Gå tilbake

Mediastinum (brysthule)

 

Mediastinum betyr ”det som befinner seg i midten” Eksamen 2012, oppgave 3 og ligger mellom de to pleurasekkene.

 

Begrensning Eksamen 2012, oppgave 2

 

Columna (posterior begrensning)

Bak sternum (anteriore begrensning)

Diaphragma (inferiore begrensning)

Lunge/pleura (lateral begrensning)

Jugulum (superior begrensning)

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-11-27 kl. 18.35.55.png

 

Mediastinum er delt inn i 4 deler: superior og inferior (anterior, media og posterior). Midtre inferiore har størst volum (hjertet og avgang/innmunning av sentrale kar). Eksamen 2012, oppgave 3

 

Spesielle strukturer:

 

Thymus (superior, kan vokse hos barn og bre seg til anteriore (inferior)) Eksamen 2012, oppgave 3

Oesophagus (superior og posterior (inferior)) Eksamen 2012, oppgave 3

N. phrenicus (2x) (superior og media (inferior)) Eksamen 2012, oppgave 3

Trachea (superior) Eksamen 2012, oppgave 3

Arcus aorta (superior) Eksamen 2012, oppgave 3

Hjerte (media (inferior)) Eksamen 2012, oppgave 3

Carina og hovedbronchus (media (inferior)) Eksamen 2012, oppgave 3

Ductus thoracicus (superior og posterior (inferior))

 

Enkelte eksamensspørsmål om oesophagus (thorax).

 

De trangeste områdene til oesophagus , dvs. steder hvor forstoppelse kan lettest oppstå, er:

 

-          ved overgangen mellom pharynx og oesophagus.

-          bak aortabuen

-          bak venstre hovedbronchus

-          gjennom diaphragma

 

Eksamen 2011, oppgave 2

 

Innervasjon: Eksamen 2011, oppgave 2

 

N. vagus (venstre ligger fortil, høyre bak). De ligger på hhv. venstre og høyre side i den øvre delen av oesophagus, men pga. ventrikkelrotasjon blir de liggende hhv. foran og bak. Truncus sympaticus innerverer også

 

Ekkolyd Eksamen 2011, oppgave 2

 

Venstre atrium grenser mot oesophagus, og er da gunstig for ekko/ultralydundersøkelse via oesophagus. Den hjerteklaffen som kan best undersøkes da, er mitralklaffen. Dette gjøres ved å føre ultralydproben ned via oesophagus.

 

 

Superior:

 

Ductus thoracicus

Lymfeknuter

Thymus Eksamen 2012, oppgave 3

N. vagus (2x)

Ve. n. laryngeus recurrens

N. phrenicus (2x)

Trachea

Arcus aortae

Truncus brachiocephalicae dex.

A. subclavia sin.

A. carotis communis sin.

V. cava superior

V. brachiocephalica dex. og sin.

 

Strukturene skrevet i blått kan være slått sammen i starten som truncus brachiocephalicae sin.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-11-27 kl. 19.00.48.png

Media (største del av mediastinum):

 

Hjertet m/ pericard

N. phrenicus (2x)

A. aorta ascendens

Truncus pulmonaris

Pulmonarvenene

Pulmonararteriene

V. cava superior

Carina og hovedbronchus

Lymfeknuter

 

N. phrenicus går av fra C3-C5 og innerverer diaphragma. Huskeregel: ”C3, C4, C5, keeps the diaphragma alive”. Går ned foran lungehilus og legger seg mellom den fibrøse pericard og pleura parietale på hver side av hjertet (høyre og venstre phrenicus på hhv. høyre og venstre side av hjertet). Deretter penetrerer de diaphragma ved v. cava inf. (høyre) og apex av hjertet (venstre). Den sender både motorisk og sensorisk info. Innerverer pericard og pleura mediastinale.

 

Husk klinisk signifikans i forhold til paralyse av diaphragma ved innvekst av svulst inn i mediastinum (n. phrenicus). Eksamen 2012, oppgave 2

 

Posterior (er i kontakt med columna (Th 4/5 til Th 12)):

 

Oesophagus m/ n. vagus (en post. og en ant.)

