Gå tilbake

 

Personlighet

 

·         Personlighet def: Personlighet er samlingen av psykologiske trekk og mekanismer i et individ som er organiserte og relativt varige tendenser i personen og som påvirker dennes samhandling og tilpasning til omgivelsene»[1].

·         To temaer for  personlighet:
(1) Hva er personlighet?
(2) Hvordan skaffe kunnskap om personlighet?

·         Et individs personlighets viser seg i tre trekk:
a. Atferds komponenter for identitet
b. Interne faktorer
c. Atferden er strukturert og organisert

·         Personlighet har blitt utviklet i flere perspektiver; psykodynamisk, biologisk,

kognitiv, humanistisk og psykososial.

·         Personlighets psykologer vektlegger mer bruksområder enn selve subjektiviteten av en teori

·         Dreier seg mest om hvordan man skal kunne registrere individuelle forskjeller

·         En teori er av nytte hvis den a) den har et rammeverk hvor viktige fakta får innpass b) kan forutse fremtidige hendelser c) stimulerer ny viten

 

Den psykodynamiske disiplin

 

·         Fokus på årsaker til atferd i et dynamisk samhandling med indre drifter som ofte er i konflikt med hverandre

·         Den psykodynamiske disiplin var et felt som ble utviklet av Freud. Teoriene hans blir ikke mye brukt lenger i dag, men mange teorier er basert på hans arbeid

 

Freuds psykoanalytiske teori

 

·         Psykoanalyse er en teori om personlighet, en metode for å studere indre prosesser, og en metode for å behandle psykiske lidelser

·         Først anvendte han hypnose, fri assosiasjonsmetode og drømmetydning

·         Anvendte til og med på seg selv

·         I et viktoriansk samfunn hvor man ikke skulle snakke om følelser ble Freud en banebrytende pioner for seksuelle og aggressive impulser

·         Psykoanalysen ble (1) En teori for personlighet (2) En metode for å forstå sinnet (3) En metode for å behandle personlighets forstyrrelser

 

Psykisk energi og mentale hendelser

 

·         Freud mente at mennesker har en psykisk energi i seg som driver dem til handling

·         Psykisk energi består av: oppmerksomhet/fokuset vårt, våre førbevisste minner/følelser og våre ubevisste minner, følelser, behov og impulser.

·         Freud delte personligheten i (1) førbevisst system, (2) bevisst system

·         Det førbevisste er et isfjell hvor man bare viser toppen – det som ligger under viser seg kun i drømmer, freudianske slips eller andre sjeldne opplevelser

·         Freudiansk slip vil være et resultat av at det ubevisste; det man virkelig føler viser seg

 

Freuds strukturmodell: 3 instanser

 

·         1. Id

Id står for all vår lyst, og er fullstendig selvopptatt . Den er tilstede fra fødselen av. Fungerer totalt irrasjonelt og ubevisst. Kan ikke oppnå lyst fordi det totalt stengt ute fra den bevisste verden. Dette fører til at ego oppstår

 

·         2. Ego

Ego er på mekleren mellom id og superego som til slutt avgjør hvordan vi velger å handle. Mener denne utvikles i 1 – 3 års alderen. Den har direkte kontakt med virkeligheten, tilpasser seg omgivelser – kontrollerer id. Står for et realitetsprinsipp – hvor man tester virkelighetens grenser for id

 

·         3. Superego

Superego er politimannen som passer på hvordan man oppfører seg i henhold til normer og regler, og belønner eller straffer oss med en god eller dårlig samvittighet. Utvikles i 4 – 5 års alderen. Baserer personligheten på tradisjonelle verdier og idealer i samfunnet. Spesielt i gjennom identifikasjon fra foreldre. Hemmer ofte seksuelle og aggressive impulser fra id.

 

Konflikt, Angst og Forsvarsmekanismer

 

·         Personlighetens dynamikk er i stadig konflikt mellom id sin trang til å få utslipp for impulser, lyster og behov som ego prøver å mekle og superego hemmer.

