Gå tilbake

Det Autonome Nervesystem

Det autonome nervesystem (ANS)

 

Parasympatiske og sympatiske nervesystem.

 

Parasympatisk: Preganglionære nevroner (de som leder signalene til gangliet i PNS) sitter i hjernestammen og sacralregionen (S2-S4) av ryggmargen. Går ikke til over-/under-ex og kroppsveggen. Gangliene ligger spredt rundt om i kroppen (på selve organet), gjerne langt unna ryggmargen og CNS. Dermed er de preganglionære fibrene på aksonene ofte svært lange for å kunne nå bort. De postganglionære (bruker acetylkolin som neurotransmitter) fibrene er korte.

 

Sympatisk: Preganglionære nevroner sitter i ryggsøylen (T1-L2) og fibrene er ofte mye kortere enn i det parasympatiske. De postganglionære fibrene (bruker noradrenalin som neurotransmitter) er lenger, mens de preganglionære er som oftest korte. Ganglionene, både postfibre og prefibre, ligger mer «ordentlig» plassert rundt ryggsøylen.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-10-09 kl. 10.59.41.png

        Preganglionære: Ach (acetylcolin) + peptider

       nikotinreseptorer i gangliene (N2)

        Postgangl.

       parasympatikus: AChmuskarinreseptorer i målorganene (vasodilat. i penis: NO)

       sympatikus: NA (noradrenalin) – alfa og beta-reseptorer i målorganene (svettekjertler: ACh)

 

Som en grov regel sier vi at de postganglionære fibrene i det sympatiske nervesystemet, innerverer alle områder av kroppen, inkludert over-/under-ex. Viktigst er muligens sympatikus’ innervering av skjelettmuskler og hud, som parasympatikus ikke innerverer.

De postganglionære fibrene i det parasympatiske nervesystemet til spesielle innvollsorganer. Til gjengjeld regner vi det parasympatiske for å utføre mer presise bevegelser, fordi flere postganglionære fibre går til samme organ. Regulering kan være utvidelse pupillens diameter og linsekrumning.

 

”Fight/flight” vs. ”Rest/digest”

 

En annen viktig forskjell mellom de to autonome systemene, er at de virker antagonistiske i forhold til hverandre nå vi snakker om forsvar og vedlikehold. Parasympatikus er viktig innenfor trivsel og vedlikehold på lengre sikt (rest/digest). Den fremmer fordøyelsesprosesser for å senere kunne tømme urinblære og endetarm, demper hjertets aktivitet for å hindre høyt blodtrykk, beskytter øyet for sterkt lys, vasodilatasjon osv. Sympatikus gjør det stikk motsatte og vil mobilisere store deler av kroppens reserver raskt der det kreves en ekstra innsats (fight/flight). Ved sinne eller angst er det vist at blodtrykk øker, pupilledilatasjon, vasokonstriksjon og rask puls. Samtidig blir det også skilt ut adrenalin fra binyrene som påvirker luftveier og sirkulasjonssystemet. Deler av kroppen som er involvert i fordøyelsen, som for eksempel tarmkanalen, blir hemmet. Dette kommer av at aktiviteter som for eksempel å gå på do, blir nedprioritert når vi er i en situasjon der det å unngå skade eller sikre overlevelse er viktigst.

 

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-10-09 kl. 11.40.34.png

Sympatikus

 

De preganglionære fibrene går ut fra den intermediolaterale cellesøylen, som vi finner kun segmentene fra T1-L2. Rett etter at de de somatiske og sympatiske fibrene går sammen ut ventralhornet og møter med fibre fra dorsalhornet, men rett etter dette går sympatikusfibrene ned i en bunt kalt ramus communicans albus (albus=hvit). Denne går til paravertebrale ganglier som er plassert lateralt for medulla spinalis og går vertikalt. Alle disse paravertebrale gangliene er bundet sammen og utgjør den sympatiske grensestrengen (truncus sympathicus). I grensestrengen kan de sympatiske fibrene gå opp eller ned og danne synapser til de postganglionære fibrene. Hvor dette skjer, er svært varierende. Noen preganglionære fibre går helt ut av grensestrengen som små nerver, nervi splanchinci. Andre preganglionære fibre danner synapser allerede i de paravertebrale gangliene og går tilbake til spinalnerven som ramus communicans griseus (griseus=grå). Disse er mer grålige i fargen fordi de fleste ikke er myeliniserte. Slike fibre innerverer som oftest blodårer, svettekjertler og glatt muskel rundt hårsekker.

 

N. femoralis (L2-L4) og n. ischiadicus (L4-S3) innerverer under-ex.

 

Lysrefleksen

Lysrefleksen innebærer at pupillens diameter tilpasses lysintensiteten på retina. Når vi lyser direkte på et øye vil pupillens innsnerves. Denne effekten virker også på andre øyet som vi ikke lyser direkte på. Dette kaller vi en bilateral respons.

 

Nevron 1

 

Fra øyet som blir lyst på, går det signaler til ganglionceller, deretter til n. opticus. Via tractus opticus og corpus genicualtum laterale ender fibrene opp i mesencephalon. Her har vi pretectale kjerner (ipsilaterale).

 

Nevron 2

 

De pretectale kjernene har en bilateral forbindelse (to fibre) til to Edinger-Westphal-kjerner.

 

Nevron 3

 

I de to Edinger-Westphal-kjernene danner de preganglionære fibrene synapser med parasympatiske fibre fra n. oculomotorius. Fra herfra går høyre og venstre oculomotornerve til høyre og venstre ganglion ciliare (viktig funksjonelt for lysrefleksen).

 

Nevron 4

 

I ganglion ciliare danner de preganglionære fibrene synapser med ciliare fibre som går til m. sphincter pupillae (denne snevrer inn pupillen på begge øyne).

 

 

Parasympatikus

 

Ganglion ciliare er bare en av flere ganglion som mottar parasymaptiske fibre. Felles for alle disse er at de ligger i nærheten av de større hjernenervene.

 

Ganglion ciliare: går til m. sphincter pupillae og ciliarmuskler

 

Ganglion pterygopalatinum: går til glandula lacrimalis (tårekjertelen), nesehulen og ganen.

 

Ganglion submandibulare: går til glandula submandibulare og glandula sublingualis.

 

Ganglion oticum: går til glandula parotis.

 

Ganglier og plexus i bryst og bukhule: går til hals og innvollsorganer i bryst og buk.

 

Gå tilbake