Gå tilbake

 

Intelligens

 

Intelligens i et historisk perspektiv

 

·         Sir Francis Galton: Presenterte en moderne intelligens test i psykologien. Han var søskenbarn av Darwin; derfor prøvde han å bruke evolusjonsteorien i sine studier av menneskelige evner.  Han mente at intelligens var kvantitativ og normalt fordelt. Med andre ord mente han at vi kan score en sum på intelligens hvor mesteparten av folk faller innenfor middelmådig rekke og den andre prosentandelen faller i intelligens dess lenger man havner bort fra midten.

·         Anså intelligens i sammenheng med nervesystemets effektivitet

·         Alfred Binet (forløper): Ville løse praktiske problem; istedenfor å støtte en teori. Han hadde to antakelser hvorav den første var at mentale muligheter utvikles over tid, den andre var at mennesker får mental kompetanse er et karakteristikk ved en person og er kontinuerlig. Utviklet en strategi hvor man satte en mental alder (MA) som ble determinert og dividert av et barns kronologiske alder (CA). Det ble en MA/CA X 100 – formulering. Tilpasning av undervisning.

 

·         William Stern: IQ - MA/CA X 100

·         Bruker ikke mental alder lenger

·         Sammenlikner skårer

·         Louis Turman – utviklet testen videre fra Binet (Standford – Binet test)

 

·         Army alpha” – test (verbal + non – verbale prøver)

·         Werschler mente IQ burde bli formulert på andre måter enn verbalt – målte både non  - verbal og verbal. (1) Voksne  (2) Barn  (3) Førskole

 

To disipliner for å se på intelligens:
(1) Psykometri (2) Kognitiv prosess

 

(1) Psykometri

 

·         Psykometri er statistisk studie av psykologiske tester

·         Hvilke underliggende faktorer bak intelligens

·         Faktoranalyse: Et essensielt verktøy for å måle mentale ferdigheter

à Hvis man i en faktoranalyse finner noen tester som henger nært sammen matematisk vil man se at utøvelse av denne er av samme mentale ferdighet
à Mange korrelasjoner er vanskelig å se hva det faktiske mønsteret visuelt
à Faktoranalysen reduserer et stort antall av mål slik at man kan få et mindre antall ”grupper” som har en nærer sammenheng med hverandre – men ikke korrelerer med andre variabler i andre grupper
à En faktoranalyse vil kun fortelle om det finnes grupperinger som er nære – men ikke årsak til målene.
à Kontroversielt: Er intelligens en generell mental kompetanse eller består den av separate og spesifikke mentale ferdigheter.

 

 

 

 

 

G – faktor: Intelligens som generell mental kompetanse

 

·         Spearman: Intelligens er determinert av en g faktor (generell intelligens) denne inngår mer eller mindre i alle intelligensprestasjoner

·         Det har blitt vanlig å supplere dette bildet med et større eller mindre antall gruppefaktorer.

·         G – faktor er kjernen i det vi i dag kaller intelligens i dag

·         Det har vist seg vanskelig om disse er beslektede eller uavhengige, blant annet fordi resultatene av en faktoranalyse alltid vil være avhengig av hvilke prøver den baserer seg på.

 

·         Jo flere og jo mer forskjellige oppgaver som korreleres, desto mer komplisert blir mønsteret av korrelasjoner.

·         Ifølge en innflytelsesrik teori lansert av R. B. Cattell og Horn kan man grovt dele intelligensfaktorene inn i to grupper: flytende intelligens, som særlig dreier seg om evner til å løse nye oppgaver (rasjonaliserte oppgaver, hvor krystallisert intelligens ikke har svaret), og krystallisert intelligens, som i større grad baserer seg på intellektuelle ferdigheter utformet i løpet av individets utvikling.

·         Krystallisert intelligens har stor fremgang ut i voksen alder  - og videre

 

 

John B. Carrolls Hierarkiske Tre Stratum Model for Kognitive Evner

 

·         Basert på en faktoranalytisk studie hvor korrelasjon av individuelle forskjeller er variabler fra tiltak inkludert psykologiske tester, skole merker og kompetanse karakterer.

