Gå tilbake


Psykologiens forskningsmetoder og krav

PSYKOLOGI SOM VITENSKAP

 

·         Hva karakteriserer psykologi som vitenskap?

a) Bruker vitenskapelige teknikker til å utvikle kunnskap om atferd
b) Er den vitenskapelige baserte anvendelsen av denne kunnskapen

 

·         Hva skal vi med vitenskap?
Finne årsak til fenomener
Forklare sammenhenger
Beskrive fenomener

·         Vitenskapelige kriterier
1) Systematisk empirisme

 

Empirisme viser til at man skal stole på observasjoner. Systematisk empirisme sier at det er ikke nok å observere alt som skjer, man trenger en systematisk observasjon av fenomener, testing av alternative forklaringer hvor noen blir støttet eller avvist. Ved å bruke systematisk empirisme er man avhengig av at forsøket har operasjonelle definisjoner som er viktig for falsifikasjon og replikasjon. F. Eks Freudproblemet


Innenfor psykologi kommer empirismen særlig til uttrykk i atferdspsykologien hvor empirismen er dobbelbundet. Når psykologer studerer mennesker og dyr, kan de i følge behaviorismen kun studere deres iakttakbare adferd som er resultatet av en iakttakbar påvirkning (S – R teori).

Et annet eksempel er hukommelse som begrep som ikke vitenskapelig da den ikke kan iakttas. Istedenfor mener atferdspsykologien at det finnes ”forsinkede reaksjoner”. Enkeltmenneskets psykologi må også etter empirismen forstår som rent erfaringsbetinget; via innlæring blir det den sentrale teori som skal forklare

alle psykologiske forhold.

2) Offentlig tilgjengelighet

 

Forskning skal kunne testes og kritiseres av andre. Forskning bygger som regel på tidligere kunnskap, og et minimumskrav er at det ikke er noen garanti for sannhet. Man trenger ulike kontrollmekanismer innenfor forskning slik som replikasjon (foretar samme forsøk på ny), falsifikasjon og peer review. Alle disse inngår i kravene som stilles til vitenskapelig forskning, hvorav operasjonelle definisjoner vil si at man vil definere ut ifra målbare instrumenter som brukes for å forske på noe. (f. Eks IQ test for hukommelse)

3) Testbare påstander

Et annet viktig krav for psykologisk forskning er at man trenger empirisk testbare påstander. Tilgjengelig for dagens metoder, slik at man kan falsifisere hypoteser hvor man kan skille mellom mysterier og problemer. At den er testbar innebærer verifisering eller falsifikasjon – hvis disse ikke kan la seg gjøres vil en teori aldri være feil og man kan ikke predikere noe som helst. Predikasjon er et viktig krav spesielt for psykologisk forskning – hvor man kan forutse for å til slutt kontrollere atferd.

 

 

·         Implisitt kunnskap
Alle har en implisitt kunnskap som påvirker interaksjoner og tanker om oss selv og andre. Vi bruker implisitt kunnskap mest når det pass oss. Problemer med implisitt kunnskap er at de ofte ikke er testbare og kan være selvmotsigende. I tillegg har man ingen sikre kilder, kan oppstår selvoppfyllende profeti (profeti som går i oppfyllelse fordi den blir ytret.

 

To viktige datasamlingsmetoder: Verifikasjon & falsifikasjon

 

1) Verifikasjon = At man samler data for å bekrefte teorien
2) Falsifikasjon = At man samler data for å avkrefte teorien

 

Falsifiseringkriteriet  (Viktigste kravet innen systematisk empirisk forskning)

 

·         Karl Popper: ”Da en teori oppstår som det eneste som er mulig, ta det som et tegn på at du verken har forstått teorien eller problemet som var meningen å løse”

·         Teorier som ikke potensielt kan avkreftes kan ikke regnes som en vitenskapelig teori

·         Påstander som er lettere å falsifiseres regnes som mer verdifulle; nærmer seg en mer korrekt teori

·         Teorier kan gjendrives av observasjoner, men kan ikke bekreftes av observasjoner

·         Teorier som ikke kan falsifiseres gi ren illusjon av at man forstår problemet.

·         Teorier som ikke kan falsifiseres har en tendens som kunne forklare hendelser etter at de har oppstått, men psykologien skal løse problemer – ikke forklare dem i ettertid.

·         F. Eks Årelating som var kjempepopulært i 2000 år var det ingen som tok til seg bryet til å teste behandlingsmetoden på en kontrollert måte. Når man først gjorde det oppdaget man at den hadde gjort vondt verre. Men alle opplevde at den virket, fordi så lett er det å bedra seg selv når man ikke analyserer på en systematisk måte.

·         Hvis man velger å definere en teori på en måte som ikke kan falsifiseres, altså at det ikke finnes noe som helst målbart utfall som kan avkrefte en effekt så er det nærmere religion man snakker om, ikke psykologi.

