Gå tilbake

 

Antall ord: 1651 (+ litteraturliste i tillegg)  

 

”Sartre & Freud”

 

 

I denne oppgaven skal det presenteres en utredning av Sartres perspektiv på menneskelig bevissthet, hvordan troen på det ubevisste i Freuds forstand vil fungere som ”ond tro” i Sartres eksistensialistiske perspektiv, og til slutt sammenlikne motsetningene mellom Freud og Sartres syn på frihet; ut ifra dette drøfte hvilket perspektiv som er best egnet til å forstå mennesket i en gitt situasjon. Deres særegne syn på menneskelig bevissthet, valg og frihet er av interesse fordi det viser hvor ulikt de begge definerte mennesket. Jean – Paul Sartre var en fransk filosof som hadde sin storhetstid på 60 -  70 tallet. Han var tilhenger av eksistensialismen som vektlegger den menneskelige bevissthet som det eneste tellende.

 

 

Et Eksistensialistisk Perspektiv av Menneskelig Bevissthet

 

Jean – Paul Sartre  befant seg innen et førstepersonsperspektiv dvs. at mennesket er ansvarlig for eget liv. Dette gjør at Mennesket er selvskapende vesener uten en natur eller essens. I følge Sartre var ”bevisstheten alltid er bevisst på noe.” Bevisstheten er avhengig av ytre ting dvs. ”væren – i – seg” for å kunne bli ”væren – for – seg.” Det er av den årsak at de ytre tingene eller ”fenomenene”  som viser seg for bevisstheten ikke har den mangel at de trenger bekreftelse fra noe annet for å eksistere (tilfeldige fenomener viser til det som bevisstheten ikke er.) Hvis bevisstheten alltid har en mangel vil den heller ikke kunne være komplett; fullstendig i seg selv. Bevisstheten er helt enkelt å forholde seg.

 

Grunntanken til Sartres eksistensialistiske perspektiv finner vi i ”den intensjonale bevissthet”. En ”intensjonal bevissthet” er handlinger og valg som blir utført mot en visjon eller drøm i fremtiden; mot såkalte ”prosjekter.  Mennesket har alltid en faktisitet; som vil si at mye er bestemt fra før av f. Eks oppvekst, religion. Ved å ha en intensjonal bevissthet, hevdet Sartre, at individet kan ”transcendere faktisiteten”. Det vil si at man kan forandre ens nåværende situasjon med visjoner eller drømmer mot en situasjon i fremtiden. Det er igjennom ”negasjon”; nektelse, man kan filtrere bort det som ikke er av betydning. Å negere vil si at man sier nei til det som er gitt, og forholder seg til det mulige. Det er slik Sartre hevder at mennesket ikke er bestemt av noen fortid; fordi den kan velges bort.

 

Sartre fastslo at mennesket er ”dømt til å være fritt [1] nettopp fordi friheten aldri negeres bort. Han viste til ”menneskets fundamentale frihet” for å argumentere for våre valg og handlinger. Mennesket opplever derfor en angst fordi valget er åpent og man er totalt ansvarlig. I et slikt valg vil man enten velge å være i frihet (bli i valget) eller velge bort valg.

 

Velger man å bli i valget vil man kunne skape et ”autentisk liv”. Mennesket er i sannhet med seg selv; i ekthet. Alt annet som ikke inkluderer en total frihet dvs. et autentisk liv, vil falle under det Sartre mente var ”ond tro”; et slags selvbedrag. Sartre hadde en rekke kriterier for hva som utgjør en autentisk livsform. Ond tro ut ifra Sartre sitt eksistensialistiske perspektiv er et resultat av bekymring, flukt og aller viktigst angst for totalt ansvarlighet.  For å dempe angsten vil mennesket søke bestemte former (f. eks sosiale normer) for å unngå en tilværelse bestående av valg. Sartre hevdet at mennesket da rømmer fra ansvaret for egen eksistens.

