Gå tilbake

 

Karhistologi

 

Funksjoner:

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-16 kl. 15.31.25.png

-          Respirasjon: utveksling av O2 og CO2.

-          Transport: transportere absorberte næringsstoffer til veve og organer for omdannelse (lever) og lagring (fett). Transportere metabolske avfallsstoffer fra vev til organer for utskillelse.

-          Kommunikasjon: transport av hormoner fra endokrine kjertler til målceller.

-          Regulering: homeostase. pH, ionekons., væskemengde, osmotisk trykk

-          Beskyttelse: transport av leukocytter og cytokiner til vev for beskyttelse mot infeksjon.

-          Temperatur: avkjøling/oppvarming av hud

-          Vaskulær regulering (endotelceller): trombose (blodpropp), koagulering, arteriosesklerose, angiogenese (nydanning av blodårer), vaskulær tone (vasokonstriksjon/-dilatasjon) inflammasjon og ødem.

 

Blodkarenes laginndeling:

 

Tunica intima:

-          Består av enlaget plateepitel (endotel)

-          Endotelcellens basal lamina

-          Subendotelialt lag (løst bindevev). Kan ha makrofager.

Tunica media

-          Glatte muskelceller

-          Elastiske og kollagenfibre

-          External elastisk membran

Tunica adventitia

-          Bindevev

-          Kollagenfibre, elastiske fibre

-          Vasa vasorum (og kanskje nervi)

 

 

 

Arterier

 

Arterier deles inn i 3 grupper:

 

Store/elastiske arterier (ledende arterier). Dia. : større enn 10 mm

Svar: En celletype per lag er tilstrekkelig for full score

(1p) Tunica Intima; endotel celler, glatte muskelceller, fibroblaster og makrofager kan også forekomme.

(1p) Tunica Media; glatte muskelceller

(1p) Tunica Advetitia; glatte muskelceller, fibroblaster og makrofager.

 

Dette regnes for å være selve aorta og dets forgreninger. Alle lagene her er fenestrerte slik at det er muligheter for transport av næringsstoffer.

- T. intima består av et endotellag bundet til hverandre via ”gap og tight junctions.

- T. media er tykkest og består av elastiske fibre/lameller (elastin) og noe glatt muskulatur (imellom elastiske lag). Antall elastiske fiberlag(40-70).  øker med alder og muskelcellene danner elastin og kollagen Her finner vi også en spesiell type celle kalt myofibroblast som har både en muskel- og fibroblastfunksjon (se forrige setning).

- T. adventitia er tynn.

 

I mikroskopet vil elastiske artierier bestå av ruglete/bølgete lag. Dette er elastiske lameller som kan strekkes når det kreves en ekspansjon.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-17 kl. 16.03.12.png

 

Som navnet tilsier er denne typen arterie elastisk, og den kan derfor ekspandere og relaksere (recoil) (hovedsakelig takket være t. media). Ved ventrikkelkontraksjon (systole) pumper bl.a. venstre ventrikkel blod ut til aorta (elastisk). Den vil da ekspandere for å gi plass til blodstrømmen, men også for å gi etter for trykket. Kollagenfibre i t. media og t. adventitia begrenser denne  ekspansjonen for å forhindre rifter som ved aorta disseksjon.

Ved ventrikkelrelaksjon (diastole) fylles ventriklene opp med blod fra atriene og blod pumpes ikke ut til aorta. Likevel klarer de elastiske arteriene å opprettholde blodstrøm og blod trykk, fordi recoil fra arterieekspansjonen presser blodet videre. Ved recoil vil også noe av blod gå tilbake til hjertet, men som vi har lest vil dette blodet fylle cuspene/lommene i pulmonar- og aortaklaffen som tvinger de til å lukke seg.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-17 kl. 15.06.07.png 

Muskulære arterier (fordelingsartierer). Dia.: 0,1-10 mm

 

Regulerer blodtilførsel til organer/vev og kan kontrahere/relaksere. Alle arterier som utgår fra aorta er muskelarteirer.

- T. media domineres av glatte muskelceller (4-40 lag) og på begge sider har vi elastiske membraner: membrana elastika interna og externa (færre elastiske lamina enn i de elastiske arteriene). Muskelartierene kan få elastiske egenskaper dersom de utsettes for stort trykk; da vil de utvikle elastiske membraner. Utvikling av elastiske membraner øker med alderen siden blodtrykket øker. Muskellaget påvirkes ikke.

