Gå tilbake

 

Forskningsmetodenes historie

 

De første eksperimentalpsykologne som f. Eks Fechner og Ebbinghaus brukte ofte seg selv som forsøkspersoner  - men for å kunne opprettholde skille mellom teori og empiri (data) bør E og Fp være atskilt.

 

Dette ble det fundamentalistiske metodologiske premiss for all psykologisk forskning. Denne arbeidsinndelingen mellom E og Fp ble gjennomført på tre ulike måter etter stedene hvor disse ble utformet og praktisert.

 

Wundt startet en moderne vitenskapelig psykologi og dette gjorde han ved å forandre metode til eksperimentell introspeksjon. Metoden skulle bli mer empirisk, objektiv og systematisert. Noe av det viktigste evolusjonsteorien gav til psykologien var at nå kunne man studere dyr og menneskers funksjon som hadde noe å si for tilpasning og overlevelse. Behaviorismen fremla atferdsobservasjon som metode. Metoden er ofte det som splitter, men samtidig forener psykologien.

 

Forskningsmetodenes historie ble fremlagt av Danziger i tre forskjellige modeller etter opphavssted i forholdsvis tre forskjellige steder i verden Tyskland, Frankrike og USA.

 

 

1)  Leipzigmodellen


Leipzigmodellen ble satt i gang av Wundt og hans eksperimentalpsykologi. Han oppstart av det første psykofysiske laboratorium i Leipzig i 1879 er satt til moderne vitenskapelig psykologiens fødeår. Her samlet psykologer seg fra hele verden på løpende bånd og man skulle analysere bevisstheten ned i sine enkeltkomponenter og metoden dette foregikk på var med eksperimental introspeksjon. Her var det en forsøksleder og forsøksperson som kollegaer, ofte likestilte hvor man arbeidet sammen. De byttet ofte roller og Fp kunne like gjerne være E. Statistikk ble ofte gjort som et gjennomsnitt av en rekke observasjoner fra samme person. Ofte baserte man studier på en eneste iakttaker.

Kritikk mot en slik forskningsmodell er at man glemmer individuelle forskjeller, og forsøkspersonen kjennskap til teoriene og problemstillingene bak eksperimentene kan farge observasjonene. Leipzigmodellen preget laboratoriepsykologien i minst 50 år fra 1879.


2)Parisermodellen

Parisermodellen har vi fra Charcot sine psykologiske studier av hypnose og hysteri i Paris. Her var det ikke absolutt i bruk av statistikk, men undersøkelsene var kvalitative fremfor kvantitative og foregikk over et langt tidsrom, gjerne over år. Det var ikke det allmenneskelige som var av interesse, men det abnormale. Som regel ville Fp være en hysterisk kvinne. Det ble etablert et lege og pasient forhold på like linje som i medisin. Charcot kunne fremkalle symptomene til pasienten og her visste ikke Fp om E sine intensjoner, men kunne gjette seg til det. Charcot pleide å vise frem sine pasienter til interessert og forklarte hva som kom til å skje over hodet på pasienten. I tillegg til Charcot sine beskriver av hendelsesforløpet, var det også tegninger på veggene som viste hva som var i vente. Parisermodellen var i stor grad basert på kasusstudier med spesifikke avvik fra det normale. Slik var det dårlig med statistikk, og det var mer verbale beskrivelser av hva som hendte.

 

Kritikken mot Parisermodellen var at det var elendig kontroll i studiene. Fp kjennskap til E forventninger påvirket hennes atferd og kan ha en for subjektiv effekt, enn objektiv.

 

3)Angloamerikanskmodell

 

Den angloamerikanskemodellen er kanskje den som er nyest av dato. Her inkluderte man individuelle forskjeller, og et krav om empiri (data) var viktig. Det siste kravet gjorde at man fikk mange Fp og lite kontakt med hver av disse. Fp vet sjeldent hva som forventer, og blir anonyme. Grunnen til det store antallet har vært at det var ofte ved universitetet med store studentgrupperinger tilgjengelig. Det har vært flere tradisjoner innen den angloamerikanske modell: Galton var interessert i individuelle forskjeller, Kelley var interessrrt i likeheter i grupper og Winsch var interessert i ulikheter i grupper i mellom.

