Gå tilbake

Kvinnelig genitalia

 

Ovariene (eggstokkene)

 

Ovariene er den kvinnelige gonaden og produserer egg (ovum). De har en oval form, 3 x 1,5 x 1 cm. De utgår fra den genitale rygg av fosteret (posteriore abdominalvegg) og descenderer før fødsel, der de tar med seg nerver, kar og lymfekar. Ulikt testis, går ikke ovariene gjennom inguinalkanalen når den descenderer; den stopper og fester seg på den laterale veggen av bekken. De er også festet til det brede ligament, lig. latum uteri. Posisjonen er ofte asymmetrisk med stor variasjon, særlig etter svangerskap.

 

Øvre pol (mot egglederen) er festet til lig. suspensorium ovarii som er en fold av peritoneum som fester opp mot forsiden av m. psoas og inneholder kar og nerver til ovariet (ligger bak coecum og colon descendens). Øvre pol fester seg også til fimbriene som tilhører tuben.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-02 kl. 17.20.44.png

 

Nedre pol (uterine) er festet til lig. ovarii proprium (ligament of ovary på bildet) som inneholder glatte muskelceller. Dette ligamentet er en forsterkning av lig. latum uteri. Mesovarium (den posteriore delen av det brede ligament) er en fold festet til ovariene der blodkar og nerver går til hilum av ovariet.

 

Ovariene er dekket med et lag kubisk epitel (såkalt germinal epitel) hos unge. Dette epitelet er bundet til og en del av peritoneum. I voksen alder blir dette omgjort til plateepitel med en lys farge. Etter puberteten er cortex tykk og inneholder follikler.

 

Den inneholder også corpus luteum, en struktur dannet av restene til Graafs follikkel (endestadiet av follikkeldannelse). Corpus luteam produserer bl.a. store mengder med progesterone.

 

Stroma (mykt bindevev) i cortex er tett med retikulære fibre. Under overflateepitelet kondenserer bindevevet til en kapsel, nemlig tunica albuginea. Denne inneholder mye kollagen.

 

 

 

Blodforsyning og drenasje (ovariene)

 

Arterieforsyning til ovariene og tubene kommer fra a. ovarica og a. uterina abdominalaorta (L1-L2) (fortsettelse av aorta descendens).

 

Venene i hilum danner plexus pampiniformis og herfra dannes ovarialvenen, som drenerer til v. cava inferior.

 

Embryo (ikke fullstendig)

 

Embryologisk sett finnes det to sett med gangstrukturer hos kvinner som er rester etter den mesonefriske gang:

 

Epoophoron: dette er små gangstrukturer i mesosalpinx (den superiore delen av det brede ligament) som ender i en kanal som ligger i det brede ligament parallelt med tuben (egglederen). De ender blindt, mens hos noen kan den descendere ned til cervix (livmorshalsen) og danne Gartner’s duct. Denne kan også væskefylles å bli Gartner’s cyste.

 

Paraophoron (2): dette er små gangstrukturer i det brede ligament mellom uterus og epoophoron.

 

Ovarium I (histo)

 

Ovariets utvikling

 

1.      Eggceller dannes fra primordiale kjønns-celler i plommesekk-entoderm. Plommesekken vandrer inn i ovarieanlegget hvor begge X-kromosmoer blir aktivert. Dette er nødvendig for eggproliferasjon (X0-kvinner er sterile).

2.      Granuloseaceller og germinative celler (overflate) epitel kommer fra coelomepitelceller (mesoderm).

3.      Medulla. Fra mesenchymceller (mesoderm) i gonadeanlegget på bakre bukvegg.

 

I uke 20 etter konsepsjon er det opptill 6 millioner eggceller hos en kvinne. Allerede her begynner antallet synke som et resultat av atresi. Antallet er nede i ca. 1 million ved fødsel. Her skal det merkes at hvert egg (oocyt) er svært liten og ikke moden. Dette gir muligheten for store ansamlinger av egg.

 

Ved menarche (pubertet) er antallet nede i 400.000, men dette varierer i stor grad fra individ til individ. Da er man imidlertid i fertil alder og de gjenværende eggene er modne. Ved menopause (slutten på det fertile liv) er antall egg < 100.000.

 

Ovariet (oversiktssnitt)

 

Ovariet er delt inn i to distinkte regioner: medulla og cortex.

 

Det er i cortex at egget utvikler seg i de forskjellige follikelstadiene omgitt at bindevev. Enkelte glatte muskelfibre finner vi også blant folliklene.

 

Medulla er i den sentrale delen av ovariet og inneholder for det meste bindevev, lymfekar og blodkar.

 

Utenpå cortex har vi tunica albuginea, et lag av bindevev. Over tunica albuginea har vi et overflateepitel kalt germinalt epitel og dette er en fortsettelse av mesotelet som dekker mesovariet. Germinalt epitel er kuboid med microvilli, mens mesotel er plateepitel.

 

Overflateepitelet er det epitelet hvor det er flest cancer-tilfeller. Dette skjer ved at overflate-epitelceller blir fanget under ovulasjon og danner en ”germinal inclusion cyst”. Kan videreutvikles via papillom (fremdeles godartet) som kan igjen viderutvikles til en ovarial cancer.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-31 kl. 13.42.41.png

 

Premordial

 

Genetisk kryssing

Det første stadiet et egg er i sin utvikling mot ovulasjon, er som primordialfollikel. I dette stadiet vil dets søsterkromosomer under starten av meiosen (profasen) være i nær kontakt. Dette gir muligheten til reparasjon av skader og utveksling av genetisk meteriale mellom de to søsterkromatidene (”crossing over”/rekombinasjon). Dette er med på å gi genetisk variasjon og favoriserer seksuell formering.

 

Selve kryssningen ses som en binding mellom kromosomene kalt chiasma. Kryssningen skjer etter at den såkalte diakinesen har oppstått, dvs. når kromosomene har kondensert nok til å bli synlige. I denne fasen vil også nucleolus og kjernemembranen forsvinne.

 

På bildet ser vi vi tidlige follikler (premordialfollikel) og her er oocytene i dictyot-stadium.

 

Germinalt epitel er den brune linjen vi ser på snittet (overflateepitel). Har ikke noe med hormonproduksjon, men er viktig innenfor cancer.

