Gå tilbake

 

Nyre (EKSAMEN) (retroperitoneal)

 

Nyren er 11 x 6 x 3 cm og veier ca. 135-150 g. Venstre nyre finnes på nivå Th12 – L3; høyre er litt lavere. Venstre nyre er litt nærmere midtlinjen. Venstre nyrehilus ligger i det transpyloriske plan (L1), omtrent 10 cm fra midtsagittal-planet. (Eksamen 2012, 29. Februar, oppgave 6). Venstre nyre ligger rett bak costa 11 og 12, mens høyre nyre ligger kun bak costa 12. EKSAMEN

 

Nyren er dekket av en tynn kapsel kalt capsula fibrosa. Den er lysegrå (kan også være rød-lilla), tynn og sitter løst på (enkel å ta av) (Eksamen 2011, 24. august, oppgave 6) (Eksamen 2012, 29. Februar, oppgave 6).

 

Nyreparenchymet er cellerikt og delt inn i en medulla renalis og en cortex renalis. Cortex renalis er den ytre delen og er dekket capsula. Medulla renalis er den indre delen av nyren og er delt inn i pyramider eller renale lober. Hver nyre har ca. 5-11 renale lober. Mellom hver lobe går det en del av av cortex renalis kalt columna renalis (Bertini). EKSAMEN

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-14 kl. 16.24.56.png

Renal fascie

 

Nyren er omgitt av perirenalt fett og sammen med fibrøst vev rundt dette fettet, dannes den en renal fascie. Denne fortsetter medialt sammen med bindevev rundt v. cava inf. og aorta, og vil lateralt fusere med fascia transversalis. Cranialt fuserer facien over binyren og er festet til facien til diaphragma. Caudalt fuserer den ikke, noe som betyr at nyren kan vandre caudalt (ren mobile). Anteriore fusjon forsvinner delvis. Posteriort fuserer facien med m. iliacus. (Eksamen 2012, 29. Februar, oppgave 6) Eksamen 2011, oppgave 6

 

Nyrehilus

 

Venstre nyrehilus: L1 (transpyloriske plan)

Høyre nyrehilus: L2

(Eksamen 2009, 18. Mars, oppgave 6)

V./a renalis og ureter går gjennom hilus (hhv. ant. til post.)

 

Blodtilførsel Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 10

 

Nyren mottar blod fra en arterie a. renalis (abdominalaorta). A. renalis deler seg i 4-5 grener før den entrer. De ulike arteriegrenene er:

-          Segmentale arterier

-          Interlobare arterier

-          Arcuata-arterier

-          Interlobulare arterier

-          Afferente og efferente glomerulære arterioler

 

Drenasje

 

Viktig å merke seg at v. renalis følger tilsvarende arterier og tømmer seg i v. cava inf. (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 10). Siden v. cava inf. er på høyre side av kroppen, må v. renalis sinister være lengre en dexter.

 

V. renalis sinister deler seg også i flere grener (dvs. får blod fra flere andre steder, eks. v. suprarenalis sinsiter) før den entrer hilus. V. renalis dexter går rett inn i hilus.

 

- Fortetning

 

Dersom drenasje gjennom v. renalis sin. er tett, vil dette påvirke drenasje fra testis, bitestikkel og fønikkel. Dette kommer av at v. testicularis sin. drenerer til nettopp v. renalis sin. Skjer det en fortetning her (for eksempel fra en tumordannelse i nyren som spres venøst) vil det føre til stase i v. testicularis (opphoping av blod). Dette kan gi ødem dersom den sprekker.

 

Overgang til ureter

 

Hver pyramide tømmer seg i calyx minor som finnes ved hver pyramide. Flere calices majores går sammen til en calyx major. Disse samler seg på et sted og danner pelvis renalis (nyrebekken) (dannet av 2-3 calices majores) som så går ut nyrehilus (fortsettelse av renal sinus) over i ureter. Ureter går så hele veien til blæren (Eksamen 2009, 18. Mars, oppgave 6).

 

Nyre (histo)

 

Nephron

 

Som vi allerede vet er nyren delt inn i en cortex og medulla. I cortex og medulla finner vi nephroner. Et nephron består av glomerolus, proksimal tubulus (rette og slyngete), Henles sløyfe og distale tubulus (rette og slyngete) (Assosierte samlerør).