·         Disse faktoranalysene er foreslått til å være av tre slag; med hvert slag som står for variasjonen i korrelasjonen mellom elementene på neste lavere nivå.

·         (3) Generell (g-faktor), (2) Bred, (1) Smale

·         Faktorene beskriver stabile og observerbare forskjeller mellom individer i utførelsen av oppgaver.

 

(2) Kognitiv prosess: Intelligent tenkning

 

·         Kognitiv prosess teori: Synspunkt på intelligens som analyserer de mentale prosessene som danner basis for intelligent tenkning.

·         Sternberg: Tredelt intelligens teori hvor han skiller mellom analytisk, praktisk og kreative evner (Triarkiske teori i tre komponeneter)

·         Metakomponenter  er de høyere intelligente ferdigheter som brukes til planlegging og løysing av oppgaver.

·         Følelseskomponent som inkluderer perspespsjonell plassering, gjenhenting av minner osv.

·         Analytisk intelligens

·         Kreativ

·         Praktisk intelligens som regulerer emosjonell intelligens

·         Utførelseskomponenter er de mentale ferdigheter som kreves i oppgaveløsing

·         Kunnskap tilgangs komponent gjør at vi lærer av erfaring, lagrer informasjon og kan kombinere ny kunnskap med gammel

 

De mange intelligenser: 9 ulike intelligenser i mennesket av Gardner

 

1. Språklig intelligens

2. Logisk – matematisk intelligens

3. Visuell – spatial intelligens

4. Musikalsk intelligens

5. Kroppslig – kinetisk intelligens

6. Sosial intelligens

7. Personlig intelligens

8. Naturvitenskaplig intelligens

 

(En niende komponent har blitt diskutert om også skal bli inkludert; eksistensialistisk intelligens – muligheten til å fundere over egen eksistens, mening osv)

 

 

WAIS-IV * Blir målt igjennom fire forskjellige skalaer: verbal, perseptuell – resonnering, arbeidshukommelse, prosesshurtighet = utgjør en full skala av IQ.

 

WISK – IV* blir brukt for å addressere barn mellom 6 – 11 år for å få en oversikt over hvilke styrker eller svakheter de eventuelt har.

 

Dyktighetstest

 

Psykrometriske standarder viser evnen til å måle psykologiske evner – gode for å måle individuelle forskjeller basert på prøver av relevans i en designet og kontrollert situasjon.

 

Relabilitet – Validitet – Standardisering

 

Flynneffekten: 3 poeng hvert 10. År (Vesten)

 

Statistisk og dynamisk (assistanse)

 

Robert Sternberg utviklet en teori om suksessfull intelligens

 

 

Arv og miljø – tester nærbeslektede (tvillingstudier i samme eller ulikt miljø)

0.50

Dess mer gener man har til felles dess mer korrelasjonene  og intelligensen (eneggede er likere enn toeggede)

Dess likere miljø dess mer likere intelligens

Finnes ikke et gen for intelligens (Interaksjoner mellom mange gener)

Ulike kombinasjoner er spesifikke evner

Miljøet hjemmet er veldig viktig – barn fra underpriviligerte familier i bedre hjem får høyere IQ.

Pedagogiske erfaringer har en viktig påvirkning på intelligens

 

 

 

 

Personlig og emosjonell intelligens

 

·         Mener at man i dag kan ha personlig og emosjonell intelligens

·         Personlig intelligens må kunne defineres som evnen til den man er og hvordan man vil være

·         Emosjonell intelligens kan defineres som evnen til å lese, forstå og tolke andres følelser, evne til å bære sine egne følelser bevisst

·         Høye poengverdier på emosjonell intelligens er kraftig korrelert med karrieresuksess, gode relasjoner og framtidsutsikter. 

 

 

 

Gruppeforskjeller i IQ (intelligens)

 

·         Forskjeller i IQ når det kommer til etniske, sosialklasse og kjønnsforskjeller er en interessant, men kontroversiell debatt.

