Gå tilbake

 

 

Læring og viktigheten av erfaringer

 

·         Tilpasning til omgivelsene

- Læring er en prosess hvor det enten er endring i atferd, eller en prosess hvor levende organismer skaffer seg kunnskap om verden
- En mekanisme som leder til kreativitet, forandring og effektivitet

- Prosess: Varende forandring av atferd

 

Ikke – assosiative form for læring

 

Habituering

·         En prosess der reaksjonen på en stimuli avtar ved gjentatte stimuli presentasjoner

·         Habituering er en fundamental for tilpasning til omgivelsene

·         En organisme lærer dermed å se bor fra lite viktige stimuli til andre stimuli som er viktigere

 

Sensitivisering

 

·         Reagerer sterkere over tid (på gjentatte, gjerne ubehagelige stimuli

 

Assosiativ form for læring

 

·         Lærer å assosiere et stimuli med et annet (klassisk betinging) eller med en respons (instrumentell betinging)

 

(1) Klassisk betinging (Pavlovs hunder) Passiv læring

 

Læring av relasjoner mellom stimuli. Pavlov var interessert i Darwins evolusjonsteori. Begynte å forske på hunders naturlige refleks til å øke spyttproduksjon ved mat.

 

 

Pavlovs eksperiment gikk ut på å lage en lyd/tone før hunden fikk innsprøytet mat. Da dette ble gjort et par ganger ville hunden få økt spyttproduksjon bare ved lyden som ble presentert. Dette viste at et normalt irrelevant stimuli kan kobles til et relevant stimuli og lage en fiksert atferds respons.

 

A) Ubetinget: UBS og UBR er responser og stimuli utløses ulært
B) Betinget: BS og BR er responser og stimuli som utløses lært

C) Stimuli – generalisering = Læres til å reagere på nesten like stimuli

Før betinging                                     Under betinging                     Etter betinging

Lyd                 Mat  (UBS)                Lyd signaliserer mat               Lyd (BS)

 

Ingen sikling   Sikling (UBR)                                               Sikling            Sikling (BR)

(2) Operant betinging (Skinner) – Aktiv læring

 

- Læring ved prøving og feiling hvor et stimuli kobles til en respons

- En slags lærings av atferd og konsekvenser; kontrollerbar verden

- Prosessen der atferd selekteres etter sine konsekvenser

- B. F Skinner (Skinner box) lot rotter fritt trykke en hendel med matbiter som konsekvens. I slike situasjoner kunne trykkresponsen avgis fritt, uten Skinners inngripen.
- Slik kunne Skinner studere relasjonen mellom atferd og dens konsekvenser

                                                                                             

Husk: ESAK

 

(3) Instrumentell betinging  (Thorndike) – Aktiv læring

- Introduserer begrepet ”virkningsloven”

- Plasserte sultne katter i et problembur med mat utenfor. For å komme til maten måtte katten åpne en dør ved å presse ned en hendel. Dette gjorde katten før helt tilfeldig etter feiling og prøving. Til slutt lærte den å utføre handlingen riktig.
- Thorndike forklarte denne læringen ut fra det han kalte virkningsprinsippet; hvis en bestemt handling fører til et tilfredsstillende resultat i en situasjon, vil handlingen bli knytte til situasjonen og derfor lettere bli gjentatt i samme situasjon senere.

 

 

5 viktige operant læringsprosesser

 

·         Forsterkning og straff er kjerneelementene i operant betinging. De er enten positive ved at de oppstår rett etter en respons, eller de er negative ved at de forsvinner etter en respons.

·         Brukes mye i oppdragelse som f. Eks i TV – serier som Supernanny og Nanny 911.

 

 

1. Positiv/negativ forsterkning

 

- Positiv forsterking har som formål å øke frekvensen av en atferd ved å gi en belønning når atferden oppstår. Et eksempel er en hund som lærer å sitte ved at den får godteri så lenge den sitter stille.

 

- Negativ forsterkning er ofte misforstått som straff, men er heller forsterket fjerning av noe ubehagelig. Et eksempel er en mor eller far sitt mas på at barnet skal slutte å spise søtsaker. Barnet lyder til slutt sin mor eller far for å unngå maset. F. Eks unngåelse og unnslippelse.

 

2. Operant ekstinksjon

 

Ekstinksjon skjer når en konsekvens som tidligere kom etter oppførselen, nå uteblir og gjør at den ønske atferden oppstår mer og mer sjelden. Et eksempel kan være et barn som maser om snop i butikken og vanligvis etter flere minutters mas får snop. Barnet har lært sammenhengen mellom mas (handling) og snop (belønning). Hvis foreldrene nå konsekvent ikke gir godteri til barnet lenger vil barnet etter hvert slutte å mase da de ikke lenger får belønning for masingen. Ekstinksjonen skjer gradvis etter hvert som assosiasjonen blir svakere og svakere.

