Gå tilbake

 

Hemodynamikk og sirkulasjon

 

Sirkulasjonens oppgaver:

 

a.      rask konvektiv transport (O2, aminosyrer, fettsyrer, vitaminer og vann)

b.      transport av forbrenningsprodukter fra vevet (CO2, urea, kreatinin)

c.       transport av hormoner fra en del av kroppen til en annen (eks. gonadeaksen)

d.      opprettholdelse av homeostasen i alle vevsvæsker

e.      avgjørende i reproduksjon. Viktig ved penisereksjon.

 

-          Består av tre deler: en pumpe (hjertet) som sirkulerer en væske (blod) gjennom et sett av beholdere (karene).

-          Er selvreparerende via angiogenese (nydanning av blodårer).

 

Systole og diastole

 

Systole er kontraksjon av hjertemuskelceller (hovedsakelig i VV) slik at blod tømmes fra ventrikkel-lumen og ut i aorta. Karene er også kontrahert ved systole.

 

Diastole er perioden etter systolen når hjertemuskelcellene relakserer av slik at lumen kan på nytt fylles med blod. Vi har ventrikulær diastole (relaksjon av HV og VV) og atrial diastole (relaksjon av HA og VA). Diastole kan sammenlignes med ordet dilatasjon. Karene er også relaksert ved diastole.

 

Systemkretsløpet og lungekretsløpet

 

Systemkretsløpet og lungekretsløpet

 

Systemkretsløpet

-          Sender oksygenert blod fra VV til resten av kroppen og tar med seg deoksygenert tilbake til HA/HV. Overgangen fra oksygenert til deoksygenert skjer i kapillærnettverket.

-          Fordeler/distribuerer oksygenert og næringsrikt blod til hele kroppen. Tar også med deoksygenert blod tilbake til hjertet.

-          Er et høytrykkssystem (derav tykk vegg i VV), men bare fra VV til kapillærnettverket. ”Distansen” fra kapillærnettverket til HA/HV er et lavtrykksystem.

-          Voksne menn har 120/80 mmHg i blodtrykk i systemkretsløpet.

 

Lungekretsløpet (pulmonarkretsløpet)

-          Tar med deoksygenert blod fra HV, utveksler gass-stoffer (O2 inn, CO2 ut) med lungene og tar med oksygenert blod til VA.

-          Er et lavtrykkssystem (derav tynn vegg i HV).

-          Voksne menn har ca. 25/10 mmHg i blod trykk i lungekretsløpet.

 

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-03-05 kl. 11.49.35.png

Seriekobling og parallellkobling

 

Det er viktig å vite om seriekobling og parallellkobling innenfor hele blodkretsløpet.

 

Høyre og venstre side av hjertet er delt inn i serier med hverandre. Dette innebefatter hjertet, lungekretsløpet og systemkretsløpet. Fordi de er koblet i en serie, må CO (cadiac output) være tilnærmet likt ut fra både høyre og venstre side slik at det ikke blir noen store blodvolum ”shifts”.

 

Alle store organer i kroppen har sirkulasjon koblet i paralleller, med unntak av lever. De mottar også blod fra aorta og tømmer seg i v. cava sup./inf. via egne vener. Med parallell oppbygning vil kapillærnettverket hindre at endringer i blodstrøm vil påvirke blodstrøm i et annet organ. De kapillærnettverkene som er koblet i serie, vil ha blodstrøm som påvirker hverandre. Leveren er et unntak blant organene ettersom den får blod fra tarmsystemet via v. porta og fra a. hepatica.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-03-05 kl. 13.57.28.png

Blodopptak

 

De to sektordiagrammene nedenfor viser sammenhengen mellom CO hos en hvilende, voksen mann og oksygenopptak. Som vi ser er forholdet nokså likt når det kommer til hvor mye blod organet mottar og hvor mye oksygen den bruker. Det organet som skiller seg mest ut er nyrene. De får 20% av blodet, men har bare 6% av oksygenforbruket. Dette kommer av at store deler av blodet renses til dannelsen av urin (ultra filtrat).

