Gå tilbake

Thorax

 

Thorax er en sylinderfigur i kroppen med et smalt superiort hode, slik at nakken med bl.a. trachea (fra larynx) og esophagus (fra pharynx) kan fortsette ned til henholdsvis lunge og magesekk. Hulrommet inni thorax kalles thoraxkaviteten og her finnes bl.a. lungene og hjertet.

Thoraxkaviteten er omgitt av:

-          skjellettmuskler (hovedsakelig intercostalmuskler, m. intercostalis externa, interna og intima)

-          vertebra (Th 1-12 (baktil)),

-          costa 1-12 og sternum (fortil).

-          Inferiort finner vi diaphragma, som skiller thorax fra abdomen.

 

Selve kaviteten er delt inn i tre rom:

-          høyre og venstre pleural cavity (med hver sin lunge)

-          mediastinum (”det som befinner seg i midten”) (et rom medialt mellom de to pleuralrommene). Mediastinum inneholder hjertet, esophagus, trachea, n. vagus, n. phrenicus og store arterier og vener forbundet med hjertet.

 

Thoraxkavitetene

 

-          Trachea

-          Oesophagus

-          Ductus thoracicus + lymfeknuter

-          Lungeapex 2x

 

Thoraxaperturen

 

Benete strukturer som danner begrensninger for thoraxaperturen

 

AP-diameter er ca. 5 cm. Transversaldiameteren er ca. 10 cm. Den er nyre-/bønneformet. Eksamen 2011, oppgave 1

 

Øvre benete grense av thoraxaperturen er Th 1 (baktil), costa 1 (fortil, lateralt og baktil) og manubrium sterni (fortil). Eksamen 2013, oppgave 3 Eksamen 2011, oppgave 1

 

Thoraxaperturen inneholder lunge med pleura lateralt. Det finnes også venøse og arterille halskar (venøse foran arterielle). Eksamen 2013, oppgave 3

 

Nedre grense av thoraxaperturen er lukket av diaphragma. Utgangen er mye dypere baktil enn fortil + dype laterale sinuser. Skjellettelementer her er Th 12, costabuen og xiphosternalleddet. Det eksisterer åpninger slik at strukturer kan passere til abdomen.

 

 

 

 

-          Bak manibrium sterni (dvs. nær medialplanet) finner vi deler av m. sternohyoideus, m. sternothyroideus (n. hypoglussus), thymusrester, v. thyroidea inferior som munner inn i v. brachiocephalica. Thymus er en kjertel som fungerer som modningsted for T-lymfocytter og vil degeneres til fettvev etter puberteten.

-          Lenger posteriort har vi trachea, esophagus og nn. laryngeus recurrence. Til venstre for esophagus går ductus thoracicus.

-          Foran vertebra ligger m. colli longus og lig. longitudinale anterior.

 

Pleurahulen EKSAMEN

 

Thoraxkaviteten er delt inn i tre hulrom omgitt, der de to laterale rommene (pleurahulene) er omgitt av et lag kalt pleura. Pleura omgir lungene og kler thoraxkaviteten. Eksamen 2011, oppgave 1 (lunge og plauras relasjon til thoraxaperturen. Ta med at parietale og viscerale kler lungen og at lungen stikker opp mot halsen gjennom laterale deler av thoraxaperturen) Er delt inn i to deler:

 

-          Pleura parietale, ytre plaura kler veggen av pleuralhulene (thoraxkaviteten)

-          Pleura viscerale, indre plaura som kler lungen. Innervert av det autonome nervesystem og følger bronchialkar. Stammer fra mesoderm.

 

Selve pleurahulen er det potensielle mellomrommet mellom parietale og viscerale og her er det et tynt væskesjikt (serøs væske) Eksamen 2013, oppgave 4

 som gjør at de to lagene kan gli over hverandre når lungen ekspanderer ved inspirasjon. Av og til må denne væsken drenes:

 

Venstre bilde viser før drenasje der store deler av venstre lunge er fylt med væske. Høyre bilde viser 2 dager senere.

 

Suprapleural membranen utgjør taket over lungen. Dette er toppen av pleura pariteale. Den er teltformet og har sitt utspring fra costa 1. Festet er på spissen av processus transversus av C7 og medialt i fascien som omgir strukturer som passerer gjennom thoraxaperturen. Selve membranen er stiv og kan forsterkes av muskelfibre fra mm. Scaleni. Den beskytter toppen av lungen og motstår endringer i det intrathoracale trykket ved respirasjon Eksamen 2012, oppgave 2. Eksamen 2011, oppgave 1

 

Toppen av pleuralrommet (lungetoppen, toppen av suprapleural membranen) er 2,5 cm over 1/3 av mediale costa 1. Eksamen

 

Er utsatt ved innleggelse av CVK (central venous catheter) (hjerteovervåking). Fester fra sternoclaviculærleddsnivå i midtlinjen, følger sternum og costalbuen.