A. aorta descendens

Ductus thoracicus

Truncus sympaticus

V. azygos

V. hemiazygos

Lymfeknuter

 

N. laryngeus recurrens går av fra n. vagus (CN X). På venstre side går den rundt lig. arteriosus (ligament mellom venstre pulmonar arterie og arcus aorta) og har et thoracalt forløp. Høyre n. laryngeus recurrens avgår cervicalt. Venstre er særlig utsatt ved kirurgi fordi den kan lettere kuttes av når en arbeider i thoraxkaviteten. Viktig å nevne at de visceralaffernte fibrene til n. vagus ikke sender signaler om smerte. N. phrenicus gjør i større grad det.

 

Ductus thoracicus (eksamen)

 

Ductus thoracicus er hovedlymfegangen som frakter/drenerer lymfe tilbake til blodet. Den går gjennom thoraxaperturen (i midten, baktil) til venstre for oesophagus. Ligger mellom aorta descendens og v. azygos. Ligger i superior og posterior (inferior) mediastinum. Den har sitt opphav i abdomen og går gjennom diaphragma med aorta descendens langs columna

Når den når processus transversus av C7 og costa 1, svinger den forover. Den vil entre og tømme seg i venstre v. brachiocephalicae i det den dannes av v. subclavia og v. jugularis interna (mellom disse to). Eksamen 2011, oppgave 1. Eksamen 2013, oppgave 3 Eksamen 2011, oppgave 1

Er alt i alt 38-45 cm lang dersom vi tar med cisterna chyli (bunnen, L1/L2). Chyli mottar lymfe fra under-ex, bekken og abdominal viscera.

Drenerer venstre del av kroppen (+ Hø side inferiort for Thoracal Diaphragma) = ¾ av kroppen.

 

Har lymfeknuter for drenasje i thymus, lunge, sentrale luftveier, hjertet, pericard, oesephagus og diaphragma. Det er også tracheobronchiale lymfegrupper, inkludert hilus lymfeknuter. Dette inkluderer ikke høyre side av thorax, høyre lunge, høyre arm, høyre siden av hode/hals + litt av den konvekse delene av leveren. Ductus lymfaticus dexter tar høyreside thorax, høyre hode-hals, arm + lever.

 

 

 

Den er ca. 0,5 cm i diameter, har klaffer, også ved innmunningen, noe som hindrer retrograd fylling.

Selve lymfedrenasjen skjer via lymfeknuter rett før entring til ductus thoracicus eller ductus lymfaticus dexter.

Lymfesystemet har fire viktige oppgaver:

1.    Samle opp overflødig væske.

2.    Fange opp ulike elementer som har trengt seg ut gjennom blodkarene.

3.    Ta hånd om kroppens forsvar mot virus, bakterier og kreft.

4.    Transportere fett fra tarmene og ut i kroppen.

 

 

 

Oesofagus er en muskulær tube som går fra pharynx til magesekken (ventrikkelen/gaster). Den er ca. 25 cm lang, C6 – Th11. Den går ligger anteriortcolumna i øvre og bakre mediastinum. Den krysser diaphragma i Th10 og entrer ventrikkelen i Th11. De trangeste områdene, dvs. steder hvor forstoppelse kan lettest oppstå, er:

 

-          ved overgangen mellom pharynx og oesophagus.

-          bak aortabuen

-          bak venstre hovedbrochus

-          gjennom diaphragma

 

Oesophagus består av adventitia og bindevev. Ytterst har vi longitudinelt muskellag og innerst et sirkulært fiberlag mot mucosa. Tverrstripet muskulatur finner vi i de øvre 2/3, resten (1/3) har glatt muskulatur.

 

Arterieforsyning:

 

A. thyroidea inf.

A. aorta descendens

Bronchialal-arterier

A. gastrica sin. (fra truncus coeliacus)

A. phrenica inferior sin. (fra abdominalaorta)

Venedrenasje:

 

V. thyroidea inf.

V. azygos og v. hemiazygos

V. gastrica sin. (fra portvenesystemet)

 

Innervasjon:

 

N. vagus og dets grener (venstre ligger fortil, høyre bak)

Truncus sympaticus

 

Anterior:

 

Thymus (hos barn)

A/V. Thoracica interna

Bindevev

Fettvev

Lymfeknuter

 

Anteriore mediastinum er også utsatt for patologiske oppfyllinger fordi det er svært trangt mellom sternum og pericard. Svulster er særlig farlig her.

