Gå tilbake

 

 

Oesophagus

 

Oesophagus er ca. 25 cm lang og starter ved cricoidringen (C6, fortsettelse av pharynx). Den går i bakre mediastinum, foran columna (ryggsøylen).

 

Den vil passere diaphragma i nivå nært Th10; dette kalles hiatus oesophagus. Oesophagus er den trangeste strukutren av GI-tractus (fordøyelsesveien fra munn til anus).

 

3 partier er særlig trange med tanke på steder der blokader kan oppstå:

 

-          overgangen pharynx-oesophagus

-          ved aortabuen/bak venstre hovedbronchus

-          diaphragmanivå

 

Relasjoner

 

Fortiltrachea, aortabuen, venstre hovedbronchus/a. pulmonalis og venstre atrium.

Baktilcolumna, intercostal arterier, venstre azygos, ductus thoracicus

Venstre – aorta descendens

Høyre – terminale deler av venstre azygos

 

Nedenfor lungehilus går n. vagus dexter baktil og sinister fortil. Disse er plassert ettersom magesekken roteres 90 grader (med klokken) under sin egen utvikling.

 

Høyre crus danner en slynge som oesophagus passerer gjennom subdiafragmale del.

 

Blodforsyning Eksamen 2012, oppgave 3

 

Arterie - vene

Del av oesophagus

Lymfeknuter

a. thyroidea inferior – v. thyroidea inferior

Øvre 1/3

Cervicale lymfeknuter

aorta descendens – v. azygos/hemiazygos

Midtre 1/3

Mediastinum, lymfeknuter

a. gastrica sin. – v. gastrica sin.

Nedre 1/3

Coeliacale lymfeknuter

 

Innervasjon fra n. vagus (n. vagus går foran og bak) og truncus sympathicus.

 

Klinikk: Eksamen 2012, oppgave 3

 

Portal

 

Vene-varicer er utposinger/åreknuter i vener og dette kan oppstå i venene nær oesophagus (oesophagusvaricer). Dette gjelder særlig de som driver med alkoholmisbruk (kronisk), ettersom de kan utvikle levercirrhose (skrumpelever). Da er blodgjennomstrømning gjennom leveren dårlig og det bygger seg opp et trykk i portvenene (de som fører nøringsrikt blod fra abdominalorganer til leveren). Siden drenasjen tilbake til hjertet er hemmet, må blodet gå andre veier og venene rundt oesophagus er her utsatt (det systemiske kretsløpet). Disse kan ikke ta særlig høyt trykk og vil danne åreknuter (varicer) og kan sprekke. Gir blodoppkast og mørk avføring.

 

Squamous-cell carcinoma (SCC) kan oppstå i oesophagus. Under 10% har en overlevelsesrate på 5 år.

 

Oesophagus (histo)

 

-          Mucosa hos oesophagus består av et flerlaget plateepitel. Plateepitelet er mekanisk kraftig og dette skyldes desmosomer mellom hver celle. Plateepitelet er derimot lite resistent mot syre.

-          Lamina propria inneholder lymfocytter og mucøse kjertler. M. mucosa ligger rett under lamina propria.

-          Submucosa har spesielle kjertler som ikke finnes andre steder i GI-tractus. Det finnes også nerver og ganglion celler, som sammen utgjør Meissner’s plexus.

-          M. externa er tverrstripet i øvre 2/3 (n. vagus) og glatt, sirkulært i nedre 1/3 (plexus splanchnicus). Husk ytre longitudinelt og indre sirkulært.

-          Adventitia har et fettvev.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-09 kl. 13.28.53.png

 

 

 

Legg merke til foldene. Dette gir store ekspansjonsmuligheter.

I mucosa og submucosa finnes det kjertler som produserer mocus. Mocus er slim og finnes på innsiden av oesophagus for å få mat til å gli lettere ned mot magesekken.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-09 kl. 13.47.20.png

 

Det er også viktig å nevne venene som ligger submucøst. Vene-varicer er utposinger/åreknuter i disse venene og kommer ofte av dårlig drenasje via levervenene. Dødligheten er høy.

