Gå tilbake

Hjernen og atferd

 

Det nevrale grunnlaget for atferd

 

·         Like stor som en grapefrukt?

·         Det viktigste organet i kroppen; svært kompleks

 

Nevroner

 

·         Nevroner generer elektrisitet og utløser kjemikalier som tillater kommunikasjon mellom nevroner

·         Motta signal fra andre nevroner og sende signal til muskler, kjertler eller indre organer.

·         Aksjonspotensialet fører til at nevronet skiller ut molekyl

·         Består av en cellekropp (som inneholder cellekjernen), dendrittene som tar imot signal og aksonene sender dem

·         Nervecellene har myelin som er hjelpeceller; disse ligger rundt aksonet slik at de får elektriske impulser til å gå fortere

·         Cellemembranen tillater at enkelte stoffer passerer inn gjennom ionekanaler, andre ikke

·         Nerveimpulser skapes ved utveksling av elektrisk ladede atomer som kalles ioner

 

Nevroner består av tre deler: dendritter (motta signal), cellekroppen/soma (strukturer for at en celle skal fungerer og cellekjernen som inneholder genetisk informasjon), aksoner (springer ut fra cellekroppen, varierer i størrelse – og kan strekke seg fra ryggmargen til hodet) Nevroner blir stimulert og transmittsubstansen skiller ut i synapsen (mellomrommet mellom to nevroner). Terminalbutonene sender videre til dendrittene. Cellemembranen skiller ut avfallsstoffer og gir næring.

 

Nevroners elektriske aktivitet: Aksjonspotensialer

 

·         Plutselige endringer kan opptre i innside – utside spenningsforskjellen om nevronet stimuleres med en mild elektrisk stimuli

·         Den indre spenningsforskjellen skifter umiddelbart fra -70 til +40 mV

·         Et slikt elektrisk skifte som var i ca 1 ms, kalles aksjonspotensiale eller nerveimpuls

·         Depolarisering vil si at det er en reduksjon i det negative potensialet. Innsiden blir positiv i forhold til utsiden og dette skaper aksjonspotensialet.

·         For å gjenvinne hvilepotensialet stenger cellen refleksivt sine natriumkanaler, og positivt ladde kaliumiumioner strømmer ut gjennom sine kanaler

·         Balansen blir tilslutt gjenopprettet og slik åpner nære natriumkanaler seg, sekvens gjentas og aksjonspotensialet flytter seg derved i hele nevronets lengde

·         Membranen kan i kun avfyre en ny impuls på ca. 300 impulser per sekund

·         Aksjonspotensialer følger en alt – eller – ingenting lov; de opptreffer med en uniform og maksimal intensitet eller de inntreffer ikke i det hele tatt

 

 

Nevronal kommunikasjon: synaptisk overføring

 

·         Det er en liten avstand mellom akons-terminalen og det neste nevronet (et synaptisk rom)

·         Nevronene produserer nevrotransmittere; kjemiske stoffer som bærer signaler på tvers av synapsen for å få andre nevroner til å fyre eller for å hemme deres fyring.

·         Denne type kjemisk kommunikasjon innebærer fem sted: syntese, lagring, utløsning, binding og deaktivering

 

·         Nevrotransmittere lagres i små kamre i aksonene, og når et aksjonspotensiale kommer nedover synapsen, utløses nevrotransmittere i det væskefylte rommet mellom presynaptiske nevronets akson og membranen til det postsynaptiske nevronet.

