Gå tilbake

 

Hukommelse

 

·         Hukommelse kan defineres som evnen til å innkode, lagre og gjenhente informasjon. Innen psykologi studeres hukommelsen både på kognitivt og biologisk plan.

·         Hukommelsen gjør det mulig for utvikling; adapsjon til nye miljøer, mening i livet.

 

Hukommelse som informasjonsprosess

 

·         Innkoding: Motta informasjon i systemet ved å oversette til en nøytral kode som hjernen da prosesserer

·         Lagring: Bevaring av informasjon over tid

·         Gjenhenting: Prosesser hvor vi har tilgang til lagret informasjon

·         Glemsel: Er en svikt i en av disse fasene

·         Disse tre komponentene viser til hva hukommelsen gjør med informasjon vi mottar

 

3 Stadium – Modell for hukommelse   

 

1 Stadium: Sensorisk hukommelse

 

·         Består av sensoriske registre

·         Ikonisk lager som er der de visuelle bildene fremstår i minnet

·         Auditiv sensorisk register er der man får akustisk gjenklang i minnet

·         En kortere periode med direkte og uarbeidet bevaring av de sansemessige inntrykk

·         Sperlings bokstavforsøk: Viser at vi ikke klarer å ha ikonisk hukommelse noe mer en 1 – 3 sekunder

 

2 Stadium: Arbeidshukommelse (Korttidshukommelse)

 

·         Det som blir presentert i arbeidshukommelsen blir holdt en kort tid i minnet for å senere blir bearbeidet for lagring

·         Informasjonen som forlater den sensoriske hukommelsen trenger å bli omkodet for å bli lagret i arbeidshukommelsen

·         Koding vil si at man gjør om en hvis type informasjon eller stimuli til en mental representasjon (dvs. en kode)

·         Arbeidshukommelsen arbeider med det man i praksis klarer å huske umiddelbart etter en gangs presentasjon (f. Eks telefonnummer)

 

Fire ulike komponenter innen arbeidshukommelse
1. Visuell koding: Mentalt bilde
2. Fonologisk koding: Til en lyd
3. Semantisk koding: Meningen til en stimuli
4. Motorisk koding: Mønster av bevegelse

 

·         Kapasitet: 7 +/- 2 enheter (overstiges det får vi ikke plass til alle og noen begynner å falle ut)

·         Kapasiteten til KTH står ikke på innholdet, men hentingen av enheter.

·         ”Chunking” vil si at man fordeler individuelle enheter av mening i større enheter

·         Varighet kan vare lengre med repetisjon ellers vi KTH kun lagre informasjon i opptil 20 sekunder

 

Langstidshukommelse

 

·         Det som blir husket over lengre tid er ikke kontinuerlig fremme i bevisstheten, men den er latent (skjult).

·         Mye av det som lagres i LTH er etter mening. F. Eks forteller vi en historie bruker vi ofte egne ord slik at vi får det til å stemme med det vi antar er meningen.

·         Ubegrenset kapasitet både når det gjelder tid og omfang.

·         Gjenkalling forutsetter at vi kan gripe tak i et eller annet holdepunkt som setter oss på riktig spor.

·         Glemsel vil som regel være resultatet av å ikke finne et slikt holdepunkt

·         Glemsel oppstår også ved interferens; tidligere og senere kunnskaper overlagrer hverandre slik at begge deler kan bli vanskelige å gripe fatt i.

·         Serieposisjonseffekten: En rekke med ulike ord som man husker

- Husker best de første og siste ordene
- To komponenter: Primacy effect, Recency effect

·         Tulving delte LTH inn i episodisk, semantisk og prosedural hukommelse.

·         Hvorav hver instans sier noe om hvorfor vi husker

·         Episodisk LTH er det som handler om minner (Deklarativ/eksplisitt)

·         Semantisk LTH er det som handler om kunnskaper (Deklarativ/eksplisitt)

·         Prosedural LTH er det som handler om hva man kan (Ikke deklarativ)

 

Informasjon som koder

 

-          Effektfull prosessering: Læring og lagring (koding) som krever oppmerksomhet og innsats. Øve, gjenta og huske ting. Effektfull prosessering vil si hvilken som helst type teknikk man anvender for å huske informasjon bedre.

