevitenskapens område. Psykiatrien vinner frem som en materialistisk, naturvitenskapelig og biologisk forklaring. Fra før av hadde man sett på mentale avvik på to forskjellige måter 1) romantisk, idealistisk og forårsaket av mystiske krefter i mennesket 2) materialistisk, naturvitenskapelig og biologisk forårsaket av sykdom i kroppen (hjernen og nervene).

 

Psykiatrien vokste frem for å behandle mentale avvik slik som fysiske sykdommer. Pinel reformerte sykehuser for sinnssyke i Paris. Stadig nye asyl for mennesker som var mentalt syke ble opprettet, og psykiatrien ble et fagfelt på franke universitetet. Pinel innførte at det skulle kalles asyler eller fristeder. Flere av disse instansene hadde arkitektur likt fengsler hvor man anvendte ulike behandlingsformer. F. Eks moralsk behandling med vekt på behandling i små institusjoner med vekt på korrekt opptreden for behandlere og pasienter.

 

Broussai og Comte fastslo at sykdom er avvik fra normal tilstand. For å finne ut hva som er sykt må man også vite hva som er normalt. Derfor kunne man også knytte sykdommer opp mot spesifikke organer som kanskje ikke fungerte slik som dem skulle. Overgangen mellom sunnhet og sykdom er gradvis – ikke et sprang. Det som altså ikke er normalt, vil da være abnormalt.

Mentale forstyrrelser skulle behandles av leger og fikk derfor merkelappen som kategoriserte dem som diagnoser. Alvorlige tilfeller som ofte ble knytte til hjernen ble kalt for psykoser (behandles av psykiatere, innleggelse på asyl), mens mildere mentale tilstander ble knyttet til nervesystemer og ble behandlet av nevrologer i enten konsultasjoner, opphold på bad eller sanatorium. Dette krevde likevel en viss økonomisk frihet og derfor fantes det en sosial klasseforskjell på psykotiske og nevrotiske pasienter.  Ofte ville man anvende fysiske metoder som varme og kalde bad, elektrisk støt eller rotasjonsstoler.

 

For å stille diagnoser hadde de nokså primitive inndelinger, men var aller mest opptatt av de mest alvorlige. Spesielt skilte de mellom evnesvake og forvirrede. I andre halvdel av 1800 – tallet ble det større interesse for nevrosene. Spesielt var hysteri som var en mildere mental lidelse som viste seg mest hos kvinner. Hysteri ble først forklart som en feil i hjernenervrose. Charcot og hans elev Freud var også opptatt av å finne ut hvorfor kvinner fikk disse plutselige hysteriske anfallene. Nevrasteni var en annen nevrose som rammet men og viste seg som en uttapping av nerveenergi og vil i dag bli sett på som utbrenthet.

 

Kraepelin skrev en lærebok i psykiatrien hvor han klassifiserte flere mentale lidelser basert på symptom, utfall, opprinnelse og forløp. I hans lærebok fikk man også frem schizofreni som en diagnose (spaltet sinn) istedenfor hva Bleuler hadde ansett schizofreni som en indre spaltning. (1890 årene).

 

Det som vi i dag kjenner til som motsetningen mellom skole medisin og alternativ medisin var på 1700 – 1800 – tallet preget av en helhetstilnærming der en leter etter generelle, åndelige krefter og prinsipper.  Mesmer lanserte en universalkraft som i form av et usynlig stoff som gjennomtrenger universet. Slik ville han forklare fenomen som magnetisme og elektrisitet samt sunnhet og sykdom. Gassner som var en prest fant ut at han kunne drive med eksorsisme inni personer for å se ulike symptomer. Dette fant han ut av å studere en pasient – en kvinne som hadde periodiske lidelser og han forsøkte å stabilisere henne med magneter. Kvinnen fikk en varm bølge i kroppen som hadde en helbredende effekt som Mesmer kalte ”animalsk magnetisme”. Markien av Puysegur oppdaget en annen variant hvor pasientene kunne oppnå en klarsynt konsentrasjon som ble kalt for ”kunstig somnabulisme”. Slik kunne en magnetisør produsere en bevissthetstilstand hos andre, og pasienten kunne diagnostisere egen lidelse.

 

Markien av Puysegur ble opprinnelig omtalt som grunnleggeren av mesmersimen og grunnleggeren av det ubevisste sjeleliv fordi han i de store linjene viste eksempler på hva forestillingskraft, ubevisste prosesser og suggesjon kan gjøre på inntrykk.

 

En slik klarsynt bevissthetstilstand som Markien av Puysegur klarte å fremstille under såkalt kunstig somnabulisme var forløperen til hvordan man klarte å ha en systematisk utforskning av det som Baird kalte en nervesøvn og fenomenet ble døpt ”hypnose” og de vite at dette kunne brukes som narkose under operasjoner.

Den franske nevrologen Charcot var den fremste skikkelsen innen hypnose på 1800  - tallet ved å se på likhet mellom hysteri og hypnotiske tilstander. Han demonstrerte slike bortfall og tilbakefall med pasientene sine foran elever og leger på sykehuset.

 

Det var ikke bare en interesse av hypnose som en behandlingsform hvor man kunne utrede ulike ubevisste prosesser – den ble nemlig videreført hvor man nå snakket om det ubevisste sjeleliv som et sentralt tema i tysk naturfilosofi. Fechner hadde allerede sammenliknet menneskesinnet med et isfjell som fikk en stor innflytelse på demonstrasjonen av psykoanalysen. Mye av psykisk forskning  innebærer det mystiske skjulte under vår bevissthet.

 

Spiritismen hadde også en glanstid rundt abnormalitetspsykologi og okkultisme. Hvor man fikk inn begreper som telepati hvor man kunne kommunisere med døde ånder. Dette skapte store debatter i psykologisk miljø, spesielt i forhold til psykisk forskning. En mental virkelighet som går forbi naturlovene var ikke bare sjokkerende, men gav oppstandelse til flere okkulte fenomener.

 

Gå tilbake