Gå tilbake

Bekkenbenet (os pelvis)

 

Pelvis er bygget opp av tre deler: os coxa (2x) og os sacrum (korsbenet). Disse strukturene utgjør det sirkulære rommet i midten kalt ”pelvic inlet”, bekkenåpningen.

 

 

På hver lateralside har vi acetabulum (se nedre pil) som sammen med caput femoris utgjør hofteleddet. Øvre begrensing er crista iliaca (se øvre pil). Crista iliaca,  bunnen av acetabulum og nedre begrensning av os ischum er fortsatt bruskete etter fødsel.

 

Os coxa Eksamen 2013, oppgave 11 Eksamen 2012, oppgave 7

 

Er delt inn i tre deler. Alle tre møter i acetabulum:

 

Os ilium , flankebenet (hvit). Dette er den største delen av os coxa, der crista iliaca er kraftigst. Legg merke til spina iliaca sup et inf ant/post. Nedre del utgjør 2/5 av den leddete delen av acetabulum. Danner synovialledd med sacrum (i sacroiliacal overflate (ligger medialt), IS-leddet).

 

Os ischium, sittebenet (blå). Denne delen går posteriort og øvre del er med i acetabulum. Ramus ossi ischi møter ramus inferior ossis pubis og sammen utgjør de foramen obturatorium. Her har vi spina ischiadica som peker posteriort og medialt og er festepunkt for lig. sacrospinale. Sammen med lig. sacrotuberale ligamentet utgjør foramen ischiadicum majus og minus (n. ischiadicum går ut majus). Den lyseblå flaten på figuren er tuber ischiadicum og er festepunkt for hamstringsmusklene.

 

Os pubis, skambenet (rød). Denne delen av os coxa går anteriort og møter hverandre i symphysis pubis. Ramus superior ossis pubis går opp og utgjør en del av acetabulum. Ramus inferior går ned og møter os ischium.

 

Bekkenbunnen innerveres av n. pudendus (S2-S4)

 

Den store vs. den lille bekken

 

Bekken deles inn i den store og lille bekken. Selve skillet kalles også bekkeninngangen (inngangen til den lille bekken).

 

 

Bekkeninngangen utgjøres av (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 9):

 

Posteriort: promontoriet som stikker ut fra sacrum og inn i bekken.

 

Anteriort: fortsetter fra promontoriet, går over IS-leddet langs linea terminalis (linea terminalis går langs linea arcuata og pecten ossis pubis til øvre rand av symfysen.)

 

Bekkenutgangen utgjøres av (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 9):

 

En tenkt ring som går fra os coccygeus til spina ischiadica og videre til tuber ischiadicum. Den følger så nedre rand av ramus inferior ischiadicum og pubis til nedre rand av symfysen.

 

Text Box: Ant

 

Os coxa utvikles via ossifikasjon. Ved fødselen er crista iliaca, bunnen av acetabulum og nedre begrensning av os ischium fortsatt bruskete. De tre knoklene møtes i acetabulum ved å danne en Y-figur. Lukking av epifyselinjen av crista brukes i bestemmelse av alder. På bildet under ser vi at lukkingen ikke har skjedd pga. den sorte streken på crista.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-16 kl. 10.59.08.png

 

Os sacrum

 

Deles inn i tre facies: facies auricularis (ledd mot os ilium), facies pelvina og facies dorsalis.

 

Som allerede nevnt er os ilium og os sacrum forbundet med et ledd: Iliosacral-leddet (IS-leddet). Dette leddet har både ekte og uekte brusk. Øvre del har fiberbrusk, nedre del har hyalin- og synovialbrusk. Dette leddet er ofte affisert ved Bechterews syndrom (Mb Bechterew, Mb=morbus (sykelig)), en tilstand som påvirker bindevevet i leddet.

Ligamenter

 

Ligamenter binder sammen os coxa, sacrum og symfysen. Disse gir muligheter for bekkenbevegelse, noe som er særlig viktig for kvinner under bekkenløsning.

 

Ligamenter som stabiliserer IS-leddet er: lig. sacro-iliac anterior og posterior + lig. sacro-iliac interosseous.

 

Membrana obturatoria går ventralt oppad canalis obturatirous.

Muskler

 

M. piriformis: Lateralt for nevroforamina S2-4 på sacrum

gjennom foramen ischiadicum majus og fester seg trochanter major. Gjør en utoverrotasjon av hoften og er innervert av nerver fra L5, S1 og S2. Over og under denne musklen har vi foramen supra- og infrapiriforme. Eksamen 2013, oppgave 11 Eksamen 2012, oppgave 7 Lig. sacrospinale og lig. sacrotuberale

 

N. ischiadicus går like caudalt for m. piriformis og begge går ut foramen ischiadicum majus. Eksamen 2013, oppgave 11 Eksamen 2012, oppgave 7

 

M. obturatoris interna: fra membrana obturatoria gjennom foramen ischiadicum minus og fester seg til fossa trochanterica. Dekket medialt av fascia obturatoria.

