Gå tilbake

 

Emnekode: EXPHIL-PSSEM                       Semester: Høst 2013  Ord: 1780 (Litteraturliste i tillegg: 144)

Sartre og Freud – Betaoppgave

 

I første del av oppgaven skal man se på ulike tolkninger av formulering T0: ”Det han gjør og sier er ofte ubevisst.” I sammenheng med formulering skal vi se på hvor rimelige tolkningene er ved å anvende sammenhengs beskrivelser som vil være grunnet fra kilder, kunnskap fra alfadelen og annet tekstmaterialet. Deretter skal man se på de tre kriterier for presisering og hvordan en av disse tolkningene kan være presisering av formuleringen.

 

 

T0: ”Det han sier og gjør er ofte ubevisst”



T1: ”Hans atferd bærer ofte preg av å være styrt av ubevisste grunnleggende drifter”

Beskrivelse av en sammenheng som begrunner at T1 synes å være en rimelig tolkning av T0:

 

Dersom T0 blir uttalt i en sammenheng hvor en person har en utagerende seksuell oppførsel i privat og sosial sammenheng hvor av pasienten har tidligere blitt anmeldt for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Da vil to psykologer som diskuterer pasienten begrunne at personen styres av en sterk seksualdrift (libido), og i tillegg har et lite fungerende superego som hemmer ids lyster og egos fremgangsmåter. Derav en manglende samvittighet. Da pasienten skal vurderes av en rettspsykolog i forhold til hans juridiske tiltale for seksuell trakassering synes det i denne sammenhengen å være rimelig å tolke T0 i retning av den betydningen som uttrykkes gjennom T1.

T2: ”Det han sier og gjør er preget av å være styrt av forsvarsmekanismer”
Beskrivelse av en sammenheng som begrunner at T2 synes å være en rimelig tolkning av T0:

Dersom T0 blir uttalt i en sammenheng hvor en pasient har et aggresjonsproblem og spesielt skjeller ut homofile i sinne. Pasienten har tidligere opplevd å bli misbrukt som barn. Da vil to psykologer som diskuterer pasienten begrunne at fortrenging av traumene og de vonde emosjonene fra misbruket i barndommen har ført til at pasienten har en projeksjon. Det vil si at han overfører vonde emosjoner over til en annen sosial gruppe (i dette tilfellet homofile). Da pasienten skal få behandling for sine aggresjonsproblemer mot homofile synes det i denne sammenhengen å være rimelig å tolke T0 i retning av den betydningen som uttrykkes gjennom T2.

 

T3: ”Det han sier og gjør er ureflektert lært atferd”

Beskrivelse av en sammenheng som begrunner at T3 synes å være en rimelig tolkning av T0:

Dersom T0 blir uttalt i en sammenheng hvor to ungdomsskolelærere skal diskutere hvordan en elev sin utagerende atferd forstyrrer flere undervisninger hvorav eleven bærer preg av å være lært til å gjøre som vennene sine, men ikke reflektert eller gjennomtenkt, synes det i denne sammenhengen rimelig å tolke T0 i retning av den betydningen som uttrykkes gjennom T3.

Nå skal vi se om T3 ”Det han sier og gjør er ureflektert lært atferd” kan vurderes for å være en presisering av T0. For å anta at T3 er en presisering av T0 må det oppfylle tre kriterier. Det første kriteriet er ”T3 må være en rimelig tolkning av T0”. Ved sammenhengs beskrivelsen tidligere vist vil man anta at T3 er en rimelig tolkning av T0. Det andre kriteriet er ”Det må finnes en rimelig tolkning av T0 som ikke er en timelig tolkning av T3”. Man kan se på f. Eks T2 som er ”Det han sier og gjør er preget av å være styrt av forsvarsmekanismer”. Det siste og tredje kriteriet er ”Det må ikke finnes noen rimelig tolkning av T3 som ikke er en rimelig tolkning av T0”. Man kan av T3 se om det finnes undertolkninger som også kan være rimelige tolkninger av T0. Slike undertolkninger av T3 kan f. Eks bli ”Han gjør som alle de andre” og ”Det han sier og gjør synes å være styrt av sosiale normer som han aksepterer ureflektert”. Disse to undertolkningene synes å oppfylle kriteriet om at alle T3 sine betydninger må innenfor T0 sin betydning, og slik synes det å være en rimelig tolkning av T0. Kriteriene for at T3 kan være en presisering av T0 synes å være oppfylt og konklusjon vil være at T3 er en presisering av T0.

 

 

I andre del av oppgaven skal det presenteres en normativ argumentasjonsoversikt hvor det blir formulert minst to tolkninger for og imot spissformuleringen ”Psykologien som vitenskap bør fortsatt benytte begrepet om det ubevisste.” Deretter skal minst to av førsteordensargumentene vurderes ut i fra dets holdbarhet og relevans ved hjelp av høyere ordens argumenter.

