Gå tilbake

 

Ulike bevissthetstilstander

 

The Puzzle of Consciousness

          På slutten av 1800 – tallet var det stort fokus på bevisstheten og hva den innebar.

          På grunn av behaviorismen ble dalte denne interessen litt, men dukket straks opp igjen med kognitiv og biologisk disipliner.

 

Karakteristikk av bevissthet

 

·         Subjektiv og privat

Andre kan ikke vite hvordan du oppfatter virkeligheten eller vis versa

·         Dynamisk (stadig i forandring)
Livet er ikke statisk. Vi går igjennom ulike tilstander hver dag. Selv om stimuli vi får konstant forandrer seg, pleier vi som regel å oppleve bevissthet som en kontinuerlig strøm av psykisk aktivitet enn usammenhengende oppfatninger og tanker.

·         Selvrefleksjon og sentral for selvet
Sinnet er klar over egen bevissthet. Uansett hva du er fokusert på vil sinnet klare å reflektere over det faktum at du faktisk er ved bevissthet

·         Selektiv oppmerksomhet
Den prosessen som tar sted når man fokuserer bevisstheten på noen stimuli i utelukkelse av andre. Bevisstheten reflekterer på hva som er belyst i øyeblikket, og selektiv oppmerksomhet er mekanismen bak det.

 

Hva er bevissthet?

 

·         En persons persepsjoner, tanker og følelser i et gitt øyeblikk

·         Definisjon: En egenskap ved sinnet som rommer kvaliteter som persepsjon, tanker, følelser, sansing, oppfatte verden rundt seg, selvbevissthet.

 

Måling av ulike bevissthetstilstander

 

(1) Selvrapportering måling: Spør direkte hvordan personens indre opplevelser er. Kan være vanskelige å verifisere. F. Eks når vi sover

 

(2) Atferds måling: Objektive, men gir oss muligheten til å antyde personens sinnstilstand (Gallup à Sjimpanser/Nyfødte speil eksperiment)

 

(3) Psykologisk måling: Viser til samstemningen mellom fysiske prosesser og sinnstilstander. Igjennom EEG (elektroder på hodet) kan man måle hjernebølger og dets aktivitet. Ulike mønstre slår ut i sammenheng med hvordan du reagerer på ulike sinnstilstander. F. Eks frykt, glede, avslappet.

 

 

 

Nivåer av bevissthet

·         Hvordan vet vi hvordan tankene blir lagt?

·         Hva finner vi utenfor selvbevissthet?

 

Det Freudianske synspunkt

 

a) Bevissthetsnivå 1: ”Bevisst”

Det vi sanser, fornemmer og føler reagerer vi med atferd ut fra den delen av vår bevissthet som blir kalt for ”det’et”. Tanker og persepsjon som vi er klar over i dag.

 

b) Bevissthets nivå 2: ”Førbevisst”

Utenfor vår nåværende bevissthet, men kan lett bli gjenkjent

 

c) Bevissthets nivå 3: ”Ubevisst”

Disse kan ikke finne sted i en bevisst tilstand, men ligger i underbevisstheten og er undertrykket/fortrengt fordi de vil trigge skyld, angst eller negative emosjoner.

 

Det Kognitive synspunkt

 

·         Avviser underbevisstheten som blir drevet av instinktive oppfordringer og fortrengte konflikter

·         Bevissthet og underbevissthet er komplementære former av informasjonsprosesser som samspiller i harmoni

1) Kontrollert prosessering (bevisst)

Bevisst brukt av oppmerksomhet og innsats

2) Automatisk prosessering (ubevisst)
Kan skje ubevisst, som regel under rutinehandlinger og innøvde oppgaver. Ulempen er at denne prosesseringen lett kan redusere muligheten for å finne nye måte å gjøre ting på. I tillegg er det vanskelig å anvende delt oppmerksomhet (”multitasking”)

 

Ubevisst persepsjon og innflytelse

 

·         Visuell agnosi: Man kan ikke identifisere gjenstander ved hjelp av synet. Skyldes en skade i bakhodelappen. Kan likevel persipere informasjon ubevisst.. F. Eks prosopagnosia (gjenkjenne gjenstander, men ikke ansikter). Gjenkjenner en forskjell mellom kjent og ukjent stimuli, men når ikke bevisst oppmerksomhet.