·         Når ego konfronterer impulser som går ut av kontroll fra miljøet; ved angst resultater.

·         Angst motiverer ego til å håndtere problemet med en gang

·         I psykodynamisk disiplin mener man at alle mennesker har angst for noe

·         Angst og hvordan vi håndtere angst er viktig fordi det er grunnen til at forsvarsmekanismer oppstår

 

Forsvarsmekanismer

 

·         Forsvarsmekanismer er ubevisste mentale operasjoner som enten nekter for virkeligheten.

·         Hjernen tyr til forsvar for å beskytte mot angst

·         Fordreier virkeligheten på forskjellige måter; slik at ting ikke skal oppleves like truende når angsten hindrer oss i å fungere bra

·         En av de viktigste forsvarsmekanismene mtp. Konsekvenser senere i livet er: fortrengning

·         Fortrengning er at ego prøver å forhindre angstfylte minner til å komme frem i bevisstheten. Minnene blir derfor glemt, bevisstheten nekter for det som har skjedd, men det ubevisste vil fortsatt være påvirket av minnet. Nettopp fordi vi fortsetter å være påvirket av noe vi ikke klarer å være bevisste på; så skaper dette mye problemer i ettertid.

 

Psykoseksuell utvikling          

 

·         Personlighets karakteristikker er ofte et resultat av de tidlige barneår

·         Freud presenterte psykoseksuelle faser hvor han viser til at id søker lyst igjennom spesifikke deler av kroppen – såkalte erogene soner

·         Dette kan føre til binding eller tilbakefall

 

Freuds psykoseksuelle teori om menneskets personlighetsutvikling: Faser

 

 

(1) Den orale fase

 

- I denne fasen (første leveår) vil et barns lystopplevelse være knyttet til munnsonen, og sugingen gir barnet en seksuell lystopplevelse.

 

(2)  Den anale fase

 

- I den anale fase ( 2 – 3 år) opplever barn særlig sterk lyst ved avføring og andre stimuli i og omkring anus. For eksempel pottetrening hvor man blir fokusert på samfunnets kontroll av biologisk handling.

 

(3) Den falliske fase

 

- I den falliske fase (3 – 5 år) opplever barn de sterkeste lystopplevelser fra sine kjønnsorganer. I denne fasen øker barns seksuelle nysgjerrighet sterkt, noe som viser seg ved seksuelt betont lek eller stimulering av kjønnsorganene. (vises igjennom Ødipus komplekset eller Electra komplekset) I den falliske fasen vil barnet som regel identifisere seg med sine foreldre av samme kjønn ved at det former superego.

 

(4) Latensperiode

 

- Etter hvert vil en latensperiode inntreffe med større seksuell likegyldighet. Denne fasen avsluttes i det barnet nærmer seg puberteten.

 

(5) Den genitale fase

 

- I den genitale fasen våkner seksualiteten på nytt og nå utvikles den til full voksen styrke og form. Man får plass for seksuelle impulser i seksuelle forhold til andre mennesker.

 

 

Neoanalytisk og objektrelasjonsteori  

 

·         Neoanalytikere er psykoanalytiske tenkere som var uenige med Freud på noen punkter og som utviklet egne teorier

·         Adler, Erikson, Horney, Jung

·         Disse mente at Freud ikke la nok vekt på sosiale og kulturelle faktorer og at han var for opptatt av seksuelle faktorer i barndommmen

·         Erikson mente at personligheten vår blir formet hele livet så han lanserte åtte faser i utviklingen av vår personlighet.

·         Adler la vekt på at mennesket har en medfødt evne til å bry seg om og samarbeide med andre.

