Gå tilbake

Mannelige genitalia

 

Testis og scrotum

 

Testiklene hos menn dannes først nær den posteriore veggen før den deretter går ned gjennom inguinalkanalen til scrotum av perineum. På veien tar den med seg ductus deferens/vas deferens (sædlederen), kar og nerver. Sammenlagt kalles disse tre for funiculus spermaticus/corda spermatica.

 

Testikkelen og ductus deferens tar også med seg abdominalstrukturer ned i scrotum:

 

Fascia spermatica interna (fra fascia transversalis)

Fascia cremasterica (med m. cremaster fra m. obliquus internus abdominis)

Fascia spermatica externa (fra aponeurosen til m. obliquus externus abdominis)

 

En raphe (søm) indikerer skille mellom høyre og venstre scrotalhalvdel. Analogt hos kvinner har vi kjønnslepper. De to halvdelene fusjonerer i fosterlivet og menn har sensorisk innervasjon på forsiden fra n. genitofemoralis/n. ilioinguinalis. Bakre 2/3 blir innervert av plexus sacralis (S3).

 

Temperatur i testis Eksamen

 

Scrotum varierer i fasong avhengig av temperatur. Dette kommer av at et av scrotums oppgaver er å opprettholde en gunstig temp. for testiklene. Testiklene bør ha en temperatur 1-3 grader lavere en kroppstemp. Arteriene og venene i funiculus spermaticus er viktige her. A. testicularis leder varmt blod til testiklene, mens plexus pampiniformis (veneplexus) avkjøler dette blodet.

 

Når omgivelsestemp. er høy, senkes scrotum slik at testis kommer lenger vekk fra abdomen. Når omgivelsestemp. er lav, heves testis mot den superfisielle inguinalringen. Hos gamle blir scrotumveggen glattvegget og vi mister tonus. Muskelen som står for heving og senking av scrotum, er m. cremaster (n. genitofemoralis, genital gren fra L1 og L2). Cremasterrefleksen: stryk på innsiden av låret og scortum vil heves.

 

Muskelen som er med på temperaturkonservering av testis, er dartosmuskelen (er tett forbundet med overhuden. Kan derfor respondere på temperaturforandringer og løfte testis??). Fascien til denne muskelen skaper rynkene i scrotum. Dartosmuskelen danner et septum som passerer fra scrotumsømmen (raphe) til penisroten.

 

Huden på scrotum er tynn og pigmentert, med talg- og svettekjertler. Den mangler subcutant fett. Foldene som dannes kalles rugae. Nervene som innerverer huden responderer på mekanisk og temperatur respons.

 

 

 

Lag av scrotum (ytterst til innerst) eksamen

 

Hud

Tunica dartos

Fascia spermatica ext

M. cremaster + fascie cremasterica

Fascia spermatica int.

Lamina parietale

Lamina viscerale

Tunica albiginea

 

Heite Dorte Spiser Kremet Sperm Passe Varm Alltid

Tunica vaginalis Eksamen

 

Tunica vaginalis er en lukket sekk av processus vaginalis (nedre del) som stammer selv fra peritoneum. Processus vaginalis vil gå ned i scrotum og blir mot slutten av det embryologiske forløpet fjernet/ødelagt og vi sitter igjen med en lukket sekk som er tunica vaginalis. Det viscerale laget (2) ligger mot den laterale, anteriore og mediale overflaten av testikkelen. Baksiden ligger fri, men dekker store deler av epididymis. Det parietale laget (3) dekker innsiden av scrotum (fascia spermatica interna).

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-06 kl. 21.19.07.png

Tunica vaginalis er relatert til patologisk tilstand kalt hydrocele testis. Her skiller tunica vaginalis ut væske slik at det dannes væskeposer (i rester av processus vaginalis) kalt cyste (væskefylt hulrom). Som vi ser av tegning B er det flere potensielle rom hvor dette kan skje. En hydrocele er ikke en tumor, ettersom den inneholder væske. For å sjekke dette lyser en ofte gjennom den forstørrede scrotum. Hydrocele vil la lys lyse igjennom.

 

Processus vaginalis lukkes vanligvis i løpet av det første året. Dersom dette ikke er tilfellet kan det dannes brokk (ansamling av innhold fra bukhulen).