 

En Freudiansk Tro på ”Det Ubevisste” blir ”Ond tro”

 

 

Det er viktig å klarere hvor ulikt Sartre og Freud anså menneskets bevissthet. I følge Sartre er mennesket i sentrum av sin egen tilværelse, og Freud på andre siden ser at mennesket ikke er i sentrum; men styrt av noe utenforliggende. En slik vesentlig forskjell er sentral i forklaring av ”det ubevisste” i et eksistensialistisk perspektiv. Det er i denne forskjellen vi finner at ”det ubevisste” vil bli en ”ond tro” fordi valgfriheten forkastes hvis individet styres av en underbevissthet. ”Det ubevisste” i freudiansk tro sier at mennesket glemmer at det har glemt. Det vil være et selvbedrag i eksistensialistisk syn hvor da mennesket blir en ting uten valg.

 

Freud hevdet at mennesket styres av to medfødte drifter; libido; seksualdrift og selvoppholdelsesdrift; biologisk drift. En tro på medfødte drifter viser til en felles årsakstyrt bestemmelse for alle mennesker. Det vil likevel ikke si at Freud var av psykisk deterministisk oppfatning; grunnet det faktum at han trodde på en frihet via. psykoanalysen. Freuds strukturmodell av sinnet bestående av id, ego og super – ego viser til ulike instanser som forklarer menneskets atferd og opplevelse. Id er av spesiell interesse fordi den  opererer ubevisst, er medfødt og streber etter en tilfredsstillelse (som regel lystfølelse). Ego – instansen er også viktig fordi den er bevisst og styres av fornuften.

 

Et argument for at troen på ”det ubevisste” blir ”ond tro” ut ifra Sartres perspektiv er at nettopp id blir et tilfluktssted for å unngå ansvar for egen tilværelse og handling. Da id er en ubevisst instans, medfødt, streber etter tilfredsstillelse og setter mennesket utenfor sentrum vil det ikke bestå kriteriene for en autentisk livsform. Det kan derfor ikke eksistere en tro på ”det ubevisste” i et eksistensialistisk syn. F. Eks kan vi se på ulike typer avhengighet; som alkoholisme. Freud ville hevdet at en alkoholiker ville være i flukt fra virkeligheten; noe fortrengt (forsvarsmekanisme) i ”det ubevisste”. Et slikt syn faller under ”ond tro” fordi Sartre ville ha sagt at individet kunne ha negert bort fra årsaken. Individet velger heller å søke tilflukt i en bestemt form dvs. å misbruke en substans. Da forholder ikke individet seg til faktisiteten. Individet velger bort valget for å redusere angsten.  

 

I ”Vildanden” av Henrik Ibsen finner man det kjente sitatet " Tar De livsløgnen fra et gennemsnitsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme" [2] Mennesket trenger kanskje selvbedrag i form av fantasier i beskyttelse fra sannheten. Om det enten er igjennom selv – objektivisering eller en fornektelse av faktisiteten. Dette viser at ”ond tro” både kan ha en nødvendig funksjon, men samtidig være farlig fordi man ikke lever i sannhet. 

 

Motsetninger: Freudiansk vs. Eksistensialistisk Perspektiv på Frihet

 

Frihet har en tyngende betydning innen eksistensialismen; spesielt hos Sartre. Tidligere har det blitt nevnt hvordan man skal leve et autentisk liv hvor mennesket er ”dømt til å være fritt.” Mennesket er fritt fordi det velger hvilken holdning det vil ha til faktisiteten. Freud og hans psykodynamiske disiplin vil også ha en tro på frihet, men i en annen forstand enn Sartre. I et freudiansk perspektiv vil frihet kun skje igjennom en selverkjennelsesprosess dvs. igjennom psykoanalyse. I psykoanalysen vil man i samtale kunne forklare vonde følelser slik at det blir en lettelse for individet; befriende. I en slik prosess vil man kunne få det fortrengte tilbake i bevisstheten som blir en frigjøring.

 

I ”Væren og Intet” sier Sartre at mennesket alltid kan velge sine handlinger; til og med i situasjoner hvor man føler man ikke har fri vilje. F. Eks  I motstandskampen under annen verdenskrig ble mennesker satt i en valgsituasjon mellom å tyste til fordel for seg selv eller tie av solidaritet. Sartre hevdet at selv om menneskets valg muligheter kan være minimale vil likevel et individ kjenne på en sterk frihetserfaring. I et slikt eksempel vil Sartre møte kritikk fordi mennesket mister til dels fri vilje. Det vil være en ”nødt til” - situasjon.  Likevel hevdet Sartre at mennesket aldri er fanget i situasjonen, men velger hvordan man skal forholde seg til den.