Vi har snakket om pyramidene eller de renale lobulene ovenfor i medulla; en renal lobule er definert som nephroner som er behandlet av samme samlesystem.

 

 

Renal corpuscle (nyrelegemet)

 

Ligger hovedsaklig i cortex (knudrete celler)

 

Nephronet har en blod-filtreringsdel kalt renal corpuscle som består av to strukturer: glomerolus og Bowmanns kapsel. Glomerolus er en en samling av kapillærer dannet av 10-20 loops. Dette er omgitt av et dobbelt epitellag (visceralt og parietalt) kalt Bowmanns kapsel.

 

Bowmanns kapsel er den initsielle delen av nephronet, der blod går gjennom arteriene i glomerolus og filtreres for produksjon av glomerular ultrafiltrat. Dvs. Fra nyrens glomerulære kapillærer entrer ultrafiltratet først urinrommet i Bowman´s kapsel.

 

Glomerolus får blod fra afferenete arterioler og tømmes av efferente arterioler. Stedet der afferente og efferente arterioler forlater og entrer det parietale laget av Bowmanns kapsel, kalles vaskulær pol. På motsatt side (der proksimal konvoluted tube begynner) har vi urin polen.

 

 

Renal tubule (nyretubene)

 

Nephronets andre del finnes i cortex og medulla. Tubene får navn etter om de er convoluted” (overlappende folder/slyngete) eller rette, proksimale eller distale og veggtykkelse.

I medulla ser vi at tuben snur og går opp igjen til cortex. Denne delen av tuben (i medulla) kalles Henle’s sløyfe.

 

Renal tube består av:

 

Proksimal tubulus: Delt inn i pars convoluta (i cortex)(PCT) (rett etter urinpolen av Bowmanns kapsel) og pars recta (går over til medulla)(PRT) (grønn pil).  

Tynn descenderende del av Henles sløyfe (blå pil). Plateepitel

Tynn ascenderende del av Henles sløyfe (rød pil). Plateepitel

Distal tube: Delt inn i pars recta (DRT) (oransje pil) (overgang til cortex) og pars convoluta (DCT) (cortex).

 

Distal tube pars convoluta tømmer seg i samletuben (collecting duct of Bellini) via en collecting tubule. Dette skjer i cortex. Renal papilla er det stedet der pyramidene tømmer seg i calyx minor. Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-13 kl. 15.46.04.png

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-13 kl. 15.50.05.pngMacintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-13 kl. 15.48.58.png 

Samlerør

- Enlaget kubisk (små samlerør, collecting tubules) og

- Enlaget sylinderepitel (store samlerør , collecting ducts (of Bellini), papilla

 

Tubene og nephronene utgjør samlinger av strukturer i cortex renalis.

Rette tubulus (DRT og PRT) (ascenderende og descenderende) + samlerør (collecting duct of Bellini) utgjør ”medulla rays” (bildet)

Convoluted tubulus (PCT og DCT), renal corpuscle og samlerør (collecting tubulus) utgjør cortical labyrinths. Mellom hver medulla ray er pars convoluta eller cortical labyrinth.

 

Ultrafiltratets reise

 

Det glomerulære ultrafiltratet vil gjennomgå endringer når den fraktes gjennom nyretubene og samlerørene:

 

-          Absorbering: delvis absorbering av vann, natrium og bikarbonat.

-          Sekresjon: kreatinine og organiske syrer blir lagt til ultrafiltratet for å danne primær urin.

Volumet av ultrafiltratet vil reduseres og urinen er laget hyperosmotisk (dvs. oppkonsentrert). Henles sløyfe og vasa recta (samlerør som går parallelt med blodkar) er viktig i konsentereringen av urinen. De to er derfor også viktige til å opprettholde og etablere den osmotiske gradienten i medulla.

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-21 kl. 11.52.17.png

Tubene

 

PCT (2): har enlaget kubisk epitel med microvilli og er med på absorbsjon av stoffer fra ultrafiltratet. Absorberer Na+ via Na+/K+-ATPase pumper. Aktive transport av Na+ gjør at passiv diffusjon av Cl- følger etter. Oppsamling av intercellerular NaCl gjør at også vann diffunderer ut fra lumen pga. den osmotiske gradienten.

