Gå tilbake

 

Evolusjonspsykologi, funksjonalisme & læring

 

Funksjonalismen med William James i spissen var svært inspirert av evolusjonsteorien og for andre synsmåter i psykologien. Da William James utgav ”The Principles of Psychology” i 1890 var det klart at bevisstheten skulle være psykologiens objekt. Men James anså bevissthet som en aktivitet og ikke sansing og forestillingsbilder. Han var en viktig pioner for bevissthetsstrømmen. Bevisstheten skulle studeres for å kartlegge hva den tjener til, hvordan den er tilpasningsmessig og hvilke oppgaver den kan løse. Et av hans viktigste prinsipp var at bevisstheten må studeres etter dens betingelser dvs ulike personer under ulike forhold. Dette åpner for flere arenaer som utvikling, personlighet, sosialpsykologi .Men hva skal til for å bruke funksjonalist merkelappen i ettertid? Jo, man må være påvirket av Wundt og Darwin

 

Darwin var ikke bare viktig innen biologien, men han var sentral i psykologien hvor han viste at alle arter (dyr og mennesker) utvikler seg i samspill med naturen. Slik ble flere sider av mennesket satt i en mye større sammenheng, nemlig en biologisk sammenheng. Men det nye med Darwin var ikke utviklingsbanken, men at han fremla den på 1) en overbevisende og veldokumentert måte at den ikke var til å komme utenom, og 2) han presenterte en plausibel årsaksforkling.  I verket ”On the origiin of species, by means of natural selection” kan man sile ut et par hovedpunkter fra hans årsaksforklaringer:

 

Den første var a) overproduksjon hvor enhver art har en tendens til å overprodusere (flere barn enn foreldre) og slik blir det en hemning på ressursert som matproduksjon. Dette fører til konflikter, epidemier og hungersnød som egentlig er nødvendig for å holde folketallet nede.

 

Den andre var b) kampen for tilværelsen, som kanskje er den mest kjente av Darwin sine syn. Arten i et miljø må kjempe om hvem som skal overleve, og som regel er det den sterkeste eller dyktigste som vinner. Funksjonalister som James og Darwin var likevel opptatt av at en slik kamp kunne være mot omgivelsene, og da var det ikke styrke som var viktigst, men tilpasning.

 

Den tredje var c) arvelig variasjon innen arten, hvor man tenkte at det måtte være en genetisk variasjon i arten som gjorde at noen var med utrustet til å overleve enn andre. De som da overlevde hadde en større sjanse for å videreføre arten (reproduksjon) . Man var usikker på hvilke arvelige egenskapen som ble ført til neste generasjon, vare det bare arvelighetens variasjoner eller kunne miljøskapte variasjoner også arves?

 

Den fjerde d) naturlig utvalg skaper nye arter ved at en sterk art videreføres over til nye generasjoner og er best tilpasset et miljø. Likevel hvis en art bytter geografisk miljø så vil arten kunne utvikle seg i forskjellige retninger, og det som en gang var en art kan plutselig bli delt i to fordi de er så forskjellige at de ikke kan reprodusere sammen.

 

Evolusjonslæren til Darwin hadde store konsekvenser for psykologien. Hvis slike grunnsetninger var viktig for alle arter, kunne det også fastslå at mennesket hadde samme utvikling i livet. Det ble viktigere å forklare atferd, tilpasning og funksjonalismen dvs. altså virkemåte mot en prosess ble viktigere enn struktur. Ingen art vil overleve hvis man ikke klarer å fungere funksjonelt. Slik kunne man også lettere studere individuelle forskjeller på det mentale området.

 

I denne sammenheng  ble funksjonalismen i USA påvirket av både eksperimentalpsykologien med fokus på enkle mentale prosesser i form av systematisk empiri, og ikke mint evolusjonsteorien hvor mennesket er en del av biologien og man kan se individuelle forskjeller. Funksjonalismen var opptatt av å studere dyr og barn for å f. Eks forklare voksnes atferd.