·         Blindsyn: Kan identifisere eller lokalisere stimuli man ikke bevisst kan se

·         Priming: Implisitt minneeffekt som i eksponering påvirker en reaksjon på et senere stimuli, gi et hint om å vekke en bestemt respons eller assosiasjon.

 

Psykodynamisk disiplin: Emosjonell ubevissthet

 

·         Eksperimenter viser at ubevisste prosesser kan ha en emosjonell og motiverende rolle som påvirker atferd

·         Tanya Chartand Experiment: Negative / Positive ord

 

Hvorfor har vi bevissthet?

 

·         Koch sier at bevissthet har en oppsummerende funksjon

·         På ethvert øyeblikk prosessere hjernen våde eksterne stimuli (lyder) og intern stimuli (kroppslige sensasjoner)

·         Bevissthet prosesserer ulike stimuli og samler dem i en respons for det aktuelle tidspunktet. Slikt at man kan være klart til å handle, ta valg og respondere.

·         Kontrollerer også farlig oppførsel som kan trigges av instinkt eller automatisk prosessering uten muligheten til å reflektere

·         Selvbevissthet og kommunikasjon hjelper oss i samvær med andre mennesker slik at vi kan ha en dialog og koordinere våre handlinger med dem.

 

Nevrologisk Aspekt av Bevissthet

 

·         Forskere bruker ulike metoder for å se hva som skjer nevrologisk i bevisstheten

·         Noen ser på de ulike aktivitetene i hjernedelene under persepsjon

 

F. eks ”Masking
Et individ blir presentert for brain imaging  mens de blir eksponert for en annen sansepåvirkning som blir helt eller delvis overskygget av en annen som presenteres samtidig.

 

Viser hvordan hjerneaktiviteten er forskjell basert på om det er samme stimuli som er bevisst eller ubevisst persipert

 

·         Bevissthet er en ”global arbeidsplass” hvor det er et samspill mellom de ulike modulene i hjernen. Selv om hver del har sin egen oppgave, går de på kryss og tvers av hverandre, men blir til ett etterpå.

 

Cirkadiske rytmer (Døgnrytmer)

 

·         Naturlige døgnsvingninger i celler

·         Viktige markører i døgnrytmen: kroppstemperatur, kortisolnivå, melantonivå

·         Er regulert av den SCN som er en klynge nevroner som finnes i hypotalamus (har med søvn – våken – regulering å gjøre)

·         Miljøfaktorer spiller også inn på vår cirkadiske rytmer

F. Eks

Sesongavhengig depresjon

 

·         Stemningslidelse hvor man opplever depressive symptomer under visse sesonger i året

·         Lys ß à Mørke

·         Vinterdepresjon

 

 

 

 

 

A – og B – menneske

 

·         Et A – menneske vil leve på et døgn som er nærme 24  - timer i døgnet

·         Et B – menneske vil leve på et døgn som nærmer seg 25 – timer i døgnet

·         Søvnrytme reguleres av 3 faktorer

(1) Hvor mange timer siden sist man sov
(2) Døgnrytmen
(3) Vaner/atferd


·         Kan miste døgnrytme

 

Søvn og drømmer

 

·         Hver 90. Minutt mens vi sover går vi igjennom ulike søvnstadier hvor vår hjerneaktivitet og andre psykologiske responser forandrer seg

·         Drømmer skjer som regel i REM – søvnen.