 

Follikelfaser og eggløsning (ovulasjon)

 

 

En utviklet follikkel er ca. 10 mm. Vi har primært 4 typer follikler: premordial, primær, sekundær og Graafs follikkel:

 

Etter puberteten omdannes folliklene månedlig til vesikulære follikler der minst en modnes og rupturerer (ovulasjon).

 

Premordial: Består av en primær oocytt og er omgitt av et lag med follikulære celler som er adskilt fra stroma via en basalmembran. Follikelen er omgitt av et flatt plate-follikel epitel.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-31 kl. 15.27.13.png

Primær: En primær follikkel består av en primær oocytt (eggcelle) og granulosaceller. Oocytten har da vokst og har skilt ut proteiner som danner en ekstracellulær kappe kalt zona pellucida (dannes av granulosaceller). Granulosaceller er primære follikler som har blitt omdannet til mer sylindrisk follikel-epitel i flere lag. De har ingen blodforsyning.

 

Utenfor membran limitans har vi theca (celler her danner androgenet østrogen sammen med granulosaceller). Celler her har LH-reseptorer som responderer  LH-stimulering fra hypofysen. Som respons danner de androgener, forstadiet til østrogen.

 

Under follikulær vekst dannes det tight juntions mellom granulosacellene og oocytene. I motsetning Sertoli cellene i testis er denne ikke like tett og det er derfor ingen blod-follikel barriere. 85 % av oocytenes næring overføres via disse.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-31 kl. 15.35.05.png

Sekundær: Noen av de primære folliklene blir omdannet til sekundære follikler. Faktorer som er viktige for follikelvekst er FSH, vekstfaktorer og Ca2+.

 

I disse folliklene dannes det antrum, som er væskeholdige rom. Antall microvilligranulosacellene øker. Granulosaceller kan også skille ut Call-Exner legemer som inneholder ekstracellulærsubstansen FOCIMATRIX. Denne reduserer polariteten til granulosaceller slik at de blir til luteinceller. Derfor kan granulosaceller danne en ring rundt Call-Exner legemet.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-31 kl. 16.24.48.png

 

Graafs follikel/preovulatoriske follikler: Som oftest vil kun en av de sekundære folliklene omdannes til Graafs follikel, endestadiet i follikkelutviklingen. I dette stadiet omdannes primær oocytten til en sekundær oocytt og et pollegemet (meiose I). Pollegmet bukker under, mens den sekundære oocytten gjennomgår meiose II. Færre enn 0,1% av folliklene kommer til ovulasjon.

 

Graafs follikkel vokser raskt og vil etter hvert bule ut på ovarienes overflate som en cyste (væskefylt blære). Når follikkelen er moden, brister den og den sekundære oocytten frisettes (eggløsning/ovulasjon). Egget kan da sendes gjennom egglederen (tuba uterina).

 

Her har antrum vokst seg stor og kalles nå ”liquor folliculi”. Rundt oocytten og z. Pellucida har det samlet seg granulosaceller som danner en slags ”haug” som peker inn mot antrum/”liquor folliculi”. Denne kalles cumulus oophorus. Som vi ser av bildet, fører antrumvekst til at oocytten sammen med cumulus oophorus dyttes vekk fra resten av follikelen, og dette er tegn på at ovulasjonen er like rundt hjørnet. De granulosacellene som blir med egget etter ovulasjon kalles corona radiata.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-31 kl. 16.42.47.png

 

Piler viser stigma.

 

Østrogenproduksjon

 

Vi har allerede nevnt at theca er med på androgenproduksjon som en respons på stimulering fra LH. Thecaceller er fullt utrustet til androgen/steroidproduksjon fordi de har mye mitokondrier, S-ER og lipiddråper (med kolesterol).

For å omdanne androgen til østrogen (for vekststimulering av endometriet) må androgenet føres til granulosacellene som, etter stimulering fra FSH, omdanner androgenet til østrogen. Dette slippes så ut til follikulærvæsken.

 

Sekundær follikler, Graafske follikler og corpus hemorrhagicum skiller alle ut østrogen.

 

Ovarium II

 

Ovulasjon

 

Den dominante follikel (den som ovulerer) blir selektert utifra FSH-nivå blant 2-5 mm antrale follikler i tidlig follikulærfase av menstruasjonen. Taperfolliklene må fortsatt produserer androgener (via theca) for vinneren.

 

Det er viktig å merke seg at oocytten som skytes ut under ovulasjon er en sekundær oocytt. Follikelen kalles corpus hemorrhagicum rett etter ovulasjon. Vi husker at den delen av cumulus oophorus som blir med oocytten under ovulasjonen, kalles corona radiata. Etter ovulasjon er den sekundære oocytten tilgjengelig for befruktning i ca. 24 timer. Skjer dette ikke, oppløses den i tuba uterina.

 

Rett før ovulasjon stopper blodtilførselen (pga kontraksjon av glatt muskel i theca externa) til en liten del av ovarieoverflaten som ligger rett over den Graafske follikelen. Denne delen er bundet til follikelen og kalles stigma. Stigma (vist med 2 piler på bildet over) brytes slik at oocytten skytes ut. I stigma må follikelvegg, tunica albuginea og germinativt epitel fjernes. Tunica albuginea fjernes ved at enzymet plasmin aktiveres (bryter ned tunica albuginea).

 

Kontraksjon av glatt muskel i follikelveggen (theca externa) øker og vi får en økt produksjon av follikelvæske (gir økt trykk).

 

Ved polycystisk ovarium skjer det ikke ovulasjon (anovulation).

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-31 kl. 18.02.43.png

Kanskje de viktigste faktorene for å fremkynne ovulasjon er preovulatorisk økning av FSH og LH, som begge kan koordinere ovuleringens delprosesser. De kan: 1. Løse egget med corona radiata fra cumulus. 2. utskilling av proteaser og plasmider for å svekke apikale follikelvegger og tunica albuginea.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-31 kl. 18.33.15.png

 

Corpus luteum gravidaris og befruktning

 

Restene etter Graafs follikkel (granulosaceller og techalceller) blir til corpus luteum. Hulrommet blir nå fylt med bindevev (blått) og det kan finnes rester etter blødning, blodkar eller fingre av leutealveev som stikker inn i lumen (rødt).

 

Reprogrammerte granulosa luteinceller (husk Call-Exner legemet) og theca luteinceller vil opprettholde hormonproduksjon i 12-14 dager etter ovulasjon, slik at de virker på endometriet (husk: gjør den mer innbydende). De produserer nå både progesteron og østrogen. Thecacellene tar med seg sin blodforsyning ved at de peneterer m. limitans og danner et vaskularisert nettverk.