 

V. jugularis passerer gjennom denne membranen og kan skades ved anestesi (på plexus brachialis???).

 

Eksamen 2012, oppgave 2

 

Beskriv kort utbredelsen og begrensningene for pleura parietale.

 

- Apicalt fester pleura parietale seg via membrana suprapleurale til processus transversus C7

 

- Fester fra sternoclaviculærleddsnivå i midtlinjen, følger sternum og costalbuen.

 

- Th 12 baktil

 

- Pleura parietale går ned til costa 8 midtclaviculært, costa 10 midtaksilært og costa 12 på angulærlinjen (baktil) (ca. en håndsbredde fra processus spinosus). Det er viktig å merke seg at det er pleura parietale som utgjør den nedre begrensingen fordi den går litt lengre enn den viscerale delen. Eksamen 2011, oppgave 3

 

Lunge 6 midtklavikulært, 8 midtaksileært, 10 angulærlinjen

 

Medial avgrensning for begge pleurahuler er mediastinum.

 

Både viscerale og parietale pleura møtes i hilus. Selve hilus er fri for pleura. Eksamen 2012, oppgave 2

 

Ligamentum pulmonale inferior er 2 lag av pleura dannet i inferiore del av hilus. Strekker seg fra fra nedre del av lungehilus til diaphragma. Eksamen 2012, oppgave 2

 

De to pleurahulene er separate, men møtes bak oesophagus og under sternum.

 

Klinikk: Eksamen

 

Pneumothorax: luft i pleurahulen etter at en spiss gjenstand har penetrert gjennom brystveggen og inn i pleurahulen. Dette kan gjøre at lungen kollapser. Luft må tappes ut.

 

Hematothorax: blod i pleurahulen

 

Chylothorax: lymfe i pleurahulen

 

Har vi væske og luft i pleurahulen, vil disse befinne på forskjellige steder avhengig av positur. Stående: luft=apikalt, væske=caudalt (lungesinus). Liggende: luft=ventralt for lunge, væske=dorsalt for lunge. Eksamen 2011, oppgave 3

 

Blodforsyning til pleura parietale: Eksamen 2012, oppgave 2

 

Intercostalarterier

A. Thoracica interna

A. Musculophrenica

(sm for vene og lymfedrenasje)

 

Innervasjon: Eksamen 2012, oppgave 2

 

N. phrenicus

Intercostelnerver

 

A thoracica interna (mammaria)

 

Stammer fra proxa subclavia. Passerer ca 1 cm lateraltfor sternum (under de øvre 6 costae)

 

Ender i a. epigastrica sup og a musculophrenica (langs costa 7-9 lateralt før den entrer diafragma; gir opphav til intercostalarterier 7-9)

Grener

-          a. pericardiophrenica (følger n. phrenicus).

-          Mediastinale, pericardiale, sternale grener.

-          Intercostal (øvre 6).

-          Perforererende grener (øvre 6 intercostalrom) som forsyner vegg inkludert mamma.

 

Infeksjoner på halsen

 

Infeksjoner på halsen kan lett spre seg til mediastinum fra halsen. Dette er fordi det medialt i thoraxaperturen ikke er noe (membran/struktur) som kan forhindre infeksjonsspredning til mediastinum. Eksamen 2011, oppgave 1

 

Trachea

 

Trachea er fortsettelsen av larynx og går langs midtlinjen av kroppen. Den vil delen seg i et punkt kalt carina til to hovedbronchus (dex. et sin.). Dette skjer i punktet med angulus sterni anteriort og corpus columna Th4/5 posteriort.

 Høyre er mer vertikal enn den venstre og derfor vil fremmedlegemer oftere havne her. EKSAMEN

 

Diaphragma

 

-          Diaphragma regnes som den viktigste respirasjonsmuskelen (70 %).

-          Den består av muskler perifert som konvergerer mot den tendinøse delen sentralt.

