Gå tilbake

 

 

Sosial tenkning og atferd

 

·         Sosial tenkning

·         Sosial påvirkning

·         Sosiale relasjoner

 

Sosial tenking

·         Attribusjon = evaluerer grunnen til egen eller andre sin atferd

·         Personlig (indre) eller situasjonell (ytre) attribusjon
1) Personlig: Menneskers karakteristikker fører til deres atferd
2) Situasjonell: Aspekter av en situasjon fører til atferd

·         Harold Kelly: Tre typer informasjon som avgjør hvilke hvilken attribusjon vi velger: Konsistens, egenart og konsensus

Høy konsistens – lav egenart – lav konsensus =  indre attribusjon
Hvis alle typer er høye = ytre attribusjon

·         Den grunnleggende attribusjonsfeil (Bias)
Undervurderer ytre attribusjon, og overvurderer indre attribusjon. Slik kan man f. Eks se i forhold til skuespiller som har en rolle og man tror skuespilleren har samme personlige karakteristikk som rollen de spiller.

·         Kan bli redusert ved refleksjon over vurdering og være forsiktige

·         Selvbevarende feil: Vil man bevare egen atferd ved å forklare suksess ved indre attribusjon og feil ved ytre attribusjon. (Depresjon vil gjøre det motsatt)

·         I Norge har man en tendens til å ha en selvbevarende feil. F. Eks små barn forklarer hendelser situasjonelt, mens indiske barn ikke gjør dette.

·         Forskjell mellom Vesten og Østen (individualistisk og kollektivistisk kultur)

·         Vesten vil ikke påta seg ansvar for feil, like mye som en kollektivistisk kultur.

 

Inntrykksdanning

 

·         Primacy effect (Asch) = Tendensen til å tilegge større verdi til den informasjonen man får først, påvirker den informasjon man får senere. F. Eks et dårlig første inntrykk. Eksperiment: Gruppe A og B – får samme ord, men bare i motsatt rekkefølge (lik informasjon bare ulike rekkefølge, vurderte den ene personen som mer positiv)

·         Recency effect = Vektlegger informasjon fra nåtids informasjon

·         Stereotyper = Aktiverer forventninger eller skjema på hvordan en person skal oppføre seg. Simplifiserte oppfatninger av en sosial gruppe eller individer. Personlighet, holdning eller atferd kan påvirke hvordan vi anser et medlem av en gruppe. Hjelper å organisere inntrykk man får – men blir mindre konstruktive hvis man skal peke ut stereotypiske trekk. F. Eks en franskmann. Vår atferd blir påvirket av forventningene til en stereotype.

·         Selvoppfyllende profeti = Forventningene fremmer forventet atferd, og bekrefter det originale inntrykket.

·         Pygmalioneffekten: En elevs resultat blir bedre hvis en lærer forventninger til disse er høye. Mens de som ikke blomstret og ikke ble favorisert oppførte seg etter det som ble forventet dvs. dårlig. Jane Elliot og ”eye color experiment” (rasisme)

 

Holdninger

 

·         Holdninger er en del av dagligspråket vårt

·         Viser en evaluerende reaksjon

·         Definerer identitet og veileder oss i en livssituasjon

·         = en positiv eller negativ evaluering mot et stimuli

·         Holdninger påvirker vår atferd da ytre attribusjon er i motsetning til vår indre attribusjon

·         ”Theory of Planned Behaviour” (Azjen)

Vår intensjon til en hvis atferd er sterkest da man har en positiv holdning til den atferden og når subjektive normer støtter disse holdningene og vi tror at atferden er under vår egen kontroll. F. Eks vil man røyke?

·         Atferd kan også påvirke holdninger

 

(1) Kognitiv dissonansteori: Ubehagelige psykologiske faktorer som motsetninger. F. Eks monogami/utroskap. Festinger mente vi prøver å skape en harmoni eller balanse som gir overenstemmelse, endrer kognisjoner for å rettferdiggjøre dissonansen. Dess større dissonans, dess mer vil man prøve å redusere den. Man vil alltid strebe etter en balanse mellom kognisjonene. F. Eks eksperiment med å lyge for 1 dollar eller 20 dollar (for å så rettferdiggjøre dette ved å si at eksperimentet var bra).

(2) Selvpersepsjonsteori: Det kan si noe om egne holdninger ved å observere egne handlinger. I motsetning til kognitiv dissonans: man opplever ikke fysiologisk ubehag. Trekker slutninger om holdninger ved å observere egen atferd. Man vil ha holdninger som samstemmer med vår atferd.