 

Thoracale kar

 

Aorta

 

Aorta er den arterien som er starten på blodtilførselen ut til resten av kroppen. Den er delt inn i tre deler: A. aorta ascendens, arcus aorta (aortabuen) og a. aorta descendens. Eksamen 2011, oppgave 2

 

Plassering  i mediastinale avsnitt: . Eksamen 2011, oppgave 2

 

A. aorta ascendens: midtre (inferior)

Arcus aorta: øvre

A. aorta descendens: bakre (inferior)

 

 

A. aorta ascendens:

 

Er 5 cm lang og ca. 3 cm vid (i sinus aorta).

 

Kar som avgår:

 

Avgir den høyre og venstre koronararterier fra sinuslommene. Eksamen 2011, oppgave 2

 

Arcus aorta:

 

Går rett bak manubrium sterni og er den eneste delen som ligger i superior mediastinum. Passerer opp til venstre for trachea og passerer nedover bak columna til Th 4/5 (overgang til descendens).

 

 

 

 

Kar som avgår

 

3 halskar avgår fra buen (i rekkefølge, fra høyre til venstre): 1. truncus brachiocephalicus (dex.), 2. a. carotis communis sin. og 3. a. subclavia sin. Truncus brachiocephalicus dex. har selv a. carotis communis dex. og a. subclavia dex. som sine grener. Jeg har satt dex. i parentes, fordi ved enkelte tilfeller kan nr. 2 og 3 være slått sammen til truncus brachiocephalicus sin. Eksamen 2012, 29. Februar, oppgave 1. Eksamen 2011, oppgave 2

 

Ligamentum arteriousum går fra ve. pulmonalarterie til distale aortabue like etter avgang av a. asubclavia sin. Kalles ductus arteriosus i fosterlivet. Eksamen 2012, 29. Februar, oppgave 1.

 

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-01 kl. 15.54.30.png

 

A. aorta descendens

 

Descendens fortsetter nedover fra Th4 og går gjennom diapragma i Th12. Den ligger på venstre side av columna lenger oppe før den går inn mot medialplanet nede i diaphragma. Oesophagus ligger til høyre for descendens lenger oppe, fortil lenger nede.

 

Grener fra aorta descendens Eksamen 2011, oppgave 2:

 

Pericardale (små)

 

Bronchialarterier. Oftest 1 fra høyre og oftest 2 fra venstre. Disse ligger på baksiden av høyre hovedbrochus og deler seg med bronchialtreet.

 

Oesofagale grener (4 eller 5 stk). Avgår fortil på aorta.

 

Mediastinale grener (mange og små)

 

Bakre intercostalarterier (de nederste 9 intercostalrom)

 

 

Lig. arteriosus Eksamen 2013, oppgave 1

 

Dette er et ligament mellom venstre polmonararterie/truncus pulmonaris (kan variere) og arcus aorta, distalt for avgangen av a. subcalvia sin. Denne har vært, ved et tidligere stadie, ductus arteriosus (et kar). Den kan være forbundet med en forsnevring i aorta som kalles coarctatio aortae (distalt for a. subclavia sin.).

 

Klinikk:

 

Under graviditet sirkulerer det 1 liter ekstra blod gjennom aorta. Diameteren blir da større og i enkelte tilfeller kan det gi sprekk.

 

AV-malformasjon: dette innebærer at blod går direkte fra vener til arterier (eller omvendt) uten å gå via kapillærsystemet.

 

Marfan syndrom: et syndrom er en sjelden, genetisk (dominant) sykdom i bindevevet. Pasienter pleier gjerne å være svært høye og ha lange kroppsdeler, særlig lange, tynne fingre. Et av hoved tegnene er en dilatert aorta eller aorta aneurisme fordi karet får ”fritt leide” til å dilatere. I verste fall kan dette gi aorta disseksjon, dvs. at den indre veggen (tunica intima) av aorta brytes slik at det kommer blod mellom de to lagene. De to lagene blir dyttet fra hverandre og kan i de verste tilfellene rive opp aorta. Dette ender svært ofte med at pasienten dør pga. blodtapet. Aorta disseksjon kan også oppstå hos personer med høyt blodtrykk.

