Gå tilbake

 

Psykologiske målinger

 

Rundt 1900 – tallet var det en stor optimisme for psykologien og man mente at den kunne appliseres både til kunst og pedagogikk. Psykologisk kunnskap kunne brukes til å kurere sykdom – men man manglet psykologisk forskning. Mentale tester som ble lansert av Galton og Cattell målte som regel reaksjonstider. Slike tester kunne muliggjør to forskjellige typer observasjoner 1) observasjoner av mentalt tilbakestående og 2) observasjoner av empirisk filosofi: sanser gir kunnskap. Slik psykofysiske målinger gav likevel lite kunnskap om evner til normale folk. Likevel hadde mange av disse målingene liten effekt  og slik fikk man bekreftet at vitenskapen er en selvkorrigerende prosess..

 

 

Binet – prøvene var viktige i utviklingen av anvendt psykologi. Alfred Binet var fascinert av Charcot sine studier av abnormalitetspsykologi og utviklet begrepet ”fetisjsime”. Likevel finne frem til den enkeltes måte å tenke på. Binet utførte studier på barna sine, og der så han at tenkning er ikke det samme som forestillingsevne. Binet fant ut at den klassiske psykofysiske måten ikke var egnet til å måle intelligens. Man måtte ha mer komplekse oppgaver for å måle individualiteten og dekke et større spekter. I tillegg fant han at forskjellen mellom barns og voksnes prestasjon kan brukes som en indikator på om en oppgave måler intelligens.

 

Binet og Simon kom frem til at det finnes tre måter å diagnostiere subnormal intelligens hvor man har 1) medisinsk, 2) pedagogisk og 3) psykologi = den sikreste metoden. Den første Binet prøven i 1905 bestod av 30 prøver som var lett å presentere og vurdere. Denne ble prøvd ut på 50 normalfungerende barn med alder 3, 5, 7, 9 og 11. Slik kunne man sammenlikne normale barns presetasjoner med enkeltindividet. 1908 – versjonen bestod av flere oppgaver som også inkluderte mer visuelle deler. Slik la man grunnlaget for mental alder og levealder for IQ. William Stern foreslo at man kunne beskrive forholdet mellom mentale alder og levealder som en brøk (MA/CA), mens Terman ved Standford valgte å multiplisere denne kvotienten med 100. MA/CAx100 = IQ.

 

Binet – prøvene ble oversatt av Goddard i USA som tidligere hadde forsket på såkalte ”feebleminded” som var åndssvake, og hvordan opplæring skal tilpasses disse. Han oversatte Binet – prøvene til engelsk og mente at Binet – prøvene var en informativ og human metode for å beskrive de som var forsinket i utviklingen. I likhet med Terman mente Goddard at intelligens lå tett sammen med samfunnsproblemer.

 

Binet – prøvene ble det første kjennetegnet på anvendt psykologi. Spesielt var det da at man introduserte dem til amerikanske skoler og spesialtilbud. Psykologene hadde funnet et eget fagfelt som kunne brukes til enkeltindividet. Likevel ble det misnøye da ikke – psykologer begynte å avgi samme mentale tester. Man konkluderte med at Binet – prøvene bare skulle brukes av psykologer med kvalifikasjoner.

 

Da anvendt psykologi ble et eget fagfelt var det viktig å konstatere at man igjennom anvendt psykologi kan underkaste praktiske problemstillinger en selvstendig psykologisk analyse. Münsterberg var av tysk opphav og ble flere ganger antatt for å være ”tysk spion”. Likevel var det han som tok den anvendte psykologien ut fra laben og til å bli en anvendt psykologi i det virkelige livet. Han lanserte bøker om rettspsykologi, psykoterapi, pedagogisk og industripsykologi. William Stern var i likhet med Münsterberg en fanebærer for anvendt psykologi. Han utarbeidet prøver for de militære under 1. Verdenskrig.

 

Münsterberg og Stern var fanebærer for de fem viktige områdene for anvendt psykologi rettspsykologi, militærpsykologi, industripsykologi, pedagogisk psykologi og psykoterapi. Pedagogisk psykologi hadde allerede fotfeste, mens psykoterapi trengte enda mer arbeid.

 

Rettspsykologi var det vitnepsykologi som var av stor interesse. Spesielt syntes man det var interessant hvordan vitner som hadde opplevd en traumatisk episode i rettsystemet kunne feilhuske eller glemme. Aall mente at dette skyldes at vitner ofte tillegger det de ser en mening som avviker fra virkeligheten. De husker bedre meningen, enn selve hendelsen.

