Gå tilbake



PSYKOLOGISK FORSKNING

 

·         Hva handler psykologisk forskning om?

Psykologisk forskning baseres på et bredt spekter av metoder – alt fra kvantitative og eksperimentelle til mer kvalitative studier som intervjuer, kasusbeskrivelser. Kan skille mellom grunnforskning som vil belyse og oppløyse spørsmål av teoretisk interesse og anvendt psykologi som vektlegger brukt av faglig kunnskap i praktiske sammenhenger.

 

·         Bånd mellom teori og empiri
Steg 1: Utvikle en teori eller hypotese fra en teori -> Steg 2: Vurdere om teorien stemmer eller om en behandling virker.

 

1) Kasusstudier

 

·         Kasusstudier vil være en detaljert beskrivelse av enkeltperson eller en liten gruppe. En slik studie vil gjerne over til eller før/etter behandling. Studie av enkelttilfelle, der enkeltperson(er) rapporterer deres erfaringer, reaksjoner og virkninger av noe. F. Eks et slankeprodukt, terapimetode – som ikke er vitenskapelig støttet i dens funksjon.

 

·         Kasusstudier beviser den generelle tendensen om at mennesker ofte vil trekke konklusjoner ut i fra kasusstudier fordi når et menneske forteller oss noe direkte eller gjennom media er uvanlig å trekke in tvil eller svikt av tillit. Det er mange årsaker til at folk velger å fortelle om sine erfaringer eller hvordan en metode har virket på dem. Metoden kan faktisk ha vært rett for akkurat denne personen, det kan være en placeboeffekt eller så kan man ha blitt betalt for å utale seg positivt om noe.

 

·         Spesielt det å feste for stor tillit i forhold til kasusstudier vil svekke den systematiske empiriske metode som kreves til eksperimenter og fagkunnskap. Kasusstudier kan være forstyrrende fordi de ikke er (1) dokumentere, (2) ikke sier noe om statistikk, (3) kan være påvirket av andre årsaker som utløser virkningen. Det er likevel viktighet av kasusstudier fordi kan lage en hypotese som kan verifiserer eller falsifiseres. Det er også viktig i psykologien at enkelttilfellers opplevelser og virkninger i betraktning. Problemet med kasusstudier er at de lett kan generaliseres, ikke sammenlignes og omhandler ofte isolerte fenomener.

 

2) Vitnesbyrd

 

·         Det virket jo for meg

·         Basert på subjektive erfaringer

·         Brukes ofte som ad – hoc forklaringer (Gjelder bare i en sammenheng)

·         Ikke generalisert

 

 

 

 

3) Placeboeffekt

·         Placebo betyr ”jeg vil behage”

·         Gir muligheten til å kontrollere en test siden ingen vet om de får legemiddel eller placebo

·         Slik kan man måle effekten av legemiddel og behandlinger

·         Hvis placebo har en virkning er det et psykisk bedrag. Man kan tro at sykdom har mye med psyken å gjøre – hvis man tror man går på legemidler som funker vil man ofte tro at man blir friskere. Dette har man opplevd med pasienter man har gjort placebo eksperimenter med.

·         Man tror man blir behandlet og derfor blir man bedre av en kontrollbetingelse som ikke gis.

·         Nocebo betyr ”jeg vil skade”

·         Det er motsatt av placebo og vil si at man opplever noe som negativ f. Eks medisinen eller behandlingen min funker ikke. F. Eks bitt av en slange, og tror man blir syk av den – selv om den ikke er giftig.

 

4) Spontan remisjon

 

·         Man blir plutselig bedre over tid

·         Folk blir bedre ute at det finnes en grunn eller årsak

·         Pasienten vil ofte bli helt symptomfri

·         85% forbedring med psykoterapi for prestasjonsangst

 

5) Livsaktighetseffekt

 

·         Vi påvirkes av personlige historier enn av objektiv informasjon fra store undersøkelse.

·         Vi søker konstant subjektiv informasjon selv om vi vet at objektiv informasjon er bedre

·         Man kan bruke livaktige eksempler til å illustrer en vitenskapelig påstand, det er ikke en bevis for en påstand. F. Eks bilselgere.

·         Da vi må løse problemer eller ta valg vil man hente informasjon fra hukommelsen som passer inn i situasjonen som har oppstått.

·         Vanskelig å unngå livsaktighetseffekten

·         Kan påvirke vitenskapelig bevis fordi det farger hva vi tenker om et emne

 

F. eks medieoppslag f. Eks selvmord i media (hvordan disse blir utført kan ha en alvorlig effekt på et menneskets valg. Vil ofte være misledende)

 

6) Korrelasjon

 

·         Mål for å vise at fenomener opptrer sammen

·         Indikerer styrken og retningen på den lineære sammenhengen mellom to variabler

 

·         Korrelasjon betyr sammenheng. Korrelasjonsstudier blir brukt for å finne årsakssammenhenger mellom to variabler f. Eks IQ og karakterer.