 

Begge disse er parietale muskler.

 

Ligamentet som danner skillet mellom mellom foramen ischiadicum majus og minus er lig. sacrospinale og spina ischiadica (benete utspring).

 

Parietale muskler er smalebetegnelsen for muskler som går ut fra den lille bekken og fester seg i den store bekken. De fester seg til trochanter major.

 

Skader relatert til pelvis (Eksamen)

 

Pelvis kan skades og vi deler skadene inn i to grupper: Stable og unstable.

 

Ved en stabil pelvis skade, er det frakturer utenfor selve ringstrukturen. Dette gjør at selve ringstrukturen fortsatt er delvis eller fullstendig intakt. Biter fra for eksempel spina iliaca anterior superior kan ha løsnet. Disse skadene gjøres sjeldent noe med, men de kan være spredt på flere steder av den ytre delen av ringen.

 

Ved en ustabil pelvis skade, er selve ringstrukturen skadet slik at det ikke lenger er en fullstendig ringstruktur. Denne typen er naturlig nok mer alvorlig og oppstår gjerne i ulykker med høy energi som bilulykker. Barn er særlig utsatt ettersom deres benstrukturer ikke er fullt utviklet enda.

 

Frakturer kan også oppstå i acetabulum. En typisk årsak er at caput femoris dyttes opp inn i acetabulum under et bilkrasj når sjåføren prøver å tråkke på bremsepedalen.

 

Hofteledds dysplasi er mangel på utvikling av acetabulum. Femur går/vokser langt ut av ledd.

 

Kar i bekken

 

Bifurcaturen av abdominalaorta (deling i to) skjer i nivå L4 (like nedenfor umbillicusnivå, litt til venstre). Eksamen Den deler seg til a. iliaca communis dextra (5 cm lang) og sinister (4 cm lang).

 

Av a. iliaca communis dextra går det av to arterier: a. iliaca externa og interna. Dette skjer i L5/S1 høyde, foran IS-leddet. Eksamen

 

 

A. iliaca externa: forsyner underex. Forløper lateralt i bekken, langs linea terminalis, mot lyskekanalen. Den ligger under peritoneum og ureter kan krysse proximale deler. Tilsvarende vene ligger under, men krysser til medialsiden i lysken. Underveis avgir den små grener til strukturer (ex. m. psoas).

 

Grener

 

A. epigastrica inferior avgår like før lyskebåndet, forløper ventralt og ligger medialt for den dype ingunalringen og ovenfor umbillicus anostomoserer den med a. epigastrica superior.

 

Lyskebrokk kan skje medialt for arterien (direkte) eller lateralt (indirekte).

 

A. epigastrica inferior danner plica umbilicalis lateralis, en fold over denne arterien.

 

 

A. iliaca circumflexa. Gren som avgår lateralt nær avgang for a. epigastrica inferior. Forløper under lyskebåndet. Danner anastomoser mot a. epigastrica inferior og lumbalarteriene.

 

 

A. iliaca interna: ca 4 cm lang. Går mot øvre kant av foramen ischiadicus majus der den deles truncus posterior og anterior. Er selv relatert til ureter og er stor hos fosteret (kontinuerer med umbillicalarteriene).

 

Bekkenvener

 

Følger i hovedsak arterien. Viscera er omgitt av veneplexus (rectum, vesica, prostata, uterus og vagina) som anostomoserer med hverandre.

 

PTA (perkutan transluminal angioplastikk ballongkateterblokking)

 

PTA er en metode som brukes for å behandle trange blodårer. Dette kan gjøres på blodårer med en diameter på ned til 1,5-2 mm. Dette blir særlig brukt på coronararteriene.

Pasienten får bedøvelse (lokal) og legen fører ballonkateteret inn samme sted som stikkestedet. Ballongen føres inn i blodåren til forsnevringen, væske suges opp av ballongen og forsnevringen presses ut.

 

Dersom PTA-en ikke er tilfredsstillende, kan en legge inn en stent. Dette er en rørformet protese som kan holde et trangt parti i blodåren åpen, permanent eller midlertidig. Ofte er PTA-ballongene utstyrt med en stent (ballongekspanderende stenter). En kan også legge inn stenter i urinveier, galleveier og luftveier.

