Gå tilbake

 

 Genetikk, miljø og atferd

 

·         Tidlig 20 – tallet ble det satt skille mellom genotype (hvilken gen – type en organisme bærer på) og fenotype (hva som kommer til uttrykk)

·         Genotype er medfødt, mens fenotype kan bli påvirket av andre gener eller miljø

·         Genotype er som en programvare som gjør at en mail kan sendes, mens fenotype er innholdet i mailen.

 

 

Kromosomer og gener

 

·         Gregor Mendel presenterte såkalte ”organiske faktorer”

·         Eggcellen fra moren og sæden fra faren blir satt fram i enheter; såkalte kromosomer (genmaterialet i celler hos alle organismer)

·         DNA  er tynne makromolekyler som vi finner i arvematerialet fra foreldre

·         DNA består av fire nitrogenbaser A (adenine) – T (thymine) – G (guanine) – C (cytosine)

·         ATGC basene er de som spesifikke kommandoer for funksjon av kroppen

·         Hvert kromosom inneholder flere gener (som er av DNA som kommanderer at man skal lage proteiner)

·         Hvert kromosompar kommer fra hver foreldre

·         Hver cellekjerne inneholder 46 kromosomer som blir arrangert i 23 par

·         Hver menneskecelle inneholder cellekjerner

·         Kroppen har 100 trillioner celler

 

Dominant, recessivt og polygenetisk effekter

 

·         Genvarianter (Allele)  er to eller flere varianter av samme gen som eksisterer i kromosomet.

·         Kombinasjon av en persons alleler er dets genotype

·         Årsaken til at noen gener er av genotype og fenotype er fordi noen er dominante og andre er ressessive.

·         I dominant og recessiv arv virker det ene allelet dominerende ovenfor det andre og har lettere for å uttrykkes i fenotypen.

·         Dominante gener betyr at genet kamuflerer virkningen av et vikende gen. Den spesifikke karakteristikken vil vises.

·         Recessive gener betyr at man har et vikende gen som blir kamuflert av dominante gener og kommer til uttrykk sammen ved et allel likt seg selv. Det må arves fra begge foreldrene for å komme til uttrykk (unntak: kjønnsbunden arv)

·         Polygenisk arv vil være flere antall gene par som blir kombinert til å lage en enkelt fenotype trekk.

 

Genomebiologi

 

·         Revolusjonerende funn: Menneskelig genom består av 25,000 gener.

·          Over 80,000 gen strukturer har blitt funnet som viser til arvelig sykdommer

 

 

Et genetisk kart over hjernen

 

·         Klarte å kartlegge hvor 21,000 gener befant seg i hjernen

·         En musehjerne er identisk med menneskehjerne

·         Fant ut en måte å kartlegge hvor ulike gener kommer til uttrykk og hvordan

·         Disse funnene fører til at man kan lage genetikk tester av individer

 

Atferdsmessige gener

 

·         Atferds genetikk er et studie av hvordan arv og miljømessige faktorer påvirker psykologiske karakteristikker

·         Det er en 50 % sjanse at man deler samme gen som foreldre eller søsken

·         Det viser at f. Eks et adoptert barn vil genetisk være forskjellig fra sine adoptive foreldre

 

Familie, adopsjon og tvillingstudier

 

·         Flere studier har vist at dess mer man er like genetisk dess mer er man lik psykologisk

·         I familiestudier ser man på hvor like man er hvis man er i slekt i forhold til genetikk – og om man deler samme personlighetstrekk

·         I adopsjonsstudier ser man på hvor mye man deler genetisk med biologiske foreldre og adoptive foreldre. I et slikt studie kan man se på skille mellom miljø og genetisk arv – hvorav hvis man deler mer likhet med biologiske foreldre eller adoptive foreldre (som man ikke dele genetikk med) vil man åpne for en miljømessig faktor

·         I tvillingstudier ser man på likhet mellom enegget og toegget tvillinger. Fordi eneggede tvillinger er genetisk identiske (1), men toeggede tvillinger deler (0.50) av samme gener.