 

-          Techacellen har få problemer med å bytte om fra å lage androgen til å danne progestin (progesteron-precursor). Den trenger bar å supprimere reaksjonen der progestin blir omdannet til androgen.

-          Granulosa luteincellene kan nå ikke ta imot androgener fra techacellene slik at de kan danne progesteron og østrogen. Den må nå ta opp kolesterol fra techa-blodkar og deretter danne progesteron.

 

Legg merke til at granulosa luteincellene er større og lysere enn theca luteincellene.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-31 kl. 18.46.27.png

 

EKSAMEN EKSAMEN

 

Corpus albicans

 

Hvis egget ikke befruktes, tilbakedannes corpus lutem til corpus albicans (et lite arr) som forsvinner etter hvert. Dette skjer etter ca. 14 dager fordi, som vi lærte tidligere, dette er tiden theca lutinceller og granulosa lutinceller opprettholder hormonproduksjon. Endometriet vil også etter den tid bygges ned.

 

Corpus albicans er nesten blottet for celler og består av osteaktige rester etter corpus luteum. Vi finner hovedsakelig kollagen og fibroblaster. Rundt c. Albicans finner vi blodkar.

Det interresante er at siden corpus luteum gravidaris (corpus luteum hvis fertilisering oppstår) er så stor at dets corpus albicans gravidaris kan ses med det blotte øyet. Vi kan da telle antall svangerskap.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-31 kl. 23.16.17.png

Corpus luteum gravidaris

 

Dersom egget befruktes og implanteres i endometriet, vil corpus luteum vokse og være aktiv frem til graviditeten er over Som allerede nevnt er dette tilstanden av corpus luteum hvis fertilisering oppstår.

 

Denne fungerer som en hovedkilde for progesteron i de første 3-5 svangerskapsmånedene. Fortsatt er det kolesterol i ovariene som brukes for å danne progesteron. Etter 3-5 mnd. Tar syncytiotrofoblastene (i placenta) over som gir opphav til progesteron, hCG og estriol. Etter dette vil corpus luteum fylle store deler av ovariet og må tilbakedannes (corpus albicans gravidaris). Hormonproduksjon fortsetter likevel fordi placenta (syncytiofoblastene) begynner å ta over produksjonen av østrogen og progesteron (via bl.a. hCG).

 

hCG, som stimulerer til progesterondannelse i corpus luteum

 

For overlevelse er corpus luteum gravidaris avhengig av både parakrine (lokal) og endokrine (ikke-lokal/distanse) sekresjon av hormoner, samlet kalt luteotropiner.

 

Parakrin: østrogen og IGF-I/IGF-II

Endokrin: hCG (forhindrer LH-reseptor fra å degenerere), LH og prolactin (begge fra hypofysen) og insulin.

 

Poenget med så høyt progesteron- og østrogennivå (særlig østril=E3) er ukjent, men en tror det har med immundemping å gjøre. En mener ganske sikkert at progesteron er til for å hindre ny follikeldannelse i ovariet, ettersom ovulasjon ikke er nødvendig under svangerskap.

Som vi ser av grafen er hCG, som stimulerer til progesterondannelse i corpus luteum, er høy frem til 8-9 uke av svangerskapet.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-31 kl. 23.52.43.png

Tuba uterina (fallopian tube)

 

Egglederen går over det brede ligament (direkte over mesosalpinx) og transporterer eggcellen fra ovariet til uterus. Den er ca. 10-12 cm lang og vil hos ovariene (lateral ende) ekspandere til en trompet form, kalt infundibulum. Denne er forlenget av utløpere kalt fimbriae, små hår lignende strukturer som er med på å fange opp egget ved ovulasjon.

 

Medialt fra infundibulum ekspanderer tuben for å forme ampullen (tynnvegget). Det er i ampullen at selve befruktningen skjer. Den delen som penetrerer uterusveggen kalles isthmus. Kvinner har derfor en åpen peritoneum fordi tuba uterina penetrerer den for å nå uterus.

 

Blodforsyning, venedrenasje og lymfe:

 

Blodforsyning går via a. uterina og a. ovarica som begge danner anostomose med hverandre.

 

Tilsvarende har vi v. uterina og v. ovarica for drenasje.

 

Lymfedrenasje følger venene.

 

Klinikk

 

Infeksjoner, salpingitt (egglederbetennelse) eller chlamydia kan ødelegge strukturen i tuben slik at befruktning eller zygotefrakt ikke er mulig. Chlamydia virker særlig på å skade epitelet i mucosa. Dette kan føre til sterilitet/infertilitet dersom begge tuba uterina er tette/affiserte.

 

Disse tilstandene kan føre til ektopisk graviditet, dvs. svangerskap utenfor uterus/livmoren (ekstra-uterint). Ofte vil morula (utviklet zygote) forbli i egglederveggen pga. blokader som et resultat av tilstandene over. Både fosteret og morkaken har minimalt med ekspansjonsplass og etter 10.-12. uke kan det oppstå tubarruptur (egglederen ”sprenges”). Dette kan gi store blødninger inn i bukhulen og kan være livstruende.

 

Tuba uterina (histo)

 

Tuba uterina består av: fimbria, infundibulum, ampulla, isthmus, pars uterina. NB!: muscularis mucosa mangler i alle deler.

 

Funksjoner:

 

-          Oppfanging av egg (fimbrier). Ved ovulasjon fylles vener med blod (ereksjon) for bedre å fange opp egget.

-          Transport av egg før og etter fertilisering (alle deler)

-          Næring til spermier, ”capacitation” (nedre deler)

-          Her skjer selve fertiliseringen (12-24 timer etter ovulasjon).

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-01 kl. 00.00.27.png

Histologisk inndeling av tuba uterina

 

Tuba uterina er delt inn i 3 lag: mucosa, muscularis og et serøst lag. MERK AT MUSCULARIS MUCOSA MANGLER

 

Ytterst har vi det serøse laget bestående av enlaget plateepitel og løst bindevev (dette er en del av peritoneum).

 

I midten har vi et muskellag (ytre longitudinelt og indre sirkulært) som ved kontraksjon vil føre egget til uterus. Som nevnt er det mulig med ektopisk graviditet og da brister dette muskellaget.