 

Epitel nær overgangen til ventrikkelen (cardia-overgangen) er særlig utsatt for syreskade som ved oppkast eller GERD (gastroesophageal reflux disease). Overgangen fra oesophagus sitt flerlaget plateepitel til ventrikkelens enlagede søyleepitel.

 

Klinikk:

 

Barrett’s esophagus: Under denne tilstanden, som oftest skjer i nedre del osephgaus, gjennomgår plateepitelet en metaplasi. Dette innbærer forandring i epiteltype, og epitelet endres fra en flerradet plateepitel til et enlaget sylinderepitel.

 

Histologi: Oesophagus og magesekk

 

Kanalen som går fra proksimal del av oesophagus til distal del av anal kanalen kalles ”alimentary kanal”. Denne er delt inn i 4 lag og er som følgende (lumen og ut):

 

-          Mucosa (slimhinne). Består av epitel, lamina propria (bindevev) og muscularis mucosae (glatt muskel).

-          Submucosa. Består av glatt muskel.

-          M. externa. Består av to glatte lag, et indre sirkulært og et ytre longitudinelt lag. Unntak:

o   I øvre 1/3 av oesophagus (tverrstripet muskellag).

o   Magesekk (skrå muskulatur).

o   Deler av colon. Ytre lag kalles taenier.

-          Serosa/adventita. Serosa kan regnes som det viscerale peritoneum. Bindevev og enlaget plateepitel. Adventita dekker retroperitoneale deler av GI-tractus og består av bindevev som går over i omliggende organer og bindevev.

Ventrikkel (magesekk)

 

Magesekken er den mest dilaterte delen av GI-tractus og den har en J-form. Den er fiksert i begge ender, hhv. oesophagus og duodenum (tolvfingertarmen). Eksamen 2012, oppgave 3 Vil hos nyfødte ha en kapasitet på 30 ml; dette øker til 1 – 1,5 l hos voksne.

 

Ventrikkelen finnes i følgende adbominalregioner: epigastriet, venstre hypochondrium og evt. umbillicalregionen (avhengig av ventrikkelstørrelse). (Eksamen 2010, 17. Mars, oppgave 8)

 

Inndeling Eksamen 2013, oppgave 7

 

Cardia, fundus, corpus, polyrus antrum og polyrus kanalen (og pylorus-overgangen).

Relasjoner

 

Forside: venstre costalbue, diaphragma, venstre leverhalvdel.

 

Bakside: Bursa omentalis, seng av diaphragma, venstre binyre, nyre, pancreas, a. lienalis, venstre colonflexur.

 

Embryo (magesekk)

 

Lengdeaksen (”anterior-posterior akse”) til magesekken roteres 90 grader med klokken. Derfor ligger n. vagus (sin. og dex.) hhv. anteriort og posteriortoesophagus.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-10 kl. 12.32.32.png

Muskellag i ventrikkelen

 

Ventrikkelen består bl.a. av et muskellag (glatt muskel). Disse er av forskjellige typer.

 

Polyrus: sirkulært fibre

Curvatura minor og major: longitudinelle fibre

Midten: sirkulære fibre

Under sirkulære fibre (midten): oblike, skrå fibre

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-10 kl. 12.43.34.png

Mucosa (indre lag) har grove folder kalt rugae (er 3 – 5 mm) og har et longitudinelt forløp. Disse gir magesekken muligheter for ekspansjon om nødvendig. Eksamen 2012, oppgave 3

 

Klinikk:

 

Carcinom/cancer i magesekk. Vi er usikkre på årsak, men matinntak (røkt mat og for lite vit. A og C) og røyking skal være ansett for å øke risikoen.

 

Inflamasjoner.

 

Neoplasmer. Dette er celler som vokser autonomt, dvs. uavhengig av kroppens normale reguleringsmekanismer. Er denne malign (ondartet) kalles det kreft.