·         NA + = skaper NAiplux

·         Hvilepotensial = Negativ elektrisk ladning i cellen, stengt kanaler

·         Ionekanaler åpnes kun ved aksjonspotensialet etter det har blitt mottatt signaler av dendrittene

·         Molekylene krysser det synaptiske rom og binder seg til reseptorsteder – store proteinmolekyler i det mottagende nevronets cellemembran

·         En kjemisk reaksjon inntreffer, og denne kan enten ha en eksitatorisk eller inhibitorisk effekt

(1) En eksitatorisk nevrotransmitter åpner natrium – kanalene i det postsynaptiske nevronet så det blir depolarisering (sendes flere signaler med flere synapser)

(2) En inhibitorisk nevrotransmitter vil forårsake det motsatte ved at posititive kaliumioner strømmer ut av nevronet, eller ved at negative klorid – ioner strømmer inn og øker nevronet negative potensiale dvs. en hyperpolarisering som gjør det vanskeligere for nevronet å fyre på nytt

 

·         Enkelte nevrotransmittere kan ha enten eksitatorisk eller inhibitorisk effekt avhengig av hvilke reseptorsteder de binder seg til

·         Nevromodulatorer er signalstoffer som har en bred og generell effekt på synaptisk overføring

·         De sirkulerer i hjernen og øker eller minsker sensitiviteten til millioner av nevroner for deres spesifikke transmittere

·         Mest kjent er endorfiner; som hemmer smerteoverføring og fremmer nevralaktivitet som skaper behagelige følelser

·         Andre nevromodulatorer er viktige i spising, søvn og stressmestring

·         Depolarisering: Når aksjonspotensialet i kortvarig tilstand

 

·         Kunnskap om nevrotransmittersystemer kan anvendes på flere områder

·         Det kan føre til en bedre forståelse og behandling av sentralnervøse eller psykiske lidelser som Parkinson, Alzheimers, depresjon og schizofreni

 

 

 

 

 

Nervesystemet

 

·         Tre typer nevroner tar seg av innkommende, utgående og integrerende funksjoner i nervesystemet

1. Sensoriske nevroner gir innkommende beskjeder fra sanseorganene til ryggmargen og hjernen
2. Motoriske nevroner overfører utgående impulser fra hjernen og ryggmargen til kroppens muskler og organer
3. Internevroner har forbindelse og koblende funksjoner i nervesystemet

 

·         I hovedsak kan vi dele nervesystemet i 2 deler

A. Sentralnervesystemet (SNS) – består av hjernen og ryggmargen
B. Det perifere nervesystemet – består av alle nevrale strukturer utenfor hjernen og ryggmargen, og som forbinder SNS med muskler, kjertler og sensoriske reseptorer.

 

 

Det perifere nervesystem

 

·         Består av to deler:

(
1) Det somatiske nervesystem: består av sensoriske spesialisert for å overføre beskjeder fra sensoriske reseptorer og motoriske nevroner som sender beskjeder fra SNS til musklene som kontrollerer frivillig bevegelse. Aksonene former sammen sensoriske og motoriske nerver.

 

(2) Det autonome nervesystem: kontrollerer glatt muskulatur, hjerte/blodsystemsmuskulatur og kjertler, primært ikke frivillig kontrollert. Styrer respirasjon, sirkulasjon, fordøyelse. Mange aspekter av motivasjon, emosjonell atferd og stressresponser finner man her.

 

Det autonome nervesystem

 

·         Består av to deler:

(1) Det sympatiske nervesystem: har en aktiveringsfunksjon, tenderer til å handle som en totalenhet. Mobiliserer blant annet kroppen for å takle stress med høy puls, pupiller, nedsatt fordøyelsesrate, økt respirasjon: fight or flight respons (mennesker enten flykter eller kjemper i traumatiske situasjoner)

(2) Det parasympatiske nervesystem: er mer spesifikt, påvirker et eller noen få organer om gangen. Generelt saktner det kroppsprosesser og bidrar til å opprettholde ro. Virker sammen med det sympatiske system i å opprettholde ro. Virker sammen med det sympatiske system i å opprettholde balanse i interne organer. Er koordinert med det sympatiske

 

Sentralnervesystemet: Ryggmargen

 

·         Nervene går inn og ut av SNS via ryggmargen

·         Den sentrale delen av ryggmargen ser ut som en sommerfugl

·         Sommerfuglen består av grå nevronkropper og deres forbindelser

·         På baksiden går sensoriske nerver inn, og forsiden går motoriske nerver ut

·         Ryggmargsreflekser kan utløses uten at hjernen involveres. F. Eks tilbaketrekningsrefleks om man brenner seg.