·         Ved korrelasjonskoeffsient vil man måle to variabler mellom +1 og -1, hvor tallstørrelser som nærmer seg +1 eller -1 beskriver hvor sterk negativ eller positiv en korrelasjon er. En korrelasjon nær 0 innebærer svak eller fraværende samvariasjon. F. Eks Kan man anta at det er en sterk positiv korrelasjon mellom IQ og skolekarakterer. Motsatt kan vi anta at det er en negativ korrelasjon mellom skolefravær og karakter. Korrelasjoner betegnes som svake (0,15), moderate(0,35) eller sterke (0,55).

 

·         Som regel i en gruppe der man måler verdien av to variable størrelser for hver enhet i gruppen, kan man være interessert i om det er korrelasjon dvs. samvariasjon mellom disse variablene. Positiv korrelasjon er når en økning i størrelsen av den ene variable svarer til en økning av den andre. F. Eks positiv korrelasjon mellom kroppshøyde og kroppsvekt. Negativ korrelasjon foreligger når en økning i størrelsen av den ene variabelen svarer til en reduksjon i den andre. F. Eks kan det vær alder og hurtighet.

 

·         Korrelasjon må ikke blandes med kausalitet (årsak – virkning). Vi kan finne en korrelasjon mellom livskvalitet og helse, men  det må gjøre med forsiktighet. Er det god helse som fører til god livskvalitet eller god livskvalitet som fører til god helse? Eller finnes det en tredje variabel som ikke kan måles, som forårsakes begge?

 

·         Dokumenterte korrelasjoner har interessante resultater. F. Eks korrelasjon mellom observert vold og egen aggresjon. Fra dette kan man ikke trekke den slutning av observasjon av vold fører til økt egen aggresjon. Men vi kan ut ifra dette kartlegge kausalitet.

·         Kausalitet kan bare kartlegges til en viss grad av korrelasjon

 

Problemer med korrelasjonsstudier

 

1) Tredjevariabelproblemet

 

Oppstår fordi man ikke kan vite sikkert om to variabler korrelerer fordi det finnes en årsakssammenheng eller fordi de begge er knyttet til en tredje variabel. Den tredje variabelen kan være årsaken. En ukjent C kan være årsaken til korrelasjonen mellom variabel A og B. Dette problemet kan unngås hvis man kontrollerer og separerer variabler i et eksperiment.

 

F. eks Under et forsøk i Japan ble det funnet en positiv korrelasjon mellom prevensjon og elektroniske artikler i hjemmet. Men dette vil likevel ikke si at ved å gi ut kjøleskap vil ungdommer bruke mer prevensjon. Dette er et tydelig eksempel på at en tredje variabel som økonomisk velstand eller høy utdanning spiller inn.

 

2) Årsaksretningsproblemet

 

Korrelasjonsstudier kan ikke vise til hvilken av de to variablene som er årsak og hvilke som ikke er det. Hva er retningen mellom de to variabelen? Hvilken variabel er virkningen av årsaken

F. eks Selvtillit og skolepresentasjon. Selvtillit og skolepresentasjon har en svært positiv korrelasjon. Det har lenge blitt trodd at høy selvtillit fører til gode prestasjoner i skolen, men dårlig selvtillit fører til at man dropper ut. Kanskje er det heller omvendt? Relasjonen mellom å ha gode karakter fører til god selvtillit. For å hindre dette trenger man grundigere studier som eksperimentell metode.

 

3) Seleksjonsbias

 

Man velger ut spesielle miljøer ut ifra karakteristiske behov og egenskaper grunnet i biologien deres. Datagrunnlaget er ikke representativt for det vi ønsker å uttale oss om F. Eks forskning på astma pasienter i USA. Man ville tro at i den staten det bor flest astma pasienter vil der være dårligst luft. Dette er en klar positiv årsakskorrelasjon. Men det viser seg at de flytter til Arizona fordi der er det best luft.

 

·         Korrelasjon kan ikke si noe om kausalitet, man kan ikke lett finne årsaker. Men vi kan lett finne en årsakssammenheng og avkrefte hypoteser.

 

 

7) Variabel

 

·         En variabel er et aspekt av virkeligheten

·         En uavhengig variabel er den som varieres for å teste hvilken påvirkning dette har på en avhengig variabel

·         En avhengig variabel er den som blir påvirket av variasjon på en uavhengig variabel hvis det finnes en effekt.