 

I tillegg var det fire andre emner i rettspsykologi som var populært kriminell personlighet, hypnose, tilregnelighet og avsløre løgner. Lombroso lanserte bilder som viste til anatomiske trekk som viste seg som likhetstrekk hos flere kriminelle. Slik mente man at forbrytere kunne være mentalt og fysisk arvelig belastet. Man kunne gå så langt å finne anatomiske trekk for kriminelle innen hver enkelt forbrytelse.

 

Men man helte heller mot å se på intelligens eller forbrytere i sammenheng med ”feebleminded”. Hvor man mente de var åndssvake og arvelig belastet, men hadde ikke en bestemt skjebne, men det skyltes en mangel på selvkontroll og selvinnsikt av konsekvenser for egne handlinger. Da man koblet kriminalitet opp med intelligens ville man også se på tilregnelighet. Kan man dømmes for handlinger som blir gjort hvis man ikke forstår rekkevidden?  F. Eks en 16 åring dreper sin lærer fordi han har IQ som tilsvarer 10 år (slapp dødsstraff).

 

Et annet aspekt av rettspsykologi er om man kan hypnotisere noen til å begå forbrytelser. Men en av de viktigste for moderne tid var avsløring av løgner. Ved emosjonelle reaksjoner kan man måle fysisk og Marston utviklet den første løgndetektor.

 

 

I militærpsykologi ville man tester rekrutter for seleksjonsformål i første verdenskrig hvor man innførte så kalte Army Alpha – tester som var de første intelligenstester for voksne som kan administreres gruppevis. For de som ikke behersket Army Alpha, utviklet man også en Beta del hvor man hadde mest bilder. Disse testene bestod av åtte oppgavesett som hadde en stigende vanskelighetsgrad og var flervalgsoppgaver. 1,7 milioner mann ble testet, men ble ikke betydningsfult for mannskapsseleksjon. Likevel satte det over 400 psykologer i arbeid og gjorde psykologer ekspertet på måling av mennesker. Weschler kom senere i denne sammenheng til å utvikle WAIS og WISC IV som de mest omfattende intelligenstestene vi kjenner i dag.

 

Funnene fra militærpsykologien førte til store debatter om amerikansk befolknings generelle intelligens og det fikk følger for innvandringspolitikken.

 

Industri og arbeidspsykologi var utviklet med et moderne problem som tilsa ”Rett mann på rett sted” – hvordan finne den? Scott var en av dem som var interessert i å finne rekrutter som passer til å være ledere, mer enn å finne dem som ikke var skikket. Anvendt psykologi for å løse industrielle oppgaver ble kalt for psykoteknikk. Man kunne anvende to strategier enten rådgivning eller seleksjon. I rådgivning ble det gitt psykotekniske tester som vil kunne brukes for yrkesveiledning. Man lagde også rene empiriske tester som MMPI. I seleksjon var det psykotekniske prøver som var basert på teoretiske antagelser – ofte ikke validerte.

 

Arbeidspsykologi forutsetter at arbeiderer og jobber er foranderlige. Begge kan endres enten gjennom opplæring eller tilrettelegging av forholdene på jobb. Taylor viste til hvordan unødvendige bevegelser må unngåes for å oppnå maksimal effektivitet. Tvilsomt rykte fordi det reduserer mennesker til roboter som måtte utnyttes på best mulig måte.

 

Mayo mente at man skulle legge til rette psykologiske faktorer, rutinearbeid fører til sløvhet og arbeiderene er verken effektive eller lykkelige. Hawthorne – studiene fant ut at arbeiderens opplevelse av sin arbeidssituasjon er av størst betydning, spesielt sosiale relasjoner er viktige. Mayo er blant annet også grunnleggeren for en ny industripsykologi à Human relations.

 

 

Klinisk psykologi ble på moten mellom de to store verdenskrigene. Flere krigsveteraner var ikke bare i fysisk dårlig tilstand, men flere av de slet med noe som vi i dag kan kalle PTSD (Posttraumatisk Stresslidelse). Anvendte psykologer økte i antall og ble mer likestilte med forskerne. ANA og universitetene definerte psykologrollen ”Scientist – practisioner”. Psykologene skulle gi personlig rådgivning og terapi til krigsveteranene.

 

Psykoanalysen var det viktigste forbilde for klinisk psykologi. Det var tillempninger av teorier og alternative behandlingsformer ble utviklet. Carl Rogers utviklet en egen klinisk metode for behandling av enkeltmennesket, men også gruppeterapi. Klinisk yrkesutøvelse er i dag den mest sentrale arenaen innen for psykologien.

 

Det er viktig å få redegjort at anvendt psykologi sprang ut ifra det som skilte mellom ren og anvendt vitenskap. Den anvendte psykologien har i stor grad påvirket ren vitenskap fordi i første halv del av 1900 – tallet var det de samme personene som drev med begge deler.

Gå tilbake