-          Stjerneformet i lumen

-          Rusk i lumen (autolyse)

-          Børstesøm/mikrovilli

-          Høy kubisk epitel

-          Mørk

 

DCT (1):

 

-          lav/ikke børstesøm

-          kubisk epitel (lavere)

-          Celler er tette

-          Lys

 

 

1. Viser distal tubuli 2. Viser proksimal tubuli. 3. Viser collecting duct of Bellini (kubisk epitel).

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-02-02 kl. 17.44.18.png

 

Lumen er den samme hos begge, men den totale diameteren hos PCT er større.

 

Den glomerulære filtrasjonsbarrieren/Blod-urin barrieren

 

I renal corpuscle finner vi blod-urin barrieren innenfor det parietale laget av Bowmanns kapsel. Den består av:

 

-          Endotel (på innsiden av kapillæren) av glomerulosa kapillærer med fenestreringer

-          Glomerular basement membrane (GBM)

o   Lamina rara externa

o   Lamina rara interna

o   Lamina densa

-          Viscerale del av Bowmanns kapsel som består av podocytter. Podocyttene er separert av filtrasjonsspalter.

 

Juxtaglomerulære apparat

 

Består av:

 

-          Juxtaglomerulære (mesangial)celler: modifiserte glatte muskelceller i veggen til den afferente arteriolen som produserer og frigjør proteasen renin til blod via sekretkorn. Renin blir skilt ut når blodtrykket er lavt eller Na-nivå i blodet er lavt. Renin blir først omdannet til angiotensinogen. Renin vil gjennom flere reaksjoner omdannes til angiotensin II som stimulerer z. Glomerulsa i binyrene til å skille ut aldosteron. Dette vil øke blodtrykk ved å føre mer vann tilbake til nyrene og øke Na-nivå. Dette systemet kalles renin-angiotensin-adlosteron system (RAAS).

 

-          Macula densa. Regulerer og senser Na-nivået i blodet og utskillelse av renin fra juxtaglomerulære celler. Er i direkte kontak med juxtaglomerulære celler. Spesielle del av distale tubuli som er i kontakt med renal corpsucle

- Extra glomerulare mesangialceller. Opprettholder blod/urin-barrieren og regulerer diameter på kapillærene. Har fagocytternede egenskaper, Holder filteret mellom fotprosessene til podocyttene rent.

https://lh6.googleusercontent.com/AOorYnwMuKMfUTLG-RBkWJdsjqnu16_zw2bHKnaCEYTEGIOTwP3Cw2dYloAfwv4hCk0mAJBAvuLhYRmvXwmY1GLB7zNav87ZwaDrqQ8LWHhx1LACM4HnBWGkGQ

 

Ureter (retroperitonealt) og urinblære (subperitoneal) EKSAMEN

 

BÅDE URETER OG URINBLÆRE HAR OVERGANGSEPITEL (UROTEL). Epitelet er strukket eller avslappet avhengig av fyllingsgrad.

 

Ureter er 25 – 30 cm og ligger medialt på m. psoas. Venstre ureter krysser/er dekket av mesenteriet for colon sigmoideum. Dermed er den mer utsatt for når det kommer til kirurgisk operasjon av colon sigmoideum der en ønsker å skjære i mesenteriet.

 

Ureter vil descendere medialt og foran m. psoas major i abdomen. Venstre ureter vil dekkes av mesenteriet til sigmoideum. Ved inngangen til pelvis vil de krysse over a. iliaca communis. I pelvis vil hver ureter gå posteroinferiort langs lateralveggen før du svinger anteromedialt for å entre blæren bakfra. Hos kvinner går ureter gjennom mesometriet og uterinarteriene før de når blæren.

 

o    The upper two-thirds has two layers of smooth muscle: inner longitudinally arranged, and outer circularly arranged.

o    The lower third has three layers of smooth muscle; Inner longitudinal, middle circular, outer longitudinal.

 

 

Trange partier (med tanke på konkrementer):

 

Pelvis renalis

Kryssningspunkt over a. iliaca communis (ved inngang til bekken)

Innmunning til blæren

 

På vei ned er den relatert til a./v. iliaca interna (IS-leddet).

 

Nær blæren er distendert, er det 5 cm mellom inmunningen til de to ureters. Ureter går inn i blæren litt på skrå og det dannes skråttforløpende fibre. Sammen med perisaltikken (rytmisk muskelsammentrekning) hindrer disse reflux. (EKSAMEN)

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-18 kl. 15.26.32.png

 

Hos menn blir ureter krysset fortil av vas deferens og ureter selv krysser foran øvre del av vesicula seminalis.