Innerst har vi mucosa som folder lumen. Foldene består av:

 

-          Sylinderepitel med microvilli: finnes mest i infundibulum og ampulla. Vil med sine cilier frakte egget til uterus sammen med muskelkontraksjonen.

-          Pegceller: celler med sekretorisk funksjon som gir næring til kjønnscellene og zygoten når de skal utvikle seg til morula og deretter til en blastomér (to tidlige stadier i fosterutviklingen før de entrer uterus).

 

I submucosa er det blodkar, nerver og lymfekar.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-01 kl. 00.14.16.png

 

Fertilisering

 

Selve fertiliseringen der sperm møter egg, skjer ca. 12-24 timer etter ovulasjon dersom alt går riktig for seg. Dette skjer normalt i ampulla av tuba uterina.

 

Det er flere millioner spermceller i en ejakulasjon, men kun et par hundre når frem til den sekundære oocytten. Oocytten er da omgitt av corona radiata (granulosaceller). Spermcellen må bryte denne og z. Pellucida for å nå eggets nucelus. Naturlig nok er det kun en spermie som bryter z. Pellucida.

Z. pellucida er 12 mikrometer tykk og består av tre typer glykoproteiner: Zp 1, 2 og 3. Zp 3 fungerer som en reseptor og proteiner på spermiemembranen binder seg til denne. Deretter skjer det en akrosomreaksjon der enzymer fra akrosomet (på spermien) bryter z. Pellucida via begrenset proteolyse og danner en kanal. Sperminnholdet (arvestoffet) kan da møte eggkjernen.

 

For å sikre seg at kun en spermie vil kunne penetrere z. Pellucida, vil den første spermien som når egget utløse en cortical reaksjon; en bølge av Ca2+. Etter dette skjer det en exocytose av proteaser som bryter ned Zp3. Da kan ingen andre spermier binde seg til eggecellen. Ca2+ frigjøres fra ER i eggcellen.

 

Spermien som klarte å entre egget danner et signal som får egget til å utføre Meiose II (*). Dette gir to datterceller der den ene utsøtes som pol-legemet 2 (**). Spermien og eggets pro-nucelus fusjonerer deretter. Det nye individetes første mitose er 16 timer etter fertilisering.

Første celledeling skjer dag 1- 6 etter fertilisering i tuba uterina/uterus lumen før implantasjon.

Dag 4: blastocysten kommer inn i uterus.

Dag 6. blastocysten festes til endometriet.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-01 kl. 14.53.55.png

 

Videre utvikling

 

Blastocysten kommer til endometriet når det er i sin senfase av sekresjonsfasen. Da er det mest optimalt for den å feste seg til endometriet. Blastocysten ernæres først av decidualceller som er fulle av glycogen og sekret.

Fordi endometriet nå er mer ødematøst og bindevevet er ”løsere”, er det lettere for blastocytten og implantere seg.

 

Decidualcellene stammer fra stellate bindevevsceller og danner en grense mellom embryo og selve uterusveggen.

 

Som ”svevende” celle i uterus består blastocysten av en indre cellemasse og trofoblaster. Det er trofoblastene som fester seg til uterusveggen og invaderer den. Dette skjer i dag 6 – 10 etter fertilisering og kalles den superfisielle implantasjonen.

 

Da blir blastocysten til tre typer celler:

 

Indre cellemasse: gir opphav til selve embryo (ektoderm, endoderm og mesoderm).

 

Cyto-trofoblaster (differensiert trofoblast): et indre, mitosaktivt cellelag/føtale placentaceller som fuserer med/blir til synctiotrofoblaster.

 

Syncytiotrofoblaster (differenisert trofoblast): ikke-mitosaktivt og har kontakt med uterusveggen. Innvaderer epitelet og underliggende stroma. Produserer hCG og dette brukes i graviditetstester. Vil smelte sammen til ett stort cellenettverk kalt ”syncytium”.

 

 

Ved dag 11 er blastocysten blitt interstitiell, dvs. fullstendig omgitt av morens endometrium. Blastocysten får da ikke lenger næring fra uterus lumen, men heller fra tynnveggete vene/kapillær-sinuser. Trofoblastene invaderer disse og danner en forbindese mellom dem og lakuner mellom sycytiotrofoblastene (de små rommene mellom de gule cellene). Trofoblastene og embryo kan da få blod og næring fra mor.

 

 

Dag 11- 16 (eller 17 – 22???): stenger av syncytiofoblaster vokser inn i ”blodsjøer” i morens endometrium. Disse trofoblast-strengene kalles sekundære chorion-villi og er til for å gi maksimalt overflatekontakt med maternalt blod i endometriet. Strengene får mesenchym i sitt sentrum.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-01 kl. 16.09.45.png

 

Etter dag 22 vil villi invaderes av embryonale blodkar, og de kalles da tertiære (endelige) villi. Dermed kan næring og oksygen føres til embryos eget blodsystem. Dette gir økt veksthastighet av embryo.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-01 kl. 16.15.29.png

Uterus

 

Uterus er et tykkvegget hulorgan der fosteret vokser under svangerskapet. Den har tre åpninger, hvor de to første er allerede er omtalt som isthmus (medial del av de to eggelederne) + cervix (livmorhalsen), åpningen som barnet går gjennom ved fødsel.

Eksamen 2011, 24. August, oppgave 7 og Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 12

 

-          Fundus: øverst. Avstanden fra fundus til cervix-åpningen er 6 cm.

-          Corpus uteri.

-          Isthmus uteri. Innsnevring av hulrommet. Er en del av uteruskaviteten under graviditet.

-          Cervix uteri (livmorhals). De aller fleste cancertilfeller oppstår her. Cervix-kanalen har en indre og ytre åpning (internal og external os).

-           

 

Ofte vil corpus og cervix uteri være bøyd fremover (antefleksjon) i forhold til vagina. Fylling av urinblære vil påvirke stillingen. Kan også være retroflektert.

 

Cervix ender opp i vagina som er delt inn i en vaginal del (nedre del) og en supravaginal del (øvre del).

 

Supravaginal del (øvre del): skilt fra urinblæren av et bindevev (parametrium). Lateralt går a. uterina opp i det brede ligament.

Vaginal del (nedre del): går inn i fremre vaginalvegg med en avrundet ende.