·         Jung la ikke like mye vekt på den seksuelle energien i id, men så på denne energien som en mer generell energi som han kalte libido. Han lanserte også begrepet kollektiv ubevissthet; et felles kulturelt minne som består av arketyper (nedarvet tendenser til å tolke erfaringer på spesielle måter). Minner om evolusjonsteoretikere.

·         Object relations theory fokuserer på bildet eller den mentale representasjonen som mennesker former av seg selv og andre som et resultat av tidlig erfaring med omsorgsgivere.

·         Denne teorien blir i dag mer anvendt enn den klassiske psykodynamiske teori

·         Den er også enklere å operasjonalisere i forhold til forskning (målbart)

·         Adult attachement styles fokuserer på at et nyfødt barn er genetisk programmert til å knyttes til en av sine foreldre. Barnet vil søke etter forelderen som en sikker havn for utforskning av omgivelser. Hvordan denne tilknytningen utvikles vil prege individet relasjoner igjennom hele livet. F. Eks hvordan man er som foreldre er påvirket av hvordan man ble behandlet som barn. At kvinner som har blitt misbrukt velger en partner som mishandler.

·         Kritikk av den psykodynamiske perspektiv:

a. De kan ikke bli falsifisert – for subjektivt

b. Teoriene ikke har holdt når de har blitt testet
c. Gapet har derimot blitt mindre fordi man finner nye metoder for å studere ubevisste mentale prosesser

 

Fenomenologisk: Humanistisk disiplin

 

·         En reaksjon på Freuds psykodynamiske teorier

·         1950 – tallet

·         Tok utgangspunkt i fenomenologi; vår umiddelbare oppfatning av oss selv og omgivelsene rundt

·         Har en positiv vinkling hvor det er fokus på kjærlighet, personlig frihet og selvbevissthet

·         Det vi er bevisste på er viktigere enn det ubevisste som finnes i oss

 

George KellysPersonal Construct Theory”

 

·         Kelly mente at mennesker oppfører seg som forskere ved at man kreativt utarbeider og konstruerer en måte å organisere og kategoriserer ens omgivelser slik at man skal klare å forstå, kontrollere og forutse omstendighet for ens liv.

·         Personlige konstruktør er utviklet gjennom ens sosiale liv basert på hvordan man oppfatter opplevelser, persepsjon som vil elde ens atferd til fremtidige sosiale opplevelser.

·         Personlig konstrukt er en måte å sammenlikne hvor like eller ulike noe er

·         Kelly mente psykoterapi er hypoteser – ikke fakta

·         The Rep Test

·         The Fixed Role Therapy

 

Carl Rogers Theory of the Self

 

·         Humanistisk psykolog

·         Var i enighet med Maslow, men la til at hvis en person skal vokse trenger man et miljø som gir en ekthet; åpenhet; akseptering; empati

·         Uten disse faktorene vil man ikke klare å utvikle personlighet slik man burde. F. Eks som et tre vil ikke gro uten at det får nok sollys og vann

·         Rogers mente at hvert menneske kan nå sine mål i livet.

·         Dette skjer igjennom selv – aktualisering 

 

Personlighets utviklings teori ”The SelfConcept

 

·         Selvet er et begrep som blir brukt om hvem vi virkelig er som person

·         Det er vår indre personlighet – som kan sammenliknes med sjel

·         Selvet er påvirket av livserfaringer og våre oppfatninger rundt disse

·         To faktorer som påvirker vår selv – konsept er barndoms opplevelser og evaluering av disse.

·         Mennesket vil handle slik at vårt selvbilde og idealbilde er så nærme som mulig

·         Selvet er satt sammen av konsepter som er unikt for oss

·         Selv – konseptet er satt sammen av 3 komponenter:
(1) Selvtillit – hva syntes vi om oss selv, følelser rundt selvtillit blir utviklet i tidlige barneår hvor vi former vår interaksjon som barn med mor og far
(2) Selvbilde – hvordan ser vi oss selv, vårt kroppsbilde av vår indre personlighet, på et primitiv nivå vil vi gjerne se oss selv som en god eller dårlig person, vakker eller stygg person. Selvbilde påvirker hvordan vi er i virkeligheten
(3) Selvideal – hvordan vi vil være, består av våre mål og ønsker i livet, den er dynamisk (stadig i forandring), hvordan vi vil være i barneår er kanskje ikke hvordan vi vil være som tenåringer osv.