 

 

Tese F0: Psykologien som vitenskap bør fortsatt benytte begrepet om det ubevisste

 

P1: Det blir fortsatt mulig å behandle fortrengte minner og følelser

C1: Det ubevisste som begrep vil ikke kunne opprettholde vitenskapelig krav om falsifikasjon

P2: Det ubevisste kan hjelpe og forklare ulike typer atferd

 

C2: Det ubevisste som begrep fungerer ansvarsfraskrivende for mennesker

P3: Bedre forståelse av psykiske lidelser

 

C3: Det ubevisste er et diffust begrep resulterer i en splittet psykologi  

 

 

Vurdering av P1 sin holdbarhet og relevans

 

Tese: F0: Psykologien som vitenskap bør fortsatt benytte begrepet om det ubevisste


 

P1: Det blir fortsatt mulig å behandle fortrengte minner og følelser

 

1. orden

P1P1: Behandling for fortrengte minner og følelser fra fortiden kan bidra til å bedre psykisk folkehelse (R)

P2P1: Ved å bruke begrepet om ”det ubevisste” vil vi få tilgang til de fortrengte minnene og følelsene (H)

P3P1: Vil forbedre behandlingsmetoder da man åpner for en bedre forståelse (R)

2. orden

P1P2P1: Psykoanalysen er behandling av fortrengte minner og følelser som muliggjør frigjøring fra fortrengte minner og følelser (H)

3. orden

 

Kommentar til og oppsummering av P1

P1 er ikke et meget høyt holdbart argument. Det ser vi ved at det er kun er 3 høyere ordens argumenter, men det er like vel et svært relevant argument derav vi ikke finner noe som svekker P1s relevans eller holdbarhet.

 

Vurdering av P2 sin holdbarhet og relevans

 

 

Tese: F0: Psykologien som vitenskap bør fortsatt benytte begrepet om det ubevisste


 

P2: Det ubevisste kan hjelpe og forklare ulike typer atferd

 

1. orden

P1P2: Det ubevisste kan forklare hvordan atferd blir i ulike sammenhenger (H)

P2P2: Det er viktig at psykologien forklarer atferd med det ubevisste fordi det gjør at man lettere kan forstå uønsket/ønsket atferd (R)

2. orden

P1P1P2: Dette kan man blant annet se da man i en vennegruppe vil ha en annen atferd enn i et selskap med familien (H)

3. orden

 

 

 

 

 

Vurdering av P3 sin holdbarhet og relevans

 

Tese: F0: Psykologien som vitenskap bør fortsatt benytte begrepet om det ubevisste


 

P3: Bedre forståelse av psykiske lidelser

 

1. orden

P1P3: Når en har et begrep om det ubevisste åpner det for flere årsaksforklaringer av psykiske lidelser (H)

 

P2P3: Bedre forståelse av psykiske lidelser er viktig fordi det fører til en positiv utvikling av behandlingsmetoder (R)

2. orden

P1P1P3: Dette kan man blant annet se da man i freudiansk perspektiv mener psykiske lidelser kommer av uløste konflikter og traumer i det ubevisste. (H)

3. orden



Vurdering av C1 sin holdbarhet og relevans

 

Tese: F0: Psykologi som vitenskap bør fortsatt benytte begrepet om det ubevisste


 

C1: Det ubevisste som begrep vil ikke kunne opprettholde vitenskapelig forskningskrav

1. orden

P1C1: Det ubevisste som begrep i psykologien svekker dets vitenskapelige status fordi ubevisste forhold ikke kan avkreftes (falsifiseres) (H)

P2C1: Det ubevisste vil svekke vitenskapelig forskningskrav ved at det er et begrep som ikke kan operasjonaliseres. (H)

P3C1: Hvis vitenskapelige forskningskrav ikke opprettholdes mister psykologien sin troverdighet. (R)

2. orden

P1P1C1: Falsifikasjon blir presentert av Popper som det kriterium som bekrefter at en vitenskap er vitenskapelig. (H)

 

P1P2C1: Operasjonalisering gjør at begreper kan avgrenses og måles. Hvis det ikke går, er det ikke vitenskapelig brukbart. (H)

3. orden

P1P1P1C1: Demarkasjonskriterium er essensielt i moderne forskning til dags dato (H)

C1P2C1: Operasjonalisering av det ubevisste kan skje f. Eks ved å måle følelser som aggresjon ved desibel av stemmeleie. (H)

4. orden

P1C1P1P2C1: Man kan unngå subjektiv tilnærming av et fenomen, og opprettholde objektivitet.(H)

5. orden

 