 

3. Straff/belønning

 

- Positiv straff betyr at noe ubehagelige vil skje som konsekvens av en viss oppførsel. Et eksemepl er man etter å stjele må sitte i fengsel. Straff har ikke så stor effekt som belønning siden belønning forsterker en spesifikk handling, mens straff ikke gir individet noen alternativer til handlingen en vil ha mindre av.

 

- Negativ straff er når noe individet setter pris på blir fjernet som en konsekvens av en atferd. Eksempler på dette kan være at en lek slutter umiddelbart etter at et barn oppførte seg dårlig.

 

 

Faktorer som påvirker effekten av operant betinging

 

A) Tid mellom respons og konsekvens

Jo raskere etter en respons konsekvensen kommer, jo mer blir læringen. Om et barn får belønning umiddelbart etter en ønsket atferd vil barnet lære fortere enn om belønningen kommer lenge etterpå. Om noen blir dømt for lovbrudd og fengslet umiddelbart etter lovbruddet vil effekten være større enn om de venter åt eller måneder på dom, soning etter lovbruddet.

 

B) Forutsigbarhet

For at operant betinging skal virke må individet kunne forutsi konsekvensen som et direkte resultat av responsen. F. Eks må elever forstå hvilken oppførsel de får belønning for hvis lærere ønsker å forsterke en bestemt oppførsel på skolen. Læringseffekten er sterkest hvis sammenhengen mellom respons og konsekvens er veldig tydelig.

 

C) Savn og metning

Effekten av konsekvens minker om individet ikke er motivert for å få belønningen eller unngå straff. Å forsterke atferd ved hjelp av mat til en hund fungerer dårlig om hunden ikke er sulten.

 

Shaping” og ”Chaining”: Videreføring av behaviorismens læringsbetingelser 

 

·         Shaping (norsk: forming)

Innebærer å forsterke gradvis tilnærmingen av en atferd. Anvendes hovedsakelig når det ikke er mulig å anvende vanlige instruksjoner.

 

I forhold til f. Eks dyretrening vil treneren forsterke en atferd som er i nærheten av det ønskede resultatet, og etter på skjerper kravene. Alt etter som treningen begynner å nærme seg den ønskede atferden vil man øke sannsynligheten for læring.

 

 

 

·         Chaining

 

Prosedyre som involverer forsterkning av et individs responser som oppstår som en sekvens til å forme en kompleks atferd. Forsterker en respons for å få frem den neste responsen (blir en lenke av responser) F. Eks en rotte må trykke på en hendel slik at det blir et lys for å få mat. Ved chaining vil man lage en tone som gjør at lyset blir slått på og maten er tilgjengelig. Rotten vil etter hvert lære at den må ringe bjellen for å få på lyset for å så trykke ned hendelen for å få mat

 

Operant generalisering og diskriminering

 

·         Diskriminering

En BR kan etableres som en presis reaksjon på BS hvis betningingsprosedyren krever dette.  Dyret eller mennesket lærer å diskriminere/skille den stimuli som signaliserer US fra stimuli som ikke signaliserer US.

Når en atferd er ferdig ”shaped” vil man kanskje ønske å fortsette treningen med operant diskriminering – evnen til å skille mellom stimuli som er forsterket og stimuli som ikke er forsterket. F. Eks en hund setter seg bare etter det har hørt kommandoen ”Sitt!”

·         Generalisering

En BR som etableres som en upresis respons på en gitt stimuli. Stimuli som likner den opprinnelige BS, vil også utløse BR.  Vil være en operant respons som oppstår da en ny stimuli eller situasjon som er lik den originale stimuliene,

 

Forsterkningsskjemaer: Forsterkere

 

·         Forsterkning er en respons som øker i sannsynlighet (frekvens) som følge av de konsekvensene den har.

·         Dette kan skje ved å enten tilføye eller fjerne noe i situasjonen når responsen inntreffer.

·         Forsterkningsskjemaer beskriver hvordan forsterkere gis i en situasjon . Responsen kan forsterkes hver gang den ønskede responsen inntreffer (kontinuerlig forsterkning) eller bare av og til (intermitterende forsterkning)

 

Kognitive læringsformer: Observerbar læring

 

 

·         Observerbar læring er den læring som oppstår da vi observerer atferden til en modell

·         Igjennom observasjon kan man lære hvilke atferd som er bra eller ikke bra

·         En organisme kan lære hvilke stimuli som er viktige å lære seg f. Eks apekatter kan lære av å observere andre apekatter sin frykt for slanger, at det skal adaptere den frykten.