 

I et biologisk perspektiv av psykologi er det viktigste ordet tilpasning. Mente prosesser må være adaptive og hensiktsmessige for individet i samspillet med omgivelsenes krav. Atferd er plutselig tilpasning av miljøet, og personlighet er unik tilpasning til ens miljø. Binet og Piaget mente at kognisjon er intellektuell tilpasning, og en mental sunnhet vil gi veltilpasset – mens mentale avvik vil være feiltilpassing.

 

Men tilpasningsbegrepet måtte også kritikk, fordi det var ingen som visste hva slags prosesser som førte til tilpasning i arten? I tillegg var det en normativ tone over tilpasningsbegrepet, hvor man nesten la tilpasning som et ”bør” – begrepet som gjør at man ikke er svært etisk eller prinsipielt. I tillegg til dette begynte man å skille mellom to typer artstilpasninger a) passiv tilpasning, hvor man er litt ettergivende til miljøet og glir mer inn i et eksisterende miljø etter forholdene, eller b) aktiv tilpasning hvor man forandre forholdene i miljøet til rette for seg selv. Piaget har allerede redegjort for hans to sider av intellektuell tilpasning hvor han presenterer akkomodasjon hvor mentale strukturer endes  i tråd med nye skjemaer, eller assimilasjon hvor man tilpasser nye skjemaer i allerede eksisterende mentale strukturerer.

 

Reflekser, instinkter, læring og intelligens er alle tilpasningsmekanismer som er viktig for at en art skal kunne tilpasses i ulike miljøer ved å lære av erfaring. Man kan derfor utnytte kunnskap og tidligere erfaring om innsikt og intelligens. Reflekser og instinkter er altså de mest sentrale tilpasningsmekanismene og man trodde lenge at man kunne ha ”refleksbuer” i nervesystemet (S-R enheter). William McDougall definerte instinkt som en medfødt psykofysisk reaksjon på stimuli (impuls til aktivtet). Han var også den første som argumenterte på at atferd skulle få et større lys i psykologien. Han delte instinktet inn i tre komponenter 1) affektiv, 2) konativ og 2) kognitiv. Instinktteorien var utrolig viktig for utvikling av teoriene for pasjonene, og på et tidspunkt ble nesten alt forklart med et instinkt.

Læring var også en viktig del av tilpasningsmekanismene i et biologisk perspektiv av psykologi. Atferden vil tilpasses miljøet gradvis igjennom læring. Dette kan skje igjennom feiling og prøving, eller at man trigger frem unyttige reaksjoner for å se om nyttige reaksjoner beholdes (law of effect).

 

Thorndike og Pavlov studerte begge dyr i sin etablering av assosiasjonistiske læringsteorier hvor de så hvordan dyr fikk S – R forbindelser. Pavlov viste hvordan nye stimuli kan knyttes til ulærte reflekser og hvordan disse da kan tilpasses omgivelsene (klassisk betinging). Thorndike på andre siden viste hvordan nye responser kunne oppstå slik at man fikk en intelligent og hensiktsmessig atferd (prøving og feiling).

 

William James mente at vanen er vår andre natur, og viser til at vi har handlinger som blir automatiske slik som vårt medfødte utstyr. Vaner bidrar ikke bare til at våre handlinger blir mer naturlige, men den bidrar også til at handlinger og oppgaver kan være enklere å gjennomføre. Spesielt ved innøvde handlinger vil man ha automatiserte prosesser som krever mindre energiforbruk. Dette har vært svært sentralt i moderne kognitiv psykologi.

 

Thorndike var student av James, og drev med eksperimenter på dyr (alt fra kyllinger til akvariefisker) og slik stilte han en hindring for dem og dyret vil i en forvirret og planløs variasjon av atferden, finne ut hvordan hindringen skal overvinnes. I flere forsøk vil dyret ha kortere perioder med prøving og feiling og til slutt ha tilpasset seg situasjonens krav.

 

Thorndike er mest kjent for sine studier av katter i såkalte ”puzzle boxes” hvor han plasserte en sulten katt i boks hvor den kunne dra i en slå i døren for å komme ut til maten utenfor boksen. Slik ville katten plutselig etter romstering rundt klare å åpne luken og etter et par forsøk ble tiden kortere og den riktige reaksjonen oppstod umiddelbart. Thorndike introduserer også virkningsloven hvor handling gjentas basert på konsekvenser. Han vektla også gjentakelse som en viktig del av S – R forbindelser, hvor gjentakelser styrker S – R.

