Gå tilbake

 

Sjeleliv og fakultetspsykologi

 

 Det første psykologiske perspektivet er fakultetspsykologien, som dominerte spesielt på Aristoteles tid og frem til 1800 – tallet. Fakultetspsykologien var opptatt av sjelens funksjoner og spesielt avhandlinger om sjelen fra Aristoteles som fulgte samme inndeling 1) Sjelen omfatter flere fakulteter/funksjoner 2) Rasjonelle og irrasjonelle 3) Lavere og høye funksjoner 4) Funksjoner på samme trinn står i nær forbindelse. De forsøkte å forstå hvordan sjelen fungerte i forhold til den empiriske verden. For å forstå hva sjelen er og hvordan den fungerer delte de gjerne sjelelivet inn i forskjellige evner eller krefter.  Rasjonelle funksjoner ville være intellekt på det høyeste og sanser på det laveste. Irrasjonelle funksjoner ville være vilje på høyeste funksjon og lyster og tilbøyeligheter på laveste funksjon. De laveste var knyttet til den empiriske verden og kroppen vår, mens de høyere var knyttet til det åndelige.

 

Kognitive funksjoner (Rasjonelle)

Dynamiske funksjoner (Irrasjonelle)

Høy: Intellekt

Høy: Vilje

Lav: Sanser

Lav: Lyster og tilbøyeligheter

På tabellen over kan man se at det som man finner på den rasjonelle siden (kognitive funksjoner) tilsvarer til erkjennelsesstigen hvor man har de ytre sansene nederst, indre sanser på midten og det høyest stående som er tankeevner. Det som er på den irrasjonelle funksjoner (dynamiske funksjoner) tilsvarer sjelelivets dynamikk. Denne todelingen mangler det som vi i dag har, nemlig et moderne skille mellom emosjoner og motivasjon på den kognitive siden. Derfor kan vi si at vi egentlig har en ny tredeling av kognitive funksjoner (rasjonelle).

 

Fysiognomiske studier er avhandlinger for menneskets ytre særpreg og det indre egenskaper som spesielt kunne kobles til likheter mellom mennesker og dyr. Lavatar mente at kroppens deler reflekterte helheten. Han var en sveitsisk teolog som mente at ansiktet var sjelens speil. F. Eks ser man ut som en rev, er man antakelig lur. I dag er fysiognomiske studier sett på pseudovitenskap og har ingen holdbarhet i moderne forskning på personlighet. En annen viktig retning som spant ut fra fysiognomikken var frenologi som mente at hjernen var svaret. Bestemmelse av personlighet kunne man finne i formen på kraniet. Gall var en viktig hjerneforsker og mente at personlighetsforskjeller skyldes ulikheter i sjelsevne, sjelsevnene opptar hver sine plass i hjernen og personlighetsforskjeller observerer på skallens form.  Dette kalte han kraniologi.

 

Bygger på en rekke uholdbare antagelser sjelelivet består ikke av et konkret antall avgrensende fakulteter, storhjernen kan ikke deles opp i selvstendige deler, ingen sammenheng mellom hjernepartiets størrelse og hvor godt det fungerer. Det er ikke hjernen som bestemmer kraniets form. Frenologiens undergang ble fakultetspsykologiens undergang. Selv om de to hadde lite til felles.  Læren er i dag uvitenskapelig og forlatt – men har spilt en rolle i moderne hjernelære. Frenologi var også den første anvendte psykologien.

 

Fra Aristoteles til 1800 – tallet handlet psykologi om sjelens ulike evner – eller fakulteter derav navnet fakultetspsykologi. Den skiller mellom rasjonelle (kognitive funksjoner) og irrasjonelle funksjoner (dynamiske). I dagens moderne tredeling ville man også dele de kognitive evnene opp i følelser og motivasjon. Fakultetspsykologiens inndeling var grunnlaget for de fleste senere inndelinger av psykologiens prosesser i høyt – og lav stående kognitive, emosjonelle og motivasjonelle prosesser.

 

Gå tilbake