Gå tilbake

Lungene (pulmo)

 

Funksjon og struktur

 

Lungen utvider sirkulasjonsystmet som skjer i hjertet. De 2 pulmonararteriene fra truncus pulmonaris sender deoksygenert blod til lungene. Lungene sender oksygenert blod tilbake til de 4 pulmonarvenene.

 

Hver av disse segmentene er delt inn i flere lobuler, som er funksjonelt viktige (skal vi se i Histologidelen). Sentralt i lobulen går en bronchiole (med bronchiearterier) og en arterie. I veggen av lobulen går det en lungevene og et lymfekar.

 

Blodtilførsel (lungeparenchymet) Eksamen 2012, oppgave 2

 

Bronchialarteriene forsyner via systematiske kar direkte fra aorta descendens eller via øvre intercostalarterier.

 

Ved lungekreft eller lungetuberkulose er det et vanlig symptom at pasienten hoster opp blod/blodspytt. Dette blodet kommer fra bronchialarteriene og blodfargen vil være lyserødt siden blodet er oksygenrikt.

 

Drenasje (lungeparenchymet) Eksamen 2012, oppgave 2

 

Dype bronchialvener drener til via pulmonalkretsløpet til lungevenene, 2 fra hver lunge. Disse ender i venstre atrium.

 

Superficielle bronchialarterier drenerer til via v. azygos eller venstre øvre intercostalvener.

 

 

Innervasjon Eksamen 2012, oppgave 2

 

Grener fra n. vagus. Bronchiolekonstriksjon.

Grener av sympaticus-systemet. Bronchiolerelaksjon

 

Hilus eksamen

Ligger i nivå Th 5 – 7.

 

Det området av lungen der strukturer entrer og forlater, kalles hilus eller lungeroten. Denne forbinder pleurahulen med trachea og kar fra hjertet (mediastinum). Her er det ikke pleura. Inn her går disse strukturene (hver av disse finnes som høyre og venstre til hhv. høyre og venstre lunge): a. pulmonalis (oksygenfattig blod fra hjertet), v. pulmonalis (oksygenrikt blod fra hjertet), bronchus principalis (fra luftrøret), lymfeknuter og aa. Bronchiales (bronchialarteriene) (direkte avgreninger fra aorta, eller via intercostalarterier). Pleura viscerale og parietale møtes og starter i lungehilus.

 

Relasjoner: Eksamen 2012, oppgave 2 Eksamen 2011, oppgave 2

 

Foran hilus går n. phrenicus og a/v cardiphrenica

Bak går n. vagus (både høyre og venstre)

Inferiort går lig. pulmonale inferior

 

 

Lungesvulst Eksamen 2012, oppgave 2 Eksamen 2012, oppgave 3

 

Det er særlig 3 steder lungesvulst kan vokse og gjøre skader på andre steder i kroppen:

 

Lungeapex: Denne delen går over costa 1 og inn i nakken. Like ovenfor lungeapex går plexus brachialis, nervebunten som danner utgangspunktet for nervene i armen. Dersom vi har en svulstdannelse som går cranialt, vil denne kunne presse på plexuset og deremed gi smerter og nedsatt følsomhet i armen på samme side. Eksamen 2012, oppgave 2

 

Hilus: Dersom svulsten sprer seg, kan den komme til hilus og her vil den affisere den første lymfeknuten og tracheabronchiale lymfeknuter. Inn hilus får det lymfekar m/lymfeknuter. Eksamen 2012, oppgave 2

 

Mediastinum og n. phrenicus: svulsten vokse inn i mediastinum og klemme på n. phrenicus. Den phrenicusnerven som blir affisert vil ha en paralyse av diaphragma på samme side. Dermed vil kuppelen komme høyere enn vanlig fordi diaphragma ikke klarer å kontrahere. Eksamen 2012, oppgave 2

 

N. phrenicus står i mange sammenhenger for ”referert smerte” der vi får vondt på steder lengre unna enn der skaden egentlig er. Dersom det for eksempel dannes en byll (abscess) under høyre diaphragma som presser på n. phrenicus, kan smerte kjennes i høyre skulder (Kehrs tegn). Eksamen 2012, oppgave 2