 

 

Den røde kulen på tegning C er en spermatocelle. Dette er også en cyste, men den sitter på epididymis (bitestikkelen).

 

 

Kar til testis Eksamen 2012, oppgave 7 (blodtilførsel og hele drenasjen)

 

A. testicularis (fra abdominalaorta) står blodforsyning til parenchymet i testis, dvs. de seminiferøse cellene + Leydige- og Sertoliceller. Denne følger funiculus spermaticus og vil påvirkes ved torsjon. Eksamen 2012, oppgave 8

Den vil dele seg til en medial og en lateral gren som penetrerer tunica albuginea og ender i tunica vasculosa som følger septula testis.

 

Plexus pampiniformis drener testis og dannes på baksiden av testis. Den vil ascendere foran ductus deferens i funiculus spermaticus. Når den kommer til den ytre inguinal åpning omdannes plexus til 4 vener og så til 2 vener i den indre åpning. Disse tømmer seg i v. testicularis som igjen tømmer seg til v. cava inf. (høyre side) og til v. renalis (venstre side).

Det at venstre testis drenerer til v. renalis gjør at den er utsatt dersom nettopp denne venen blokkers. Dersom nyrekreft sprer seg hematogent (via blod) kan dette blokke v. renalis. Eksamen 2012, oppgave 8

 

Variocele, dvs. forstørrelse av vene eller vener i plexus pampiniformis, kan oppstå som et resultat av veneklaffedefekt eller kompresjon vha. nærliggende strukturer. Dette oppstår særlig på venstre side som drenerer til nyrevenene. Betennelse i testis kan affisere nyre på samme side pga. venedrenasjen.

 

Torsjon Eksamen 2012, oppgave 7 Eksamen 2012, oppgave 8

 

En tilstand der corda spermaticus (fønikkelen) har rotert rundt sin akse. Corda spermaticus innholder bl.a. arteriene (a. testicularis) og venene (plexus pampiniformis) som går til og fra testiklene. Ved torsjon vil blodforsyningen kuttes av og testiklene utsettes for ischemi. Dette ansees som en nødsituasjon og må behandles raskt for å hindre nekrose.

 

 

Testis og epididymis (oppbyggning)

 

Testikkelen måler ca. 2,5-3 cm x 4-5 cm (bredde x lengde). Langs bakre kant har vi epididymis (bi-tesikkel-sædstreng). Når vi tar med oppbyggningen, tar vi også med hvor spermatcyttene går. Eksamen 2012, oppgave 7

 

-          Testis er bygget opp av 200-300 lobuler som er delt opp av septula testis (se tegning). I hver lobule finnes det 1-3 snodde seminiferøse tubuler (hver 70-80 cm lange og 0,12-0,3 i diameter) (ca. 400-600 tubuli i alt). Epitelet i tubuli er bygget opp av støtteceller (sertoli) og spermatocytter.

-          Spermatocyttene kontinuerer til rett seminiferøse tubuli. Disse fuserer sammen til 20-30 større tubuli med plateepitel for å danne rete testis.

-          Fra rete testis går spermatocyttene gjennom ductuli effernetes til epididymis.

-          Epididymis består av tre deler: Caput, corpus og cauda (head, body and tail). Tykkelse på epitel er økende fra caput til cauda.

-          Fra cauda epididymis går spermatocyttene over til vas deferens.

 

Epididymitt er en betennelsestilstand (gjerne bakteriell agens) der epididymis og scrotalhuden er hevet. Dette kan palperes. Selve testikkelen er ikke affisert her. Ved orchitt er testis affisert av betennelse.

 

I de seminiferøse tubuli modnes spermatagonier (uspesialiserte mannlige ”germ cells”) til spermatozoer (spermcelle som skal møte egget hos kvinnen for å danne en zygote). Underveis, under modningen, beveger spermatazoene mot tubulus lumen hvor de frisettes.