 

Siden mengden elastiske fibre er mye lavere her enn hos elastiske fibre, sees få eller ingen ruglete lag i artierien når vi ser i mikroskopet. Vi ser hovedsakelig den glatte muskulaturen.

 

T. adventita har blodkar og nerver som går inn i og forsyner de ytterste delene av t. media. Disse heter hhv. vaso vasorum og nervi vascularis. Også enkelte vener er presente. Den innerste delen av t. media har ikke blodtilførsel, men får næring gjennom blodet som strømmer i lumen via diffusjon.

 

Små arterier (diameter 0.1-2mm)

T. media: 8-10 lag glatte muskelceller

Endotelium likt det vi finner i andre arterier

T. intima inneholder intern elastisk membran

T. adventitia vanskeligere å definere, tynnere enn

intima, bindevev + noen elastiske fibre

 

 

Arterioler/små arterier (motstandskar). Dia.: 0,1-2 mm

 

Disse artieriene regulerer blodflow til kapillærnettverket, dvs. der hvor næringsstoffer utveksles og blod entrer venedelen av sirkulsjonssystemet.

T. intima er det innerste laget og består av endotel (som ligger på en basallamina) og bindevev. Inneholder.Subendotelialt lag er svært tynn.

T. media består av 1-3 (kan ha 8 lag) lag med glatt muskulatur. Disse får næring via diffusjon av næringsstoffer gjennom endotellaget.

T. adventitia er vanskelig å definere fordi den er tynnere enn t. intima, men den består av bindevev og elastiske fibre.

 

Arteriosesklerose

 

Denne mutlifaktorielle sykdommen gir en fortykkelse/utsvulming (aneurysme) av den arterielle veggen. Aneurysmen kan sprekke dersom den blir større enn 6-7 cm. Veggen blir også hard og svekket. Dette kommer av en avleiring (plaque oppbyggning) på t. intima som gjør at diameteren på lumen blir mindre. Det kan også samle seg blodpropper (koagulert blod) i arteriene som vil gi samme effekt (blodplater fra trombocytter klebrer seg til et blottet bindevev og med fibrintråder samler de opp nye blodplater). Resultatet av sykdommen blir at enkelte områder av kroppen får nedsatt blodtilførsel og opplever ischemiske skader. Dette er særlig farlig dersom vi får et ”ischemisk slag” der deler av hjernen ikke får tilstrekkelig med blodtilførsel.

Pericytter

 

Endotelcellene i kapillærer er omgitt av pericytter, som er kontraktile. De støtter og stabiliserer kapillærer og postkapillære venyler. Disse kan sees på som uspesialiserte meseschymale stamceller med en stor kjerne med mye heterochromatin. De kan gi opphav til endotelceller og glatte muskelceller, enten under den embryologiske utviklingen eller ved angiogenese (”wound healing”).

 

Tonus i arterioler (vasokonstriksjon/-dilatasjon)

 

Glatte muskelceller i t. media står for vasokons. og vasodilat.

 

Arteriolene fungerer som en blodstrømsregulator for blod inn til det mikrovaskulære system, også kjent som ”capillary beds”. Grad av kontraksjon (vasokonstriksjon/-dilatasjon) hos de glatte musklene til arteriolene er bestemmende for blodstrøm inn til kapillærene. Ved stor kontraksjon øker vaskulær motstand og blodstrøm til kapillærene synker.

 

Ved den terminale enden av arterioler før kapillærene finnes det en fortykkelse av det glatte muskellaget som kan forsnevres. Dette kalles prekapillær sphincter. Denne sphincteren er særlig viktig for å regulere hvor blod skal distribueres. Der blod er mindre viktig, vil sphincteren snevres. Der blod er mer viktig, vil sphincteren dilateres. Eks. ved trening vil blodtilførsel til skjellettmuskler øke og vi får en dilatasjon av de gjellende arteriolene. Samtidig vil blodtilførsel til for eksempel tarmer senkes. Når vi spiser gjelder det motsatte.

 

Vi husker at vi hovedsakelig har en vasokonstriksjon ved aktivering av det sympatiske nervesystmet. Motsatt gjelder ved aktivering av det parasympatiske nervesystemet. Arteriolene er derfor både sympatisk og parasympatisk innervert. Lokale metabolitter regulerer vasokonstriksjon/-dilatasjon.