·         Kan grense til å bli diskriminerende

·         Har også vært en kilde til å skape spesifikke stereotyper for en gruppe og ikke minst selvbildet til gruppemedlemmer innen en spesifikk gruppe

 

Etnisk gruppeforskjeller

 

·         Debatten om intelligensforskjeller for ulike raser og etnisiteter har pågått siden oppdagelsen av IQ – tester. Det er en betent debatt som ikke har en lysende konklusjon i nærmeste fremtid. Men blir stadig forsket på.

·         I dag er det klare forskjeller på den gjennomsnittlige intelligens for mennesker av en spesifikk rase eller nasjonalitet.

·         Japanske barn skal ha den høyeste IQ i verden

·         77 % av japanske barn er over gjennomsnittlig IQ for amerikanske eller europeiske barn.

·         Amerikanere med asiatisk bakgrunn vil score lavere på tester som omhandler språklige ferdigheter, men høyere på tester som omhandler matematisk utregninger. Dette kan vise at kulturer vektlegger ulik type problemløsing.

·         Latinamerikanere scorer så å si likt som hvite amerikanere.

·         Afroamerikanere scorer gjennomsnittlig 12 – 15 poeng lavere enn hvite amerikanere.

·         At Asiater har høyest IQ, mens afro amerikanere har lavere enn hvite er ikke fasitsvar. Det vil alltid være variasjon og forskjeller innen hver etnisitet (hvor en afroamerikaner kan score like høyt som en asiater)

·         Likevel har disse gruppeforskjellene i IQ hatt konsekvenser for akademisk læring

·         Spørsmålet er heller hvor kommer disse forskjellene fra? Her foregår det et arbeid i dag som skal klare å skille vitenskap fra myte

 

Er tester partiske?

 

·         (Bias betegner en predisposisjon til fordel for en reaksjonsmåte)

·         Slike etniske forskjeller i IQ som nevnt ovenfor er viktig å se i perspektiv av at det er basert på en standard og operasjonell definisjon av intelligens.

·         Flere har kommet med kritikk fordi de mener IQ tester undervurderer mental kompetanse hos en minoritet fordi testene er laget og basert på Euro-Amerikansk (Hvit) kultur og er derfor kultur bias (etnosentrisme nesten)

·         Test bias kan ha to forskjellige former

(1) Utfalls skjevhet – som inntrer når en skåre på en intelligenstest undervurderer en person virkelig intellektuelle evner.

(2) Prediksjons skjevhet – opptrer når en intelligenstest lykkes i å predikere kriteriemål (f. Eks skole eller jobbytelse) for noen grupper, men ikke for andre.

 

·         Forkjempere for intelligenstester mener at slike bias ikke finnes fordi etniske forskjeller i IQ viser seg i testene, ikke av andre faktorer som vil være kultur bias.

·         I tillegg poengterer de at et resultat av en IQ test for en minoritet er like korrekt som et resultat av hvites prestasjon.

·         F. Eks Selv om afroamerikanere skårer lavere enn hvite på IQ tester, vil likevel testen vise akademisk prestasjon med likeverdig korrekthet for begge etniske grupper, som indikere at de måler relevant mentale ferdigheter.

 

Hvilke faktorer spiller inn på slike forskjeller?

 

·         Arv – og miljø debatten spiller en viktig rolle da man skal se på hvorfor det er forskjeller

 

Et eksempel: Hvis vi tar for oss hvite amerikanere og afroamerikanere, og ser på miljø – siden så er det ingen tvil om at en større andel av hvite amerikanere blir oppdratt og skolert i et bedre miljø som optimaliserer en utvikling av kognitive ferdigheter. Likevel har det vært en stor sosial utvikling de siste 25 årene som har gitt afroamerikanere større mulighet til å få akademiske muligheter som har ført til en økning for afroamerikaneres IQ – som igjen har redusert forskjellen mellom hvite amerikanere og afroamerikaneres IQ med en tredjedel. Dette kan man også se på SAT skårer – hvorav man dekker et stort spekter av intelligens, alt fra lese til matematikk.