-          Utspring:

o   fortilprocessus xiphoideus

o   costalt – de 6 nederste costae

o   lumbalt – lig. arcuata (aponeurose) + crus

 

-          Ved pusting vil diaphragma gå opp og ned (vertikal ekspansjon). Opp ved ekspirasjon (diaphragma er avslappet) og ned ved inspirasjon (ved inspirasjon kontraherer diaphragma, slik at kuletoppen går ned). Ribbein, sternum og muskelveggen i thorax er fleksible og vil også ekspandere under inspirasjon (AP-ekspansjon).

-          Innervasjon: n. phrenicus (C3-5) (motorisk). Sensorisk går delvis via n. phrenicus (pleura parietale og peritoneum, dvs. sentrale deler av diaphragma). Perifere deler tas av intercostalnervene (nedre 6-7).

o   Det at n. phrenicus kommer fra nivå C3-5, reflekterer at diaphragma tidlig i utviklingen var på halsnivå, før den descenderer (og ”tar med seg nerven”) til sin permanente posisjon. (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 5). Diaphragma descenderer når lungen utvikles/ekspanderer.

-          Diaphragmale aperturer er (Eksamen 2010, 17. Mars, oppgave 4):

o   Aorta (hiatus aorta): mest posteriort (Th 12), til venstre for midtlinjen. Ductus thoracicus og kanskje v. azygos/hemiazygos

o   Oesophagus (hiatus oesophagus): midterst (Th 10). Her går også n. vagus, kar og lymfe til nedre 1/3 av oesophagus. Her kan det oppstå herniering.

o   Vena cava inferior (foramen vena cava): mest anteriort (Th 8/9). Også v. cava inferior og grener av n. phrenicus.

 

Klinikk:

Lungene finner vi i de to pleuralrommene. Disse er seprarert fra hverandre av mediastinum, slik at patologiske tilstander sjelden har mulighet til å spre seg mellom de to. I tillegg går apex av lungene opp over costa 1 og clavicula. Her er det ingen muskler eller membraner som kan forhindre spredning av infeksjoner eller andre patologiske tilstander, noe som betyr at infeksjoner i roten av nakken kan spre seg til grenseliggende pleurahule og lunge og vise versa. Ved bunnen av thoraxaperturen har vi diaphragma (muskler og sener) som hindrer passasje av eventuelle infeksjoner.

 

Embryo (diaphragma)

 

Følgende deler gir opphav til diaphragma embryologisk (Eksamen 2010, 17. Mars, oppgave 4):

 

Septum transversum

Pleuroperitonale membraner (2 stk)

Mysenchym (mesoderm) rundt aorta og i bakre kroppsvegg

Dorsale mesentrium til oesophagus og aorta (crus dannes her)

 

Crus diaphragmaticus har sitt utspring fra vertebra i ryggvirvelsøylen. (Eksamen 2010, 17. Mars, oppgave 4)

 

 

Congenitale diaphragmatiske hernier: I enkelte tilfeller (1 per 2000 nyfødte) klarer ikke den pleuroperitoneale membranen å lukke den pleuroperitoneale kanalen. Peritoneale og pleurale rom er da ikke adskilt (”continuous”) og dette skjer som oftest på venstre side, fordi lukkingen av diaphragma skjer på høyre side først. Dette danner en hernie og organer fra abdomen kan bevege seg opp i thorax. Dette gjelder særlig colon og ventrikkelen (fundus). (Eksamen 2010, 17. Mars, oppgave 4)

 

 

Macintosh HD:Users:ErikMork:Desktop:Skjermbilde 2014-01-15 kl. 16.18.39.png

 

Bestanddeler (aperturer) i de to pleuralhulene

 

Nerver:

 

1.      Nn. Phrenici (ligger fortil i høyre pleuralrom. I venstre pleuralrom ligger den mellom v. brachiocephalica og a. subclavia)

2.      Nn. Vagi (dexter går mellom pleura og a. brachiocephalica i høyre pleuralrom. Sinister går mellom venstre A. carotis og a. subclavia)

3.      Nn. Recurrens

4.      Truncus sympaticus

 

 

 

Arterier:

 

1.      A. carotis communis (sinister går mellom trachea og pleura)

2.      A. subclavia (venstre del går gjennom trachea og pleura)

3.      A. brachiocephalica (går mellom pleura og tracheahøyre pleuralrom. Sinister går fortil i venstre pleuralrom)

4.      A. thoracica interna (ligger fortil i høyre pleuralrom)

 

Vener

 

1.      V. Jugularis internus

2.      V. Brachiocephalica (ligger fortil i høyre pleuralrom)

3.      V. Subclavia

 

 

 

Gå tilbake