 

 

Hva er da vitenskapelig teori?

1) Teori må utlede falsifiserbare hypoteser

2) Teori med en bekreftet hypotese er gyldige
3) Ved motstridende funn må teorien enten forkastes eller endres
4) En god teori må bli støttet gjennom ulike studier og metoder

 

 

F. eks Teorien om overveid handling som sier at intensjon er den viktigste faktoren til handling – og kan predikere om en et individ vil utføre en handling eller ikke. Denne teorien trengte en modifisering og utvidelse fordi bruken av holdninger og subjektive normer ble begrenset. Den ble revidert og utvidet til Teorien om planlagt atferd.  Tilføyde opplevd kontroll (Azjen)

 

Konsekvenser av falsifiseringskriteriet

 

·         Karl Popper: ”Teorier kan ikke bevises”

·         Man vet aldri om en påstand er 100% sann

·         Men man kan nærme seg en sannhet, eller en riktighet

·         Daniel Dennett: ”Vitenskap handler om å gjøre feil offentlig”

·         Forskning vinner mer på å gjøre feil – slik at man kan unngå dem i senere arbeid

 

Kritikk mot Freuds psykoanalyse

 

·         Kun retrospektive forklaringer

·         Psykoanalysen har svaret på alt

·         F. Eks i forhold til aggresjon: aggresjon kan enten vises gjennom aggressiv handling, det kan være fortrengt eller sublimert.

·         Hvordan skal man måle psykoanalysen?

·         Ingen falsifiserbare hypoteser – for subjektiv

·         Teorien har en tendens til å forklare alt som skjer

·         Problemet med ufalsifiserbare teorier?
1) Kan gi illusjon forklaringer
2) Kan føre til langvarig feil praksis
3) Kan hindre annen forskning

 

 

Essensialisme vs. Operasjonalisering

 

 

A) Essensialisme: Gode vitenskapelige teorier gir ultimate forklaringer av essensielle aspekter. Hvis en teori ikke gir en ultimat forklaring av noe er den ikke brukbar.  Alt har en bakenforliggende ide eller plan (essens). Opptatt av å finne ut hva som menes med begrepene. Før en kan forske på noe må man vite hva det egentlig betyr.

 

B) Operasjonalisering: Konsepter i vitenskapelig teorier må komme fra observerbare og målbare aspekter. Et fenomen må linkes til et observerbart fenomen. Skal ikke ha en subjektivitet. Operasjonaliseringer vil være svært spesifikke og må ha egne operasjonelle definisjoner. Måle og registrere de fenomener man er ute etter.

 

F. eks ”Personal reaction bubbles av Hall vil være dårlig operasjonalisert fordi det er veldig subjektiv hva man har som intimsone i forhold til kultur, kjønn, og personlige erfaringer.

 

Operasjonalisering og samfunnsdebatt

 

·         Problemet med psykologi er ofte at det er en urealistisk forventing at psykologisk forskning til å lage essensielle svar til ultimate spørsmål.

·         Psykologer vil ofte motsette seg dette som ofte har blitt kritisert.

·         Ikke mulig å finne ut hva som er rett hvis det er basert på tro og subjektivitet

·         Vitenskap SKAL være offentlig og teste alternative forklaringer

 

Operasjonalisering i forskning

 

·         Det finnes direkte og indirekte operasjonaliseringer for fenomener

·         Måten et begrep er operasjonalisert kan endres over tid

·         Mulig å ha alternative operasjonaliseringer for samme fenomener basert på forskjellige tilnærminger.

·         F. eks hvis man skal forske på angst vil man se på ulike fysiske og psykiske symptomer som engstelighet, hodepine og konsentrasjon. Disse symptomene må ha operasjonelle definisjoner slik at de kan ikke bli misforstått. Det skal være klare forklaringer av fenomener slik at de kan måles og registres nøyaktig.

·         Evolusjonen av vitenskap vil tilsi at når ny informasjon oppstår vil definisjoner forandres som f. Eks angst og intelligens.

·         Dette er fordi det er vitenskapelig aktivitet ikke så mye en språk debatt.

·         Likevel er definisjoner av et fenomen best formulert etter noe et forsket på det.

·         Dette kan også bringe inn predisponert bias problemer hvor man vil ta med emosjonelle eller subjektive oppfatninger av fenomener. Vi har alle egne oppfatninger av ulike fenomener som depresjon, alkoholisme osv. Men disse hører ikke til i et vitenskapelig felt. Dette kan føre til misforståelser mellom psykologisk forkning og samfunnet

·         Et prinsipp for operasjonalisering er at et begrep bør forklares enklest mulig
(Einstein: ”If you cant explain it simply, you dont understand it well enough”)

 

Reliabilitet og validitet

 

·         Reliabilitet: Målet er konstant over tid

·         Validitet: Måler det vi ønsker å måle

 Gå tilbake