 

Poenget med at Thorndike var i samspill med evolusjonsteorien var fordi han mente at læring er like evolusjonsprosessen på den måten at begge er planmessige og er et resultat av naturlover. Han mente ikke at stimuli like lett kunne knytters til all respons. Som regel var det viktig med den naturlige prosessen mellom S – R eller R og virkningen.

 

Pavlov fokuserte på hvordan reflekser tilpasser seg til situasjonen, i motsetning til Thorndike som fokuserte på hvordan prøving og feiling tilpasser dyret i ulike læringsprosesser. Ivan Pavlov var først og fremst fysiolog og var opptatt av å se på fordøyelsessystemet til hunder hvor blant annet spytt-utskilling var en ulært reaksjon hos hunder på maten (som kan kalte ubetinget refleks).  Han gikk videre å knyttet en slik ubetinget refleks til andre stimuli blant annet la han merke til at hundene kunne begynne å sikle bare de hørte fotskritt nærme seg. Dette ble da en kunstig eller ubetinget refleks som bare skjer under visse betingelser.

 

Betingelsene for betinget respons var 1) biologisk viktige og nøytrale stimuli hvor den opprinnelige ubetingete refleks består av ubetinget stimuli og ubetinget respons. US er ikke nøytral fordi den er av biologisk viktighet for arten (derfor reagerer man på den). Den nye betingede refleksen består på samme måte av en betinget stimuli og en betinget respons. Her bør BS også være nøytral. Likevel kan man få en slags habituering hvor dyret har blitt tilvennet en slags ”hva er det?” – respons.

 

En annen viktig betingelse var 2) kontiguitet hvor den betingede stimuli må gis i umiddelbar tilknytning til den ubetingede. Det vil si at BS (matsignalet) må komme først, og varer til US (maten) kommer.

 

Den tredje betingelsen er 3) gjentakelse fordi etter en rekke forsøk vil båndet mellom BS og BR gradvis bli forsterket.

 

For klassisk betingingen gjelder en rekke lovmessigheter

a) generalisering: BR utløses ikke bare av BS, men også av stimuli som ligner på BS.
b) diskriminasjon: BR utløses av BS, men i liten grad av stimuli som likner BS
c) ekstinksjon (utslokning): svekker en BR ved konsekvent å la være å presentere US etter BS, eller gjøre BS til en stimuli som ikke lenger signaliserer US.

 

I forhold til lovmessighetene presentere han et par begreps par som ekstinksjon og inhibisjon, irradiasjon og konsentrasjon. Pavlov sitt mål var ikke bare å vise forholdet mellom S – R forbindelser, men også vise hvordan arter kan være mer tilpasset overlevelse i en tilpasningssituasjon i et miljø. Hvis arten lærer seg å respondere på gitte stimuli kan den lettere unngå farer ved å reagere på biologiske viktige stimuli.

 

Intelligens er i likhet med instinkt og læringsteoriene et forsøk på å forklare atferd uten å anta noen spesiell forståelse for individets side. Intelligensbegrepet ble sentral da man antok at et individ kan tilpasse seg ved at det i tanken kan danne et bilde av situasjonen. Intelligensbegrepet ble reformert til en mer praktisk anvendt begrep og tok for seg grader av intelligens.

 

Spencer brukte intelligens som navnet på det å tilpasse seg tenkningen til omstendighetene. Kunne man i tanken avspeile den ytre verden ville man være et intelligent individ. Binet som lanserte den første intelligenstesten i 1904 og var opptatt at det er tenkningen som teller, og ikke de enkle mentale prosessene.

 

Instinkt, læring og intelligens har ofte vært i debatt med hverandre fordi det er alle begreper som vil forklare atferd. Og man har tatt debatten om hvilken av dem som er viktigst i forhold til tilpasning. Dette viktige poenget har ofte blitt glemt i forsøket på å se hvilken av dem som egner seg best. Diskusjonsområdene har vært omfattende alt fra om intelligens er medfødt eller læringsbetinget, skjer læring ved intelligens, hvor nært instinkter og læring står i forhold til instinktive komponenter.

