Gå tilbake

 

Forskningsmetoder for vitenskapelig studie av atferd

 

·         Nysgjerrighet, sunn skeptisisme og åpenhet er viktige faktorer i en vitenskapelig prosess.

 

Steg i den vitenskapelige prosessen

 

(1) Identifiserer et interessant spørsmål

Nye hendelser, vitenskapelige artikler, personlig erfaring

 

(2) Samle informasjon og lage en hypotese

Hypotese om en spesifikk prediksjon av et fenomen

 

(3) Tester hypotesen gjennom forskning

(4) Analysere data, trekke tentative (foreløpige) konklusjoner og rapportere om funn

 

(5) Bygge kunnskap

Teori som forklarer hvordan og hvorfor visse hendelser er relatert til hverandre

 

·         F. eks Tilskuereffekten

Individer unngår å hjelpe i en nødssituasjon på grunn av andres tilstedeværelse (illusjon eller virkelig). Forsket på av Darly og Genovese som følge av mordet på Kitty Genovese. Utførte et eksperiment som undersøkte hvilke faktorer som påvirker tilskuerendes tilbøyelighet til å gripe inn i nødssituasjoner og fordeling av ansvar

 

En forsøksperson ble satt i et rom hvor det skulle ha mikrofon og et headset. Forsøksleder forklarte at man skulle delta i en diskusjon om personlige problemer assosiert med livet som student. Fortalte om at han led av krampeanfall under press. Så skulle de andre fiktive deltakerne kommentere på det som ble sagt. Han trengte hjelp og fikk et anfall.

 

Variabelen var gruppestørrelsen – og denne ble manipulert. Det som ble variert var om forsøkspersonen trodde han var alene med offeret. I tillegg varierte man på kjønn, og en betingelse var at man trengte en medisinstudent.

 

Det som ble mål var tiden det tok før forsøksdeltakeren forlot rommet og varslet om hendelsen til en forsøksassistent. Tok dette mer en 6 minutter ble forsøket avsluttet. Det viste seg at gruppestørrelsen var den utslagsgivende variabelen i eksperimentet, noe som betyr at det virkelige eller illusjonerete nærværet av andre hadde en virkning på hjelpeatferden til forsøksdeltakeren. 

 

Kjennetegn på en god teori

 

·         Organisere informasjon

·         Testbar – genererer nye hypoteser

·         Støttes av funn for nyere forskning

·         Lov om parsimoni (Dess enklere dess bedre – færrest uavhengige unntak)

·         Teorier er ikke absolutt sannhet

Hva er en variabel?

 

A) En hver faktor som kan variere (f. Eks stress)
B) Årsakssammenheng mellom to faktorer.

C) Faktoren man er interessert i virkningen av; kalles en uavhengig variabel.

D) Faktoren som er resultatet av virkningen kalles en avhengig variabel

E) Operasjonell definisjon: I spesifikke prosedyrer benyttet for å måle variabelen

 

Eksempel: Måle stress ut fra mengden kortisol i blodet

 

 

Måling av variabler

 

·         Selvrapport: Rapporter om egne holdninger, følelser og atferd, ofte igjennom intervjuer eller spørreskjema. En slik måling kan ha problemer med sosial ønskverdighet.

·         Rapport fra andre: Foreldre, lærere og venner. Problem kan være at man kjenner en person fra et begrenset antall situasjoner. F. Eks i jobbreferanse

·         Synlig atferdsmåling: Darleys tilskuereffekt eksperiment, kodesystemer øker reliabilitet av målingene (har ulike kategorier man plasserer atferden i som er essensielt for at det skal være konsistens), for å unngå endring av atferd som følge at de er under observasjon må man ha ikke påtrengende målinger som holder deltakerne uvitende om at visse responser måles (ved f. Eks vise bilder, indirekte ord osv.)

·         Arkiv data: Benytte allerede eksisterende målinger eller dokumenter

 

To ulike hovedmål av variabler

 

1. Psykologiske tester

- Personlighetstester
- Intelligenstesting
- Nevropsykologiske tester (Ordliste eller hukommelse av ord)

 

2. Fysiologiske målinger

- Hjerterate
- Blodtrykk
- Hjerneprosesser

 

Etiske prinsipper i forskning

 

 

·         Et viktig krav i alle forskning er etikk

·         APA sine 5 etiske retningslinjer for forskning
1. Fordel for andre mennesker
2. Ansvarlighet
3. Integritet (ærlighet og presisjon)
4. Rettferdighet
5. Respekt

·         Forskning med mennesker

 

- Hensikt og prosedyrer

- Analysere mulig risiko og fordeler
- Rett til å avslå deltakelse eller trekke seg når som helst uten straff
- Konfidensialitet og sikring av personvern

 

·         Forskning med dyr

 

- Human behandling
- Viktighet av forskning oppveier for risiko
- Kontroversiell
- Injisere narkotika i et dyr for å se virkning?