 

Tunica albuginea

 

Selve testis, ovariene og penis (corpus cavernsoum) er omsluttet av en fibrøs kapsel kalt tunica albuginea. Den er lys/hvit, fibrøs og lite elastisk. Fordi den er lite elastisk, vil økt trykk (i form av blødning eller hevelse) i testisparenchymet være farlig og blodforsyning kan kompromitteres. Eksamen 2012, oppgave 7

 

Den er dekket av det viscerale blad av processus vaginalis fra de avsnittene hvor epididymis dekker samt baktil der kar og nerver entrer testikkelen. Her, baktil, dannes det et septum inn i testikkelen kalt mediastinum testis. Septa finnes også på siden kalt septula testis.

 

Rundt penis består tunica albuginea av ytre longitudinelle fibre og indre sirkulære fibre.

Innenfor tunica albuginea finnes det et nettverk av blodkar som er bundet til et løst bindevev. Dette nettverket kalles tunica vasculosa.

 

Leydige celler eksamen

 

Dette er hormonproduserende celler i testiklene. De produserer androgen (fellesbetegnelse for mannlige kjønnshormoner) som stimulerer til vekst og aktivitet av kjønnsorganer (f.eks. ereksjon og sædproduksjon). Påvirker også pubertetseffekter som skjeggvekst og vekst av larynx. Vil også gjøre en tidlig differensiering av kjønnsorganer hos fosteret. Celleaktiviteten er lav frem til puberteten. Det er også endokrinproduksjon av det mannlige kjønnshormonet testosteron i testis. Binyrebarken hos begge kjønn produserer også testosteron.

 

Mangel på descens eksamen

 

Dersom testis, under den embryologiske utviklingen, ikke klarer å senkes fullstendig, vil dette føre til funksjonsproblemer. Spermproduksjon og androgenproduksjon kan påvirkes.

 

 

Nerver og lymfe i testis

 

Lymfe og lymfedrenasje vil følge karene til para- og pre-aortale lymfeknuter. Ved kreft i testis vil vi finne forstørrede lymfeknuter i nivå L1-L2. Nervene følger karstrengen fra Th10 til 11 via renale og aortale autonome plexi. Nerver, kar og lymfekar blir dratt med ned under testis decens.

 

Ductus/vas deferens

 

Vas deferens starter etter cauda epididymis, bak/medialt for epididymis. Når funciculus spermaticus kommer til den dype inguinalåpningen, skilles kar og vas deferens fra hverandre. Videre ascenderer de to vas deferens mot a. iliaca externa som krysser på baksiden, entrer bekken og krysser bak ureter før de to møtes i midtlinjen. I prostata fuserer de to vas deferens med utførselskanalen til vesicula seminalis. Den videre forbindelsen til urethra (slik at sæd kan entre og forlate penis under ejakulasjon) går via ductus ejaculatorius.

 

A. ductus deferens fra a. vesicalis superior gir blodforsyning til vas deferens. Den danner anastomoser med a. testicularis.

 

 

Langs hele dens forløp er vas deferens tykkvegget og har en liten lumen. Unntaket er bak blæren og ned til den møter gangen fra vesicula seminalis. Veggen består av et ytre longitudinelt lag og et indre sirkulært lag. Mocusa (det indre laget med epitel) danner longitudinelle folder og består av sylinderepitel. Når vi kommer til ampullen av ductus deferens (nær bunnen av blæren) blir disse foldene mer tydelige. NB! Spermatozoene kan også lagres i ampullen.

 

Vesicula seminalis

 

Dette er to sekkulære tuber som ligger mellom vesica urineria og rectum. Hver tube er 5 cm lang og krøller seg rundt seg selv (utstrukket er den 10-15 cm). Diameter er 3-4 mm. Partiet som møter vas deferens (det proksimale partiet) og danner ductus ejuculatorius, kalles ductus excretorius.

 

Veggene består av 3 lag:

 

Ytterst: areolaris

Midten: muscularis (et ytre longitudinelt lag og et indre sirkulært lag)

Innerst: mucosa med sylinderepitel og Goblet cells

 

Funksjon: danner en lett alkalisk væske som inneholder fruktose og enzymer for næring til spermcellene. Ved ejakulasjon kontraherer vesicula seminalis og tømmer innholdet ut i ductus ejaculatorius. Det er dette som hovedsakelig utgjør sædvæsken.

Blodforsyning og drenasje: forsynes via vesikale grener og a. rectalis media. Drenasje skjer via veneplexus rundt blæren.