 

”Vann på lunge”: Dersom kreften sprer seg kan pleuravæske ses på den siden svulsten er. Dette kan komme av at kloner av kreftceller tetter igjen lymfekar og evt. vener som står for resorpsjon av pleuravæsken gjennom pleura. Eksamen 2012, oppgave 2

 

Segmenter og lapper

 

Det er en liten vektforskjell mellom de to lungene. Høyre veier 625 g, venstre veier 565 g. Høyre lunge har 10 segmenter, venstre har 8 som er pyramideformet med apex inn mot hilus. Eksamen 2012, oppgave 2. Disse er ikke anatomisk bestemt, men fysiologisk bestemt. Høyre 1 - 3 i overlapp, 4 - 5 i midtlapp og 6 – 10 i underlapp. Vesntre: 4 i øvre og 4 i nedre.

 

Lungeoverflaten blir mørkere/svart over tid pga akkumulering av karbonpartikler. Eksamen 2010, oppgave ?

 

Høyre lunge Eksamen 2012, oppgave 2

 

Høyre lunge er delt opp i tre lapper (lobus superior, medius og inferior) som er skilt fra hverandre via 2 fissurer: fissura obliquus og fissura horisontalis. Lobus medius tilsvarer lingualis på venstre side. Pleura viscerale går inn i disse fissurene som et visceralt blad.

 

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-11-29 kl. 18.13.46.png

 

Venstre lunge: Eksamen 2012, oppgave 2

 

Venstre lunge er delt opp i 2 lapper (lobus superior og inferior) som er skilt fra hverandre via fissura obliquus.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-11-29 kl. 18.50.50.png

 

http://www.wesnorman.com/lobesofrightlung.jpg http://www.wesnorman.com/lobesofleftlung.jpg

http://www.wesnorman.com/rootofrightlung.jpg http://www.wesnorman.com/rootofleftlung.jpg

http://www.wesnorman.com/relationshipsofrightrootoflung.jpg http://www.wesnorman.com/relationshipswithleftrootoflung.jpg

 

Embryo

 

Lungene stammer embryolgisk fra endoderm. (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 2) Lungen starter av som respiratorisk divertikkel (lungeknopper) (A) som er i åpen kontakt med oesophagus. Oesophagus har derfor også et endoderm opphav (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 2).

Knoppen vil vokse caudalt og to septi (tracheoesophageal septi) vil vokse ut i ”site of separation”. Når disse møtes vil de fusjonere og dermed dele bakre del (oesophagus) fra fremre del (trachea). Fra trachea vil det vokse ut en høyre og venstre ”lungeknopp”.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-19 kl. 15.12.31.png

Det kan oppstå problemer i selve separeringen mellom trachea og oesophagus gjort av tracheoesophageal septum. Dette gir hovedsakelig en oseopfagisk atresi (lukking av oesophagus på en slik måte at vi får to deler som ikke er bundet sammen). Tracheoesophageal fistula (TEF) kan oppstå samtidig (dvs. en unormal forbindelse mellom trachea og oesophagus). Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 2

 

 

Lungeknoppene vil danne grunnlaget for trachea og bronchiale knopper. Etter 5 uke dannes venstre og høyre hovedbronchie. Høyre deler seg til tre sekundærbronchier (for dannelse av de tre lobene) og venstre deler seg til to sekundærbronchier (for dannelse av de to lobene). Lungeknoppene oppnår dette ved å vokse inn i de pericardioperitoneale kanalene. Lungene er omgitt av pleura viscerale, som selv stammer fra mesoderm. Det somatiske mesodermlaget vil lage pleura parietale.

 

Klinikk:

 

Lungepropp kommer gjerne fra under-ex og går opp venene. I tilfeller der man er særlig lite bevegelig i under-ex som ved for eksempel lange flyturer.

 

Airtrapping er en abnormal tømming (retensjon) av lungene når en skal puste ut. Dermed er gas fanget, ”trapped”, i lungene slik som vi ser på venstre lunge. Dette oppstår naturlig nok i obstruktive lungesykdommer som astma.