 

 

Portio vaginalis (eksamen 2011, 24. August, oppgave 7) Eksamen 2011, oppgave 2

 

Portio vaginalis (livmorstappen) (cervix uteri) er den delen av cervix som stikker ned i vagina. Dette er også den delen av uterus som kan inspiseres visuelt.

 

Abort (eksamen 2011, 24. August, oppgave 7)

 

Ved abort ønsker man å geleide et instrument inn i uterus, for deretter å fjerne embryo/fetus. Vanligvis brukes ”manual vacuum aspiration” (MVA), en metode der en fører en tube inn i uterus og suger ut embryo.

 

Det viktige under abort er å vite om vinkelen mellom vagina og uterus/cervix. Uterus står ca. 90 grader på vagina. Ofte prøver en å forkorte denne vinkelen for å gjøre entring av uterus lettere.  Eksamen 2011, oppgave 2

 

Ved illegal abort, utført av ukyndige personer, er sjansen stor for at peritoneum i bl.a. cervix blir perforert. Dette kommer vanligvis av at personen som utfører aborten ikke tar hensyn til vinkelen og bruker et spist instrument. Som oftest blir vil instrumentet gjøre skade i bakre fornix og kunne penetrere cavum douglasi. Eksamen 2011, oppgave 6 Eksamen 2011, oppgave 2

 

Størrelse

 

Uterus måler 7,5 x 5 x 2,5 cm. og vekt er ca. 40 g. Den øker i størrelse med alder og er særlig liten i pre-pubertal alder. Hos gamle vil den atrofiere pga. redusert bruksverdi som resultat av infertilitet. Vil svulme opp ved menstruasjon.

 

Under graviditet er vekten 30 ganger så stor.

 

Blodforsyning og venedrenasje

 

Uterus får sin blodforsyning via a. uterina fra a. iliaca interna. Disse danner anostomoser med a. ovarica og a. vaginalis. A. uterina hypertrofierer (vokser i størrelse) under graviditet.

 

Grener kan entre myometriet.

Vener følger arterier.

Uterusveggen (eksamen 2011, 24. August oppgave 7)

 

 

Kunne de tre lagene (Eksamen 2011, oppgave 7)

 

Innerst: endometrium

Midten: myometrium

Ytterst: perimetrium

 

Ligamentum latum uteri (det brede ligament) EKSAMEN

 

Dette er en to-laget fold av peritoneum strekker seg fra lateralsiden av pelvis til uterus. Peritoneum kler begge sider av ligamentet. Eksamen 2012, oppgave 7

Den er delt inn i tre deler:

 

- mesometrium (fra lateral pelvis til uterus) Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 12 Eksamen 2012, oppgave 7

- mesosalpinx (asvnittet mellom tuben og mesovarium)

- mesovarium (en forlengelse av ligamentet som fester til ovariene).

 

Tuba uterina forløper superiort i, og danner øvre begrensning av, ligamentum latum uteri. Eksamen 2012, oppgave 7

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-03 kl. 22.16.35.png

 

Sammen med uterus danner den et skille i det lille bekkenet. Foran og bak uterus vil denne danne hhv. recessus vesicouterina og recessus rectouterina.

 

Et lateralt ligament kalt lig. suspensorium ovarii fester til superior pol av ovariene. Inneholder kar og nerver til ovariet (ligger bak coecum og colon descendens).

 

Ligamentum teres rotundum uteri forløper lateralt i det brede ligament og entrer inguinalkanalen og går ned til labium major (Gubernaculum). Gubernaculum en embryologisk struktur som fester seg på den caudale delen av gonadene hos begge kjønn (testis og overiene) og drar de på plass (hjelper til under descenderingen). Tilsvarende har cervix og øvre vagina et ligament, kalt lig. cervicalis transversalis.

 

Vagina

Fremre vegg er ca. 7,5 cm og bakre er 9 cm. Her har vi langsgående folder på fremre og bakre vegg samt flere tversgående folder, kalt rugae. Sammenfalt vil den ha en H-form utifra et tverrsnitt. Recessene som går mellom vaginalveggen og portio kalles fornix som vi allerede har nevnt har en anterior og posterior del. Det er også to laterale fornix. I nedre del omslutter m. bulbospongiousus vagina.

 

Lateralt for den laterale fornix går ureteres (2x) før de entrer blæren (vesica urinaria).

 

 

-          Mucosa: vagina er kledd med en fibromuskulær vegg, kledd med flerlaget plateepitel (mocusa). Etter puberteten er mucosa tykkere med mye glykogen. Bakterievekst her gir et surt sekret (lav pH).

-          Muscularis: glatte muskelfibre. Ytre longitudinelle fibre og indre sirkulære.

-          Serosa: løst bindevev og veneplexus

Blodforsyning vagina:

 

A. vaginalis

A. uterina

A. pudendus interna

A. rectalis media

 

Vaginale fornices

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-03 kl. 16.04.50.pngMacintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-03 kl. 16.04.50.png

Vagina har to fornices (lat. for ”arch”), fornix anterior og posterior. Se for deg båtformen. (Blå farge er peritoneum)

 

Fornix anterior: den fremre delen av båten grenser til fossa vesicouterina (mellom blære og uterus). Under samleiet ved ”missionary”, vil tuppen av penis nå fornix anterior.

 

Fornix posterior: den bakre delen av båten grenser til fossa rectouterina (mellom rectum og uterus). Fossa rectouterina kalles også for cavum douglasi, Her kan det samle seg puss, væske og tumor, siden dette er det laveste punktet hos kvinnen (i supinert posisjon, på ryggen med ansiktet opp)

 

Menn har kun en slik recess, kalt recessus rectovesicale. Den er mellom rectum og blæren.

 

Uterus og vagina (histo)

 

Uterus

 

Müllerske gang (ductus paramesonephricus) er det embryologiske opphavet til uterus og øvre 1/3 av vagina. Denne vil tilbakedannes, men kan legge igjen cyster dersom tilbakedannelsen er ufullstendig.

 

Uterusveggen

 

Det indre laget er endometrium (slimhinne/mucosa) og peker inn mot lumen. Den kontinuerer til vagina og peritoneum. Slimhinnen er dekket av enlaget sylinderepitel. To typer celler finnes her: sekretoriske og cilierte celler. Laget er også delt i to:

 

-          Stratum functionalis: laget mot lumen som avstøtes periodisk under menstruasjon. Her er det også spiralformede arterier som skaper blødning. Denne blodtilførselen kan skrus av og på (store reguleringsmuligheter).