 

·         Eksempelet over viser at forskjellene minsker – og dette med hjelp av mennesker som fremmer en slik minskning ved å tilby akademiske tilbud osv.

·         Meredith Phillips og hennes kollegaer foretok en analyse av hjemmemiljø faktorer for hvite og afroamerikanske barn fra alder 5 – 6 år (for å se på intelligens forskjeller). Konklusjonen var at hjemmemiljø faktorer alene kan stå for ca. 2/3 deler av grunnen til intelligens skåre.

·         Det sosiale miljøet er altså en viktig faktor for gruppeforskjeller i IQ.

 

Et eksempel: Tidlig 20 – tallet hadde den gjennomsnittlige Italienske amerikanske barn en IQ på 87, cirka det samme som en afroamerikaner i dag. Goddard som var en ledende forsker på arvelighet konkluderte med at 79% av italienske amerikanere som emigrerte var av såkalt ”feebleminded” (mangel i intelligens) – og derfor skulle ikke disse få lov til å emigrere. I dag er den gjennomsnittlige italienske amerikanske student øver en gjennomsnittlig IQ. Dette skyldes kulturell assimilasjon og akademiske/økonomiske muligheter som gjorde at det ble en økning.

 

·         En annen faktor som er viktig å merke seg er at man ofte vil overdrive genetiske forskjeller mellom etniske grupper.

·         Forskjeller i intelligens er større innen en spesifikk etnisk gruppe enn mellom to ulike etniske grupper

 

Anvender hvite og afroamerikanere ulike forklaringer på hvorfor det er forskjeller i mentale ferdigheter?  Ja.

 

I et studie skulle 600 hvite og 600 afroamerikanere bli spurt i et telefonintervju hvor viktig tre ulike faktorer var for intelligens og matematiske ferdigheter. Disse tre faktorene var genetisk faktor (det man får fra mor og far), miljø (oppdragelse, familie, venner osv.) og personlig valg (hvordan man velger hva man gjør og hvem man vil være)

 

Hvite anså genetisk faktor som den viktigste, og personlig valg som den minst viktigste. Mens afroamerikanerne anså personlig valg som mest viktig, og genetisk faktor som minst viktig. Miljømessige faktorer var like viktig for begge grupper.

 

Dette studiet viste at hvite anser mentale ferdigheter som mer fikset og mindre mottakelig til å forandre seg, mens afroamerikanere anser dem som mer foranderlige. Det sistnevnte resultatet viser til at det afroamerikanske samfunnet føler et større personlig ansvar – ofte igjennom afroamerikanske ledere og ikke minst President Obama.

 

Kjønnsforskjeller i kognitive ferdigheter

 

·         Menn og kvinner er forskjellige når det kommer til intellektuelle oppgaver

·         Forskjellene ligger mer i ulike kognitive mønstre som blir brukt

·         Menn er bedre på en del spatiale oppgaver som øye – hand koordinasjon og matematisk resonnement

·         Kvinner er bedre på reaksjonstidsoppgaver, verbal flyt, regneoppgaver og finmotoriske oppgaver

·         Forskjellene har blitt forklart av psykologer ut ifra både et biologisk og miljømessig perspektiv.

 

A. Fra et miljømessig perspektiv vil man se på sosialisering i forhold til mann og kvinne igjennom oppveksten. Spesielt spesifikke kjønnsaktiviteter som jenter og gutter er med i. F. Eks ville gutter delta i sport som inkluderte kasting av ball.

 

B. Fra et evolusjonært standpunkt vil man se på kjønnsroller så langt tilbake som til steinalderen hvor menn var de som sanket og jaktet på mat som gjorde at de utviklet en god visospatial problemløsning (orientering i rommet). Kvinner på andre siden hadde en rolle som omsorgsgiver for barn og lage verktøy – slik at de utviklet en større verbal og finmotorikk ferdighet.