·         Vår kulturelle bakgrunn, aktuelle bekymringer og hendelser påvirker hva vi drømmer om

·         Freud mente at drømmer er underbevissthetens forsøk på å løse en konflikt
(ønskeoppfyllelse)

 

To primære søvnstadier:

(1) REM = rapid eye movement: Drømmer ofte i dette stadiet

 

- Hjernens aktivitet økes
- Muskulaturen blir paralysert
- Øynene kan bevege seg rundt
- Småbarn har mye REM – søvn

 

(2) NREM = non rapid eye movement

 

NREM stadium 1: Stadiet mellom å være våken og søvnig. Muskulaturen er aktiv, og øynene ruller sakte, mens de åpnes og lukkes moderat.  (Theta)

 

NREM stadium 2: Theta bølger kommer inn, det blir vanskeligere å prøve og vekke den som sover. I dette stadiet vil alfa – bølger fra REM bli forstyrret av ”sleep spindles”.  (Theta + delta)

 

NREM stadium 3: Blir ofte kalt en sakte – bølge søvn. Den består av delta – bølger, søvn i dette i stadier viser litt respons til miljøet rundt; få miljøstimuli kan gi en reaksjon.  (Delta)

 

NREM stadium 4: Er dyp søvn, vanskelig å vekke individet.  (Delta)

 

- Rekkefølgen er 1 – 2 – 3 – 4 – 3 – 2 – REM for en syklus fra 90 – 110 minutter

- Disse er etterfulgt av REM – søvn

- 7,5 timer gjennomsnittlig søvn

Hvorfor sover vi?

 

 

a) Restaurasjonsmodell: Kroppen lader batteriene til en ny dag hvor vi gjenoppretter psykisk og fysisk tretthet

b) Cirkadisk modell: Øker en arts sjanse for overlevelse i relasjon med ulike miljøfaktorer

c) REM – søvn: Hjelper oss til å forbedre hjernens mulighet til å overføre informasjon til langtidshukommelsen

 

 

Ulike søvnforstyrrelser

 

A) Insomnia
B) Søvngjengeri
C) Mareritt
D) Søvnapne

E) REM – søvn atferds lidelse
F) Nattskrekk (”night terrors”)
G)Narkolepsi

 

 

Medikament induserte stadier av bevissthet

 

·         Medikamenter kan endre bevisstheten ved å modifisere nevrotransmitter aktivitet.  En agonist (legemiddel/substans)  øker et nevrotransmitter systems aktivitet; antagonist (motarbeider) minsker det.

·         En toleranse utvikles når kroppen produserer kompenserende tiltak for å motvirke et medikaments effekt. Når medikament bruk blir stoppet, vil de kompenserende tiltakene fortsette og produsere abstinens symptomer. Rusavhengighet er et mistilpasset mønster av narkotikabruk. 

·         Depressive medikamenter (kjemisk substans som senker hjerneaktiviteten, spesielt sentralnervesystemet) som f. Eks alkohol, barbiturater (demper sentralnervesystemet), tranquilizers (mot depresjon, rohypnol).

·         Stimulanser  som amfetamin, kokain, ecstasy øker opprømthet og regulerer humøret. Et hyppig bruk av disse har alvorlige psykologiske og fysiske effekter.

·         Opiat (fra opiatvalmuen, f. Eks morfin) øker endorfin produksjon, som fremkaller smerte lettelse og humør forandringer. Sterk avhengighetsskapende. Vanskelig å skille mellom fantasi og virkelighet (hallusinasjoner)

·         Marihuana gir slapphet og avslappende effekt i små doser, men kan gi angst og forvridde virkelighetsoppfatninger i store doser. Kan hindre tenkning og reflekser.

·         Effekter av medikamenter  / narkotika er avhengig av dets kjemiske bindinger, den fysiske og sosiale settingen, kulturelle normer og læring. Genetikk, forventninger og personlighet.

 

 

Hypnose

 

·         Setter mennesket i en transetilstand av endret oppmerksomhet eller bevissthet.

·         Hypnotiserte mennesker vil oppleve at deres handlinger er ufrivillige, men hypnose har ingen unik kontroll til å få folk til å handle mot deres vilje eller utøve fantastiske ting.

·         Hypnose øker smerte toleranse, i likhet med andre psykologiske metoder.

 

 

Gå tilbake