 

 

Testis og penis (histo)

 

Spermcelle (spermatozoon)

 

Spermatozoon er endeproduktet fra testis. De frakter som kjent paternelt DNA, dvs. DNA fra far. Som celle skiller det seg ut ved å kunne leve uten ER, Golgiappart og ribosomer. Den har derimot rikelig med mitokondrier for å få energi til å kunne drive med høyhastighetsbevegelse. Spermier blir produsert gjennom hele mannens liv i milliardantall.

 

Halen til en spermie kalles en flagelle. Hodet til spermien er dekket av en såkalt ”acrosomal cap”, en vegg med enzymer som løser opp zona pellucida i ovum (egget) slik at spermiens haploide nucleus kan entre egget og møte eggets haploide nucleus.

 

Testis

 

I de seminiferøse tubene dannes spermier. Disse tubene er omgitt av testosteron-produserende Leydige celler noe som gjør testis også til et endokrint organ. Siden de ligger mellom tubene, er Leydige celler interstitielle.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-29 kl. 16.11.40.png

Leydige celler utgjør ca. 25% av cellemengden i testis og går vi inn i detalj ser vi at de ligger samlet i grupper. De er omgitt av kolesterol-holdige lipidvakuoler og Reinke-krystaller (i Leydige cellene). Kolesterolet er naturlig nok nødvendig for produksjon av testosteron (et steroid). Reinke-krystallene er et protein-aggregat uten noen kjent funksjon (men kan være med på å diagnostisere Leydig-cancer).

I tubeveggen har vi myoide celler. Disse har kontraktile egenskaper og kan presse ut spermier.

 

LH fra hypofysens forlapp virker stimulerende på Leydige celler for testosteronproduksjon. Vi finner også store mengder med S-ER som mest sannsynlig står for produksjonen av enzymer som deltar i dannelse av testosteron.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-29 kl. 16.16.40.png

 

Spermatognense

 

Dannelsen av spermceller er delt inn i 3 deler:

 

Spermatogonium fasen: i denne fasen vil spermatogonium (udifferensiert mannlig kjønnscelle) dele seg via mitose for å øke i antall i påvente av neste fase: spermatocytt fasen.  Spermatogonium er den eneste fasen av spermatogenese før puberteten. Vi har tre forskjellige typer av spermatogonium: type A dark (Ad), type A pale (Ap) og type B. Det er viktig å merke seg alle disse cellene er diploide (2n), dvs. at de har et fullt sett med kromosomer (46 stk.). DENNE FASEN SEES HYPPIGST I SNITT.

 

Spermatocytogenese: her vil celletype B danne en primær spermatocytt. Også disse er diploide (2n), der hvert kromosom (46) er satt sammen av to søsterkromatider. De har da en doblet andel av DNA (4d). Primære spermatocytter går så gjennom meiose I for å danne to sekundære spermatocytter (husk at i profase I skjer cross-over for økt genetisk deversitet). Her halveres antall kromosomer og vi kaller den sekundære spermatocytten for haploid (n) (23 kromosomer). Naturlig nok er også andelen DNA halvert (2d) (hvert kromosom består av to søsterkromatider).

 

Når så den sekundære spermatocytten gjennomgår meiose II vil den ikke replikere sitt eget DNA, men siden hvert av de 23 kromosomene har to kromatider er dette nok til å danne to spermatider. Hvert spermatid vil da være haploide (n), men hvert kromosom vil bare ha et kromatid (1d).

 

Spermiogenese: Meiose II markerer overgangen til spermiogenesen. Spermatide som er dannet, er et såkalt early spermatid. Spermatidet går deretter gjennom flere modifiserigner som ”late spermatidog blir til slutt til en ferdig spermcelle (spermatozoon).

 

Spermatogonium - A dark --> A pale --> B
Spermatocyte 1 - diploid w replicated DNA, undergoes Meiosis I(homologous chromosomes pair & separate) to become
Spermatocyte 2 - haploid w replicated DNA, undergoes Meiosis II to become
Spermatid - haploid w 1 copy DNA, matures to become
Spermatozoa (immature) - moves to epididymis to mature full (decapacitated - put the pin in the grenade)

 

Modifiseringer:

 

1.     Golgi-fasen: dannelse av proakrosomale korn som gir akrosomale vesikler. Samtidig går sentriolen til baksiden av kjernen for å organisere microtubuli i sentrale deler av halen.

