Gå tilbake

 

Språk og tenkning

 

·         Igjennom mentale representasjoner (f. Eks bilder, konsepter, ideer osv.) bruker vi språket vårt for å kommunisere og viser til en språkevne som fungerer bedre enn andre arters kommunikasjonseffektivitet.

 

Språk

 

·         Er et system av symbolikk og regler for å kombinere disse symbolene slik at vi kan generere utallige måter å sende ut meninger og uttrykk (meldinger).

·         Psykolingvistikk: Bruken av formelt språk metode slik at det kan kombinerer med kognitive prosesser. (Noam Chomsky) 

·         En vitenskapelig studie av psykologiske aspekter ved språket

 

Adaptive funksjoner ved språket

 

·         Språkferdigheter har i flere tusen år vært avhengig av en fysisk utvikling av hjernen, men enda viktigere har utviklingen av kognitive prosesser vært i forhold til hvordan menneske skulle forberede sine lingvistiske ferdigheter.

·         Ut i fra evolusjonen ville mennesket møte nye utfordringer blant annet å fordele arbeid og bygge sosiale systemer hvor man var avhengig av kommunikasjon for å fremme viten.

·         Hver kultur har utviklet sitt eget språk og dette viser at mennesket lettere klarte å tilpasse seg miljøet ved språkferdigheter.

·         I forhold til kognitiv tenkning vil man ofte se språket som den ”indre stemme”.

·         Følelser, behov, ønsker, minner og mål er alle ting vi viser igjennom språket

·         En viktig del av språkets funksjon er også at det er en læringsmekanisme

 

Språket er symbolsk og strukturert

 

·         Språket anvender symboler slik som lyder, bokstaver, tegnspråk osv.

·         I alle språk finner vi ord av en arbitrær mening f. Eks ”hund”.

·         Språkets rammeverk er dets grammatikk

·         Grammatikk vil er et sett av regler som viser til hvordan vi kombinerer symboler (bokstaver) til meningsfulle ord i en kommunikasjonssituasjon

·         Syntaks og semantikk

·         Alle språk må konformere seg til de grunnleggende reglene til språket slik at det har en fasthet – selv om nye ord og uttrykk stadig oppstår.

·         Generativt språk: muligheten til å kombinere symboler til å lage utallige meninger i en nesten ”skjønnlitterær” meningsform.

·         Deplasement språk: bruke språk til å kommunisere om hendelser eller ting som ikke fysisk er til stede.

 

Psykolingvistikk struktur

 

(1) Overflate struktur: Består av symboler som er brukt og dets rekkefølge
(2) Underflate (dyp) struktur: Den underliggende meningen av disse symbolene

 

·         Setninger kan være forskjellige i underflate struktur, men ha samme overflate struktur.

·         Dette resulterer i at man i språket kan ha en dobbeltbetydning som gjør at det kan være to mulige underflate strukturer av en overflate struktur.

·         I en kommunikasjonssituasjon bytter vi på å gå fra underflate til overflate struktur og vis a versa.

 

Språkets hierarki struktur

 

A. Setning

B. Uttrykk

C. Ord

D. Morfem (har en abstrakt meningsbærende funksjon) som f. Eks ”mat” – ”matvare”)

E. Fonem (har en teoretisk meningsbærende funksjon) som f. Eks  språklyden

 

Språkforståelse

 

·         Kontekst har en avgjørende rolle i vår forståelse av språket

·         (1) ”Bottom – up” prosessering

- Individuelle elementer av stimuli som blir analysert slik at de deretter kan bli kombinert i en persiperende sammenheng

·         (2) ”Top – down” prosessering
-  Sensorisk informasjon som blir kombinert i lys av eksisterende kunnskap, konsepter, ideer og forventinger.

·         Selv om det i en kommunikasjonssituasjon vil være en manglende bottom – up elementer vil man likevel forstå språket ved at de fleste setninger bruker top – down prosesser

·         Språklig segmentering vil si at man klarer å avgrense hvor et ord begynner og slutter. F. Eks mellomrom mellom ord i en skriftlig setning.

·         Psykolingvistikk viser at mennesket bruker mer ”top – down” prosesser for å se hvor språkets segmentering er.

 

Språkets pragmatikk: Læren om språkforståelse

 

·         For å kunne ha en optimal språkforståelse må  ha mer enn en god vokabular og grammatiske ferdigheter

·         Man trenger pragmatikk som vil si viten om den praktiske delen av språkbruk

·         Pragmatikk hjelper til ved forståelse av hva du skal kommunisere

·         Tilpasning av språket gjør vi hele tiden om det så er i forhold til alder, formalitet osv.

·         Et brudd av pragmatikken vil skje hvis man ikke klarer en slik språklig tilpasning.

 

 

 

 

 

 

 

Språkets funksjon, hjernen og kjønnsforskjeller

 

·         I venstre hjernehalvdel i frontal lappen finner vi ord produksjon

·         Wernices og broca opperer med utførelse og forståelse. Likevel operer hjernen som en helhet; nettverk.