 

Forskningsmetoder   

 

A) Deskriptiv forskning

 

Kasusstudier

·         Dypere analyse av et enkelt menneske (Dybdeanalyse), grupper, hendelse

·         Prøver å finne prinsipper som gjelder mer generelt

·         Igjennom observasjon, intervjuer, psykologiske tester, oppgaveløsning

·         Fordel: Observasjon på nært hold, utfordre andre vitenskapelige syn, føre til nye testbare analysere

·         Ulempe: Mangel på objektivitet, kan spesifikk gå til generelt?, ikke årsak – effekt forhold

·         F. Eks Vang (Laos) situasjon – hvorav man led av stress og plutselig dødsfall

 

Naturalistisk observasjon

·         Observere atferd i en naturlig setting for å unngå og påvirke atferd

·         Habituering: Observatørens tilstedeværelse ignoreres over tid

·         Fordel: Atferd kan observeres i et naturlig miljø; upåvirkelig

·         Ulempe: Kan ikke etablere kausalitetsforhold

·         F. Eks Hvilke leker jenter og gutter leker med i barnehagen

·         Kan testes videre igjennom psykologisk eksperiment

 

Spørreundersøkelse: Survey  

·         Benytter spørreskjema eller intervjuer

·         Få svar på menneskers meninger eller atferd

·         Populasjon: Alle individer vi er interessert i å trekke en konklusjon om (f. Eks Hele Norges befolkning)

·         Utvalg: Av økonomiske/praktiske grunner vil man gjøre et utvalg som er en del av befolkningen som representerer hele befolkningen

·         Viktig at det som blir målt blir fremstilt tydelig og objektivt; ingen usikkerhet hos deltakeren

·         To ulike typer for sampling (1) tilfeldig sampling; hvert medlem av populasjonen har lik sannsynlighet for å bli valgt til å delta, (2) stratifisert tilfeldig sampling; populasjonen deles inn i undergrupper, deltakerne er valgt til å korrespondere med populasjonsprosentandelen

·         Fordel: Mye informasjon om flere mennesker på en gang

·         Ulempe: Deltaker kan velge å svare noe annet enn det en faktisk mener, ingen kausalitet, selvrapportering kan være partisk

 

Korrelasjonsforskning

 

·         Måler assosiasjoner/sammenhenger mellom naturlig forekommende hendelser/variabler.

·         Samvariasjon mellom to variabler f. Eks IQ og karakterer

·         En variabel X og en variabel Y hvorav forsker bestemmer hvorvidt X og Y er relatert

·         Statistisk bestemme om sammenheng mellom X og Y

·         Måling av variabler, ikke manipulasjon

·         Uttaler seg ikke om kausalitet  f. Eks god helse gir god livskvalitet? Kan være en tredje ikke – målt variabel (Tredje variabel problem), f. Eks Er det X som forårsaker Y eller Y som forårsaker X? (to – veis kausalitet)

·         Korrelasjonskoeffisient (Styrken av samvariasjonen mellom to variabler)

(1) Positiv korrelasjon: Høyere skårer på en variabel er assosiert med høyere på skårer på den andre variabelen. F. Eks positiv korrelasjon mellom IQ og karakterer.
(2) Negativ korrelasjon: Høyere skårer på en variabel er assosiert med lavere skårer på en annen variabel f. Eks Studenter med høy prestasjonsangst vil gjøre det dårligere på eksamen

·         Bruker mål mellom +1 og -1 hvor tallstørrelser som nærmer seg +1 eller -1 beskriver enten sterk positiv eller sterk negativ korrelasjon. Nærmer man seg 0 vil det være en fraværende samvariasjon.

·         Fordel: Kan etablere generalisering utenfor lab, kan genere ideer for fremtidig labforskning, tillater å studere variabler som ikke er praktiske eller etisk å studere i lab, tillater forskere å gjøre prediksjoner.