·         Et barn har to elementære behov: positiv anerkjennelse og selvtillit

·         Rogers mente at vi trenger positiv bekreftelse av andre; vi trenger å føle oss verdifulle, respektert, behandlet med medfølelse og kjærlighet.

·         Positiv anerkjennelse er hvordan andre mennesker evaluerer og dømmer oss i en sosial setting. Rogers skilte mellom betinget og ubetinget positiv anerkjennelse.

 

a) Ubetinget positiv bekreftelse/anerkjennelse

 

Viser til hvor foreldre eller andre viktige personer aksepterer og elsker personen for hva man er. Positiv bekreftelse forsvinner ikke hvis personen gjør noe galt. Konsekvenser for ubetinget positiv bekreftelse er at en person føler seg fri til å prøve og feile – selv om det har dårlige konsekvenser. Selv – aktualisering er lettere å få til hvis man har fått ubetinget positiv bekreftelse i barndommen

 

b) Betinget positiv bekreftelse/anerkjennelse

 

Er en bekreftelse hvor positiv akseptering av et barn skjer ved at man oppfører seg slik foreldrene syntes er rett. Barnet blir anerkjent ved at det oppfører seg slik foreldrene mener er akseptabelt. På det ekstreme vil en person som alltid søker bekreftelse fra andre være en som har opplevd betinget positiv bekreftelse som barn. Vi har også et behov for å se oss selv som positive; hvordan vi opplever oss selv gjenspeiler hvordan andre opplever oss.

 

Kongruens

 

·         Inkongruens vil si at det ikke er samstemmighet mellom selvidealet og den faktiske erfaring/livet.

·         Kongruens vil si at man har sammstemmighet mellom selvidealet og den faktiske erfaring/livet.

·         Kongruens er avhengig av ubetinget positiv bekreftelse.

·         For at selv – aktualisering  skal skje må man være i kongruens

·         Dess nærmere vårt selvbilde og selvideal er vil vi være mer kongruent fordi man får også en høyere selvtillit.

·         Man er i inkongruens fordi f. Eks noe man erfarer eller gjør er uakseptabelt i selvbildet.

·         I søket etter å være kongruent vil man ofte ty til forsvarsmekanismer slik som fornektelse eller fortrengning slik at vi ikke skal føle oss så truet av uønskede følelser.

·         En persons som er inkongruent med ens ekte følelse og erfaringer vil forsvare dem fordi sannheten er for vond.

 

 

The Fully Functioning Person (Fullt fungerende mennesker)

 

·         Rogers mente at hver person kan oppnå mål i livet

·         Dette skjer igjennom selv – aktualisering

·         Fullt funksjonelle mennesker klarer dette

·         Utviklingen av egne iboende muligheter

·         F. Eks en far som er arbeidsnarkoman

·         5 prinsipper for en fullt funksjonelt menneske:
(1) Åpen for erfaring: Både negative og positive følelser
(2) Eksistensiell livsform: Leve i nå – tid
(3) Tillit til følelser: Tro på egne følelser og instinkter, egne valg
(4) Kreativitet: Tenke nytt, adjustere og forandre erfaringer
(5) Komplett liv: Fornøyd med livet, glad, tar en utfordring

·         Forskjellig mellom vestlig kultur og annen kultur (Østen)

 

 

Personlighetstrekk Teori

 

·         I følge denne teorien er personligheten lagd av et viss antall forskjellige trekk

·         Noen av de mest kjente personlighetstrekk teorier er Eysencks three dimension theory og the five factor theory of personality

 

 

Biologiske teorier av personlighetstrekk

 

·         Biologisk personlighetsteorier omhandler 3 forskjellige fokus: (1) Evolusjonsteoretiske prinsipper (2) Genetisk arv (3) Nervesystemet.

