Gå tilbake

ExFac03p – ”How to think straight about psychology?”

 

Forelesing 1: Psykologi som vitenskap (Kapittel 1-3)

 

”Freudproblemet”

·         Freuds metoder innen forskning er ikke representativ av moderne psykologisk forskning.

·         Psykoanalysen mangler en empirisk observasjon

·         Ingen bånd mellom teori og empiri

·         Testet ikke teoriene sine

·         Introspeksjon / Case-studies à Holder ikke i moderne vitenskapsteori

·         Vitenskapsteori skal være sikker kunnskap (empiri), kritisk holdning & fremskritt.

·         Benyttet seg ikke av årsak, men tolkning

 

Mangfoldet innen moderne psykologi

 

·         Psykologi er sammensatt av flere ulike disipliner.

·         54 forskjellige divisjoner (Enten forskning eller metode)

·         Har ingen kjernedisiplin, men mange forskjellige teorier som dekker hver sin del av ulike atferds aspekter.

·         Viktig for andre vitenskaper fordi den har funn som kan være nyttig for andre vitenskaper.

·         Hver psykologisk disiplin består av unike sosiale og historiske faktorer

·         Bruker vitenskapelige teknikker til å utvikle atferd

·         Handler om det ”normale”

 

Hva skal vi med vitenskap?

1.     Finne årsak til fenomen

2.     Forklare sammenheng

3.     Beskrive fenomenet

 

Enhetlig teori i vitenskapen:
To faktorer rettferdiggjør psykologi som en selvstendig vitenskap/disiplin

1.      Psykologi studerer hele aspektet av menneskelig / - ikke menneskelig atferd med vitenskapelige metoder.

2.      Nyvunnet viten fra slike metoder er vitenskapelig basert.

 

·         Psykologi gir to garantier:
1. Konklusjoner fra atferds studier kommer fra vitenskaplige bevis.
2. Praktiske applikasjoner kommer fra og har blitt testet av vitenskaplige metoder.
= Disse rettferdiggjør psykologi som et selvstendig felt.

 

Hvordan forstå psykologi?

·         Forstå at det er et databasert viten studie av atferd.

·         Vitenskapelig disiplin

·         Ofte vil folk si at det ikke er en vitenskap på grunnlag av disse argumentene:
1. ”Alt går i psykologi” – Det finnes ingen rasjonelle kriterier
2. Psykologisk vitenskap har blitt hindret i sin utvikling pga. Opposisjon fra folk som mener det ikke kan forklare naturlige fenomener i virkeligheten.

·         Viktig å huske at vitenskap bidrar til kunnskap.

 

Hva er vitenskap?

·         Vitenskap er ikke definert av subjektive saker

·         Vitenskap er ikke definert av særskilte eksperimentelle enheter

·         Vitenskap ER en måte å tenke på og observere universet som leder til en dyp forståelse av dens funksjoner.

 

3 vitenskapelige kriterier (teorier)

 

1.     Systematisk empirisme

·         Erfaring à Stole på observasjoner

·         Egne observasjoner

·         Samling av fenomener

·         Noen blir støttet /avvist

·         Trenger systematisk observasjoner av fenomener

·         Testing av alternative forklaringer av fenomener

2.     Offentlig tilgjengelighet

·         Forskning skal kunnes testes og kritiseres av andre

·         Bygger på tidligere kunnskap

·         Mer objektiv tilgang

·         Kontroll mekanismer:
1. Replikasjon = Gjør forsøk på ny
2. Peer Review = Fagfolk vurdering

3.     Testbare påstander

·         Empirisk testbare påstander

·         Theory à Prediction à Test

·         Falsifiserbare hypoteser (kriterier)

·         Uvitenhet kan deles i problemer & mysterier (Pinker)
à Et svar på et problem er mulig
à Et svar på et mysterie er ofte vanskelig å se
Vitenskap gjør mysterier om til problemer.