 

Det er viktig å merke seg hvor berikende funksjonalismen var i forhold til å forme psykologien – de åpnet flere dører til nye viktige debatter og utredninger av ulike hold for psykologiske disipliner.

 

 

Dyrepsykologi er studiet av dyrs atferd i sammenheng med å vise til menneskelig atferd (comparing psychology). Dyr har i mange år blitt brukt som forsøksobjekter innen de fleste psykologiske områder. De har funnet viktige likheter, men også viktige forskjeller som viser hvordan mennesker og dyr er ulike på forskjellige måter. Darwin mente at menneskets og dyrets sjeleliv er snakk om en gradsforskjell.

 

Det betyr at psykologien ikke begrenset til mennesket. Komparativ psykologi ble forskningsfeltet for det at man sammenliknet dyr på forskjellige utviklingstrinn med hverandre. Det var ikke lenger slik at bevissthet, følelsesliv og intelligens tilhørte mennesket, parallelt med fysiske karakteristikker skulle også psykiske karakteristikker utforskes hos dyr.

 

Ikke bare bryter det baner for begrensning innen psykologi, men det åpner også et større spekter for å se på hvordan dyrs psykologi kan fortelle noe om oss mennesker. Hvis f. Eks læringsteoriene til Pavlov, Thorndike og Skinner er de samme, så kan disse appliseres til mennesker. Fordelen med dyr er lysende klar; de er lettere å kontrollere og følge opp, vi kan bruke mer drastiske inngrep og eksperimentelle manipulasjoner. De kan følger over lang tid, og ikke minst kan man studere en enklere og elementær prosess.

 

Spalding hadde studier av instinkter hos fugler hvor han beskrev en biologisk betinget læreform som ble kalt for pregning og andre kritiske perioder i utviklingen. Romanes var en venn av Darwin som la stor vekt på dyrs intelligens og innsiktsfulle atferd – men fikk kritikk for at dette ble for partisk i forhold til et aspekt av dyret (intelligens). Ofte ville han beskrive mentale fenomener ut fra analogier.

 

Morgan stilte seg på andre siden av Romanes og mente at man ikke kan forklare psykologiske fenomen fra høye mentale prosesser så lenge de fortolkes av et utslag lavere elementære prinsipper. Kompleks atferd var et resultat av prøving og feiling (Thorndike) og derfor stilte han seg svært skeptisk til instinkteorier.

 

Hobhouse eksperimenterte med dyr i problemsituasjoner f. Eks hvor man skulle få ta i mat utenfor bur eller på en høy hylle ved å trekke en spake til seg. Han forstod at man gradvis lærte seg riktige reaksjoner og kalte det perseptuell læring da dyrene kunne se relasjoner uten nødvendigvis ha en dypere innsikt i situasjonen.

 

Komparativ psykologi ble med tiden skjøvet bort i fokuset på den behavioristiske læringspsykologien og derfor ble det ikke like viktig å sammenlikne dyr som det var å sammenhengen med dyr og mennesker. Poenget var at man i dyrepsykologien overså at artene utviklet seg i forskjellig retning.

 

Rundt 1900 – tallet var det vanlig å kalle studiet av barns utvikling for genetisk psykologi. Haeckel utviklet en biogentisk grunnlov hvor han skrev at ontogenesen rekapitulerer fylogenesen som i enkle ord betyr at barnet kan fortelle oss noe om menneskeheten på et mer primitivt utviklingstrinn. Han sammenliknet blant annet et foster med en urfisk i det første ukene av svangerskapet.

 

Barnepsykologien var preget av forsøkspersoner som eksperimentere og observerte egne barn. Både Wundt, Darwin og Preyer foretok studier av egne barn. Han skrev et verk som var vendingen i barnepsykologien og som bygget en evolusjonistisk teoretisk ramme.