·         Tvillingstudier kan vise til trekk likhet – hvor eneggede tvillinger er like i karateristikk så vil det vise at det skyldes gener. Her er det likevel viktig å trekke inn at eneggede tvillinger ofte vil være påvirket av å bli oppdratt likt.

·         En måte å utelukke miljømessige faktorer er at man kan se på tvillinger som vokser opp i ulike miljø i en tidlig alder

·         Selv om de blir separert vil man likevel se at det har en genetisk sammenheng.

 

Arvelighet: Genetisk påvirkning

 

·         Arvelig koeffisient er målet av til hvilken grad variasjon i spesifikke fenotype karakteristikker i en gruppe mennesker skyldes forskjellige gen

·         80% sjanse for å arve høyde

·         Fant ut at miljø og genetikk er et system i samhandling som påvirker hverandre

·         F. Eks forskjellig IQ hos barn

 

 

 

 

 

 

Miljøtilpasning: Viktigheten av læring

 

·         Læring er personlig tilpasning i ulike sammenhenger

 

Hvordan lærer vi? Læringsmekanismer

 

·         Behaviorisme har dominert læringsteorier

·         Anså mennesket som en tabula rasa

·         Studerte respons og belønning hos dyr

 

Hvorfor lærer vi? Læringsfunksjoner

 

·         Atferdsbiologi var en skole innen biologi – etologi

·         Hovedfokus: Dyrs atferd i sitt naturlige element og hvordan de var forskjellige i forhold til overlevelse

·         Dyr er født med medfødte instinkter/predisposisjon

·         Fokuserte på funksjonene til atferd; spesielt ved adaptive signifikans som sier noe om hvordan atferd påvirker en organismes mulighet for overlevelse og reproduksjon i sitt naturlige element

·         Etologien vil beskrive instinktiv atferd som en ”fixed action pattern” som er ulært respons som skjer automatisk ved et spesifikk stimuli

F. eks Paringsdanser hos fugler er FAP – hvor tilstedeværelsen av en kvinnelig fugl vil være det spesifikke stimuli.

 

·         Steven Emlen presenterte et eksperiment for å se hvor mye læring har å si for at trekkfugler ha et slags integrert navigerende system.

Eksperiment med trekkfugler som flyr etter en stjerne viste at de hadde et genetisk instinkt som sa at de skulle fly til en stjerne men måtte lære seg hvilken stjerne de skulle fly mot

 

Læring og evolusjon

 

·         Skillet mellom etologi og behaviorisme har blitt satt mellom to forskjellige måter man ser miljø som en faktor som skaper vår atferd (1) artstilpasning (2) personligtilpasning

·         Kulturelle faktorer påvirker våre persepsjoner, sosial atferd og identitet

·         Igjennom evolusjonen har miljøet fått en stor rolle i hvordan en art tilpasser seg

·         Igjennom naturlig seleksjon vil en arts genetikk lettere videreføres til en ny generasjon ved at man viderefører en arts mulighet til på tilpasse seg miljøet

·         Hvert miljø er full av hinder og hendelser som krever at arter må lære seg

a) hva er bra for overlevelse
b) hvilke stimuli er viktig
c) respons vil være negativ eller positiv?



·         Adaptive egenskaper som blir til igjennom læring

 

Skiller mellom delt miljømessig påvirkninger og ikke – delt miljømessige påvirkninger fordi læring alltid skjer innen miljøer. Hvorav den første vil si at man deler samme karakteristikker over tid til felles, mens den andre vil være erfaringer som er unike for oss.  Tvillingstudier har bidratt til å se hvor mye en finner variasjon i ulike karakteristikk i grupper i enten delt eller ikke – delt miljø.

 

 

Atferds genetikk, intelligens og personlighet

 

·         Hvor mye skyldes resultat av IQ genetiske årsaker?

 

1. Arvelig intelligens

I ulike tvillingstudier og adopsjonsstudier vil man se at dess mer gener man har til felles dess mer vil man ha en lik IQ. Likevel finnes det ikke et gen for intelligens.