 

Implisitt kunnskap

·         Alle har implisitt kunnskap som påvirker interaksjon og tanker om oss selv og andre

·         Bruker implisitt kunnskap når det passer for oss

·         Problem med implisitt kunnskap:
1. Folkevett kan vanskelig bli tilbakevist
2. Ikke testbar
3. Selvmotsigende
4. Feilinfo
5. Selvoppfyllende profetier
6. ”Common Sense” kan forandre seg med tiden

Forskningsmetoder: Verifikasjon & Falsifikasjon

 

1.     Verifikasjon
Samler data som støtter en teori

2.     Falsifikasjon
Samler data som IKKE støtter en teori.

Begge gjendrives av observasjon à Kan det ikke avkreftes er det ikke en teori.

 

Falisifiseringsprinsippet

 

·         Vitenskapelig teori må motbevises

·         Teori skal alltid utelukkes

·         Påstander som kan falsifiseres er mer verdifulle

·         Hvis det ikke kan falsifiseres gir det en illusjon av at man forstår problemet

·         Problem: Freuds psykoanalyse

·         Skal ikke være subjektiv = tro

·         Viktig i forhold til utviklingspsykologi

 

 

Eksempel: Årelating som behandlingsform
à Universell behandlingsform
à Farlig
à Kunne ikke falsifiseres fordi det var gammel kunnskap (tradisjon)
à Ikke i utvikling (doktrine), men vitenskapen endres
à Analyserte aldri denne behandlingsmåten systematisk

 

Hva er en vitenskapelig teori?

·         Må ha falsifiserbare hypoteser

·         Gjentatte motstridende funn fører til at en teori forkastes

 

Forskningsprosess i praksis

 

1.      Empirisk test (Støttes eller avvises)

2.      Hypotese (Hva skjer feil eller riktig?)

3.      Teori (Ny kunnskap, ny data ß Uavhengig subjektivitet)

 

Konsekvenser av falsifiseringsprinsippet

·         Popper
à Man kan bare nærme seg en sannhet, en påstand er aldri 100% sann
à Teorier kan ikke bevises

·         Dannett
à Gjøre feil offentlig
à Profilere tidligere feil

 

 

 

Kritikk mot Freuds psykoanalyse

 

·         Ingen falsifiserbare hypoteser

·         Psykoanalyse er en tolkning av tolkning

·         Introspeksjon & case- studies

·         Ingen årsak / effekt

·         Testes ikke på den empiriske måten

·         Kun retrospektive forklaringer

 

Hva er problemet med u -falsifiserbare teorier?

 

1.      Illusive forklaringer

2.      Langvarig feil praksis f. Eks autisme, Tourettes

3.      Hindrer annen forskning
à Viss mengde ressurser
à Følger minimumskrav

 

Essensialisme VS. Operasjonalisering

 

1.     Essensialisme

·         Alle ting har en essens som utgjør virkeligheten

·         En bakenforliggende ide / plan

·         Hva menes med begrepene?

·         ”Hva er kjønn?”
”Finnes det en ”true meaning”?”

·         Vi må vite hva det betyr før vi begynner å forske på noe

·         Eks. Personal Reaction Bubbles (Hall 1966)

2.     Operasjonalisering

·         Gjøre noe målbart med eksperimenter eller observasjoner

·         Begreper må knyttes opp til observerbare hendelser

·         Tilgjengeliggjøring av forskningsprosessen gjør at man kan sammenlikne

·         Objektiv

·         Kunnskapstest

·         Operasjonalisering av blodtrykk?