 

Den angloamerikanske modellen kan deles i to mellom 1) eksperimentell og 2) korrelasjon modell. Den eksperimentelle modellen er ikke så interessert i individuelle forskjeller, her vil forsøkpersonene byttes ut og konteksten blir holdt stabilt. Man vil ha en kontrollgruppe og en eksperimentgruppe, med uavhengige og avhengige variabler basert på manipulasjon og simuli. Man vil som regel finne kausalitet og skape en kunstig situasjon hvor en kan manipulere og kontrollere til å finne ut hva som er årsaken til et utfall. En uavhengig variabel er den som manipulerer, mens en avhengig variabel er den som er effekten av manipulasjonen eventuelt skal vises på. Eksperimentgruppen er den gruppen som blir utsatt for den uavhengige variabelen, mens kontrollgruppen skal skape et sammenligningsgrunnlag hvor den uavhengige variabelen ikke manipuleres. Den eksperimentelle modellen har kommet med begrepet signifikanstesting som er et statistisk mål på om forskjellene innen eksperimentgruppen og kontrollgruppen skyldes tilfeldigheter. Dersom sjansen for at dette er mindre enn 5 % så kan en konkludere med at det var et signifikant resultat. I dag er det få eksperimentale studier uten signifikanstesting, og det er ofte blitt kalt ”statistisk revolusjon”.

 

Korrelasjons modellen skal studere sammenhengen eller samvariasjonen mellom to ulike variabler. Man vil her teste individuelle forskjeller, hvor individene holdes konstante men situasjonen endres. Man vi ofte snakke om en negativ eller positiv korrelasjon. Hvor man kan ha korrelasjoner som varierer mellom +1 eller -1. Hvor man kan se at forandring i A skaper forandring i B enten som positiv (mer blir mer) eller negativ (mer blir mindre). Likevel kan ikke korrelasjon forutsi kausalitet eller andre ting som kan spille inn som f. Eks tredjevariabelproblemet. For å finne ut av dette trenger man altså eksperimentell modell.

 

Den angloamerikanske modellen har blitt kritisert for å ha kontroll bias, men man har også sett at kunstig fremstilte miljøer kan føre til noe som ikke samsvarer med det virkelige liv. Likevel er det den mest vanlige modellen, men humanistisk og kognitiv retning har ofte brukt introspeksjon og kasusstudier for å få en mer menneskelig psykologi.

 

Forskning har også en sosial prosessering. Vitenskapelig forskning er ingen objektiv eller nøytral prosess men man fant fenomen som illustrer sosiale prosesser i forskningssituasjonen.

 

A) Sosial ønskverdighet: Bevare tester på en måte som setter en i et positivt lys
B) Reaktivitet: Den som observeres oppfører seg annerledes pga. at han blir observert
C) Kravkarakteristika: Oppføre seg i tråd med det man tror E. Forventinger hypoteser er.
D) Rosenthal – effekten: Tendensen til at E. Finner de resultatene han forventer å finne.

 

Det er essensielt å være bevisst på disse fenomen. Det er ulike måter å håndtere slik sosiale fenomen i forskningen enten ved arkivmetoder (bruke data som allerede er samlet inn), unobtruvise mål (individene vet ikke hva som måles), måle tendensen til å gi sosialt ønskverdige svar.

Som en konsekvens av det funnet at heller ikke kvantitativ data alltid er objektive er kvalitative metoder blitt videreutviklet og mer aksepterte. Laboratories eksperiment blir ofte kritisert for å være kunstige og man må være forsiktige i forhold til generalisering og vise at kunstig kan være bra fordi da man studere fenomen i rendyrket form.

Gå tilbake