·         Mennesker med en skade eller sykdom som påvirker denne delen av hjernen vil lide av afasi (som vil si språkvansker etter hjerneskade)

·         Det ble vitenskapelig bevist at menn som får et hjerneslag i venstre halvdel har større vansker med afasi enn kvinner

·         Det er kjønnsforskjeller da det kommer til språket hvorav kvinner bruker både venstre og høyre hjerne halvdel – mens menn som oftest bare bruker venstre.

 

Ervervelse av et språk

 

·         Biologiske fundamenter

 

- Chomsky mener vi har en medfødt språkfunksjon som gjør at vi fra før av kan forstå grammatikk,  og semantikk.

- Et slikt syn har blitt møtt med mye kritikk

- I tidlige barneår klarer barnet å mestre språket ganske raskt

- Språket i et biologisk perspektiv har innflytelse av miljømessige og sosiale faktorer

 

·         Sosial læringsprosess

 

- Tidlig vil man bruke et slags babyspråk (av barnet selv eller voksne) for å kommunisere på en adaptive måte. Med babyspråk menes at man legger om språket til en lys høy tone med en enkel setningsoppbygging

- I tillegg vil man veilede barnet til å uttale ord, peke på ting for å navngi tingen, lese høyt osv.

-  Skinners teori om at operant betinging fører til bedre språkferdigheter hos barn har blitt kritisert fordi barn har en stor kapasitet til å lære ord raskt, observasjonsstudier viser også at da barnet skal lære et språk med hjelp fra voksne vil det være viktigere med en sannhet i hva som blir sagt (underflate – struktur)

- Barnets sosiale læringsprosess er på mange måter en modellæring

- Sosial læring er fullstendig essensielt for vår ervervelse av språk

 

Flerspråklig

 

·         Flerspråklighet er vanlig på tvers av kulturer

·         Påvirker flerspråklige ferdigheter vår kognitive evner og det første språket vårt?

 

(1) Ja, man vil ha en bedre ferdighet til å sile ut hva som er viktig å fokusere på; slik at man kan ha en full oppmerksomhet på oppgaveløsning.

(2) Ja, man vil også ha en bedre erfaring ved å bytte språk som kan øke deres kognitive ferdigheter.

(3) Ja, men kan ha en negativ effekt som gjør at man kanskje har en dårligere vokabular i hvert språk fordi man ikke har det samme fokuset slik som en med bare et språk har.

 

En flerspråklig hjerne: To språks system eller ett?

 

·         Spørsmålet om man finner vårt andre språk i samme del som det første har vært reist i flere debatter og vist i ulike forskningsforsøk.

·         I et studie av mennesker med flerspråklig bakgrunn viser det seg at hvis disse får en skade som følger av afasi vil man ha vanskeligheter med å lære begge språkene på nytt.

·         Som en følge av dette vil man tro at begge språk har hver din del skilt fra hverandre i hjernen.

·         Et studie viser at ved flerspråklige vil man gå igjennom samme nervenettverk.

 

Alder og andrespråk

 

·         Mennesker som starter å lære et andrespråk i senere alder vil ha en dårligere kompetanse enn yngre.

 

Lesing

 

·         Å lese har blitt omtalt som den mest komplekse kognitive handlingen mennesket må gjøre.

·         Først må man visuelt lære oss bokstaver, symboler for å sette det sammen i en setning slik at får en kontekst.

·         En stor vanskelighet innen lesing er å skille mellom ordlyden og hvordan den skrives på papiret. Mange syntes den fonologiske delen av bokstavene kan forvirre den praktiske delen hvorav man lager ord med lyder som forandres

·         Man trenger en såkalt fonologisk bevissthet for å kunne mestre lesing

 

Gjenkjenning av skriftlige ord

 

·         Saccade – en hyppig bevegelse av øyet gjør at vi kan gå frem og tilbake mellom ord for å så gjenkjenne dem ved å se hele sammenhengen.

·         Psykolingvistikk sier at man gjenkjenner ord ved at man forsøker å få frem den dype meningen bak ordet.

·         Dysleksi er en form av mangel for gjenkjenning av skriftlige ord (Svikt i det fonologiske systemet)

 

Kan andre arter erverve seg et menneskelig språk?

 

·         Et studie av sjimpanser viser at til forskjell fra mennesker vil sjimpansen kopiere læring – men ikke lære videre.

·         Dette viser til at man tror sjimpanser bare kopierer det som blir lært, men ikke har forståelse for det. I en språklig sammenheng vil man se at sjimpansen gjorde det meste ut av en positiv betinging noe mennesker ikke gjør med språket sitt

·         Konklusjon: Sjimpanser kan tillære seg et nokså primitivt språk med enkle symboler og kroppslige bevegelser  men vil ikke ha en språkforståelse i samme grad som et menneske

·         Finnes ikke en ”ape grammatikk”

 

 

Språk, kultur og tenkning

 

·         Lingvister og psykolog Benjamin Lee Whorf presenterte lingvistiske relativitets hypotese som viser til at språk ikke bare påvirker hva vi tenker; men også bestemmer vår kapasitet av tenkning.

·         Whorfs hypotese har blitt sterkt kritisert i psykologisk paradigme fordi man mener det er en sterke innflytelse enn det er en determinisme av hva vi tenker

·         F. Eks studie hos studenter hvor man så på et kjønnet språk som påvirket og opprettholde stereotyper hos mann og kvinne.

 

Gå tilbake