 

 

Kapillærnettverk (capillary bed)

 

Arteriovenous malformation

 

Etter arteriolene kommer kapillærnettverket som, pga. tynne vegger og endotelceller, gir mulighet for gasser, metabolitter og avfallsstoffer til å effektivt bevege seg inn og ut av sirkulasjonssystemet (effektiv stoffutveksling). For oksygenrikt blod som kommer fra arteriene er dette overgangen til oksygenfattig blod (CO2-rikt blod)som fortsetter i venene. ”Capillary bed” regnes som overgangen fra arterie til vene. Diameteren på kapillærene er svært liten og enkelte steder må hver røde blodcelle endre form for å kunne passere videre (er til hjelp for stoffutveksling). Utveksling av gasser og næringsstoffer skjer også særlig hær pga. kort avstand til metabolske aktive celler.

 

Kapillærtyper

 

Vi deler kapillærer inn i tre typer:

 

PS: alle kapillærer har 1-3 endotelcellelag (plateepitel) som er omgitt av en basallamina. Pericytter finnes også hos alle typer, men de kan være vanskelig å finne i mikroskopet og de går ikke som et kontinuerlig lag.

 

Kontinuerlige kapillærer

 

-          Finnes i muskler, lunge og CNS.

-          Endotelcellelaget og basal lamina er kontinuerlig.

-          Mellom epitelcellene er det ”tight juntions/zonula occludens”. Disse tillater passasje av kun svært små molekyler, som vann, lipider og gasser. ”Tight junctions” forhindrer diffusjon av større molekyler (makromolekyler) mellom endotelceller.

-          Tight junctions” danner grunnlaget for to barrierer: blod-thymus barriere og blod-hjerne barriere mellom endotelcellene. Blod-hjerne barrieren forhindrer at bl.a. LDL (lipoprotein som frakter bl.a. kolesterol) kan passere gjennom kapillærene og ut til hjernen. Hjernen må derfor produsere sitt eget kolesterol.

Fenestrerte kapillærer

 

-          Finnes i endokrine kjertler, galleblære, nyre og tarmer.

-          Kun basal lamina er kontinuerlig og den fungerer som et filter. Skal ha tight junctions.

-          Står for hurtig absorpsjon eller sekresjon.

-          Har åpninger kalt fenestreringer, som gir diffusjonsmuligheter over kapillærveggene. En mener at disse hulene dannes av pinocytter.

-          Hullene er dekket av en diaphragma, uten membran som er dannet av glycocalyx som vi finner i pinocyttene.

-          Det er færre slike fenestreringer i tarmer og gallebæren når det ikke absorbsjon foregår.

-          De to transportmulighetene er transcytose (transport av større molekyler) og diffusjon.

e

Diskontinuerlige kapillærer (sinusoider)

 

-          Finnes i milt, lever, benmarg, endokrine kjertler, hypofyse, binyre.

-          Endotelcellenes cytoplasma er diskontinuerlig og basal lamina er ufullstendig.

-          Luminal diameter er større enn de fenestrerte og kontinuerlige.

-          Spesielle celler som Kupfer celler og Ito celler kan finnes her.

-          Større molekyler og celler kan passere her. Hvite og røde blodceller kan passere. Funksjonen innebærer hovedsakelig utveksling av substanser mellom blod og organer.

-          Vi finner også makrofager lokalisert ved karveggen. Disse har flere viktige egenskaper: fagocytose, forsvar mot mikroorganismer og eliminering av cellrester og erythrocytter (røde blodceller).

Vener

 

Vener har normalt sett tynnere vegger enn arteriene, fordi de ikke mottar like høyt blodtrykk som arteriene. Lumen hos venene er større en hos arteriene. Særlig typisk for enkelte vener er at de har klaffer som hindrer ”backflow”. Dette gjelder særlig de venene som leder blod mot tyngdekraften, som vener fra armer og ben. Klaffene er semilunare og består av bindevev dekket av endotelceller.

 

Vi deler vener inn i 4 grupper.

 

Venuler

 

Deles inn i to grupper: postkapillære venuler og muskulære venuler.

 

Postkapillære venuler

 

-          Kalles også for utvekslingskar (sammen med kapillærene). Dia.: ca. 0,2 mm

-          Har både endotelcellelag (med diskontinuerlig cytoplasma) og basal lamina. Er omgitt av pericytter som danner paraplylignende forbindelser med endotelcellene. Både endotelcellene og pericyttene deler samme basal lamina, syntetiserer veksthormoner og kommuniserer via tight og gap junctions. Antall pericytter er større i postkapillære venuler enn i kapillærene.