 

Sentralnervesystemet: Hjernen

 

·         Hjernen utgjør ca. 2% av kroppsvekten, men står for hele 25% av oksygenforbruket og 70% av glukoseforbruket i kroppen

·         Enorm utvikling av teknikker for å studere hjernens funksjon og struktur de siste tre tiår

·         Viktige metoder inkluderer:
- Nevropsykologiske og kognitive tester
- Eksperimentell lesjons – og stimuleringsstudier
- Elektrofysiologiske registeringer
- Hjernescanning (CT, PET, MR)

 

4 metoder for studie av hjernen

 

(1) Nevropsykologiske tester (kognitive tester)

 

Tester validert på store utvalg av friske mennesker og pasientgrupper med kjente hjerneskader. Listelæring, verbal og visuell resonnering, oppmerksomhetstester, bestemte tester for evne til planlegging, initiere og hemme en respons, eksperimentelle paradigmer. Har gitt mye info om hjerne – adferdsforhold

 

f. eks Amnesi

 

(2) Lesjons – og stimuleringsstudier

Mest dyremodeller. Bestemte deler av hjernen kan fjernes eller ødelegges kirurgisk, elektrisk eller kjemisk. Alternativt er kjemisk/elektrisk stimulering. Konsekvensene på atferd studeres. ”Nær døden” – område i hjernen.

 

(3) Elektrofysiologiske registeringer

 

Elektroder kan man registrere nevroners elektriske aktivitet. EEG reflekter aktiviteten til store antall nevroner, og bestemte mønstre korresponderer til ulike bevissthetstilstander. Søvn, drøm osv. ERP er elektriske potensialer som er assosiert med bestemte hendelser. ERP benyttes i studier av oppmerksomhet, språk og hukommelse.

 

(4) Hjerneradiologi

 

CAT scans, MRI scans, PET scans, fMRI scans

 

 

Den hierarkiske hjerne: strukturer og adferdsfunksjoner

 

·         Historisk sett er det å undersøke ulike hjernestrukturer funksjon et gammelt tema i psykologien

·         Frenologi (sjelsegenskaper plassert forskjellige steder i hjernen)

·         Mål på hodestørrelse relatert til evnenivå

 

Hjernens oppbygning

 

·         Generelt ligger evolusjonært gamle og grunnleggende hjernestrukturer i lavere deler av hjernen

·         Disse strukturene ligner ganske mye på tilsvarende strukturer hos laverestående dyr

·         Mer komplekse og evolusjonært nyere, mer genuint menneskelige hjernestrukturer ligger i øvre og fremre deler av hjernen

·         Hjernen er delt i tre: forhjernen (eller storhjernen), bakhjernen og midthjernen. Lillehjernen er en del av bakhjernen.

 

Forhjernen (Storhjernen)

 

·         Laveste, mest primitive delen av hjernen

·         Hjernestammen (inkluderer medulla og pons)

·         Medulla er viktig for automatiske og livsnødvendige funksjoner som puls og respirasjon

·         Medulla er også en toveis – bane for sensoriske og motoriske nervetrakter som går inn og ut av hjernen. De fleste av disse krysser over hverandre i medulla, slik at venstre hjernehalvdel styrer og behandler høyre side av kroppen og omvendt

·         Pons fungerer som en bro som fører nerveimpulser mellom høyere og lavere del av nervesystemet. Regulerer søvn og livsnødvendige funksjoner; spesielt respirasjon

 

Lillehjernen: Cerebellum

 

·         Fungerer som et koordinasjonssenter for motorikk

·         Lillehjernen initierer spesifikke bevegelser, men den temporal koordinasjon avhenger av cerebellum