 

Bekkenbunn (diaphragma pelvis)

 

Diaphragma pelvis utgjøres av to sett med muskler: m. levator ani og m. coccygeus. Eksamen 2011, oppgave 8

Levatorspalten er en spalte i diaphragma pelvis hvor rectum, urethra og vagina passerer. Eksamen 2011, oppgave 8

 

Grensen utgjøres av os coxa, sacrum og lig. sacrotuberale. Dette åpne rommet (bekkeninngang/-utgang) har forskjellig form mellom kvinne og mann. Menn har en mer hjerteformetpelvic outlet”, mens kvinner har men mer rundpelvic outlet”. I tillegg er bekken hos menn kratigere bygd med mer markterte muskelutsrping. Hos kvinner (venstre figur) er Ala ossis ilii (også kjent som wing of ilium) er mer utviklet, symfysen er lavere og avstanden mellom tuber ischiadicum er større (gir mer en mer rund åpning).

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-16 kl. 14.47.03.pngMacintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-16 kl. 14.46.35.png

 

Fødsel (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 9)

 

Ved fødsel er hodet bevegelig og bli derfor avlangt. I bekkeninngangen er hodet vridd til side slik som i bilde 1. Når hodet kommer ut i bekkenutgangen vris hodet slik at bakhodet peker opp (bilde 2). Når hodet kommer ut vris det igjen til siden slik som i bilde 3.

 

Fosterets skuldre beveges også under fødsel. Skuldrene har lengdeaksen på tvers i bekkeninngangen og antero-posteriort lengdeakse gjennom bekkenutgangen (dette gjør at hodet vris når det kommer ut)

 

 

 

Diaphragma pelvis

 

Perineum utgjør det området innenfor ”the pelvic outlet”, inferiort for diaphragma pelvis.

 

Det er to muskler som utgjør diaphragma pelvis: m. levator ani og m. coccygeus (se piler). Som vi kan se av bildet, er diaphragma pelvis formet som en ”bolle”. Diaphragma pelvis blir utsatt for stor belastning under fødsel. Eksamen 2012, oppgave 8

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-03 kl. 17.51.16.png

M. levator ani

 

En av musklene som utgjør pelvic diaphragma (bekkenbunn). Muskelen springer ut fra nedre kant av symphysis pubica og os pubis fortil og møtes sammen på midten rundt vagina hos kvinner og anus hos begge kjønn. Går også fra arcus tendineus til spina ischiadica. Når de møtes danner de ligamentum anococcygeal. Anteriort er musklene skilt fra hverandre av den urogenitale hiatus, noe som gjør at musklene danner en U-form. Denne hiatusen gjør at urethra (hos menn og kvinner) og vagina (hos kvinner) kan passere gjennom bekkenbunnen (diaphragma pelvis)

 

Funksjon: danner utgangspunktet for bekkenbunnen og styrker m. sphincter ani externus og har hos kvinner en vaginal sphincter funksjon.

 

Innervasjon: ventrale grener fra S4 og inferiore rectale grener fra n. pedundus.

 

M. levator ani er delt inn i tre typer muskelfibre, basert på hvor de har sitt utspring og sitt forhold til organer på midtlinjen.

 

1.      M. puborectalis: slynger seg rundt rectums bakre vegg. Denne er hovedsakelig den funksjonelle delen av m. sphincter ani externus.

2.      M. pubococcygeus: går fra os pubis og arcus tendineus og fester seg til os coccyx (dvs. den går posteriort). Hos finnes det en mindre del av denne muskelen kalt m. levator prostata (prostata hviler på denne). Kvinnen har m. pubovaginalis.

3.      M. iliococcygeus: oppstår fra fascien som dekker m. obturatorius internus (oppstår fra bakre del av arcus tendineus). Møtes på midtlinjen for å danne et ligament (lig. anococcygeum) som går fra rectum til spissen av os coccyx.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-03 kl. 18.03.53.png

M. coccygeus

 

En av musklene som utgjør pelvic diaphragm. Går fra laterale sacrum og os coccygeus til spina ischiadica. Den løper sammen lig. sacrospinale (rest av denne muskelen). Innervasjon kommer fra S3 og S4.

 

Pelvic diaphragm er dekket av en fascie på under- og overside. Den øvre fascien fortsetter med fascie som dekker m. obturatorius internus og m. piriformis og danner fascia pelvis viscerale. Omslutter organer i bekken.