= Begge teorier støtter at atferd påvirker våre holdninger

 

·         Tre faktorer spiller inn
1) Situasjonelle faktorer (F. Eks en ungdom som er negativ til alkohol har mindre sjanse til å drikke i et miljø hvor dette ikke oppstår)
2) Bevisste og sterke holdninger
3) Spesifikke handlinger

 

Overtaling : Sosial påvirkning

 

3 aspekter ved en overtalingsprosess

1) Avsender: Ekspertise og troverdighet, attraktivitet, likhet
Den mest effektive overtalingsevnen er den som fremstår som ekspert
2) Budskap:
Twosided refutational approach” hvor man presenterer egne meninger og den andre sidens meninger (mindre bias). Frykt kan bli brukt som et verktøy for å endre atferd, men for stor frykt vil ikke fungerer (fornektelse)
3) Mottaker: Sentral rute (Mennesker tenker nøye igjennom budskapet og finner argumentene som riktige), Periferi rute (Tenker ikke igjennom budskapet, men vil se på andre faktorer som utseende, eller pathos avsenderens budskap)

 

Sosial påvirkning

 

A) Sosiale normer

 

Delte forventingene om hvordan vi skal handle, tenke eller føle. Sosiale normer er forskjellige i ulike aspekter og det er stor forskjell på f. Eks kvinnelige normer før og nå. Selv om normer kan regulerer på en negativ måte er de nødvendige i et samfunn. Normer oppstår i tilfeldige grupper – skjer automatisk.

B) Sosiale roller

Består av et sett normer som karakteriserer hvordan en person skal oppføre seg. F. Eks Stanford Prison Experiment ville vaktene og fangene forandre seg etter tildelt rolle. Man ville se hos vaktene at en sadistisk atferd viste seg – mangel på empati. Viser hvordan sosiale roller kan gå i mot egne verdier og dehumanisering.

 

Man kan også oppleve en rollekonflikt hvor normer for ulike sosiale roller man har vil krasje sammen.

 

C) Deindividualisering: Tap av undertrykket identitet minsker det personlige ansvar og konsekvenser av det. Reduserer bekymringer for hva som forventer, og man faller for en konformitet – være i likhet med andre.  F. Eks Uniform, solbriller i Stanford Prison Experiment, anonymitet (ikke navn). Viktig faktor for hvordan fangene endret atferd, utover dette viser et studiet at mennesket er i stand til lynsjing. (Ku Klux Klan)

 

To typer for konformitet

 

1) Informasjonsbasert sosial påvirkning

 

Mennesket handler konformt ved å anta at andre menneskers handlinger reflekterer den korrekte atferden i en gitt situasjon. Dette hender ofte i situasjoner hvor mennesker er usikre på hva slags atferd som er passende og handler på bakgrunn av antagelsen av at andre innehar mer kunnskap om situasjonen enn en selv.

Dokumentert i Sherifs autokinetiske eksperiment:

·         Deltakere blir plassert i et mørkt rom og skal stirre på en lysflekk. Den autokinetiske effekt gjør at flekken er i bevegelse og ulike personer opplevde ulik grad av bevegelse. Senere skulle de i gruppe estimere hvor mye lysflekken har beveget seg og svarene ble modifisert til å være konforme med gruppen. Dette viser hvordan sosiale normer utvikler seg i et samfunn.

 

 

 

 

 

 

2) Normativ sosial påvirkning

 

Ved å opptre konform søker individer i en gruppe å føle tilhørighet til gruppen og behov for å bli likt og akseptert. Å opptre konform kan være motivert av et håp om å motta belønning eller unngå straff gjennom å utvise enighet med gruppen.

 

Dokumentert i Aschs konformitetseksperiment:

 

·         Grupper med en person som var uvitende (forsøkspersonen), resten av gruppen jobbet for eksperimentet. Oppgaven gikk ut på å sammenlikne hvilke av de tre linjene som var like lang som standard linje A. Skal avgi svar etter tur rundt et bord. Personene skulle bevisst gi feil svar. Forsøkspersonen er usikker, men svarer feil for å oppnå konformitet med resten av gruppen. Vil ikke bli avvist.

Andre faktorer kan spille in: Gruppe størrelse, fysisk avstand mellom gruppen, antall personer i gruppen. Viser seg i mer kollektivistiske kulturer f. Eks Nord – Korea.

 

·         Lydighet (Minoritet påvirkning: Milgram lydighetseksperiment)

Lydighet ovenfor autoriteter er mye større enn vi tror i forhold til egen vilje og samvittighet. Hensikten var å finne en forklaring på hvordan kollektivistiske styresett som nazisme kunne få store deler av befolkningen til å godta og utføre grusomme handlinger uten nektelse og opprør.

Bare fulgte de orde og var bundet til lydighet?

 

I forsøket deltar en forsøksleder, en lærer og en elev. Eleven var i virkeligheten en skuespiller. Forsøket blir ledet av en strengt tekniker i uniform. Lærer og elev er i to forskjellige rom. Eleven blir festet til et sett elektriske ledninger som læreren kan kontrollere fra et panel foran seg. Får en liste med to – stavelsesord som han skal lære videre til eleven. Etter å ha lest opp en serie ord skulle så læreren lese opp første stavelse i ordet og eleven skal fortsette på neste. Dersom eleven svarer feil skal læreren gi dem et elektrisk støt av laveste grad (45 – 450). Læreren skal gi sterkere støt ved feil svar, og kan høre elevens lidelser. Nøling hos læreren vil gjøre at forsøksleder vil gi oppfordringer til å fortsette.