 

C. Fra et biologisk perspektiv har man også sett på forskjeller i hormoner hvorav disse kan variere og påvirke aggresjon og problem – løsning.  Da kvinner i sin menstruasjonssyklus har høye nivåer av østrogen vil de prestere bedre på feminine oppgaver enn mannlige oppgaver. Testosteron nivåer var relatert til mannlige oppgaver. Likevel viste et studie at hormoner og kognitive ferdigheter ikke hadde en relasjon. De kan være i samspill med andre variabler.

 

Tro, forventning og kognitiv prestasjon  

 

·         Vår tro på andres evne til å utføre oppgaver kan påvirke hvordan vi responderer på dem

·         F. Eks har flere studie vist at hvis lærere blir fortalt at et spesifikt barn har et stort eller lite potensiale når det kommer til intellektuelle oppgaver vil det påvirke hvor mye oppfølgning og oppmerksomhet det barnet før og vil derfor påvirke barnets utvikling av kognitive ferdigheter.

·         Enda viktigere kan være hva vi tror om oss selv – hvis noen stereotyper blir knyttet til vårt kjønn eller rase vil man lett bygge dette inn i vår selvoppfatning.

·         Men vår oppfatning er også påvirket av en gruppes atferd. Gruppemedlemmer kan oppleve stereotypi trussel som vil være at man får angst som utløses av muligheten for at ens atferd eller innsats vil bekrefte en negativ inngruppe stereotypi.

·         Claude Steele mente at stereotypi trussel som utløses angst gjør at man prestere dårligere fordi man undervurderer eget potensiale.

 

I et eksperiment av Steele så man at negative stereotyper kan føre til et hinder for å prestere på sitt beste. I eksperimentet så man at stereotyper kan true afroamerikaneres intellektuelle prestasjon da de tar SAT – tester for å komme inn på colleges, fordi man har en stereotype av at afroamerikanere er mindre intelligente enn andre grupper. 

 

 

Ekstrem verdier av intelligens

 

·         3 til 5 prosent av befolkningen i USA er klassifisert som mentalt retardert

·         Har mennesker på den øvre og nedre delen av intelligensskalaen

·         Her har vi begavelse eller retardasjon

 

Begavelse

 

·         IQ av 130 eller høyere

·         Betyr ikke at man er like begavet i alt

·         Noen mener at begavede barn tenker mer effektivt, andre mener det handler om en mer komplisert tenkning og ikke minst lidenskap for det aspektet barnet er begavet it

·         Renzulli mente at begavelse viser seg i tre faktorer

(1) Avansert utviklet mentale ferdigheter (generell og spesifikk)
(2) Kreativ problemløsning (idetenkning, vurdere verdi, løse vanskelige problemer)
(3) Motivasjon og dedikasjon

·         Begavede barn må få tilpasset undervisning slik at de blir utfordret

·         Andre spesial skole, program eller aktiviteter for begavede barn

·         Vidunderbarn utvikles asynkront: deres sinn er ofte foran den fysiske utviklingen

F. Eks Einstein som ikke snakket før han var tre, men som senere hadde andre egenskaper som veiet opp for denne tidlige forsinkelsen. (Vanlig hos flere genier ”gifted late-talking”) Mener at Einsteins geni og forsinkelse i snakking var uavhengig av hverandre.

 

Mental retardasjon

 

·         Retardasjon deles inn i 4 kategorier:

 

1.         Mild retardasjon 50 – 70 IQ poeng

Barn i denne gruppen har problemer med lesing, skriving og matematiskutregninger. De vil også ikke ha en disposisjon for problem-løysing strategier.

2.         Moderat retardasjon 35 – 50 IQ poeng

3.         Alvorlig retardasjon 20 – 35 IQ poeng

4.         Dyp retardasjon under 20 IQ poeng

·         28% av mental retardasjon skyldes genetisk abnormalitet f. Eks Downs syndrom

·         Arvelighet, ulykker før eller under fødsel

·         Programmer i skolen for barn med mental retardasjon: være i klasserom med andre klassekamerater eller en mer individualisert utdanning.

 

Gå tilbake