·         Cerebellums kontroll er meget sårbar for alkohol

·         Katter har spesielt velutviklet cerebellum

·         Spiller en rolle i læring og hukommelse

 

 

 

Midthjernen: Retikulærformasjonen

 

·         Strekker seg fra nedre til øvre deler av hjernen (forhjernen)

·         Fungerer som en vakt, varsler høyere ordens sentre om at beskjeder kommer inn

·         Kan slippe inn eller blokkere sensorisk informasjon

·         Spiller en viktig rolle i bevissthet, søvn og våken oppmerksomhet

·         Noen narkosemidler virker ved å deaktivere nevroner i den oppstigende retikulærformasjonen slik at sanseinntrykk aldri vil oppleves som smertefulle; hindrer sensoriske områder

·         Kan føre til permanent koma 

·         Dyrestudier viser at ulik retikulær stimulering kan frembringe søvn og våkenhet

·         Viktig i selektiv oppmerksomhet: enkelte stimuli slippes inn porten, andre blir blokkert eller tonet ned ved hjelp av signaler fra høyere deler av hjernen til retikulærsubstansen

 

Forhjernen: Cerebrum

 

·         Har to hemisfærer (venstre og høyre) som deles inn i fire lapper: frontal, temporal, parietal og occipital

·         Er dekket av et tynt lag grå materie; cortex som ligger i furer og folder

·         I lavere deler av cerebrum, finner man en rekke subcorticale strukturer, bestående av ulike deler grå og hvit substans

 

Cerebrum: Thalamus

 

·         Ligger dypt i hjernen

·         Fungerer som en mellomstasjon og organisator for alle typer sanseinformasjon før denne blir dirigert til høyere hjerneregioner for viderebehandling

·         Anormaliteten i thalamus er påvist i schizofrene og dette kan henge sammen med sensoriske hallusinasjoner.

 

Cerebrum: Hypothalamus

 

·         Ligger under thalamus

·         Spiller en rolle i motivasjon og emosjon, seksuell atferd, temperaturregulering, søvn, spising, drikking, forbrenning, aggresjon og stress

·         Skade i hypothalamus kan føre til mangel på sexdrift hos menn: skade i annen del kan gi enorm appetitt og overvekt

·         En del av hjernens system for belønning og straff (nytelse og misnøye); mange nevroner som avgir dopamin, som mediere behagelige følelser

 

Cerebrum: Det limbiske system

 

·         Inkluderer hippocampus og amygdala

·         Kontrollerer hukommelse, samt atferd for å tilfredsstille behov i hypothalamus

·         Det limbiske system har et senter for belønning og straff

·         Rusmidler som kokain og marihuana syntes å være behagelige grunnet stimulering av limbiske belønningsstrukturer som bruker dopamin som nevrotransmitter

 

(1) Hippocampus: Viktig i forhold til læring og hukommelse i forbindelse med pasient H.M som fikk begge temporallappene inkl. Hippocampus fjernet i forsøk på å bedre alvorlig epilepsi.

 

(2) Amygdala: Viktig i organisering av motivasjonelle og emosjonelle responser, spesielt ved aggresjon og frykt. Har blitt forklart at man kan produsere emosjonelle responser som høyereordens strukturer ikke er klar over; forklarer ubevisste emosjonelle responser. Aggresjon og frykt.  

 

Cerebrum: Cortex (Hjernebark)

 

·         Består av grå materie og utgjør en stor del av hjernen

·         Er nødvendig for kognitive funksjoner

·         Hjernebarken er vanligvis delt inn i tre deler: sensorisk, motorisk og assosiasjons cortex

 

(1) Motorisk cortex
Kontrollerer frivillige bevegelser hos alle muskler i kroppen. Mengden cortex avsatt til ulike kroppsdeler avhenger mye av kompleksiteten i bevegelsene som utføres med dem. F. Eks har fingre mye plass i cortex

Tidligere pasient og dyrestudier viste at elektrisk stimulering av ulike deler av motorisk cortex gav bevegelser i bestemte muskler

 

(2) Somatosensorisk cortex

 

Mottar sensorisk input som gir oppgav til følelse av varme, kulde, berøring, samt balansefølelse og bevegelsesfølelse. Ligger bak motorisk cortex. Parallell organisering med motorisk cortex (f. Eks føtter, armer) Kan påvirkes av erfaring. Når en person lærer blindeskrift, øker området i det sensoriske cortex som mottar blindeskrift, og dette bidrar til økt sensitivitet  til de små opphevede prikkene.