 

Reliabilitet & Validitet

 

1       Reliabilitet = At målet er konstant over tid

2       Validitet = Vi måler det vi ønsker å måle
(Intelligenstester, skal vise sammenheng)

 

Operasjonalisering i forskning

à Direkte & indirekte operasjonalisering av fenomener
à Kan endres over tid
à Ikke spesifikk nok
àDe fleste psykologiske teorier baseres på indirekte teori (Eks: Distress tolerance)

Operasjonalisering i psykologien

à ”Pre existing bias” = Fornøyd med våre egne begreper , akseptere ikke noe nytt
à Psykologiske begreper overlapper med dagligdagse begreper
à Enklest mulig forskning
à Offentlig utforskning

 

 

Operasjonalisering i samfunnsdebatt

à Samfunnet ønsker essensielle svar

à Hvem har rett? (Tro / subjektivitet)

à Vitenskap må være offentlig og teste alternative forklaringer

 

 

Forelesning 2: Psykologisk forskning (Kapittel 4-8)

 

Hva handler psykologisk forskning om?

 

à Bruker vitenskapelig metode
à Hvordan burde vi forske innen psykologi feltet?

à For å vise årsakssammenhenger

·         Ny kunnskap om menneske

·         Psykologisk grunnforskning:

- Utvikle teorier om sammenhenger  (Ofte i kunstige settinger -> kontroll på variabler)
- kunnskap om ulike deler av menneskets atferd og mentale prosesser
- læring, hukommelse, intelligens, personlighet, motivasjon

·         Anvendt forskning:
- Funn fra grunnforskning i praksis (f. Eks i skolen)
- Viktig med representative deltakere og setting 
- knyttet til bestemte formål
- praktisk bruk av forskning
- hvilket samfunnsområde blir forskningen benyttet på

·         Kurt Lewin à Behandling av spesifikk fobi (Irrasjonelt)
Teoretisk forklaring à Klassisk betinging (Pavlov)
Sterk opplevelse mellom stimuli og respons

·         Mange forskjellige metoder

 

Kasusstudier

·         Detaljert beskrivelse

·         Mål: Trekke konklusjoner

·         Forsker på et enkelttilfelle eller et viss antall enkelttilfeller

·         Dyp analyse av et enkelt menneske

·         Over tid eller før/etter behandling

·         Kan være flere ”sessions”, men et enkelttilfelle = beskrive prosessen

·         Første kasusstudier av Freud à Terapiprosess

·        

Fordel:
Atferd på nært hold
Utfordre vanlige vitenskapelige syn
Kan testes med andre metoder

Utvikle nye forskningsmetoder à Utvikle nye forskningsfelt
(Piaget utvikling var ofte basert på kasusstudier à Forsket på egne døtre à Kognitiv tenkning à Falsifiserbare teorier)


Freud à Introspeksjon à Trekke konklusjoner av hypotesene


Ulempe:
Mangel på objektivitet

Kasusstudier gjør det vanskelig å generalisere

Enkelttilfeller er for isolert

Gjelder atferden for andre mennesker?
Forsvarer en teori – består ikke en empirisk teori

Ikke falsifiserbare
Kan ikke sammenliknes
Tar for seg isolerte fenomener à Slik som vitnesbyrd (mer åpenbart)

 

 

Vitnesbyrd  

·         Basert på egne erfaringer

·         ”Det virket jo for meg”

·         ”Ad-hoc” forklaringer (Skjer ikke på generelle grunnlag)

·         Også isolerte fenomener

·         Kan være et terapiforhold

·         Subjektiv tolkning (Kan lett generaliseres)

Bånd mellom teori & empiri

·         Steg 1: Utvikle en teori, eller lage en hypotese fra en gjeldende teori

·         Steg 2: Vurdere om en teori stemmer eller en behandling virker

·         Trenger en systematisk empirisme

·         Trenger noen andre kasusstudier à Freudproblemet: Gikk ikke over til andre metoder (Brukte bare kasusstudier + introspeksjon)

·         Kan ikke falsifisere et kasusstudie

 

Hvordan komme til neste steg, og hvilke metoder brukes?