-          Automatisk prosessering: Når man gjør noe som har blitt gjort før og man gjennomfører med suksess uten at man har gitt det så mye innsats. Kan blir forstyrret over at man tenker det går automatisk.

-          Prosesseringsnivåer: LoP – teori: En motsetning til at man lagrer minner. Teorien sier at prosesser av informasjon varierer ut ifra hva vi skal fokusere på, og er et bi – produkt av prosessen til å koding. Informasjon som blir prosessert mer dypt (semantisk koding) huskes bedre.

-          Laborativ øvelse: Tenke på mening av det som skal huskes, hvis dette gjøres flere ganger vil man huske bedre.  

-          Vedlikeholds øvelse: Repetisjoner av verbale eller sanselig informasjon. Hjelper å holde informasjon i arbeidshukommelsen; f. Eks telefonnummer til pizza

-          Organisere i hierarki: Assosiere to konsepter sammen slik at de kan relateres i en top / bottom virkning.   Hjelper på koding og minnebevaring.

-          Chunking: Organisere informasjon i like grupperinger. F. Eks kan man organisere det til et akronym som er sammensatt av forbokstaven til hvert enkelt ord som da blir til et.

-          Dual Coding Theory: Både visuell og verbal informasjon blir brukt for å huskes senere. Minst en av informasjonsenhetene vil bli gjenhetet og brukt i en setting.

 

Hvordan lagres informasjon?

 

(1) Assosiative nettverk

- LTH er et nettverk av assosierte nettverk og ideer

- Nettverk av semantiske enheter

- ”Priming”; spredning og aktivering av relaterte begreper

 

(2) Nevrale nettverk
- Nettverk som informasjonsprosesseringsenheter

- Lagres ikke i enheter; men i mønstre eller registre
- De blir sterkere av å få erfaringer under prosessering av informasjon
- Styrking av forbindelser mellom nerveceller

 

Eksplisitt og implisitt hukommelse

 

A) Eksplisitt hukommelse vil si at man er bevisst over hva man husker og kan redegjør for det.

 

B) Implisitt hukommelse vil det man kan påvise ved å observere hva man faktisk gjør uten at det kan beskrives i ord. Prosedural hukommelse hvor man trenger sensomotoriske ferdigheter er som regel implisitte. Et annet eksempel er priming som er å tolke et tvetydig utsagn; noe må være husket selv om det ikke oppleves av forsøkspersonen. Man settes i beredskap for å oppfatte noe eller reagere på en bestemt måte. 

 

Hvor nøyaktige er minnene våre?

 

·         Rekonstruksjon av opplevelser kan anvende eller vrenge informasjon

·         Flashbulb – minner (Ofte ikke så nøyaktige som vi tror) er minner fra traumatiske emosjonelle opplevelser som vi husker klart og tydelig, men som likevel ikke trenger å være korrekt (f. Eks 9/11) Nøyaktigheten er irrelevant, men at vi tror på det selv er essensielt.

·         Vitneforklaringer (Feilinformasjonseffekt, kildeforvirring) kan få alvorlige konsekvenser i f. Eks øyevitneforklaringer. Kan oppstår kildeforvirring hvor man klarer å gjeninnhente informasjon men vet ikke hvor fra.

·         Spørsmål som stilles under avhør har stor betydning for hva som gjenkjennes. F. Eks barn er mer sårbare for villedende informasjon enn voksne. 

·         Vi gjenkjenner ofte stimuli som er kongruent med vårt humør

 

 

Glemsel

 

·         Vi kan ikke alltid huske noe fordi det ikke har blitt omkodet til LTH

·         Decay Theory sier at det fysiske minnet forvitrer i LTH over tid

·         Proaktiv interferens og retroaktiv interferens kan føre til glemsel

·         Psykodynamiske teorier mener vi glemmer av motivasjon for å unngå angstfremkallende hendelser. Skjer en blokkering fra gjenhenting for å beskytte oss mot minner.

 

Skriv mer om hukommelse som konstruktiv prosess og hukommelse & hjernen

 

Gå tilbake