 

 

Vener

 

V. brachiocephalica (v. innominata, ”venen uten navn”). Disse tømmer seg i og danner v. cava superior.

 

V. brachiocephalica dexter: dannes av v. subclavia dex og v. jugularis interna dex. Ligger 2,5 cm bak mediale clavicula. Mottar også vener fra v. vertebralis dex. og evt. øvre intercostalvener (høyre side).

 

V. brachiocephalica sinister: dannes av v. subclavia sin og v. jugularis interna sin. Starter ved mediale clavicula og går bak manubrium sterni (evt. thymus hos barn). Den mottar vener fra v. thoracica int., v. vertebralis sin. og v. thyoridea inf. Den får også fra øvre intercostalvener (venstre side).

 

V. cava superior

 

Dannes av de to venene ovenfor og samler derfor blod fra øvre del av kroppen. Den er ca. 7 cm lang og ca. 2 cm vid. På høyre side er den relatert til pleura fra høyre lunge og n. phrenicus. På venstre side er den relatert til aorta ascendens. Mottar også blod fra v. azygos før den entrer pericard. Nedre halvdel ligger innenfor pericard. V. cava ligger normalt sett på høyre side, men kan ligge på venstre hos enkelte.

 

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-01 kl. 17.55.45.png

 

Tidlig embryonalt sees dobbelt sett med sentrale, systemiske vener; hvilket persisterer? Benevn de 2 største venene. Hvor forløper vena azygos, og hvor munner den inn?

 

1) Høyre vener (post cardinal vein) persisterer, motsatt til arterier der venstre arterier persisterer
2) Største vener (i voksne? ---> IVC & SVC, i embryo? ---> høyre & venstre post-cardinal vener... eller høyre/venstre common cardinal? Tror at dette spørsmålet ville handle om venene i voksne)
3) V. azygos foreløper superiort bak og anteriort over høyre hoved bronchus (arcus azygos) og munner inn i SVC

 

 

V. azygos og v. hemiazygos

 

Azygossystemet drenerer hovedsakelig venøst blod fra lavere deler av kroppen i samarbeid med v. cava inferior, og blir derfor særlig viktig dersom v. cava inferior er tett. Hovedvenene er v. azygos på høyre side og v. hemiazygos + v. hemiazygos accesorious på venstre. Som vi ser av bildet drenerer azygossystemet blod fra intercostalvenene.

 

-          V. azygos tar høyre side. Den går opp gjennom diaphragma via aorta hiatus.

-          V. hemiazygos og v. hemiazygos accesorius tar venstre side

 

Lymfekarsystemet

 

Lymfekar frakter en væske kalt lymfe til de store venene nær hjertet (husk v. brachiocephalica). De som skiller lymfekar fra blodkar, er at de frakter væske kun i en retning, kun fra vevet og til venene.

 

De starter som lymfatiske kapillærer i kapillærnettverket i de interstitielle rommene. Deres basal lamina er usammenhengende og det går forankringsfilamenter fra endotelceller til bindevev. Lymfatiske kapillærer er også mye mer permeable for væsker fra det interstitielle rommet og har ikke tihgt-junctions. Med en gang væsken entrer lymfekaret, kalles det lymfe.

 

Lymfe fra lymfekapillærer samles i større lymfekar. Disse er bygget som vener, men har tynner vegg. Deretter går veien videre til større lymfeganger, nemlig ductus thoracicus og ductus lymphaticus dexter. Disse tømmer seg i venene nær hjertet. Disse lymfekarene har klaffer for å hindre backflow, og lymfen drives oppover av kompresjon fra skjelettmuskler.

 

Langs lymfegangen går lymfen innom lymfeknuter (nodes). Her blir lymfen undersøkt av celler fra immunforsvaret.

 

Funksjon

 

Lymfekarene har derfor to hovedfunksjoner: transport og immunforsvar.

 

Transport

 

Lede tilbake interstitiell væske og oppløste stoffer fra filtrering. 3 l og 25-50 % av plasmaproteiner tilbakeføres hver dag.

 

Transportere fettstoffer fra tynntarm til blod. Enkelte proteiner og lipider klarer ikke å passere gjennom de fenestrerte hullene og må derfor fraktes av lymfesystemet.

 

Immunforsvar

 

Fjerne mikroorganismer, fremmede stoffer og cellerester

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-02 kl. 18.12.33.png

 

 

Gå tilbake