Placebo effekt & spontan remisjon

 

·         Når folk blir frisk av en kontrollbetingelse der ingen behandling gis

·         Får en følelse av at den virker; illusjon

·         Tror man har blitt behandlet

·         Skal være mest mulig lik en intervensjon

·         Forventninger man selv har til behandling

·         Finnes ”placebo-operasjon” – Etisk riktig?

·         Å ta placebo frigjør endorfiner

·         Klassisk betinging à Pavlov

·         Kan slå tilbake som ”nocebo effect (hvis man forventer å bli dårlig, blir man dårlig) Kun tanken om stress kan føre til fysisk reaksjon.

 

 

Spontan remisjon

 

·         Folk kommer seg av seg selv

·         Folk blir bedre uten en identifiser bar årsak / grunn

·         Eksempel: Noen psykiske lidelser (fobier, depresjoner), kreft

 

Eksempel: Prestasjonsangst

·         Studie av Gordon Paul

·         Kun 35 % forbedring av prestasjonsangst ß Se søylediagram

·         Konklusjon: Det hjelper å snakke. Placeboeffekten betyr ikke at lidelsene er oppdiktet ( = men forventningen om å bli bedre kan ha en positiv)

 

 

”The Vividness Effect” = Livsaktigeffekt

 

·         Viser til hvordan en dramatisk episode kan påvirke menneskets persepsjon av en situasjon. (Highly graphic / vivid)

·         Eksempel: Bilsalg. Det som påvirker oss svært ofte er dårlige erfaringer vi finner fra andre.

·         Overvurderer subjektiv informasjon

·         Påvirker hukommelse og ta raske avgjørelser

·         Påvirkes av personlige historier

·         Søker subjektiv informasjon

·         Trenger empiriske bevis

·         Kan bruke livaktige eksempler for å illustrere en påstand, ikke bevise.

à Eksempel: Massemedia à Avis, TV, Radio.

Vi er mer påvirket av ting i media som er knyttet til lyd og bilde. Enn objektive detaljer som tall etc. Livaktige eksempler påvirker vår persepsjon.
à Påvirket av livsaktige medieoppslag

 

 

 

Oppsummering: Kasusstudier og vitnesbyrd er viktig i psykologi i den tidlige forskningen. Placeboeffekten gjør det umulig å bevise effektiviteten av psykologisk behandling ved å produsere vitnesbyrd til sin effektivitet. Placeboeffekten garanterer at det vil være mulig å produsere vitnesbyrd til sin virkning.

 

 

 

Korrelasjon & kausalitet

 

Korrelasjon = Mål for å vise at fenomener opptrer sammen
Indikerer styrken og retningen på den linære sammenhengen mellom to variabler

Ting er tilknyttet

1. Positiv korrelasjon = En variabel øker når en annen variabel øker også.

2. Negativ korrelasjon = En variabel øker når en annen variabel går ned.

 

Problemer med tolkning av korrelasjon = Pre existing bias (Egne forventninger til et resultat) Vi finner en korrelasjon og blir ofte mistolkes som en årsakssammenheng.

 

Kausalitet = Årsaksforklaring at fenomen A er årsak til fenomen B
Noen korrelasjonsmetoder kan indikere kausalitet, men bare til en viss grad

Årsakssammenheng  er ikke alltid like interessant hvis man heller vil se på under ulike omstendigheter.

 

·         Korrelasjon betyr ikke kausalitet

·         Kan være en indikator

·         Korrelasjonsstudier er testbare

·         Trenger eksperimenter

 

 

Hva er en variabel? (Eksperimentell forskning)

·         Tilknytning til observerbare hendelser

·         Et aspekt av virkeligheten (En type av operasjonell definisjon)

·         Kan måles på ulike verdier på ulike tidspunkt

·         Uavhengig variabel = Manipuleres for å se etter en effekt på avhengig variabel
Eks: Fremstilling av folk i media

·         Avhengig variabel = Den er responsen på en uavhengig variabel hvis det finnes en effekt.
Eks: Vold i media

 