 

Kroppsdeler som ligger side om side vil fremme interaksjoner mellom sensorisk og motorisk cortex.

 

Hørsel og syn

 

·         Store deler av cortex er dedikert til hørsel og syn

·         Auditiv cortex ligger temporallappene og hver øre sender signaler til begge hjernehalvdeler

·         Synsområdet ligger occipalt, og sørger for analyse og integrasjon av beskjeder fra de visuelle reseptorene. Hver øye sender til begge hjernehalvdeler.

·         Nevroner er innstilt på å respondere på bestemte aspekter av sensorisk stimuli

·         Mange av disse responsene er medfødte – oppfatter selv bestemte trekk ved miljøet

 

Talepersepsjon – og produksjon

 

·         Språksentrene ligger i venstre hjernehalvdel hos de aller fleste av oss

·         Broca fant en pasient som bare kunne si ”tan” og det viste seg å være en skadet del i venstre frontal cortex.

·         Wernicke fant en skade i et område i bakre del av venstre temporallapp som gav språk og forståelsesproblemer.

·         Skader i Broca og Wernicke kan gi tale og forståelsesproblemer.

 

(3) Assosiasjonscortex

 

Utgjør 75% av cortex. Er involvert i flere høyere kognitive funksjoner: persepsjon, språk og problemløsning. Skader kan gi manglende integrering av informasjon i en del av cortex med andre nødvendige cortikale områder f. Eks visuell agnosi.

 

Frontallappene

 

·         Flere kjente studier av hjerneskader

·         Viktig for selvbevissthet, planlegging, initiativ, ansvarlighet, emosjoner

·         Spesielt er prefrontal cortex avgjørende for eksekutivfunksjoner: målsetting, dømmekraft, stategrisk planlegging og impulskontroll

·         Et studie som brukte PET teknologi viste at det var lavere prefrontal aktivitet i mordere uten deprivert oppvekst enn hos depriverte mordere og normale kontroller: mordere uten sosiale risikofaktorer kan ha prefrontal dysfunksjon som disponerer voldelig atferd.

 

Hemisfærisk lateralisering

 

·         Corpus calossum tillater at de to hemisfærene handler som en enhet

·         Lateralisering: at en funksjon er relativt i større grad lokalisert i en hemisfære enn den andre

·         Venstre: spesielt språk, matematiske og logiske evner. Venstresidig skade gir sjeldnere afasi hos kvinner enn hos menn (språkvansker) (Rossell, 2002). Relativt  mer aktiv i opplevelse av negative emosjoner

·         Høyre: persepsjon av spatiale relasjoner, forestillingsevne, musikalske og kunstneriske evner, relativt  mer aktiv i opplevelse av negative emosjoner

 

Split brain

 

·         Roger Sperry (1970) mfl. har studert epilepsipasienter som har har fått corpus callossum kirurgisk kuttet over i lengderetningen

·         Dette muliggjør undersøkelse av hver av de to hemisfærene kan utføre uten å kommunisere med den andre, fordi visuell informasjon til hjernen er organisert på en spesiell måte

1) All informasjon fra venstre halvdel av begge netthinner går til venstre hemisfæres optiske trakt

2) All informasjon fra høyre halvdel av begge netthinner går til høyre hemisfæres optiske trakt

3)Ved å hurtig presentere stimuli til siden for fikseringspunktet, vil informasjonen kun nå den ene hemisfæren hos split-brain pasienter.