2.     Cap-fasen: den akrosomale vesiklen går til den anteriore halvdelen av nucleus og danner den akrosomale cappen. Akrosomet er viktig for penetrasjon av z. pellucida hos kvinnens egg.

3.     Cappennedgraves” i Sertoli celler og den utviklende flagellen peker inn mot lumen av den seminiferøse tuben. Øverst på flagellen finnes ”middle piece”, et spiralformet mitokondrie og er energikilde for flagelle-fremdrift.

4.     Sertolicellene vil fagocytere bort cytoplasma (”residual body”) rundt flagellene i det siste stadiet av spermdannelsen (spermieringen). Spermien vil da frigjøres fra den apikale delen av epitelet i det seminiferøse tubuli.

 

Sertoli celler

 

I de seminiferøse tubene finner vi Sertoli celler. Kalles også støtteceller og gir den strukturelle organiseringen til tubene. Vi har allerede nevnt dets funksjon relatert til avstøting av spermcellene. Den vil også beskytte og ernære de germinative cellene.

 

De danner også blod-testis barrieren vha. tight-junctions mellom Sertoli celler og at det deler seminiferous tubules inni basal og adluminal soner

 

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-29 kl. 16.50.29.png

Husk at dette stadiet ses hyppigst i snitt.

 

Snittet over, farget i toluidin blått, viser forskjellige distinkte stadiene av celleutvikling.

Under er et til.

De røde pilene viser mest sannsynlig myiode celler i tubeveggen. Disse er kontraktile og gir en hvis peristaltikk i tubuli. Dette er nødvendig ettersom spermier i et tidlig stadium har begrenset svømmeevne.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-29 kl. 18.02.23.png

Epididymis

 

Spermier ”modnes” under vandring i epididymis. De ligger i ca. 14 dager før den er klar for ejakulasjon. Her vil den også ta opp ”decapitation factor” som hindrer for tidlig binding til z. pellucida. Denne fjernes i vagina/tuba uterina.

 

Epididymis er 6 m lang og består av ductus efferenetes (gang som frakter sperm fra rete testis til ductus epididymis) og ductus epididymis.

 

Bildet under viser et oversikts-snitt av epididymis. Her ser vi ductus epididymis som kan kan bli opptil 5 m lang.

 

Nr. 1 viser glatt sirkulær muskel med glatte muskelceller som omgir ducten. Dette laget er kun sirkulært i caput epididymis, men i cauda epididymis er ytre og indre longitudinelle muskellag lagt til (glatt sirkulær muskel i midten). I caput vil musklene via peristaltikk føre spermcellene videre langs ducten til cauda. Her ligger de lagret til neste ejakulasjon.

Nr. 2 viser det høye sylindriske epitelet i ducten. Den har microvilli (ekstremt lange) (pseudostereocilier), men disse ses kun på det detaljerte snittet på bildet under. Det er også basalceller langs den basale delen av epitelet.

Nr. 3 viser spermier.

 

 

Ductus (vas) deferens

 

Ductus deferens fører spermien hele veien til ductus ejaculatorius (bindeledd til urethra). Like før overgangen til ductus ejaculatorius danner den ampulla, som er der ductus til vesica seminalis entrer.

 

Det samme muskellaget fra cauda epididymis fortsetter i ductus deferns, fordi sperm må kunne fraktes videre med kraftig peristaltikk. Dvs. at vi også har et indre og ytre longitudinelt muskellag + et midtre sirkulære glatte muskellag.

 

Epitelet er et flerradet sylindrisk epitel med lange microvilli. Basalceller, likt epididymis, finner vi også langs bunnen av epitelet. Ulikt epididymis er lumen ikke like rundt og glatt.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-29 kl. 19.10.57.png

 

Vesicula seminalis

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-29 kl. 19.27.42.png

 

Penis

 

Penis er dannet av 2 corpus cavernosum (har normalt et septum mellom seg) og 1 corpus spongiosum. Et fibroelastisk lag, tunica albuginea, dekker rundt. På rett under huden, hovedsakelig ppå dorsalsiden, finner vi pacinske følelegmer.