·         Ulempe: Sier ingenting om kausalitet

 

 

B) Eksperimentell forskning

 

Eksperiment: Forskning på kausalitet

 

·         Tre viktige karakteristikker
1. Manipulerer en variabel eller flere variabler (den uavhengige variabelen) f. Eks bruke dagslyslampe om vinteren for å hindre mørketidsdepresjon

2. Måler om denne variabelen produserer endringer i en annen variabel (avhengig variabel)
3. Forsøker å hindre at andre forhold (enn den manipulerte variabelen) virker inn på resultatene (den avhengige variabel)

·         Hypotese (forventing) à Manipulere betingelser à Ser effekten à Kausalitet?

·         Det som manipulerer i eksperimentet er uavhengig variabel

·         Det som måles som en effekt av manipulasjonen er en avhengig variabel

·         I eksempelet vil lysbehandlingen være den uavhengige variabel, mens depresjon vil være den avhengige variabel

·         Et eksperiment bygges ofte opp av en eksperimentgruppe (lett deprimerte deltakere får lysbehandling) og av en kontrollgruppe (disse får ikke lysbehandling) Deretter kan man sammenligne gruppene. Forskeren får støtte for sin hypotese hvis eksperimentgruppen rapportere mindre problemer enn kontrollgruppen.

 

Krav til eksperimenter

 

- Randomisering: Deltakerne fordeles tilfeldig i de to betingelsene
- Deltakere i samme betingelse må få samme behandling
- Forsøksleder må ha kontroll på forhold utenfor eksperimentet
- Det som måles i eksperimentet må måles korrekt
- Forsøksleder må være sikker på at forskjellen er riktig

 

Indre og ytre validitet

 

(1) Indre validitet: En holdbar kausal slutning. Det forekommer hvis en forsker klarer å være sikker på at den uavhengige variabel (lysbehandling) har påvirket den avhengige, at lysbehandlingen gav mindre plager.

 

(2) Ytre validitet: Generaliseringsverdi. Da trenger eksperimentet noe mer enn indre validitet. F. Eks hvis undersøkelsen blir utført på unge deltakere vil den ikke gjelde for eldre mennesker. Dette må da gjøres for en ny undersøkelse (Replikasjon)

 

Viktige feil som kan ødelegge validitet

 

·         Placebo: Substans uten farmakologisk effekt

·         Placebo effekt: Mottakelse av behandling viser endret atferd pga. forventninger til behandlingen. En placebo kontroll gruppe får placebo – den andre ikke. Slik kan man svekke den indre validitet fordi man får en alternativ forklaring.

·         Eksperiment forventning: Forskeren påvirker deltakerne til å opptre i henhold til forskerens hypoteser. Kan hindres ved dobbel – blind prosedyre.

·         Replikasjon: Kan de originale resultatene dupliseres? (Ytre validitet)

·         Konfunderende variabler: Variabler en ikke ønsker skal påvirke den avhengige variabelen, men som ikke er konstant over betingelsene hindres ved å holde alt konstant.

 

Analysere og tolke data

 

·         Deskriptiv statistikk
- Summere og beskrive data 
- F. Eks korrelasjonskoeffisienten

·         Målinger av sentral tendens
(1) Mode: Mest hyppige forekommende skåre i en distribusjon
(2) Median: Midterste verdien når skårer deles inn i rekkefølge fra lavest til høyest
(3) Gjennomsnitt: Aritmetisk gjennomsnitt av et sett med skårer

·         Målinger av variabilitet

Sier noe om variasjonen/spredning i skårene

(1) Range: Forskjell mellom høyeste og laveste verdi
(2) Standardavvik: Hvor mye hver enkelt skåre i distribusjon er forskjellig fra gjennomsnittet.

·         Statistisk signifikans

- Hvor sannsynlig er det at funnene faktisk vil forekomme?
a) Veldig lite sannsynlighet at et spesielt funn forekommer kun ved en tilfeldighet
b) For eksempel mindre enn 5 av 100
c) Kan ikke påvise vitenskapelig eller sosial viktighet

 

Oppsummering

 

·         Vitenskapelig prosess

Identifiser à Lag hypotese à Test hypotese à Analyser data à Bygg teori

·         Forskning skal ivareta etikk (viktig krav)

·         Forskningsmetoder (Deskriptive og eksperimentelle)

·         Kritisk tenkning; hvordan får vi informasjon: Validitet

 

Gå tilbake