 

 

Hos kvinner løper den bak ovariet og er nært relatert til a. uterina, cervix og fornix av vagina. Ureter entrer blæren foran vagina.

 

 

Innervasjon og smerte

 

Ureter blir innervert av n. genitofemoralis (L1-2). De visceral efferente fibrene kommer fra både sympaticus og parasympaticus. Visceral afferente fibre går til vertebranivå Th11-L2. Smerte i ureter (gjerne ved dilatasjon) vil derfor kjennes i de hudområdene/dermatomene som nerver fra T11-L2 innerverer. Dette vil inkludere, lyske, scrotum (menn), labia majoris (kvinner) og låret.

 

Vesica urinaria

 

Urinblæren varierer i form og størrelse. Tom: ligger i lille bekken, full: utvides inn i abdominalhulen og blir oval. Blæren fyller ca. 280 ml urin, men kan distenderes til 500 ml. Overdistensjon gir smerte i abdominalvegg (overliggende), perineum og penis (mann).

 

Tre 3 deler:

 

Basis:

 

Kvinner: relatert til fremre vaginalvegg

Menn: mot fossa rectovesicale, vesicula seminales og vas deferens.

 

Colloum:

 

Laveste del og der urethra går ut fra. Hos mannen hvile denne på prostata, hos kvinnen hviler den på bekkenfascie som ligger rundt øvre urethra.

 

Apex:

 

Rettet oppover og har et ligament (lig. umbilicalis medianus) som kontinuerer til umbilicus.

 

Blæren er også festet via pubovesicale ligamenter som går til bekkenfascien (kvinner). Hos menn kalles disse puboprostatale ligamenter, fordi ligamentene fuserer med den fibrøse kaspelen av prostata.

Mucosa i blæren er en fortsettelse av mucosa fra ureter og fortsetter inn i urethra. Mucosa er løst festet til det overliggende muskellaget. Dette gir tydlige foldinger, men også et ekspansjonspotensiale. Unntaket er i trigonum (like ved urethrainmunningen), der mucosa er glatt og godt festet til muskulaturen. Det ytre laget av blæren fra pex til collum går over til prostatas fibromuskulære kapsel.

 

Blærelagene (histo):

 

Ytterst: peritoneum

Midten: m. muscularis (detrusormuskelen). Ytre og indre longitudinelt lag. Midtre er sirkulært.

Innerst: mucosa

 

Sphincter EKSAMEN

 

Sphincter vesica (indre sphincter): omgir åpningen til urethra og dannes av sirkulære muskelfibre (glatt). IKKE VOLUNTÆR

 

Spinchter urethrae (ytre sphinchter): tverrstripet musklatur. Distal/inferiort for blæren hos kvinner, distalt/inferiort for prostata hos menn. VOLUNTÆR (n. pudendus, S2-4)

 

Arterieforsyning (urinblære)

 

A. vesicalis sup og inf. Fra a. iliaca interna.

Grener av a. gluteus inf., a. obturatorius, a. uterina, a. vaginalis.

 

Venedrenasje (urinblære)

 

Plexus lateroposteriort. Drenerer til v. iliaca interna.

 

Lymfedrenasje (urinblære)

 

3 plexus (mucosa, intra- og ekstramuskulært). Til lymfeknuter langs a. iliaca externa.

 

 

Innervering (urinblære) og miksjon

 

Motorisk (efferente) og sensorisk (afferente) sympatisk og parasympatiske fibre.

 

Avgjørende for miksjon (urinering):  EKSAMEN

 

Betingelsene for tømming av blæren er økt tonus i detrusormusklene og økt trykk intraabdominalt.

 

Fylling av blære: detrusormusklene endrer tonus inntil et visst nivå der sensoriske nerver blir stimulert og vi føler trangen til å gå på do.

Under miksjon: relaksjon av muskulatur i perineum. Dette gjelder ikke sphincter urethra (externe sphincter) ettersom denne er viljestyrt. Deretter gjør efferente parasympatiske fibre (n. pudendus, S2-4) en kontraksjon av detrusormuskelen (presser ut urin) og  sphincter vesica (indre sphincter) relakserer.