-          Stratum basalis: tynnere lag under functionalis som gjendanner funtionalis etter mensen.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-30 kl. 12.44.55.png

Nedre 2/3 av cervix-kanalen undergår ikke menstruasjonssyklus.

 

Sykliske endringer i endometriet

 

Endometriet går gjennom flere stadier strukturelt for å kunne forberede seg til en evt. befruktning. Sekretorisk aktivitet endres også. Hver syklus ender med (dersom egget ikke befruktes) at functionalis brytes ned og kvinnen får sin menstruasjon. Da vil også en ny menstruasjons-syklus begynne. En syklus varer ca. 28 dager, der ovulasjonen (eggløsningen) oppstår halvveis (dag 14). Vi deler syklusen inn i 2 faser, hver med en ridlig og senfase:

 

Proliferasjonsfase: tidlig fase: 1 – 7 dager, senfase: 8 – 14 dager. Endometriet består kun av stratum basale. Ved tilføring av østrogen fra sekundærfollikler, modne Graafske follikler og corpus hemorrhagicum, starter proliferasjonen og dermed dannelsen av nytt stratum functionalis. LH (fra adenohypofysen) vil stimulere folliklene til å skille ut østrogen.. Tykkelsen på endometriet øker ca. 1-3 mm. Fasen slutter ca. 1 dag etter ovulasjonen.

 

 

Bildet under viser endometriet i et tidlig stadium i proliferasjonsfasen. Epitelceller fra kjertelkrypter (se rød pil) vandrer mot overflaten, blir kuboide og deler seg (mitose).

 

 

Sekretorisk fase: tidlig fase: 15-20 dager, senfase: 21 – 27/28. Mellom proliferasjonsfasen og sekretorisk fase skjer ovulasjonen og det ventes på en befruktning. 1-2 dager senere starter den sekretoriske fasen vha. progesteronutskillelse (stimulerers av LH). Progesteron er ikke like proliferativt stimulerende som østrogen og gjør heller vevet mer innbydende for embryo. Dette gir optimale forhold for embryo til å implantere seg.

 

Endometriets tykkelse når ca. 5-6 mm. og det blir ødematøst (oppsvulmet). Ødemet dannes i stroma (bindevevet). I stroma finner vi også decidualceller. Funksjon er ukjent, men det antas at cellen lager et best mulig miljø for embryo og lager et spesialisert lag som separerer placenta og uterusveggen (nær slutten av gravididiteten).

 

Kjertlene vokser og får en ”skrutrekker form” (se bildet). De fylles opp med næringsholdig væske, særlig med mye glykogen for å gi næring til et evt. embryo.

 

I motsetning til kjertelkryptene fra proliferasjonsfasen, er kjertlene her mer snodde i en såkalt ”sag-tanning”.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-30 kl. 13.46.55.png

 

I et sent stadie av denne fasen ferdigdannes spiralarteriolene. Fordi de er snodde, vil de treffes flere ganger på et tverrsnitt. Deres rolle innenfor menstruasjon er en såkalt ischemireperfusjon på stratum functionalis (dette kan gi hjerteinfarkt dersom det utføres på hjertet).

 

Ved ischemi gjøres det en kontraksjon av spiralarteirer slik at vevet blir ischemisk (hypoksisk, for lite oksygen). Dette gir  mindre vevs-/celleskader.

 

Når spiralarteriene åpnes igjen (reperfusjon) kan dette skade vevet ytterligere ved at den plutselige tilsførselen av oskygen kan danne giftige oksygenradikaler (ROS). Hvis ichemireperfusjon gjentas flere ganger, oppstår det nekrose i stratum functionalis og dette utstøtes ved menstruasjon.

 

Vi kan unngå menstruasjon ved å gi progesteron-basert preparat inntil 3 dager før den normalt oppstår.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-30 kl. 13.57.19.png

 

Skriv punktvis minst 5 viktige forskjeller mellom tidlig proliferasjonsfase og sein sekresjonsfase (ta med forhold ved epitelcellesyklus, intercellulært vev, kjertlepitel og kjertellumensekretinnhold, kjertelfasong og blodkar).

Tidlig pro.:

 

- Kjertelkryptene med kjertelepitelceler er mer sirkulære. Kuboid epitel

- I tidlig proliferasjonsfase består endometriet av bare stratum basale. 1mm
- Blodkarene er ødelagt i tidlig proliferasjonsfase og starter å bygge seg opp igjen. Blodkarene er bare litt ”coiled

- Har tett, cellulært bindevev

- Stromale celler øker stort i antall i tidlig proliferasjonsfase.

- Lite sekret utskilt i kjertellumen


Sen sekresjon

 

- Kjertelkryptene med kjertelepitel er skrutrekker-formet, sag-tanning. Sylindrisk epitel
- Endometriet kan bli opp mot 5-6mm og er ødematøst

- Blodkarene (spiralarteriolene) er nesten ferdigdannet og ”coiled”.

- Har løsere bindevev

- Stromale celler blir til deciduale celler i sen sekresjonsfase.

- Kjertellumen er fyllt opp med sekret (glykogen). Sylindrisk kjertelepitel med apikalt sekret.

C. (1p) I hvilken fase er endometriet best rustet til å motta det befruktete egg (blastocysten)?



Implantasjonsfasen, som starter varer fra dag 6-10 etter LH toppen som er rundt dag 13 i syklusen. Da vil det være høyest utskillelse av progesteron (gjør endometriet mer innbydenede for blastocysten. SEN SEKRESJONSFASE er også godkjent

 

 

 

I midten har vi myometriet (muskellag) som er ca. 1 cm tykt. Består av tre lag med glatte muskelceller, to ytre langsgående og et indre sirkulært i midten. Mellom disse lagene er det bindevev med kar. Proliferasjon (celledeling) er særlig aktiv under graviditet.

 

-          Det ytre longitudinelle lag konvergerer mot de laterale hjørnene og kontinuerer med muskulatur i egglederne og andre omliggende strukturer som det brede ligament.

-          Det intermediære laget er tykkest, med fibre som krysser i alle retninger. Her er det også store blodkar.

-          Det indre laget er både longitudinelt og sirkulært.

-           

 

Ytterst har vi serosa som består av peritoneum og et tynt lag med bindevev.