 

2. Miljømessige årsaker

 

Selv om man ser at genotype har en 50 – 70 % sjanse for å være genetisk i IQ vil man likevel inkludere miljøpåvirkninger på intelligens. Da vil man ta for seg et delt miljø og ikke – delt miljø for å finne ut av disse

 

A) Hjemmet er et viktig miljø å fokusere på med tanke på intelligens. Det vises som tidligere at søsken som blir oppdratt sammen er mer like enn dem som er skilt. Delt miljø er en viktig faktor. Likevel er det viktig å sette lys på at spesielt i lavere sosiale miljø vil man finne en større dyrking av akademisk fokus enn i mer velstående familier (f. Eks India) Et annet bevis har vært å plassere barn i et mer velstående hjem hvor man ser at intelligensen økes gradvis. Men hvis de forblir i hjemmet viser det enten ingen økning eller forverres over tid.

 

B) Skolen er også viktig for intelligens. Vi kan se at en lav skoledeltakelse fører til lavere IQ. I ferier eller andre avvik fra skolegang fører også til lav IQ. Det er viktig at barn får være i et miljø som hele tiden gjør at man opprettholder IQ.

 

Personlighetsutvikling

 

Arvelig personlighet

·         Femfaktormodellen

 

Forskjeller i personlighet vil vise seg i fem ulike faktorer

(1) Ekstroversjon, (2) Medvillighet (3) Bevissthet (4) Neurotiser og (5) Åpenhet

 

Disse fem faktorene viser til å få frem variasjonen mellom folk som det er stor enighet om og tilbys således en felles referanseramme for all praksis forskning på personlighet. Viser at man kan si at genetikk er relatert til personlighetsforskjeller 40 – 50 % av variasjon  i personlighet skyldes genotype.

 

Miljø og personlighetsutvikling

 

·         Tvillingstudier: Ingen forskjell i personlighet likhet

·         Delt – miljø har en stor påvirkning

·         Glemt noen variabler fra u – delt miljø?

 

Genetisk miljø: Interaksjoner

 

·         Genetikk og miljøfaktorer operer sjeldent alene. De har interaksjoner med hverandre på viktige måter. Genetiske faktorer kan påvirke hvor forskjellige folk opplever samme miljø, og miljøet kan påvirke hvordan genene uttrykker seg.

·         Genetisk reaksjon setter øvre og nedre grenser for den innflytelse det har på miljøfaktorer. I forhold til intelligens vil miljøfaktorer lage forskjeller så store som på 20 IQ poeng.

·         Genetiske faktorer kan påvirke miljø på tre forskjellige måter:
(1) De gener man deler med foreldre og barn vil bli uttrykket slik foreldre oppfører seg og i miljøet de skaper, (2) Gener kan skaper karakteristikker som påvirker hvordan andre oppfatter deg, (3) Mennesker vil velge eller skape miljø som er konsistent med våre genetiske karakteristikker.

 

Evolusjon, kultur og atferd

 

·         Evolusjonspsykologi fokuserer på biologiske mekanismer som blir skapt ved evolusjonære krefter som en problemløsende tilpasning som arter opplever. Noen av disse mekanismene er generelle (lære av konsekvenser til vår atferd), mens andre er mer spesifikke til å løse problemer (velge en partner)

·         Evolusjon er en endring over tid i frekvens med hvilke gener og dets karakteristikker som de produserer – innen en avlende populasjon.

·         Evolusjon representerer en interaksjon mellom biologiske og miljømessige faktorer

·         Hjørnesteinen i Darwins teori er prinsippet om naturlig utvalg (seleksjon) som sier at de som er svakere i en populasjon vil ikke klare å enten overleve eller reprodusere og slik vil en sterkere genetikk vokse frem over tid.

·         ”Evoked” kultur er et konsept som også sier at kulturer utvikler seg i respons til tilpasning i ulike populasjoner. Forskjell i fysisk miljø kan gi forskjell i hvordan man tenker eller føler i en kultur

·         Menneskelige aspekter som har en evolusjonsforklarende teori er partnervalg og personlighetstrekk.  I forhold til partnervalg har man testet evolusjonsteori mot sosiokulturell teori hvorav man vektlegger kulturelle faktorer. Evolusjonsteori vil si at man velger partner ut ifra hvilke hinder man møter med tiden i forandring.

 

Gå tilbake