-          Lymfocyttvandring foregår her.

-          På bildet ser vi hvite flekker inni venulen. Dette er erythrocytter.

 

Muskulære venuler

 

-          Er lokalisert distalt for postkapillære venuler og kan ha en dia. opp til 1 mm.

-          Postkapillære venuler regnes ikke for å ha en t. media, ettersom den er såpass tynn. Muskulære venuler har derimot 1-2 lag med glatt muskel i t. media.

-          T. adventitia er også svært tynn.

-          Pericytter finnes nesten ikke.

-          Muskulære venuler fortsetter som ”små vener”, enn av de fire venetypene.

 

 

Medium og store vener

 

-          Begge vener har de tre lagene t. intima, t. media og t. adventitia, men de er ikke like distinkte som hos arteriene. Medium vener har en veggtykkelse på 1-10 mm, store vener har en veggtykkelse på over 10 mm.

-          De fungerer som lavmotstandskar for tilbakestrøm av oksygenfattig blod tilbake til hjertet.

-          Innervasjonen kommer fra det sympatiske nervesystemet.

-          Karakteristisk for disse venene er enveisklaffene som forhindrer backflow/retrograd flow av blod (sikrer at blod bare går en vei).

-          Disse venene går ofte langs med arterier av samme størrelse.

-          Blodkar som ligger i t. adventita gir forsyning.

 

Klinikk:

 

Dype vener i benene er særlig utsatt for blodpropp/thrombosis i de tilfellene der de har vært svært lite bevegelige over lengre tid som for eksempel lange flyturer. Dette kalles ”deep venous thrombosis” (DVT). Dette kan utvikle seg til å bli livsfarlig ettersom blodproppen kan løsne og reise videre mot blodet som en embolus og potensielt skape en blokkade i pulmonararteriene (pulmonary embolism).

 

 

Som vi ser er det kontraksjon av muskler som presser blodet oppover og klaffene som hindrer tilbakeflow.

 

 

Forskjeller mellom arterier og vener (særlig muskelarterie vs. vene)

 

Som vi ser av tegningen er det særlig tre punkter som skiller arterier og vener utseendemessig: tykkelse, lumen og fasong på veggen.

 

Arterier har som allerede nevnt tykkere vegg enn venene. Dekke gjelder bl.a. annet for å kunne stå imot blodtrykket fra hjertet og til å kunne pumpe blodet videre (hovedsakelig muskelarterier) til resten av kroppen. Vi ser av tegningen at t. media med glatte muskelceller er mye tykkere hos arterier.

 

Lumen hos vener er mer kollapset, mens den hos vener er mer rund. Venene er derfor mindre elastiske. Lumen hos venene er større. Dette kan vi kjenne når vi palperer en vene på et preparat. Den kan lett klemmes flat.

 

Fasongen på veggen hos arterier er mer ruglete, mens den hos vener er mer glatt.

 

Svar: i forhold til hverandre og resterende av strukturen, 0.5p per nevnt forskjell:

-  (1p )Arterie (T.I. tykk, T.M. tykk, T.A. tynnere):

-  (1p) Vene (T.I. tynn (endotel + svært tynt subepi.), T.M. tynn, T.A. tykk.).

-  (1p) Arterie: endotelceller ruglet/buller ut mot lumen.

-  (1p) Vene endotellag glatt mot lumen.

-  (1p) Arterie ofte rund fasong (mot lumen), vene ofte kollaps

-  (1p) Arterie har intern og ekstern elastisk lamina/membran, IKKE mellomstor vene.

(ekstrapoeng dersom mangler en av ovenfor nevnte, (1p) Vener har klaffer).

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-18 kl. 14.47.47.png

Perikapillære kretsløp

 

Kroppsvæske = ekstracellulært rom + intracellulær væske

 

Ekstracellulært har vi blod + lymfekar + interstitielle rom (rom mellom celler) (80 % vevsvæske).

Summen av blodets hydrostatiske og kolloid-osmotiske trykk bestemmer transport inn og ut av kapillærnettverket.

Det finnes sykelige tilstander der en har for høy ansamling av vevsvæske. Dette gir ødem. Et eksempel er elephantiasis

 

 

 

Gå tilbake