 

I cervix-kanalen er det enlaget plateepitel som mot portio blir flerlaget. I de øvre 2/3 er det store kjertler som lager mucus plugg som forsegler vercix under graviditet.

 

Cervix

 

Cervical mucosa skiller seg i stor grad fra endometriet i uterus ved at den har store, grenede kjertler. Den har heller ikke spiralarterier. I motsetning til endometriet vil ikke cervical mucosa (dvs. epitelet) utstøtes ved menstruasjon.

 

Epitelet er enkelt sylinder epitel i endocervix og flerlaget plateepitel i ectoocervix. Ectocervix markerer overgangen fra cervix til vagina (vagina har også flerlaget plateepitel). NB!: pilen viser overgangen

 

Under epitelet er det et kraftig bindevev (stroma) som holder fosteret på plass i uterus. Ved fødsel må cervix åpnes og dette er smertefult.

 

Fra de grenede cervixkjertlene produseres viskøs mucus. Denne smører cervix og vil hindre at mikroorganismer fra vagina og uterus fester seg til mucosa. Kjertlene vil derimot endres funksjonelt under ovulasjon for å gjøre spermtransport best mulig. I midtsyklus vil mucusen være mindre viskøs og dermed favorisere spermtransport. Dette er særlig viktig etter under samleie etter ejakulasjon fra mannen, ettersom det øker sjansen for fertelisering. Hormoner står for endringen i kjertlenes funksjon. Kjertlene kan utvides ved blokkade og danne Nibotanske cyster.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-30 kl. 10.50.13.png

 

Vagina

 

Epitelet i mucosa er flerlaget plateepitel med rikelig med glukogenlagre. Tykkelsen er i stor grad bestemt av hormoner, særlig østrogen. Under østrogen-stimulering (follikulær fase): ca. 45 celler tykt. I luteal fase: ca. 30 celler tykt. Epitelet er for det meste ikke-keratinisert. I bunnen har vi basale germinative celler.

 

Vagina har lav pH og dette beskytter mot infeksjoner. Mekanismen innebærer at plate-epitel lagrer store mengder glykogen særlig under østradiol påvirkning. Dette ernærer lactobasiller (en type melkesyrebakterie) og pH senkes. Dette holder sopp og trichomonas (seksuelt overførbar sykdom) i sjakk. Det finnes også lymfocytter i epitelet (se rød pil) og disse er også med i infekjonsforsvaret.

 

Etter menopause er kvinner mer utsatt for infeksjon, fordi i ikke-fertil alder senkes østradiolproduksjon og pH holdes ikke like lav som under fertil alder.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-30 kl. 11.00.57.png

 

Vulva (”vagina” når du ser på en kvinnens underliv)

Mons pubis ligger foran symfysen og består av subcutant fett. Denne delen er dekket av kjønnshår under pubertet.

 

Kjønnsleppene (labia majora og minora) EKSAMEN

 

Labia majora: de store kjønnsleppene sees som to langsgående hudfolder. De er en forlengelse av mons pubis og inneholder fettvev og noe glatt muskulatur (rester etter dartosmusklatur). Utsiden er pigmenter og dekket av hår, innsiden er glatt med talgkjertler. Fortil er det rester etter gubernaculum.

 

 

Labia minora: de små kjønnsleppene er uten fett og starter ved clitoris. Fortsetter bakover og omslutter vaginalåpningen. De samles fortil i preptutium og baktil i frenulum. Fordypningen mellom de to leppene kalles fossa vestibularis.

 

Clitoris er, som penis, bestående av erektilt vev. Den har to corpora cavernosus som danner corpus og kontinuerer med crura (m. ischiocavernosus). Den frie enden kalles glans.

 

Området mellom de store kjønnsleppene kalles vestibulen. Her er åpningen til urthra og vagina.

 

Corpus spongiousum (bulbus) ligger på hver side av vaginalåpningen.

 

 

Kvinnen har kjertler analogt til mannens bulbourethrale kjertler. Disse kalles vestibularkjertler (2 stk.).

 

Hymen (jomfruhinnen) er en membran som omgir og delvis dekker den eksterne vaginale åpningen. Denne brytes under samleiet.

 

Bildet viser innerveringsområdet til n. pudendus. Vha kan denne nerven hemmes. Da føres en sprøyte gjennom gjennom vagina. Med fingrene kan legen finne landemerket for dette.

 

 

Urogenital embryo

 

Dette er en utvidelse om det embryologiske aspektet av genitalia hos menn og kvinner.

 

Placenta (morkake)

 

Placenta har en diskoid form og har et volum på ca. 500 ml (veier 500 g) (2,3 x 18,5 cm) (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 9). Placenta ligger ofte plassert på bakre vegg av uterushulen, pekende opp mot fundus. Andre ugunstige plasseringer, som over cervix, kan skape blødninger.

 

På begynnelsen av 4. månd består placenta av 2 komponenter: en føtal og en maternal overflate. Eksamen 2012, oppgaver 9

 

Den føtale overflaten er glatt og er dekket av en amnionhinne (innerst) som også er festet til navlestrengen (umbilicus) (navlestrengen utgår fra den føtale siden). Laget rett utenfor amnionhinnen (på føtal side) kalles chorionhinnen (ytterst). Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 9

 

Det er viktig å merke seg at chorion, med amnion, er festet til uterusveggen slik at det ikke finnes noen ”uterus cavity” når barnet vokser. Dermed dekker den føtale delen av placenta, såkalt amniochorionic membran, fosteret under graviditet. Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 9

 

Den maternale overflaten er ujevn og peker mot morens endometrium. Denne delen er dekket av en ”decidual plate” (av decidualceller) som etter 4. måned vil danne septum som penetrerer gjennom den maternale delen uten å møte chorionhinnen.

Pga. disse septumdannelsene blir maternal placenta delt inn i lober/lapper, kalt cotlydoner. Ved fødsel er de ca. 60 slike cotlydoner som hver har 2-4 villier Eksamen 2013, oppgave 9. Villi som stiger opp fra chorionhinnen brukes for å øke kontaktflaten til maternalt blod.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-05 kl. 13.45.11.png

Placenta (histo)

 

Chorion-hinnen er den ytterste hinnen på den føtale delen av placenta. Hele den føtale delen består chorionic villi/placenta-villi (som inneholder føtalt blod) omgitt av meternalt blod.