4) Informasjon presentert i venstre synsfelt vil nå høyre hemisfære, og omvendt.

 

·         Gazzaniga mente vi har en ”interpreter” i venstre hemisfære, da mange hjerneaktiviteter skjer dels uavhengig og uten bevisst opplevelse. Når disse uttrykkes, blir det notert av det bevisste system, og fortolkeren må forklare det

Begge hemisfærer kan gjenkjenne bilder, men kun venstre kan beskrive dem.

Her fikk hver hemisfære presentert et bilde som var relatert til et av fire kort foran pasienten. Høyre hemisfære fikk flashet snøscenen til venstre, venstre bildet av kyllingbenet. Begge hemisfærer kunne se alle kortene på bordet, og begge plukket med respektive hender lett ut kortet som var relatert til bildet den fikk se. Ble spurt hvorfor venstre hånd pekte på spaden. Den snakkende venstre hemisfæren vet ikke svaret, men finner på at man trenger en spade for å gjøre rent etter kyllingen.

Når pasienter med delt hjerne vises et bilde i sin venstre visuelle feltet (den venstre halvdelen av hva begge øynene, kan de ikke vokalt nevne hva de har sett. Dette er fordi talen-kontrollsenter er i venstre side av hjernen i de fleste mennesker, og bildet fra venstre synsfelt sendes bare til høyre side av hjernen (de med talen kontrollsenter i høyre side opplever lignende symptomer når et bilde blir presentert i høyre synsfeltet). Siden kommunikasjonen mellom de to sider av hjernen hemmes, kan pasienten ikke nevne hvilken den høyre side av hjernen er å se. Personen kan midlertidig plukke opp og viser gjenkjennelse av en gjenstand (en innenfor den venstre generelle synsfeltet) med sin venstre hånd siden den hånd som styres av høyre side av hjernen.

 

Den samme effekten oppstår for visuelt resonnement. For eksempel en pasient med delt hjerne blir vist et bilde av en kylling og en snørik felt i separate synsfelt og bedt om å velge fra en liste over ord de beste tilknytning til bildene. Pasienten ville velge kylling foten for å assosiere med kylling og en spade til å assosiere med snø, men da pasienten blir bedt om å resonnere hvorfor pasienten valgte spade, ville svaret forholde seg til kylling (for eksempel "spaden er for å rense ut hønsehuset ").

 

Nevral plastisitet

 

·         Nevrones evne til å endre sin struktur eller funksjon

·         Aktuelt i erfaringers rolle på SNS, spesielt tidlig i livet, samt i bedring etter hjerneskade

 

Nevral plastisitet: tidligere miljøpåvirkninger

 

·         Føtalt alkoholsyndrom (FAS): fostre er sårbare for alkoholskader under hele svangerskapet, og spesielt de første 3 mnd da mye av SNS dannes – feil i cellemigrasjon og celledeling gir permanente hjerneskader

·         Erfarne musikere som gjør avanserte beveglserstrenginstrumenter med venstre hånd har større somatosensorisk område for disse fingrene enn ikke-musikere, og området var større jo tidligere de hadde begynt å spillle (Elbert et al., 1995)

·         Hjernen har større potensiale for endring tidlig i livet, bl.a. er det da flere synapser, men også hos voksne kan sentralnervøs endring skje som følge av erfaring

·         Draganski et al. (2004) viste at hos voksne som lærte seg å sjonglere, inntraff en volumøkning bilateralt temporalt og i venstre posteriore intraparietale sulcus. Disse områdene ble redusert da treningen opphørte.

 

Bedring etter SNS – skade

 

·         Overlevende nevroner kan bidra til å bedre funksjon ved å modifisere seg:

1. Strukturelt – ved å skyte nye dendrittnettverk eller forlenge axoner slik at nye synapser formes (Shepherd, 1997)

2. Biokjemisk – ved å øke mengden utløste nevrotransmittere (Robinson, 1997)

 

Stamcelleforskning

 

Kan man erstatte døde nevroner med nye?