 

Corpus cavernosum består av flere vaskulære områder eller blodkar som er dekket av et tynt lag av glatte muskler. Disse rommene vil fylles av blod under ereksjon.

 

Mekanismen bak ereksjon starter med at parasympatiske fibre trigger frisetting av NO (nitric oxide). NO er en vasodilatator og vil dilatere arteriene (ved å relaksere musklene i arterieveggen) som sender blod til de vaskulære områdene. Corpus cavernosum og i mindre grad corpus spongiosum, fylles med blod. Samtidig vil m. ischiocavernosus og m. bulbocavernosus stenge av vener som fører blod vekk fra penis, slik at ereksjonen opprettholdes. Ereksjonen forblir til parasympatisk aktivitet senkes.

 

NOs fysiologiske effekt innebærer å aktivere guanylat cyclase slik at vi får dannet cGMP. cGMP relakserer de glatte muskelcellene. Denne effekten fås frem ved bruk av viagra.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-29 kl. 19.30.16.png

 

Prostata (blærehalskjertelen)

 

Prostata er en kjeglestruktur (konisk form) som omslutter proximale deler av urethra og kan palperes (bakre vegg og midtfuren) via rectum. Den ligger rett under blæren, bak symfysen og foran rectum. Den er delvis bestående av kjertler og delvis av muskelfibre (en kraftig fibromuskulær kapsel). Høyde = 3 cm, bredde = 4 cm og AP = 2 cm.

 

Blodforsyning og drenasje: Arterier fra a. vesicalis inferior og a. rectalis media.

 

Venedrenasje til omliggende plexus og kommuniserer med vesikale og sacrale veneplexus.

 

Lymfedrenasje skjer til iliaca interna lymfeknuter og sacrale knuter.

 

Funksjon:

 

Prostata drenerer næringssekret (med fosfataser og fibrinolysin) til ganger som ender i urethra. Dette blandes med væsken fra ductus ejaculatorius.

 

Metastaser fra prostata kan spre seg til ryggen via azygossystemet.

 

 

Lappeinndeling

 

Prostata er delt inn i lapper som er vanskelige å skille fra hverandre makroskopisk og mikorskopisk. Det er likevel noen funksjonelle forskjeller mellom sonene, bl.a. annet med produksjon av pepsinogen i epitelet. Også visse variasjoner med hensyn på androgenreceptorer.

 

Klinisk sett er disse lappene viktige og vi deler prostata inn i 3 soner: sentral, transitorisk og perifer sone. Eksamen 2011, oppgave 8

 

Sentral: Den midtre sonen omgir ductus ejaculatorius og urethra og utgjør det meste av basisen som peker mot blæren.

 

Fasit sier sentral sone omgir urethra og er mest utsatt for godartet hyperplasi og at dette gir prostatisme. Forelesning sier transistorisk sone.

 

Transistorisk: Overgangssonen utgjøres av to lobuler som omgir urethra. Hyperplasi oppstår gjerne her som senere kan gi prostatisme. Benign hyperplasi er en godartet forstørrelse av prostata (som et resultat av cellulær proliferasjon (celledeling))og resultatet kan bli problemer med vannlating (prostatisme). Operasjon av hyperplasi kan skade ductus ejaculatorius og urethral sphinctermuskelen.

 

Overgangssonen inneholder 5-10% av kjertelvevet i prostata. 20% av prostata cancer oppstår her.

 

Perifer: Denne sonen inkluderer den postero-laterale sonen sidene av prostata. Den utgjør det meste av kjertelvevet i prostata (ca. 70%) og 70% av alle prostata cancer oppstår her. Eksamen 2011, oppgave 8

 

Prostata kan palperes via rectum. Vi palperer bakre rygg av prostata Eksamen 2011, oppgave 8

 

Nærliggende hulorganer som prostatakreft kan spre seg til: Eksamen 2011, oppgave 8

Vesica urinarie, vesica seminalis, rectum

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-22 kl. 13.04.31.png

Prostata (histo)

 

Prostata beskrives ofte, utseendemessig, som en valnøtt. Den består av kjertler delt inn i 3 lag: indre mukosalt lag, midtre submukosalt lag og et perifert lag som har hoved (prostata) kjertlene. Legg merke til at vi kan se ductus ejaculatorius i snittet.