Hit pumpes og utveksles blod fra morens endometrium og tas opp av placentavilli, men føtalt og maternalt blod er aldri i fysisk kontakt pga. placentabarrieren. Maternalt blod blir sprøytet ned i rommene mellom villiene, kalt ”intervillous spaces”, som fylles 3-4 ganger per min.

 

Bildet viser placenta tidlig i svangerskapet.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-01 kl. 17.11.10.png

Epitelet utgjøres av syncytiofoblastene (syncytio er noe som henger henger sammen og cellegrenser er vanskelig å se) og cytotrofoblastene.

 

Cytotrofoblastene fungerer som stamceller for syncytiotrofoblastene og er derfor mest tallrike tidlig, få ved termin. De har frie ribosomer og glykogen.

 

Syncytiofoblastene danner et panser/barriere, uten cellegrenser, mot morens blod. Har frie + R-ER-ribosomer og Golgi (produserer hCG) + rikelig med microvilli.

 

Microvilli øker kontaktflaten mot maternalt blod fra 10 kvm til 90 kvm.

 

Innenfor finner vi løst mesenchymalt bindevev med bl.a. makrofager, glatte myoblaster og føtale kapillærer. Det spesielle med føtale kapillærer er at de har cellekjerner, noe som unormalt i blod er kun et embryologisk fenomen. Som vi ser av bildet over har maternalt blod ikke kjerner.

 

Legg merke til at placenta makrofager kalles Hofbauer celler. De har mest sannsynlig en APC-funksjon.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-01 kl. 17.39.39.png

 

Placenta-barrieren

 

Dannes i 3 mnd. og består av:

 

Endotellag med føtale kar

Bindevev

Basalmembran

Cytotrofoblaster (bare i tidlig svangerskap)

Syncytotrofoblaster

De to sistnevnte er selve epitelet.

 

Barrieren slipper gjennom vann, oksygen, nærnigsstoffer og hormoner, men forhindrer at føtalt og maternalt blod fysisk møtes. Derfor regnes den ikke for å være en total barriere, men heller en blodbarriere. Den vil også kvitte seg med ekskretoriske produkter fra fosteret. Villi vil som nevnt øke kontaktflaten med maternalt blod (14 kvm) og de vil passere 3,5 l vann i timen. Barrieren vil også tynnes etter 4. måned, dermed øke utvekslingshastigheten.

Alkohol er svært farlig fordi det kan lett slippe gjennom denne barrieren.

Ved termin er placentabarrieren endret ved at den er mye tynnere. Dette er fordi det nesten ikke finnes cytotrofoblaster igjen. Det er viktig at barrieren er tynnere lengre ut i svangerskapet fordi fosteret (ikke embryo lenger) krever mye større mengder med oksygenrikt blod, samt næringsstoffer.

 

Placenta er også et endokrint organ med syncytiotrofoblaster som produserer østriol (fra føtalt DHEA produsert i føtal binyre), hCG og progesteron (fra kolesterol). Produserer nok progesteron etter 8 uker av svnagerskapet til å kunne ta over for corpus luteum, og vil etter 3-5 mnd. produsere det meste av progesteronet.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-01 kl. 17.42.50.png

 

Sistnevnte hadde ikke disse cytotrofoblastene (eller svært små mengder), noe som betyr at barrieren er mye tynnere enn ved starten av svangerskapet (har da både cytotrofoblaster og syncytiotrofoblast).

Umbillicalstrengen (navlestreng)

 

Etter 5. uke dannes navlestrengen som går inn gjennom den primitive umbillicalringen. Fullt utviklet er denne ca. 50 cm. lang og ca. 1-2 cm i diameter. Eksamen 2011, oppgave 9 Den består bl.a. av:

 

-          Connecting stalk” som består av allantois (en liten sekk som står for nærings- og ekskrementutveksling) og umbillical karene.

 

o   Sistnevnte er 1 umbillicalvene som fører oksygenert blod + 2 umbillicalarterier som fører deoksygenert blod fra fosteret til placenta.. Eksamen 2012, oppgaver 9

Navlestrengen er omgitt av/ligger i mucoid bindevev/cellefattig substans, kalt Wharton’s jelly. Denne fungerer som en beskyttende lag av karene i strengen. Eksamen 2012, oppgaver 9

 

 

 

 

Sirkulasjon mellom mor og fetus

 

Umbillicalvenen (1 stk): bærer oksygenert blod fra placenta til fetus. 2/3 av dette blodet går rett til barnets lever, mens resten går via en kanal sammen med distale venstre levervene kalt ductus venosus. Denne danner en ”bypass” forbi leveren og rett til høyre atrium hos barnet. Blod fra placenta mikses da med blod fra nedre del av kroppen før entring av hjertet. Blodet entrer hjertet v. cava sup. og inf. V. cava inf. retter mot fossa ovale, mens blod fra v. cava sup. rettes i større grad mot høyre atrioventrikulær åpning. Store deler av blodet vil forlate hjertet via ductus arteriosus (fra pulmonararteriene til aorta descendens). Denne husker vi bli omdannet til lig. arteriosum et par uker etter fødsel ettersom hjerte-lung-sirkulasjonene starter.

 

Ductus vensous blir omdannet til lig. vensoum og ligger innbakt i det runde ligament av leveren.

 

Husk at at barnet fortsatt har en foramen ovale og blod shuntes rett over i venstre atrium fra høyre atrium. Fordi trykket inn i høyre atrium er større enn trykket inn til venstre atrium (blod fra lungene), vil septum primum (klaffen i foramen ovale) åpnes. Dette er tilfellet fordi barnets sirkulasjon med lungene ikke er fullt utviklet og høyre ventrikkel er derfor i stor grad utalett fra sirkulasjonen (Eksamen 2008, 10. September, oppgave 4).

 

Umbillicalarterien (2 stk): mottar deoksygenert blod fra barnets aorta descendens og sender det videre til placenta. Her skilles CO2 og andre ekskrementer ut.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-15 kl. 16.55.33.png

 

Etter/ved fødsel oppheves shuntingen fordi hjerte-lunge-sirkualsjonen starter etter at fosteret har tatt sitt første åndedrag. Da utgjevnes trykket mellom de to atriene og septum primum lukkes. Trykket på venstre atrium øker fordi den mottar blod fra lungene (pulmonarvenene) og trykket på høyre atrium synker fordi umbillicalvenen stopper å fungere etter navelstrengavkutting og blod inn via v. cava inf. minker.

 

 

 

Gå tilbake