 

 

Luftveier (histologi)

 

Vi deler luftveiene inn i to deler: konduktive og respiratoriske del.

Konduktive del:

 

Nesehulen m. bihuler (sinuser)

Naso- og oro-pharynx (luft + mat)

Larynx

Trachea

Bronkier

Bronkioler

Terminale bronkioler

 

Respiratoriske del (gassutveksling):

 

Respiratoriske bronkioler

Alveole-ganger

Alveola-sekker

Alveoler

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-21 kl. 13.02.11.png

 

 

Den nasal vestibulen er det første rommet rett etter neseborene. Det starter som hud ytterst (keratinisert flerlaget plateepitel med talgkjertler) og går gradvis over til respiratorisk epitel.

 

Respiratorisk mucosa = ciliert epitel + lamina propria.

 

(RØD PIL) Den respiratoriske epitel er den største delen av nesehulen (nasal cavity) og dominerer i luft. Den har: eksamen

-          Flerradet (pseudolagdelt) sylinder-epitel med cilier.

-          Begercelle (Goblet cells, dette har ikke olfaktorisk). Produserer mucus, særlig i sinus-epitelet. Den holder på fuktigheten + fanger mikrober og støvpartikler. Under forskjølelse og/eller sinusitter vil disse renne pga. allergisk reaksjon eller virus-infeksjon.

-          Børste celler (celler med microvilli, ikke cilier).

-          Basalceller (fungerer som stamceller og erstatter gamle celler).

 

-          Små granulære celler som skiller ut hormoner.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-21 kl. 16.57.29.png

Olfaktorisk mucosa = olfaktorisk epitel + lamina propria

 

(BLÅ PIL) Det olfaktoriske epitel er den regionen som ligger i taket i nasalhulen. Eksamen

-          de olfaktoriske sansecellene (X) (bipolare neuroner) som peneterer epitelet og ender opp i en mucosaslimhinne. Disse endene i mucosa kan kalles for stereocilier, men de er urørlige. Disse registerer lukt og sender signaler til n. olfactorius (CN I) som sender videre signal til bulbus olfactorius (del av cortex). Dette epitelet er høyere enn det respiratoriske (se bildet under).

-          Støtteceller (X), noe respiratorisk ikke har. Disse har microvilli og er festet til de bipolare sansecellene via ”adherens junctions”.

-          Bowmans kjertler (fanger luftmolekyler og ”flusher” dem vekk). Vil også fange opp luktestoffer.

-          Basalcelle (stamceller)

 

Antall kjertler i lamina propria er større i olfaktorisk større enn i respiratorisk epitel.

 

X= celletyper som er dominante i olfaktorisk epitel.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-21 kl. 18.25.09.png

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-21 kl. 16.34.06.png

 

 

Svelg

 

Svelget er omgitt av lymfocytt-ansamlinger for å møte infeksiøs agens fra luft/mat. Dette gjøres av lymfenoduler bl.a. pharyngeale tonsiler, linguale tonsiler og palatine tonsiler.

 

Larynx

 

Skjelett av hyalin og elastiske brusker. Merk at det er elastisk brusk i epiglottis og de vokale prosesser av arytenoid.

 

Stemmebåndet, også kjent som ”true vocal fold”, er to folder av mucosa som går inn i larynx. Hver fold har en vokalmuskel. De er dekket av et slitesterkt flerlaget plateepitel, slik som epiglottis (bildet).

 

Resten av larynx er dekket av respiratorisk epitel.

 

Trachea

 

Trachea er et fleksibelt rør og starter ved ringbrusken til larynx. Den ender ved carina, delingen til de to primære bronkiolene. Den er avstivet av 16-20 C-formede ringer av hyalinbrusk; dette hindrer kollaps.

 

Trachea er delt inn i 4 distinkte lag:

 

Mucosa:

 

Inneholder:

-          Respiratorisk epitel (ciliert flerradet sylinderepitel) (30 % av cellen)

o   Ciliene vender inn mot lumen og beveger mucus og partikler oppover i luftveiene.