 

PERINEUM og Triangler

 

Perineum er formet som en diamant Eksamen 2012, oppgave 8, dannet av to trekanter:

 

Trigonum urogenitale/diaphragma urogenitale:

 

Trekanten som peker opp mot symphysis pubica. Den ligger mellom spatium perinei superficialis og diaphragma pelvis. Eksamen 2012, oppgave 8

Basislinjen tilsvarer en linje som går ca. med tuber ischiadicum (like foran rectum). Består av m. transversus perinei profundus og m. sphincter urethra (n. pudendus). Eksamen 2012, oppgave 8.

 

 

 

Bakre del er forsterket av m. transversus perinei profundus. Denne er best utviklet hos unge ettersom den vil atrofiere når man blir eldre. Den går fra innsiden av ramus ischii til centrum tendineum perinei.

 

Foran urethra er den fibrøs (lig. transversum perinei).

 

Inneholder (menn): distale del av urethra (urethra åpner seg ikke før på slutten av penis).

Inneholder (kvinner): åpningen av urethra og vagina.

 

Diaphragma urogenitale + m. transversus perinei profundus er dekket av en fascie på hhv. over- og underside. De møtes i bakre kant av diaphragma urogenitale og danner Colles fascie som går ventralt.

 

Trigonum anale: Eksamen 2012, oppgave 8

 

Trekanten som peker motsatt vei (mot os coccygeus). Inneholder rectum og anal apertur hos begge kjønn. Har indre og ytre sphincter som muskler

 

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-20 kl. 11.38.06.pngMacintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-20 kl. 11.38.33.png

 

Fossa ischiorectalis

 

Et rom som inneholder bindevev og ligger mellom diaphragma urogenitale og diaphragma pelvis. Taket dannes av m. levator ani, lateralvegg av m. obturatorius internus. Baktil har vi subcutant vev, fortil har vi trigonum urogenitale/diaphragma urogenitale. EKSAMEN

 

Spatium perinei superficialis

Eksamen 2012, oppgave 8

 

M. ischiocavernosus (2x)(fra tuber ischiadicum til crus penis/clitoris).

 

M. bulbospongiosus (2x)(fa centrum tendineum perinei til bulbus og proximale corpus spongiosum)

 

De to over er relatert til penisroten og de Stabilisere eregert penis

Bulbospongiosus bidrar også til ejakulasjon og orgasme. N. pudendus (S2-S4)

 

M. transversus perinei superficialis (tuber ischiadicum til centrum tendineum perinei). Kan være lite utviklet.

 

Dei er lokalisert superficielt for diafragma urogenitale i spatium perinei superficiale

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2013-12-03 kl. 17.48.56.png              

 

Perineum

 

Ligger inferiort for de musklene som utgjør bekkenbunnen (diaphragma pelvis). Går mellom scrotum og anus.

 

 

Subcutant (i diaphragma) kan det kjennes en fibromuskulær sene; dette er centrum tendineum perinei. Til denne er relatert 4 muskler:eksamen

 

M. sphincter ani externus (pars subcutanea og pars superficialis) (n. pudendus)

 

M. bulbospongiosus

 

M. transversus perinei superficicalis/profundus

 

M. lavtor ani

 

De tre sistnevnte forhindrer skade av m. sphincter ani externus.

 

D.

(1p) Hvor er centrum tendineum perinei lokalisert? Hvilke muskler er relatert til denne?

Den er lokalisert i diafragma. Musklene i forrige spørsmål er relatert til denne.

 

Perineum utsettes for belastning ved forløsning og kan revne delvis eller helt ved fødsel. Dette skjer gjerne hvis vagina (skjeden) er for trang for at fosteret kommer ut. For å forhindre dette, kan en utføre episitomi. Her snitter man nedre/posteriore del av vagina for å øke utvidelsespotensiale til vagina. Et slikt inngrep vil derimot forlenge tilfrisknigstiden av vagina??

 

(1p) Hvilke muskler er relatert til penisroten? Hvilke svamplegemeer er de relatert til? Hvilke funksjoner har disse musklene? Hvordan er disse lokalisert i forhold til diafragma urogenitale?
M. bulbospongiosus og 2x m. ischiocavernosus. Dei er relatert til corpus spongiosus og corpus cavernosum. De to over er relatert til penisroten og de Stabilisere eregert penis

Bidrar til ejakulasjon og orgasme

Dei er lokalisert superficielt for diafragma urogenitale i spatium perinei superficiale. Festa i centrum tendineum perinei.



Bindevevsdrag

 

Mellom peritoneum og diaphragma pelvis er det et rom med bindevev hvor det forløper kar og nerver. Blant disse er vesicula seminlis (sædblæren). Den skiller ut et alkalisk sekret med bl.a. fruktose som er viktig for sædcellenes stoffskifte. Peritoneum er en hinne som kler bukhulens overflate.

 

 

 

Gå tilbake