 

Når vi så voluntært åpner sphincter urethra (externe spinchter) (n. pudendus, S2-4) strømmer urin ut i urethra.

 

Etter miksjon: Lukking av sphincter urethra. Hos menn vil m. bulbospongiosum hjelpe til med å tømme diastale urethra.

 

-          relaksjon av.

-          efferent sympatiske fibre (Th11-12). Har motsatt effekt???

 

Urethra

 

Kvinner:

 

4 cm lang og dete gjør at kvinner er mer utsatt for blæreinfaksjon, 6 mm. i diameter. Starter bak symfysen og går ned i nær relasjon til fremre vaginalvegg. Åpningen ligger foran vagina, 2,5 cm bak glans clitoris. Når urin ikke går gjennom urethra er den sammenklappet. Sphincter urethra externa vil vi finne rundt urethra helt i starten (voluntær).

 

Urethra er hos kvinner omgitt av "Skene’s glands” (urethral kjertel), kjertler som tilsvarer prostata hos mannen.

 

Vi har allerede nevnt at mucosa i urethra er den samme som i blæren. Likeså er muskulaturen, som kontinuerer inn i urethra. Det er denne som danner den spinchter urethra interna (ikke voluntær). Mucosa blir gradvis omdannet til plateepitel (ikke keratinisert, lik vulva).

 

 

Menn:

 

Deles inn i 3 deler og er 18-20 cm lang (husk skal gå langs hele penis). Urethrale kjertler finnes flere steder. Som hos kvinnen, er også urethra her sammenklappet.

 

Prostata del: mest dilatert, 3 cm lang, går vertikalt

 

Bakre vegg har en rygg (crista urethralis) og på begge sider av denne er det en sinus hvor ductus fra prostata perforerer.

Midt på ryggen har vi colliculus seminalis som mottar ductus ejaculatorius.

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-18 kl. 17.28.17.png

Membranøs del: trang, 1-2 cm lang og relatert til urogenital diaphragma (perinealmembranen, triangular ligament). Her er ytre urethrale sphincter.

 

En bulbourethral kjertel er på hver side av urethrea.

 

Ruptur i den membranøse delen vil gi blødning i bekkenbunnen, rundt blæren og via urethra.

 

 

Spongiosa del: Fra membranøs del til åpningen av glans penis.

 

Ligger i corpus spongiosum penis og mottar sekret fra bulbourethrale kjertel som blander seg med sædvæsken. I glans penis er den dilatert (fossa naviculare). Spalteformet åpning på slutten.

 

Ruptur i den membranøse delen sprer seg til perineum, scrotum og via urethra.       

 

 

 

 

 

Embryo (nyre)

 

3 nyreanlegg står for dannelse av nyren, der kun en blir den permanente nyren: pronefros, mesonefros og metanefros. Metanefros blir den permanente nyren (Eksamen 2012, 29. Februar, oppgave 6) Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 10. Eksamen 2011, oppgave 2

Nyren har mesodermalt opphav.

 

Pronefros: Finnes cervikalt og vil tilbakedannes mot slutten av 4. uke.

 

Mesonefros: Danner den urogenitale hyllen og den Wollfske gang (mesonefriske gang). Mesonefros danner et ovalt organ på medialsiden av gonadene, og organet og gonaden utgjør sammen den urogenitale hyllen. Den wollfske gang blir til vas deferens. Tlbakedannes mot slutten av 2. mnd.

 

 

Metanefros: står for dannelse av to systemer: ekskretoriske system og samle system.

 

Ekskretorisk system (5. uke):

 

Dette er nephroner (metanefrisk mesoderm). Andre strukturer som er i det ekskretoriske system er Bowmans kapsel, proximale slyngete tubuli, Henles sløyfe, distale slyngete tubuli.

 

Samlesystem (ureterknoppen):

 

Ureterknoppen utgår fra den distale Wollfske gangen og penetrer det metanefriske mesodermet. Der danner den ureter, pelvis renalis, calyx major/minor og samletubuli.

 

Ved en bekkennyre har nyren utviklingsmessig ikke fullført sin vandring til riktig posisjon i lumbalregionen.

 

Ved hesteskonyre er de to nyrene fusert sammen inferiort slik at de danner en hestesko (U-form)

 

 

 

 

Gå tilbake