§  Begerceller (som produserer mucinogen) (30% av cellene) som slippes ut i lumen

§  Børsteceller

§  Små granule celler (ligner på entero-endokrine celler)

§  Basalceller (30 %). Ligger ved basalmembranen og fungerer som stamceller for erstatning av døde celler.

-          Lamina propria

o   Løst elastisk bindevev m/elastiske fibre

o   Serøse og mukøse kjertler

-          Elastisk membran

o   Tett lag av collagen og elastiske fibre.

 

 

 

Submucosa

 

Innhold:

 

-          Bindevev med elastiske fibre og kollagenfibre.

-          Mukøse og serøse kjertler (hhv. de hvite og røde kjertlene på tegningen over).

-          Særlig mange blod- og lymfekar.

 

Perichondrium (fast kollagenbindevev). Tilfører næring til hyalinbrusken

Hyalinbrusk lag/cartilaginous layer (C-ring)

 

Adventita

 

-          Løst bindevev

-          Forbinder trachea til omkring-liggende strukturer (bl.a. spiserør).

-          Inneholder kar, lymfe og nerver

 

Videre blir en histologisk sammenligning mellom trachea og bronkiolene.

 

Bronchioler til lungealveoler

 

Som allerede nevnt deler trachea seg til to hoved-bronchier (H og V). Høyre er mer vertikal enn den høyre og derfor vil fremmedlegemer oftere havne her. EKSAMEN.

 

Bronchiene deler seg så til lobar-bronchi med 3 på H-side og 2 på V-side. Videre: Lobar bronchi -> segment-bronchi -> sub-segemental bronchi (>>1 mm) -> sub-segmentale bronchi (>/= 1 mm) -> bronchioler ( først terminale og deretter respiratoriske).

 

Bronchus

 

Mucosa: med respiratorisk epitel (flerradet sylinderepitel). Høyden på epitelet vil senkes ved at bronchiens diameter senkes.

Færre gobletceller jo lenger inn man går

Lamina propria: bindevev m/ blodkar

Muscularis: glatt muskel. Disse regulerer bronchienes diameter. Disse sammentrekningene vil være krampeaktige ved astma. Separerer lamina propria og submucosa.

Submucosa: løst bindevev med serøse kjertler.

Brusklag: bruskplater som blir mindre når bronhiens diameter blir mindre.

Adventitia: løst bindevev.

Terminale Bronkioler:

 

Dette er den siste konduktive delen (lufttransport) av lufteveiene før den respiratoriske delen der gass utveksles.

 

-          Epitelet endres gradvis fra ciliert sylinder epitel til enlaget kubisk epitel (med cilier).

-          Clara celler. Disse skiller ut antibakterielt protein (CC16) (samme som uteroglobin som skilles ut i uterus-slimhinnen). CC16 kan finnes i store mengder i luftvæske og blodbane ved astma.

-          Muskelring dominerer. Velutviklet ring av glatte muskelceller (ikke i trachea)

-          Ingen hyalinbrusk (det finnes i trachea)

-          Ingen kjertler i submucosa og/eller lamina propria.

 

Forskjell fra trachea: Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave Mi3.

-          Trachea har avstivet hyalinbrusk, ikke terminale bronkioler

-          mer glatt muskulatur i veggen (ring av muskelceller) vs. trachea med glatt muskel mellom endene av brusken (m. trachealis, kontraherer ved hosting).

-          Trachea har flerradet sylinderepitel vs. enlaget kubisk hos de terminale bronkiolene

-          Trachea har Goblet celler, ikke terminale bronkioler

-          Terminale bronkioler har Clara celler, ikke trachea.

-          Trachea har kjertler i submucosa, ikke terminale bronkioler.

Krampeaktig muskelkontraksjon (asthma) snevrer mest inn de minste bronchiegrenene.