 

Genetikk og personlighet

 

·         Tvillingstudier viser til en genetisk likhet mellom eneggede tvillinger; likevel reist kritikk mot et slikt studie fordi man vokser opp i et miljø hvor man blir behandlet likt noe som påvirker deres personlighet.

·         En løsnings på dette ville være hvis man tvillingpar vokser opp separat

·         (1) Variasjon attributerer genetiske faktorer (2) variasjon pga. oppvekst i samme familie/miljø (3) variasjon pga. forskjellige livserfaringer

·         Tvillingstudie: Eneggede tvillinger som vokser opp sammen er likere enn adskilte – miljø spiller en rolle.

·         Genetikken kan forklare en god del av variasjon i personlighet

·         Gener, unikt miljø og fellesmiljø spiller inn i vår personlighet

·         Mellom 40 – 50 % av variansen i ulike trekk kan forklares gjennom gener

·         Personlighet er en kombinasjon av gener og miljø; de unike erfaringer et individ har gjort påvirker personlighet.

 

Nervesystemet og personlighet

 

·         Kan forskjeller i hjernen forklare individuelle forskjeller?

·         Eysencks modell for ekstroversjon- introversjon og stabilitet – ikke - stabilitet ble forklart med et biologisk typeteori. (Personligheten forklares ut fra to grunnleggende trekk)

·         I hjernen har vi et optimalt nivå av aktivisering

·         En introvert har en kronisk opphisselse (overaktivitet) i hjernen som er for aktiv og prøver derfor å komme tilbake til komfortsonen for å dempe denne aktiviteten.

·         En ekstrovert har en kroniske lav opphisselse (underaktivitet) i hjernen og trenger hele tiden stimuli for å ikke kjede seg. Søker sosiale sammenhenger.

·         Stabil / ustabil viser til hyppighet av opphisselse i hjernen.

·         Personer med ustabile nervesystemer vil mye heller få psykiske problemer fordi de har større skifte i nervesystemet.

·         Disse to teorien mente Eysencks hadde genetiske baser blant annet pga. et tvillingstudie som viste at identiske tvillinger er mer like enn to egget tvillinger.

·         Nervesystemet kan forklare personlighet igjennom spesifikke hjernestrukturer

 

Temperament: Bygger en personlighet

 

·         Aspekt ved vår personlighet som er genetisk basert, medfødt.

·         Inhiberte og unhiberterte / Hemmede og uhemmede  

·         Det betyr ikke at temperament teori sier at vi ikke kan ha lært dette, men Eysenck fokuserte på naturen.

·         To typer for temperament: Nevrotisk og ekstrovert – introvert

·         Fant at kriminelle vil være ikke – nevrotiske ekstroverter

 

 

 

Evaluering: Kan forklare hvordan hjernen fungerer og dets individuelle forskjeller, kan si noe om hjernestrukturer som påvirker atferd. Utviklet flere forskningsmetoder som fremmer studie av hva som trigger reaksjoner. Kan reduserer individet til nerveimpulser; Er vi bare nerveimpulser?

 

Sosialekognitive teorier: Sosiale læringsteorier

 

Atferd og sosial kognitivt perspektiv: Hvorfor er det forskjeller mellom en persons personlighet og atferd? (Kritikk mot trekkteori hvor man ikke har fokus på gitte situasjoner)

 

·         Fokuserer på atferd men med en mer underliggende trekk og på motiver mer enn struktur og dynamikk. Kombinerer et tenkende menneske med dets sosiale miljø

·         Gjensidig (Resiprokal) determinisme: To sider av samme sak hvor person og miljø utgjør atferd. Sirkeloppbygning. F. Eks et individ som ikke kommer overens med andre – dette utgjør et kjennetegn (lite samarbeidsvillig) og dette fører til en reaksjon i miljøet – og dette forsterker hans personlighet (selvoppfyllende profeti?) 