Krav til et ekte eksperiment

·         Manipulasjon av uavhengige variabler = Måler endringer i atferd
Manipulerer en variabel om gangen

·         Kontroll over variabler fordi vi skal kontrollere / eliminere forstørrelse faktorer.
Holde alle variabler like; slik kan vi finne svar på årsaksspørsmål

·         Randomisering av deltakerne i eksperiment- og kontroll gruppe
à Tilfeldig tildeling av ulike betingelser
à Eksperimentgruppe = der man manipulerer en uavhengig variabel
à Kontrollgruppe = Viktig for å finne årsaken

 

 

Intern og ekstern validitet

à Vi måler det vi ønsker å måle

 

Intern validitet = variasjon og manipulasjon påvirker den uavhengige variabel årsaken til forandringer på den avhengige variabel. Basert på en variasjon. Høy grad av intern validitet i psykologi.

 

Ekstern validitet = At vi kan generalisere studieresultatene til andre personer, situasjoner eller tidspunkter. Bruke våre funn i andre kontekster også.

 

Kvasi – eksperiment = Ingen randomisering. Større fare for en systematisk bias  / forstyrrelser. Basert på egenskaper som allerede finnes.

 

 

Fordel med eksperimenter

1.      Sammenlikning av alternative forklaringer

2.      Eks: Evaluering av terapisuksess (Viktig med kontrollgruppe)
I kasusstudier har vi ingenting å sammenlikne med

3.       

 

 

Tredjevariabelproblemet

à En ukjent variabel C kan være årsaken til korrelasjonen mellom variabel A og B

 

Årsaksretningsproblemet

à Regn & paraplyer

à En tredje variabel som gjør at det regner

à Vanskelig å konkludere

 

Seleksjonsbias
à Datagrunnlaget er ikke representativt

à Eks: Nasjonale prøver
Finnes ulike tilnærminger til nasjonale prøver.
Dette blir problematisk.
Hvis man har ulik tilnærming i fylkene.

 

 

 

”Der Kluge Hans” (The Clever Hans Effect)

·         Var en hest som kunne gjøre matematiske formler og løse vanskelig problemstillinger

·         Ingen kontrollbetingelser

·         Den svarte rett fordi den så på publikum sin reaksjon på han.

·         Dyr / Mennesker kan sanse hva vi skal gjøre / svare

·         Viktig i forhold til intelligenstester

·         Ekte intelligens kan bare bli observert hvis det forblir uten en trener, publikum etc.


Kan vi generalisere eksperimentelle funn?

·         Kunstig eksperiment kan vise kausalitet à Evaluerer alternative forklaringer

·         Eksperimenter åpner for å utelukke alternative forklaringer

 

Hva betyr ”random” ?

à Random sampling = Samme sjanse for alle i en populasjon til å bli valgt til undersøkelsen. Skal være representativt for populasjonen.

à Random assignment (randomisering) = Lik sjanse for å komme inn i eksperiment  - eller kontrollgruppen. Ingen systematisk bias.

Eks: Koleraepidiemien i London (Kvasi – eksperiment)
2 teorier om hvorfor det var kolera i London

1. Smitter i luften (forkjølelse) , dårlige sanitære forhold
2. Bakterier i vannet

 

Isolere mulige årsaker til man kommer til årsakssammenhenger

 

 

Er psykologisk forskning virkelig representativ?

-          Deltakerne er ikke representative for samfunnet (Kritikk)

-          Allmenn gyldige prosesser (f. Eks persepsjon)

-          Vurderes på sannsynlighet

-          Kritikk bidrar til at funn kan repliseres

 

 

Einsteinsyndromet

·         Eksepsjonelt oppvakte barn med for sent utviklet tale. Ble diagnosert med autisme. Men det viste seg at tale – evnen var det eneste som stod i veien for deres intelligens. Spesielt blant gutter viste dette syndromet utslag.

·         Viser til at forskning kan ta feil

Gå tilbake