 

Hematemese (blodbrekning, kaster opp blod).

 

Gastrooesofagal reflux disease (GERD). Her kommer magesyre opp i oesophagus.

 

Hiatus hernia. Brokk som oppstår i ovegangen oesophagus-ventrikkel (cardia) pga. svak diaphragma. Denne kan være av typen glidehernie der cardia glir over diaphragma sammen med litt av ventrikkelen. Pasienter vil ofte kaste opp (reflux).

 

Både GERD og hiatus hernia kan behandles via en operasjon kalt fundoplaction. Der sys fundus (toppen av ventrikkelen) rundt distale oesophagus.

Pylorusstenose (bildet). Innsnevring av polyrus via fortykkelse av muskellaget (hypertrofi). Skjer ofte hos nyfødte og resulterer ofte med oppkast i flere dager.

 

 

Motvirke gastrooesofagal reflux (Eksamen 2010, 17. Mars, oppgave 8)

 

Ventrikkelen har ingen sphincter

 

- Sirkulære muskellag i distale oesofagus.

 

- Vinkelen på ventrikkel, ved at magesekkens innhold naturlig vil renne mot polyrus. Husk J-formen.

 

- Høyre crus av diaphragma passerer foran distale oesophagus. (HVORDAN???)

 

- Markerte slimhinnefolder (rugae) som fungerer som en klaffemekanisme

 

- Intraabdominalt trykk som klemmer på oesophagus.

 

Blodforsyning:

 

Arterier:

 

-          a. gastrica sinister

-          a. gastrica dexter

-          a. gastrica-epiplocica dexter

-          a. gastrica-epipliocica sinisiter

-          short gastric arterier

-          A. Gastrica Sinistri fra Truncus Coeliacus

-          A. Gastrica Dextri fra A. Hepatis Communis

-          A. Gastrica Brevis fra A. Lienalis

-         

-          A. Gastricoepiploica Dextri fra A. Gastroduodenalis (som avgår fra A. Hepatis communis)

-          A. Gastricoepiploica Sinistri fra A. Lienalis

 

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-10 kl. 13.19.35.png

 

Vener:

 

-          v. gastrica dex. og sin (til portvenen (lever))

-          v. gastroepiploica sin. (til v. lienalis)

-          v. gastroepiploica dex. (til v. mesenterica sup.)

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-10 kl. 13.18.26.png

Lymfe:

 

Dreneres til lymfeknuter rundt truncus coeliacus, evt. via andre stasjoner som milthilus.

 

Innervering:

 

-          Plexus coeliacus (sympaticus) og n. vagus (parasympaticus)

 

 

Ventrikkel (histo)

Histologiske regioner:

 

Cardia: har mucøse kjertler som IKKE har ”gastric glands” som produserer magesyre (HCl). Dette er bra for å redusere muligheten for oesophagus-skade ved reflux.

 

Polyrus Canalis: er en del av den pyloriske sphincter og mukøse ”pyloric glands”. Denne delen har IKKE syreproduserende ”gastric glands”.

 

Fundus + corpus: har ”gastric glands” og produserer derfor HCl. Har parietalceller .

 

Magesekkepitel EKSAMEN

 

-          Epitelet i mucosa er enlaget mucin-produserende sylindrisk overflate-epitel (mucøs overflatecelle). Skiller også ut HCO3-

-          Mucosa har også folder som går nedover kalt gastric glands”. Her finner vi mucos neck cells, chiefceller, enteroendokrine celler og parietalceller.

o   Mucøs halscelle produserer mucus som er mindre viskøs enn enn det fra overflateepitelet (stimulert av n. vagus).