·         En uavhengig variabel kommer forut en avhengig, dvs. den påvirker i større eller mindre grad. F. Eks kjønn er en uavhengig variabel i forhold til både utdanning og inntekt, idet den kan virke inn på både hva slags utdanning man velger og hva slags inntekt man får. Verken utdanning eller inntekt kan virke inn på hva slags kjønn man har Derimot er det rimelig å tenke seg at utdanning virker inn på hva slags inntekt man får. Man også tenkte seg at inntekt påvirker utdanning, ved at høy inntekt gjør det lettere å skaffe seg høy utdannelse.

·         Faktoren man er interessert i virkningen av, kalles en uavhengig variabel.

·         Faktoren som er resultatet av virkningen, kalles en avhengig variabel

 

 

Minimumskravene til et ekte eksperiment

 

1) Manipulasjon av uavhengige variabler
2) Kontroll over variabler
3) Randomisering av deltakerne i eksperiment – og kontrollgruppe

- Eksperimentgruppe er en betingelse der  man manipulerer en uavhengig variabel
- Kontrollgruppe er en betingelse der man holder en uavhengig variabel konstant

 

 

 

 

Intern og ekstern validitet

 

A) Intern validitet vil si at manipulasjon av den uavhengige variabelen er årsaken til forandringer på den avhengige variabelen. Eksperimentet har indre validitet der den kausale slutningen er holdbar. 


B) Ekstern validitet vil si at vi kan generalisere studieresultatene til andre personer, situasjoner eller tidspunkter. Ekstern validitet avhenger om den interne validiteten er til stede. En ny undersøkelse må kanskje til for å vise at funnet gjelder også andre foruten de som deltok i eksperimentet. 

 

 

Fordeler og ulemper med den eksperimentelle metoden

 

FORDELER:

 

·         Skaper et sammenlikningsgrunnlag (ved å ha en kontrollgruppe som ikke manipuleres eventuelt blir gitt placebo)

·         Eksperimentet er så spesifikt manipulert og konkretisert at man kan lett anvende replikasjon eller falsifikasjon.

·         Gir mulighet for sammenligning av alternative forklaringer

 

ULEMPER

 

·         Ikke alle fenomen kan studeres eksperimentelt med tanke på etiske hensyn

·         Svikt i like betingelser på alle nivå fører til et svakt resultat

·         Spørsmål om økologisk validitet: Variabler som stimulerer hverandre vil i et eksperiment være separert

·         Ekstern validitet?

·         Utelukker ofte alternative forklaringer fordi man må skape et kunstig miljø for å vise kausalitet

 

F. eks ”Der Kluge Hans” (The Clever Hans Effect) Var en hest som kunne gjøre matematiske formler og løse vanskelige problemstillinger. Ingen kontrollbetingelser – den svarte rett fordi den så publikums reaksjon på han. Dyr og mennesker kan sanse hva vi skal gjøre/svare. Viktig i forhold til intelligenstester (Ekte intelligens kan bare bli observert uten trener eller publikum)

 

8) Random sampling

 

En av det beste måtene å få resultater uten bias. Random sampling vil si at alle i en populasjon skal ha samme sjanse til å bli valgt til undersøkelsen. Skal være representativt for populasjonen.

 

9) Random assignment

Lik sjanse for folk til å komme inn i eksperiment – eller kontrollgruppen. Kan likevel være forskjeller mellom gruppene, men ikke preget av systematisk bias.

 

Kritikk: Er psykologisk forskning virkelig representativt?

 

·         Psykologiske studier blir ofte kritisert for at deltakerne ikke representative for samfunnet

·         Trenger ikke å være et problem hvis fenomener som blir undersøkt handler om grunnleggende prosesser

·         Kritikk gjør ikke resultatene ugyldige, men betyr at funn burde repliserer i andre kontekster.

 

Einsteinsyndromet

 

·         Eksepsjonelt begavede barn med for sent utviklet tale. Blir diagnoser med autisme. Men det viste seg at tale – evnen var det eneste som stod i veien for deres intelligens.

·         Spesielt blant gutter

·         Sinnet utviklet seg raskt – men ikke talen

 

10) Connectivity

 

·         Vitenskapen skal vise en sammenheng med tidligere funn

·         En teori må kunne forklare alt den tidligere teorien kunne + noe mer

·         Vitenskapen skal være en offentlig prosess der ingen har tilgang på spesiell kunnskap som ikke vises til andre.

 

11) Converging evidence

 

·         En teori bør finne støtte i funn fra ulike metoder og studier

·         Dette kan være et problem for psykologien (særegent)

·         Vanskelig å kontrollere alle alternative forklaringer på atferd

·         Noen variabler kan ikke manipuleres av etiske grunner

 

Eksempel: Medievold og aggresjon

 

12) Konsensus i forskning

 

·         Det vitenskapelige miljøet har en enighet om en viss type fenomener
(paradigme)

·         Artikler som sammenfatter ulike forskningsartikler kan være en bra indikator for kunnskapen om et emne
(Systematisk litteratur review, meta – analyse)

 Gå tilbake