 

Beskyttelse av luftveiene mot infeksjon EKSAMEN:

 

1.      Mucusproduksjon (begerceller og litt submucøse kjertler). Mucus (slim) fanger mikroorganismer og cilie-bevegelser transporterer dette til svelget (pharynx/oesophagus)


2.      Mucosa-assosiert B-celler (MALT)utskiller sekretorisk Ig-A (viktigste antistoffet i mucosa).

3.      Svelg og bronchievegger med lymfocyttansamlinger. Svelg har tonsiller og adenoider, mens bronchieveggene har bronchie-assosiert lymfatisk vev (BALT).

4.      Claraceller hos de terminale bronkiolene. Skiller ut antibakterilet protein (CC16), lignende uteroglobin.

5.      Lungene har rikelig med vevs-makrofager. Disse tar den lille % av partikler som kommer helt inn til lungene (dvs. ikke tas av ciliene).


Respiratoriske bronkioler

 

-          Har enlaget, lavt kubisk epitel (den mister ciliene progressivt).

-          Har clara celler.

-          Er involvert i både konduksjon og gassutveksling.

 

Ut fra de respiratoriske bronkiolene går det alveolar ducts som igjen deler seg til alveolar sacs. Alveolene i alveolar-sekkene er punktet der selve gassutvekslingen skjer.

 

Alveoler:

 

Alveoleveggen utgjøres av:

 

-          endotelceller i kapillærer

-          pneumocytter (type I og II)

-          makrofager (kornet)

-          glatt muskel

 

Pneumocytt I er et plateepitel celler og Pneumocytt II er kubiode celler inni mellom disse.

 

Pneumocytt I, endotelceller og surfaktant (fra pneumocytt II) danner luft-blod barrieren.

Denne er sterk nok til å skille luft fra blod, men tynn nok til å tillate diffusjon av CO2 ut til luften og O2 inn i blodet.

Surfaktant som skilles ut av pneumocytt II er med på å senke overflatespenningen til vann. Dermed vil ikke lungealveolene kollapse.

 

(2p) Type I pneumocytter/alveole celler. Barriere funksjon og gassutveksling: Type 1 pneumocytter er meget tynne plateformede epitelceller som dekker 95 % av overflaten til alveoleepitelet. Det tynne epitelet er tykt nok til å bidra til blod-luft barrieren* som separerer luften i alveolene fra blodet i lungekapillærene og tynt nok for effektiv gassutveksling /diffusjon av CO2 til luften og O2 til blodet.

 

((”Kreves ikke men kan gi + 0.5 til 1p om ikke full score over: Type I cellene er knyttet sammen med nabo type I og type II celler med tette occluderende (”Zonula occludents /”thight junctions” + desmosomer”) celle-celle kontakter som hindrer lekkasje av væske inn i alveolene.” *Blod-luft barrieren på det tynneste: tynnvegget pneumocytte type I, basalmembran (fusjonert basallamina fra pneumocytte type I og basallamina fra endotelcelle) , endotelcelle, surfaktant (produsert av type II pneumocytter) dekker overflaten av alveoleepitelet”).

 

(2p) Type II pneumocytter/alveole celler (”også kalt store alveole celler”). Hovedfunksjoner; Produksjon og sekresjon av surfaktant (lipid-protein holdige sekretet) som nedsetter spenningen mellom luft og væske (luft-epitel interfase) slik at overflatespenningen i alveolene reduseres. På denne måten hindrer surfaktant (”spes. DPPC”) kollaps av lungealveoler under ekspirasjonen.

Type II pneumocytter kan proliferere og erstatte skadde pneumocytter. Type II er stamcelle for både type I og type II pneumocytter.

 

 (”Kreves ikke men kan gi + 0.5p til 1p om ikke full score over: sammensetning av surfaktantlaget (fosfolipid (DPPC), protein (”SP-A til D”) , SP-A og SP-D er involvert i lungenes immunforsvarsmekanisme”).

 

 

(2p) Makrofager/alvolære makrofager (”støvceller”), fagocyterer partikler som ikke er blitt fanget opp av slim og cilietransporten i luftveiene. Spiser også mikroorganismer (e.g. Mycobacteria tuberculosis) og røde blodceller som har kommet over i alveolene (e.g. ved hjertefeil).

 

 

Gå tilbake