·         Dette kalles ofte for modellæring

 

Banduras sosial – kognitive læringsteori

 

·         Mennesker lærer av å observere andre for å så produsere atferden inn i eget liv. Man kan selv mestre noe (selveffektivitet)

·         Modellæring ble delt i en fire stegs prosess
(1) Oppmerksomhet
(2) Retensjon

(3) Reproduksjon
(4) Motivasjon

 

·         Selveffektivitet er den viktigste faktoren i modellæring fordi man kan da utvikle en mestringstro som øker selvbilde, og ikke minst ønsket atferd.

·         Tolman mente at kognitive kart kunne bli lært uten forsterkning

·         Gjorde et eksperiment med tre grupper, hvorav den ene gruppe med rotter fikk hver gang den fant fram til mål, den andre gruppen fikk aldri mat da mål var nådd – og den tredje gruppe fikk ikke mat før den 11. Dagen i eksperimente.t

·         Labyrinteksperimentet viste at selv om rottene i den tredje gruppen ikke ble forsterket med mat før den ellevte dagen hadde de likevel viten om hvordan labyrinten så ut. Dette forble en latent læring helt til rottene oppdaget en god grunn til å gå i mål raskt; som man så med en gang etter den ellevte dagen.

·         For kognitive læringsteorier var det et slag mot behaviorister.

·         Tolmans eksperiment støtter altså konseptet til latent læring dvs. læring som oppstår, men ikke blir demonstrert før senere, da det er en god grunn til å prestere.

·         Vi kan lære hvordan vi skal gjøre noe på et tidspunkt, men ikke bruke kunnskapen som er lært før senere da vi trenger den.

·         Et annet eksperiment av Banduras ble gjort med en modell og en plastikk klovn som ble slått, sparket med en stav. En gruppe så modellen bli belønnet med godteri og snop, den andre gruppen så modellen fikk negativ respons om sin atferd, og den tredje gruppen så ingen konsekvenser for modellen.

 

Gruppen som så at modellen ble straffet med negativ respons utøvde mindre aggressive handlinger mot dukken enn barna i de andre gruppene. Senere fikk barna belønninger for å kopiere atferden til modellen. Alle barna reproduserte modellens aggressive responser. På denne måten viste Bandura at uavhengig av om modellen ble straffet eller belønnet/forsterket ville barna likevel lære modellens atferd

 

Imitasjon av aggresjon og prososial atferd

 

·         Banduras arbeid dyrket frem en debatt om hvor vidt aggressive modeller på TV eller i filmer kan påvirke våre holdninger og atferd?

·         Vold i media har tre viktige resultater
(1) minsker seerens sympati/empati for offeret, (2) habituerer oss til synet av vold, (3) øker sjansen for en seers tendens til å opptre aggressivt

·         I forskningen av konsekvenser av media vold, ville man også se på om prososial atferd i media kan ha samme virkning

·         Eksperiment med superhelt som redder en valp = prososial atferd

·         Mange studier indikere at å fremme prososial atferd i media (via modeller) har en positiv effekt på en persons mulighet til å hjelpe og prososial atferd.

 

Applikasjon av observerbar atferd

 

·         Observerbar atferd har blitt brukt av psykologer for å fremme prososial atferd

·         F. Eks film av studenter som donere blod økte donasjoner til blodbanken med 17%.

·         I tillegg kan virkningen av observerbar atferd brukes i et mer globalt aspekt; nemlig sosiale problemer. Visepresidenten i et av Mexicos største medieselskaper brukte Banduras teori for å hindre. Han lagde en såpeopera hvor den kvinnelige karakteren hadde lese – og skrivevansker. Hun lager så en selv-hjelps gruppe for tenåringer og voksne som sliter med det samme. I håp om å ha positive rollemodeller som øker en seers selveffektivitet slik at de kunne lære å lese, og motivere seere til å bli med i et program for problemet.

·         25 000 mennesker ble med, så 100.000 og så over 900.000

·         Massemedia som har anvendt sosial kognitive læringsprinsipper har hjulpet på sosiale problemer i Sør – Amerika, Afrika, India og Asia.

 

Den adaptive hjernen

 

·         Hjernens mulighet til å adaptere – modifisere sin struktur og funksjon i respons til erfaring.

·         Finnes ingen spesifikk del av hjernen som kontrollerer atferd

·         Hypothalamus og nevroner som sender dopamin spiller en viktig rolle

·         Mennesker opplever glede eller lystfølelse da hypothalamus blir elektrisk stimulert og man vil gjenta atferd som fører til en slik stimuli.

·         Lillehjernen (cerebellum) er viktige i forhold til klassisk betingede bevegelser

·         Amygdala spiller en viktig rolle i forhold til betingede frykter.

·         Ved automatiserte oppgaver vil hjernen lettere prosessere informasjon ubevisst

·         Læring er sunt for hjernen

 

Gå tilbake