 

65% av forsøksperene var villige til å adlyde oppfordringen om høyeste voltstyrke. 

 

Lydighet var sterkest da læreren var ut av syne
Lydighet var sterkest da forsøksleder var i nærheten og virket troverdig
Lydighet øker da man har reduksjon av ansvar (Bystandereffect)
Lydighet er situasjonsbetinget

 

Gruppeatferd

 

A) Sosial ”loafing”: Mindre krefter på en oppgave som man gjør sammen med andre, enn alene. Man gjør ikke optimal innsats fordi man lener seg på at andre skal gjøre arbeidet. Eksperiment med taudragning: Tror at andre drar i tauet, og legger mindre innsats i å dra selv.

 

B) Sosial kompensering: Jobber hardere i gruppe enn man ville gjort alene. Kompenserer med andres innsats. Spesielle omstendigheter hvor folk jobber hardere i grupper; spesielt i kulturer hvor man verdsetter grupper mer en individet. Asiatiske land vil ha større fokus på arbeid i grupper (kollektivistisk).

 

C) Gruppepolarisering: Likesinnede personer i en gruppe vil polarisere seg mot en ekstrem variant av holdninger, meninger og atferd. Årsak kan være sosial aksept, ny informasjon som støtter holdninger og forsterker elementer.

D)  Groupthink

 

Gruppetenkning er et begrep som brukes da en gruppe tar feilaktige avgjørelser fordi gruppepress fører til en reduksjon i mental effektivitet, virkelighets testing og moralsk valg. Grupper som blir rammet av gruppetenkning ignorerer ofte alternativer og vil ta irrasjonelle valg som vil dehumanisere andre grupper. En gruppe er spesielt sårbar da medlemmene er av lik bakgrunn, isolert fra utside meningene og når det ikke finnes klare regler for valgtaking.

 

8 symptomer på gruppetenkning: 1) illusjon av usårbarhet, 2) kollektiv rasjonalisering, 3) tro på moral rundt deres oppgave, 4) stereotypi av utenforstående grupper, 5) direkte press, 6) selv – sensur, 7) illusjon av unanimitet og 8) tankevakter

 

Eksempel på gruppetenkning:

Angrepet på Pearl Harbor, Bay of Pigs invasion, Vietnam krigen, Watergate skandalen. I nyere tid har man argumentert at gruppetenkning var til stede under invasjonen av Irak i 2003.

 

Sosiale relasjoner

 

A) Fordommer

 

En holdning som er basert på mangelfull kunnskap som disponerer en person til å uttrykke antipati overfor personer, grupper, ideer eller objekter. Begrepet brukes spesielt om negativ holdning til personer basert på gruppetilhørighet. Fordommer kan ha sammensatte årsaker: kulturelle og sosiale, motivasjon elle, personlighetsmessige og kognitive.

 

Fordommer rettes ofte mot sosiale grupper som en selv ikke er medlem av. Slike grupper kan defineres ved rase, etnisk eller religiøs tilhørighet, seksuell orientering, kjønn, utdanningsnivå yre osv. Fordommer baserer seg på stereotypier eller ideer man har om medlemmene i en slik gruppe. Når fordommer uttrykkes gjennom atferd kalles det diskriminering.

 

Forskere tror man kan redusere fordommer gjennom kontakt. Skal dette virke må kontakten være likeverdig og meningsfull, og foregå over et lengre tidsrom. For kort kontraktsperiode kan resultere i å bekrefte fordommen og dermed forsterke den.

 

Fordommer kan føre til selvoppfyllende profeti og stereotypi trussel.

 

1) Eksplisitte fordommer: som man kan si
2) Implisitte fordommer: som er private


B) Diskriminering

 

Atferd som vil føre til behandling på en urettferdig måte basert på hvilken gruppe tilhørighet man har.  Fordommer vil ofte føre til diskriminering men er ikke en nødvendighet.

 

Forskjellsbehandling, i at noen blir behandlet mindre gunstig enn andre. Diskriminering kan også bestå i en positiv forskjellsbehandling for å utjevne eksisterende forskjeller f. Eks preferanse av kvinner i mannsdominerte yrker. I land som USA har det også vært praktisert positiv diskriminering av etniske minoriteter blant annet gjennom kvoteordninger for opptatt ved høyere læresteder.

 

Typer for diskriminering

 

Sexisme = kjønnsbasert fordom og diskriminering av andre mennesker
Rasisme = basert på etnisitet eller rase

 

Gå tilbake