 

Det er mye glatt muskel i stroma og kapselen rundt og dette hjelper til å presse ut sekret ved ejakulsjon.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-01 kl. 19.14.17.png

 

Hyperplasi og cancer/cersinom

 

Histoforelesningen tar for seg de 3 sonene og hvor vi har tilfeller av cancer og hyperplasi. Jeg velger å ikke gjenta meg selv, men skriver Døskelands fremstilling av hvor vi oftest finner cancer og hyperplasi.

 

Godartet hyperplasi oppstår som oftest i peri-uretral og transistorisk sone. Central gland

Cancer/carsinom oppstår som oftest i perifere sone (70 % av alle tilfeller).

 

Bildet viser hyperplasi i posterolaterale del av prostata (ca. perifer sone). Epitelet er et flerradet kjertelepitel. Over epitelet har vi glatt muskel (rødt) og kollagen (blått). Under hyperplasi vil vi finne konkrementer (amyloid legeme) i kjertlelumen.

Prostata-carcinom

 

Som nevnt er de fleste tilfellene i den perifere sone. Adenocarcinom er cancer som vokser ut fra eptielvevet der kreftcellene utgår fra kjertelvevet.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-02 kl. 13.47.33.png

 

Bulbo-urethrale kjertler

Bulbo-urethrale kjertler (også kjent som Cowper’s gland) er en erteformet mocuskjertel som vi finner under prostata og den membranøse delen av urethra.

Ekstetoriske kanaler munner ut i urethra i bulbus penis (den proksimale delen av corpus spongiosum, penisroten). Denne skiller også ut sekret som blander seg med sædvæsken. Denne står også for å skille ut væske i form av ”pre-ejaculation for å rense urethra før ejaculation.

Penis

 

Penis er satt sammen av 2 corpus canvernosus og 1 corpus spongiosum. Disse utgjør corpus penis. Den har en dorsalside (oversiden) og urethral side (undersiden).

 

Corpus cavernosum (2 stk) utgjør størstedelen av penis og er omsluttet av tunica albuginea som også danner et septum mellom de to. Corpus cavernosum består av en rekke hulrom og trabekler. Trabeklene består av fibrøst vev med elastiske fibre + glatte muskelceller. Nerver og kar passerer gjennom trabeklene.

Hulrommene fylles med blod under ereksjon via grener fra a. pudenda interna. Profunde vener drenerer mot dorsalsiden av penis. NB!!!

 

Corpus spongiousum inneholder urethra og danner glans penis. Denne er omgitt av en fibrøs kapsel. Glans penis har åpningen for urethra.

 

Corpus penis er delt inn i en rot del og en fri del.

 

Roten av penis består av bulbus penis, proksimal del corpus spongiosum, og 2 crura, proksimal del av corpus cavernosum. Alle tre fester seg til fascia diaphragmatis urogenitalis.

 

Urethra, som penetrerer ovenifra og som går gjennom corpus spongiosum, blir liggende i midten.

 

 

 

Preputium (forhud) er løst bundet til underliggende strukturer. Ved collum foldes den. Forhuden er festet til urethra ostiet (urethra åpningen) via frenulum. Under forhuden er det flere talgkjertler som danner smegma (gir den karakteristiske ”penislukten”).

 

Relasjon til muskler: cavernosus og spongiosum er alle erektile svamplegemer, noe som vises ved ereksjon. Alle 3 er relatert til hhv. m. ischiocavernosus (ve.) og m. bulbospongiosus (hø.). Begge musklene er knyttet til ereksjon og sistnevnte er viktig for tømming av urethra under miksjon (tissing) og ejakulasjon. Den er også med på å gi orgasmefølelse. N. pudendus (S2-S4) er viktig for opprettholdelse av ereksjon og initiering av ejakulasjon og orgasme.

 

 

 

Penis er fiksert til symfysen via lig. suspensorium penis og lig. fundiforme penis.

 

 

 

 

Gå tilbake