 

·         Julian Rotter mente vi må ta stilling til læringsmekanismer; forventning og forsterkningsverdi

·         Rotter mente at atferd er påvirket av forventninger og den forsterkning av potensielle utfall. Locus of control viser en generalisert tro slik at vi kan kontrollere utfallet av vårt liv. Sannsynligheten av hvordan et individ oppfører seg i en gitt situasjon; to faktorer – forventning og forsterkningsverdi (hvor mye ønsker eller uønskets utfallet?)

·         Rotter kontrollplassering: Intern  (Hva jeg gjør har en betydning for hva jeg gjør senere i livet, jeg styrer konsekvenser) og ekstern (Det spiller ingen stor rolle hva jeg gjør, fordi utfallet styrer av ytre faktorer)à Generelle forventninger

·         Individer med intern plassering jobber hardere, oppnår mål osv.

 

·         Banduras konsept av selv – effektivitet (mestringstro) relaterer til vår mulighet til å oppføre oss slik at vi oppnår ulike mål i en spesifikk situasjon. Den er påvirket av tidligere oppnåelser, verbal overtalelse, observasjon av andres oppnåelser og emosjonell aktivering.

·         F. Eks kvinner i selvforsvarskurs – klarer seg bedre i en overgrepssituasjon, øker deres mestringstro videre i livet.

·         F. Eks studenter med gode karakterer – gir en mestringsfølelse

·         Mestringstro er en sterk predikter for fremtidig atferd

·         Angst og tretthet kan svekke våre mestringsbehov

 

 

·         Selv – effektivitet kan bli forsterket igjennom applikasjon av systematisk mål – setting prosedyrer. At man mestrer noe.

·         Mischel og Shoda mente at situasjonelle faktorer aktiviserer en persons kognitive – affektive personlighets system (CAPS). CAPS involvere individuelle forskjeller i omkodings strategier, forventninger og tro, må, verdier, affekter, kompensasjon.

·         CAPS forklarer ut ifra miljøet hvorfor folk har forskjellig atferd basert på forskjellige situasjoner.

 

Evaluering: Sterk vitenskapelig base, kan operasjonaliserer, målbart med presisjon, fremmer både interne og eksterne faktorer for atferd.

 

Personlighetsvurdering

 

·         Metoder for å få informasjon om personlighetsegenskaper/dynamikk

·         Brukes som regel for den enkelte/indivduelle forskjeller

·         Metoder som er standardisert inneholder faste spørsmål eller oppgaver for hvordan svarene skal tolkes – kalles gjerne personlighetstest

·         En personlighetstest forholder seg som regel til det gjennomsnittlige og er derfor av lavere reliabilitet og validitet enn evnetester.

 

4 hovedgrupper: Intervju, atferds observasjon, skalering & prosjektive metode

 

 

- Skiller mellom strukturerte/ustrukturerte metoder, direkte/indirekte metoder og den empiriske metoden.

- Projektive metoder er metoder som er ustrukturerte og indirekte – hvor personen kan enten beskrive et bilde eller en blekkklatt/Rorscharch eller TAT.

 

Kultur, kjønn og personlighet

 

·         Personlighet varierer ifra forskjellige kulturer – spesielt hvis det finnes en kulturkollektivisme. Da vil man ofte omstille personlighetstrekk til hva kulturen vil gjøre.

·         Personlighet varer også ut ifra kjønn – spesielt i Vesten er det stor forskjell på menn og kvinner. Hvorav mannen er sett på som en ansvarlig, mektig og sterk personlighet – mens kvinnen omsorgsfull, godhet og personlige ferdigheter.

 

 

Gå tilbake