 

 

Blodkar

 

Oppbygning av blodårenettet (tverrsnittareal):

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-03-05 kl. 14.25.11.png

Aorta: 2,5 cm2

Små arterier: 20 cm2

Arterioler: 40 cm2

Kapillærer: 2500 cm2

Venyler: 250 cm2

Små vener: 80 cm2

V. cava inf./sup.: 8 cm2

 

Som vi ser øker tverrsnittarealet fra aorta og utover og er høyere på venesiden.

 

Tallene på bildet viser tykkelse av karvegg relativt til diameter på lumen.

 

De tre blodkarlag:

 

t. intima (endotel + et tynt løst bindevev)

t. media (muskelcellelag, gir mekanisk kontraksjonsstyrke)

t. adventitia (løst bindevev uten en bestemt ytre grense. Holder karet på plass).

 

Funksjonell klassifikasjon:

 

Arterier:

-    elastiske arterier (store, 1-2 cm diameter, aorta)

-    muskulære arterier (0,1-1 cm diameter, a. radialis)

-    motstandskar (arterioler og terminale arterier) (100-500 mikrometer)

o   det er ingen bestemt overgang fra små arterier til arterioler. Sammen utgjør disse to motstandskar som regulerer arteriell blodtilførsel til organer og arterielt blodtrykk. Deres dilatasjon og konstriksjon skjer som en respons på nervesignaler.

 

Utvekslingskar (stoffutveksling):

-    kapillærer (4-7 mikrometer HUSK!!). Størrelsen på et rødt blodlegemet er ca. 7 mikrometer, og dermed må de bøyes for å kunne passere ut til vev.

o   overgangen fra arterioler til kapillærer skjer når den glatte muskelen forsvinner. Som vi ser over har de størst samlet tverrsnittareal pga. antallet.

-    små venyler (15-50 mikrometer))

Arteriovenøse anastomoser: i hud (20-135 mikrometer)

 

Kapasitanskar:

-    venyler (50 - 200 mikrometer)

-    vener i ekstremiteter (har veneklaffer VIKTIG!!)

-    store vener (eks. v. cava). Har ikke klaffer.

 

Portsystemer:

organer som er koblet i serier via portåresystemer (påfølgende kapillærnettverk).

 

 

Arterielt blodtrykk måles som systolisk/diastolisk blodtrykk (mmHg). Blodtrykk er egentlig differansen mellom blodtrykket og atmosfæretrykket. Målingene under er basert på et hjerte i hjertehøyde.

 

Når hjertet relakserer, vil det påføres lite trykk på arteriene. Diastolisk trykk representerer derfor det minimale trykket på arteriene. 70 – 80 mmHg hos voksne (normalverdi).

 

Når hjertet kontraherer, vil det påføres høyt trykk på arteriene. Systolisk trykk representerer derfor det maksimale trykket på arteriene. 90 – 120 mmHg hos voksne (normalverdi).

Diastolisk trykk øker lite med alder, systolisk øker lineært.

 

En regel for systolisk trykk er 100 mmHg + alder (tilnærmet korrekt).

Eksamen 2012 oppg. 1a

 

Hos voksne menn er hjertets minimale CO ca. 5 L/min. Normalt har hjertet (HF) 70 slag per min. Dette gir: SV=5000 ml/min /70 beats/min = 65-75 ml per beat. Eksamen 2012, oppg. 1b

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-03-17 kl. 16.32.10.png

Maks pulsfrekvens er ca. 220 – alder. Ikke helt nøyaktig pga. store individuelle forskjeller. En 20 årig mann har ca. 180-200 makspuls.

 

Maks CO ved maks trening er ca. 25 L/min. CO=SVxHF Maks SV blir da 25 L/min / 200 beats/min = 0,125 l/beat

 

Blodtrykk som funksjon av alder

 

Normalt blodtrykk:

- 6 år: 100/65 mmHg

- 30 år: 125/80 mmHg

- 70 år: 180/90 mmHg (skylles redusert compliance og arteriosklerose (se nedenfor)).

 

Under søvn faller blodtrykket i stor grad. Ved fysisk anstrengelse kan det variere avhengig om vi driver med dynamisk eller statisk trening.

Systolisk trykk øker mest pga. mindre compliance i aorta (og pga. arteriosklerose). Boken sier at kvinner har lavere blodtrykk ved samme alder, mens figuren under fra powerpoint sier det motsatte.

 

Gå tilbake