 

Funksjonalisten G. Stanley Hall og Baldwin grunnla den moderne vitenskapelige utviklingspsykologien. Hall var den fremste representanten for den nye psykologien. Ikke bare grunna la han APA, men også det første eksperimentalepsykologiske lab ved John Hopkins universitetet. Hall var systematisk og ryddig i sitt arbeid i utviklingspsykologi. Han foretok spørreskjemaer og stilte spørsmål til voksne angående flere barn i samme aldersgruppe. Slik fikk han en klar statistikk på sine undersøkelser. Han støttet seg på at Haeckels teori om at barnets utvikling kan være synonym med menneskehetens utvikling i miniatyr form.

 

 

Alle barn leker, til og med unge dyr. Men hvordan skal man forklare leken ut ifra et biologisk perspektiv? Spencer mente at leken har to grunnleggende funksjoner 1) utløp for ubrukt energi, 2) imitasjon av voksne. Groos mente at leken fungerer som en voksen øvelse til det voksne livet. G. Stanley Hall mente at leken var slik som i Haeckels rekapituleringsteori en måte å se barnets gjenspeiling av menneskeslektens utvikling f. Eks indianer og røvere (gjenspeiler historie og kulturarv). I et psykodynamisk perspektiv i sammenheng med psykoanalysen ble lek sett på som en funksjonalistisk aktivitet som ofte var uttrykk for ønsker og konfliktstoff f. Eks barn leker doktor (utforskning av seksualitet).

 

I England (Galton) og USA (James, Cattell, Hall) tok psykologien før århundreskiftet en dreining i funksjonalistisk retning ved at man begynte å engasjere seg i individuelle forskjeller spesielt i forhold til utvikling og dyrepsykologi. Galton presenterte en normalfordeling som var en kurve over psykologiske egenskaper som finnes i befolkningen. Vi får dermed en gruppe mennesker som er gjennomsnittsmennesker og et bestemt antall mennesker som er avvikere (negativ og positiv). Intelligens og arvelighet var av spesiell interesse for Galton, han mente vi kunne se på korrelasjonen mellom arvelighet fra en generasjon til den neste (med hjelp av korrelasjonskoeffisienter). Og slik kunne man fremstille korrelasjonen matematisk. Han grunnla i denne sammenheng eugenikken som var hvordan man skulle forbedre rasen. Han donerte hele sin formue til eugenikken. Kunne gå galt med tanke på rasisme og ekstreme ideologier.

 

Cattell som var elev av Wundt ville studere individuelle forskjeller enda mer og lanserte begrepet ”mental test”. De var som regel psykofysiske og hadde ikke noen akademisk sammenheng. Binet hadde en litt mer målbar intelligenstest.

 

Spearman fant ut at korrelasjoner kan benyttes for å forklare intelligens som en egen enhet. Han observerte positive korrelasjoner mellom elevers skolepresentasjoner og deres ferdighet i intellektuelle fag og tolket dette som et uttrykk for en generell intelligens (g- faktor). Dette var en seier over assosiasjonismen som tolket intelligens ut fra sanseinntrykk, persepsjon og hukommelse.

 

Goddard studere i motsetning til Galton åndesvake mennesker hvor han blant annet studerte familien til en soldat som hadde fått barn med en åndesvak kvinne og dette resulterte i kriminalitet, prostitusjon og institusjonaliserte etterkommere. Dette satte i gang debatten om arv og miljø (nature vs. Nurture) som man kan se enda finnes i dagens samfunnsliv.

 

Som vi har sett i utviklingen av den nye psykologien og ikke minst funksjonalismen var William James en viktig skikkelse. Han var en moderne psykolog i USA og hadde lite empirisk forskning og utviklet heller ikke noen helhetlig teori. Han var nok mer en filosof enn en psykolog. Han var ofte mer opptatt av egne introspektive observasjoner enn systematisk forskning. Han introduserte både bevissthetsstrøm, fri vilje og emosjoner som viktige holdepunkter i menneskets bevissthet. Selvet definerte han som totalsummen av alt et menneske kan kalle sitt. Emosjoner oppstår da kroppen reagerer emosjonelt ( James – Langes emosjonsteori) Grunnleggeren av pragmatisme.

 

Gå tilbake