 

·         Nevrale stamceller er umodne, ikke-forpliktede celler som kan modne til enhver type nevron eller gliacelle i hjernen

·         Finnes i SNS under utvikling, men også hos voksne

·         Kan plasseres i væskemedium og injiseres i hjernen, hvor de kan migrere til alle regioner og konvertere til friske typer av celler som der er defekte

·         Så langt mest forskning på dyr, men gir håp om å kurere degenerative SNS-sykdommer hos mennesker (Huntingtons sykdom)

 

Nervesystemets interaksjon med det endokrine og immunologiske system

 

Interaksjoner med det endokrine system (hormoner):

·         Det endokrine system består av flere hormonsekrerende kjertler i ulike deler av kroppen

·         Bringer informasjon fra en del av kroppen til en annen ved hjelp av hormoner; kjemiske budbærere som sekreres i blodet, går relativt sakte, men kan nå svært mange celler

·         Celler (inklusive nevroner) har resepetormolekyler som responderer på spesifikke hormoner (F. Eks meth, heroin)

·         Endokrine beskjeder utløser responser i hjernen, og mentale prosesser i hjernene kan påvirke endokrin funksjon

·         Ofte brukes både nerveimpulser og endokrine nettverk, og dette gir både umiddelbar og langvarig stimulering

·         Hormoner påvirker utviklingen gjennom fosterlivet og voksen alder, bl.a. er hormoner avgjørende for kjønnsutvikling og seksualadferd, og påvirker aggresjonsnivå

·         Hormonpåvirkning kan også gi opphav til strukturelle kjønnsforskjeller i hjernen, for eksempel har kvinner noe større nevrontetthet i språkområder temporalt (Kan føre til kjønnsforskjeller)

 

 

 

Binyrene

 

·         Produserer og sekrerer mer enn 50 ulike hormoner som regulerer mange metabolske prosesser i hjernen og kroppen

·         Produserer også stresshormoner som mobiliserer kroppens responsapparat, særlig viktig under langvarig stress

·         Produserer nevrotransmitteren dopamin

 

Helse og velvære

Immunsystemet

 

·         Antigener (antistoff generatorer) hos bakterier, virus, abormale celler, etc. trigger en biokjemisk respons fra immunsystemet

·          Immunsystemet har meget god hukommelse for antigener

·          Enkelte bakterier og virus evolverer likevel så raskt at de kan ikke blir gjenkjent

·          Mange problemer skyldes underaktive (AIDS, ulike infeksjoner, krefttyper) eller overaktive (allergi, diabetes, kanskje MS) immunoresponser

 

Nervesystemets samhandling med endokrine og immunologiske system

 

·         Kommunikasjon mellom nervesystemet, det endokrine system og immunsystemet er viktige i kognisjon, emosjoner og fysisk handling

·         Saphier (1992): elektrisk stimulering av visse deler av hypothalamus og cortex i hurtig økning og senkning av immunaktivitet, og injisering av antigener i kroppen fører til økt elektrisk aktivitet i flere hjerneregioner

·         Celler i immunsystemet har reseptorer for spesifikke nevrotransmittersubstanser og kan produsere hormoner og nevrotransmittere

·         Immunsystemet er ikke bare et repsonssystem, men også et sensorisk system; responderer på antigener med kjemiske beskjeder til hjernen og det autonome nervesystem, og hjernen svarer igjen med kjemiske signaler til immuncellene og endokrinkjertelene

·         Hjernen, endokrinsystemet og immunsystemet former en kommuniksjonsloop – hver har sensoriske og motoriske funksjoner og influerer hverandre

 

Psykososiale faktorer kan påvirke immunfunksjon:

 

·          Stress, depresjon, pessimistisk tenkning reduserer

·          Stressmestring ferdigheter, optimistisk holdning, humor og sosial støtte opprettholder

 

 Gå tilbake