o   Parietalcellene produserer HCl (og HCO3-) og er også stimulert av n. vagus. Dette gir god beskyttelse mot kjemisk, mekanisk og mikrobiologisk irritasjon i føden + beskyttelse mot HCl og skaper et levelig mikro-miljø. Disse cellen produserer også ”intrinsic faktor”, et glykoprotein som hjelper til å binde vitamin B12. R-ER finnes i store mengder. Ligger høyt i kryptene, sannsynligvis for å hindre syreskade på de dypereliggende ”chief cells” og for at bikarbonat skal ha kortere diffusjonsvei til det beskyttende mucuslaget. Bikarbonat fraktes til lamina propria via blodkar.

o   Enteroendokrin celler er celler (SÆRLIG I ANTRUM/POLYRUS)som produserer gastrin (nærmere bestemt en type kalt G-celler). Gastrin kan aktivere HCl sekresjon ved å stimulere n. vagus. Deres sekretkorn ligger på basalsiden pekende mot blodkar og bindevev, IKKE lumen.

o   Chief cells” er en celle nederst i ”gastric gland” med store mengder R-ER og som produserere enzymet pepsinogen. Dette enzymet blir omdannet til pepsin av parietalcellene. Pepsin bryter peptidbindingene hos proteiner. Masse mitokondrier pga. eosinfarging.

-          Lamina propria har tallrike kapillærer.

-          Epitel-stamceller er i øvre 1/3 av ”gastric gland”. Disse kan være merket som svarte celler og de vil da være i en aktiv DNA-syntese. De må bevege seg luminalt eller basalt avhengig av hvilken celle de skal differensiere seg til.

 

-          Det mucøse sekretet inneholder muciner og HCO3- som er beskyttende ved at det gjør matinnholdet mer basisk/mindre surt (hindrer av ventrikkelen fordøyer seg selv).

Parietalcellene produserer H+ til lumen og HCO3- til lamina propria (via blodakar) (som biprodukt fra H+). Dette gir god beskyttelse mot kjemisk, mekanisk og mikrobiologisk irritasjon i føden + beskyttelse mot HCl og skaper et levelig mikro-miljø. Som vi ser går HCO3- via via blodstrømmen fra omliggene kar i bindevevet.

-           

Det bør nevnes at parietalcellene ikke lager HCl direkte, men produserer enzymene/proteinene som er med på prosessen i dannelse av HCl.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-23 kl. 13.17.03.png

 

Produksjon av HCl

3 typer av membranreseptorer står for aktiveringen av HCl-sekresjon: gastrin reseptorer (aktiveres av gastrin), histamin H2 reseptorer og acetylcholine M3 reseptor.

 

Dersom vi har kreft/tumordannelse i G-cellene, kan dette føre til en overproduksjon av gastrin og dermed økt magesyre (kan gi magesår). Dette kalles Zollinger-Ellison syndrom. Skaden kan spre seg til duodenum, ettersom duodenum ikke klarer å tilfredsstillende nøytralisere magesyrevæsken. Behandling innebærer ofte å blokkere reseptorer som stimulerer utslipp eller å inhibere protonpumpene. Evt. må en operere bort tumoren.

 

Det mucøse sekretet inneholder muciner og HCO3- som er beskyttende ved at det gjør matinnholdet mer basisk/mindre surt (hindrer av ventrikkelen fordøyer seg selv). Parietalcellene produserer H+ til lumen og HCO3- til lamina propria (som biprodukt fra H+). Dette gir god beskyttelse mot kjemisk, mekanisk og mikrobiologisk irritasjon i føden + beskyttelse mot HCl og skaper et levelig mikro-miljø. Som vi ser går HCO3- via via blodstrømmen fra omliggene kar i bindevevet.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-23 kl. 16.37.01.png

 

Polyrus blir hemmet av n. vagus (fordi n. vagus stimulerer til magesyresekresjon for innsprøytning på mageinnholdet. Polyrus gjør motsatt, den nøytraliserer mageinnholdet).

 

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-18 kl. 19.54.58.png

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-27 kl. 10.10.17.png

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-27 kl. 10.11.22.png

 

 

 

Gå tilbake