 

Freud derimot hevder at menneskelig frihet har en plass i psykoanalysen; fordi vi er styrt av drifter ut av vår kontroll. F. Eks hvis et individ lider av en spiseforstyrrelse vil man i Freuds tro se lidelsen som et resultat av dypere årsak. Individet kan ikke negere bort lidelsen; men kan nærme seg en frihet ved å sette ord på følelser. Et slikt perspektiv gir større rom for at mennesket ikke alltid kan gjøre følelser om til et objekt man betrakter utenfra; men heller at følelsene om oss selv blir subjektive og betraktes innenfra.  Mennesket blir styrt av disse følelsene, driftene og forestillingene slik at man handler slik man gjør. ”Det ubevisste” dirigerer sjelelivet, i motsetning til Sartre hvor friheten er dirigenten.

 

For å forstå mennesket i en gitt situasjon er det viktig at man har forståelse for et individs fortid. Sartre som har et konstant fokus på fremtiden vil bli problematisk ved at han hevder fortiden kan negeres bort; til og med psykisk lidelser. F. Eks et menneske som lider av depresjon vil i Sartres syn ikke gå i kamp mot faktisiteten. Freud vil her si at mennesket er styrt av følelser og impulser i ”det ubevisste” som ikke viser seg i bevisstheten og som påvirker menneskets atferd.  I følge Freud er nemlig ingen psykiske ytringer er tilfeldige.

 

Freuds perspektiv på frihet har en større toleranse for at mennesket er mer en bare ”å forholde seg til”. Mennesket er sammensatt, og dets frihet er ofte determinert av en fortid, natur, essens, årsak osv. Sartres syn på frihet kan lett bli fattig i en moderne verden med utallige faktorer som spiller inn. Hvis man ser på mennesket i moderne tid vil man se at Freuds perspektiv får et bedre innpass fordi det lettere forklarer at mennesket ofte har en dypere årsak til handling som ikke viser seg i bevisstheten.

F. Eks kan man se på innvandrerhat hvor involverte bærer på fortrengt aggresjon som da projiseres (overføres) på en annen gruppe, samfunn eller person. Et annet eksempel kan vises ut i fra arbeidslivet hvor f. Eks en sykepleier har en positiv holdning til pasienter. Har personen valgt det slik at det forenkler jobben (Sartre) eller har personen en psykisk forhistorie som styrer holdningen? Friheten er forstått forskjellig fra Sartres eksistensialistiske perspektiv og i Freuds tro på psykoanalysen. Noen situasjoner og menneskelige forhold er forklart bedre innen både den psykodynamiske disiplin og eksistensialismen. Likevel vil begge perspektivene ha en viktig betydning innen psykologien.

 

Litteraturliste:  

 

- Brown Erik og Granberg Anne (2012) Hva er et menneske?
Bergen, Fagbokforlaget, s. s. 260-275, 304-309 og 318-326.

- Hauge, L. S. & Holgernes, B. (2002) Filosofia. Kristiansand, Høyskoleforlaget,
s. 371-385 (Sartre).

- Sartre, J. P. (1968) Væren og Intet i utdrag, fra Stigen, A, Filosofiske Tekster.
Oslo, Pax. s. 215-238.

- Sartre, J. P. (1957) Eksistensialisme er humanisme. Oslo, Cappelen, s. 3-40

- Freud, S. (1991) Forelesninger til innføring i psykoanalyse. Det ubevisste. 
Ovs. Kristian Schjelderup. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, s. 223-233.

- Teigen, K. H. (2012) En psykologihistorie, Bergen, Fagbokforlaget, s. 94, s. 147 – 170.

- Nes, B. R & Nilsen, E. Ø. D. (2012) ”Psykologiens historie, kommentarhefte”, NKI forlaget, s. 41 – 45.

Fra nettet:

- Ibsen, H. , (1884) Vildanden, Vildanden Ebook, 18.09.13

Tilgjengelig fra: http://www.gutenberg.org/ebooks/13041

 

 

 

Gå tilbake

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



[1]Brown, Erik & Granberg, Anna. ”Hva er et menneske?”, s. 307. 

[2] Ibsen, H. , (1884) Vildanden, Vildanden Ebook, 18.09.13
Tilgjengelig fra: http://www.gutenberg.org/ebooks/13041