Kommentar til og oppsummering av C1

I C1 argumenterer jeg mot tesen F0 ”Psykologi som vitenskap bør fortsatt benytte begrepet om det ubevisste” ved å hevde at det dersom det blir benyttet vil ikke psykologien opprettholde vitenskapelig forskningskrav. C1er et meget holdbart argument, det ser vi ved at argumentet styrkes av 5 høyere ordens argumenter og at vi her ikke finner noen høyereordens argumenter som svekker P1s holdbarhet. Det er også et relevant argument. Men her må vi også se på C1P2C1 som viser til at operasjonalisering av det ubevisste kan være mulig som er positivt – og derav kan det svekke C1 sin relevans, men ikke i stor grad. C1 har en solid relevans og holdbarhet.

 

Vurdering av C2 sin holdbarhet og relevans

 

 

Tese: F0: Psykologi som vitenskap bør fortsatt benytte begrepet om det ubevisste

 

C2: Det ubevisste som begrep fungerer ansvarsfraskrivende for mennesker

1. orden

P1C2: Da det ubevisste blir brukt som årsaksforklaring vil mennesket være styrt av noen underforliggende, ikke av selvstendig valg  (H)

 

P2C2: Det vil føre til at flere ikke vil ta ansvar for egne handlinger (R)

 

P3C2: Hvis mennesket ikke bærer ansvar for egne valg vil man ikke leve et autentisk liv (R)

2. orden

P1P1C2: Sartre presenterer å ta selvstendige valg som det viktigste for å finne mening med livet (H)

3. orden

P1P1P1C2: I gjennom alle tider har og er mennesket et meningssøkende vesen, dette gjør det essensielt i psykologien som studerer mennesket (H)

4. orden

 

Vurdering av C3 sin holdbarhet og relevans

 

Tese: F0: Psykologi som vitenskap bør fortsatt benytte begrepet om det ubevisste

 

C3: Det ubevisste er et diffust begrep resulterer i en splittet psykologi 

1. orden

P1C3: Neofreudianere utviklet forskjellige definisjoner av det ubevisste  (H)

2. orden

P2C3: Det gjør at psykologien blir splittet mellom de ulike oppfatningene av det ubevisste (H)

P3C3: En splittet psykologi vil føre til at man ikke klarer å få til en vitenskapelig tradisjon  (R)

C1C3: Ulike forklaringer av det ubevisste er en videreføring av Freuds teori med mer moderne innspill som sosiale og kulturelle aspekter; som er svært essensielt i dagens samfunn. (R)

3. orden

P1P1C3: Jung mente at mennesket har en kollektiv ubevissthet som viser til en felles oppfatning av tanker, følelser og erfaringer. (H)

4. orden

 

Kommentar til og oppsummering av C3

 

C1 sin holdbarhet er ikke meget høy, men vi ser i tabellen at høyere ordens argumentene både styrker og svekker førsteordensargumentet C1 sin holdbarhet. Det er imidlertid et meget relevant argument fordi det viser at psykologien har hatt en lang vei til å bli en vitenskap med vitenskapelige tradisjoner (paradigme) og at psykologien stadig er i arbeid med å bygge sitt navn som vitenskapelig område. Splittelse i psykologien er problematisk fordi det hindrer at man har en fasthet som ofte trengs i forståelse av fenomener.

Litteraturliste: 

 

- Hauge, L. S. & Holgernes, B. (2002) Filosofia. Kristiansand, Høyskoleforlaget,
s. 371-385 (Sartre).

- Sartre, J. P. (1968) Væren og Intet i utdrag, fra Stigen, A, Filosofiske Tekster.
Oslo, Pax. s. 215-238.

- Sartre, J. P. (1957) Eksistensialisme er humanisme. Oslo, Cappelen, s. 3-40

- Freud, S. (1991) Forelesninger til innføring i psykoanalyse. Det ubevisste. 
Ovs. Kristian Schjelderup. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, s. 223-233.

- Teigen, K. H. (2012) En psykologihistorie, Bergen, Fagbokforlaget, s. 94, s. 147 – 170.

- Nes, B. R & Nilsen, E. Ø. D. (2012) ”Psykologiens historie, kommentarhefte”, NKI forlaget, s. 41 – 45.

- Passer, M.W & Smith, R.E. (2008). Psychology. The Science of Mind and Behaviour. (4th ed.) McGraw-Hill

 

 

Fra nettet:

- Five distinct types of 'the unconscious' - Robert Priddy nedlastet (10.10.2013) fra: Tilgjengelig fra: http://robertpriddy.com/P/4unconsc.html

- Subliminal persepsjon – fra Det store medisinske leksikon

Tilgjengelig fra: http://sml.snl.no/subliminal_persepsjon

 

Gå tilbake