Gå tilbake

UNDEREKSTREMITETENE

 

Spm. 1 (3p)

Gjør rede for hovedtrekkene i hofteleddets blodforsyning. Hvilken konsekvens kan dette få ved lårhalsbrudd?

Svar: A circumflexa lat og med. Caput nekrose

 

Spm. 2 (3p)

Hvilke muskler utgjør lårets fremre muskelgruppe og hvilken nerve innerverer disse?

Svar: M. quadriceps femoris og m. sartorius. N. femoralis

 

Spm. 3 (8p)

a) Hvilke muskellosjer (compartments) finnes i leggen?

Svar: Fremre, laterale, bakre overflatiske og dype

 

b) Muskellosjesyndrom fører til smerter, redusert motorikk samt sensibilitetsutfall. Hvilken losje er hyppigst affisert der man får senskader, og hvilke muskler, nerve(r), arterie går i denne losjen?

Svar: Fremre. M. tibialis  anterior, m. extensor hallucis longus, m. extensor digitorum longus.  A. tibialis posterior, n. peroneus communis

 

Spm. 4 (4p)

Hvor i underekstremiteten kan en kjenne puls?

Svar: I lysken, knehasen, bak mediale malleol, a. dorsalis pedis på fotryggen

 

Spm. 5 (3p)

Angi anslagsvis hvilke hudområder på foten spinalnervene L4, L5 og S1 innerverer.

Svar: L4: medialt på foten; L5: på fotrygg; S1: lateralt på fot

 

Spm. 6 (2p)

Hva heter støtteligamentene på medialsida av ankelleddet og på lateralsida, og hvor forekommer oftest overtramp?

Svar: Medialt: lig. deltoideum; lateralt: Lig talofibulare anterior og posterior samt ligamentum calcanofibulare. Lateralt

 

Spm. 7 (6p)

Hvilke muskler utgjør lårets mediale muskelgruppe (adduktorene) og hvilke muskler utgjør lårets bakre muskelgruppe? Hvile nerver innerverer disse muskelgruppene? Hvilken funksjon har den bakre muskelgruppen?

Svar: Mediale: m. pectineus (n. obturatorius og n. femoralis), m. adductor longus og brevis (n. obturatorius), m. adductor magnus (adduktordelen: n. obturatorius, hasemuskeldelen: n. tibialis/ischiadicus) og m. gracilis (n. obturatorius).

Bakre: m. biceps femoris (caput longum: n. ischiadicus, caput breve: n. fibularis communis), m. semimembranosus (n. ischiadicus) og m. semitendinosus (n. ischiadicus).

 

Funksjon i bakre muskelgruppe:

M. biceps femoris (i hofte): Ekstensjon, lateralrotasjon og adduksjon.

M. biceps femoris (i kne): Fleksjon og lateralrotasjon.

M. semitendinosus (i hofte): Ekstensjon og medialrotasjon.

M. semitendinosus (i kne): Fleksjon og medialrotasjon.

M. semimembranosus samme som m. semitendinosus.

 

Spm. 8 (2p)

Skader på kneleddets stabiliserende ligament forekommer ofte. Hvilke 4 ligament er aller viktigst for å stabilisere kneleddet?

Svar: lig. collaterale mediale og laterale (ev. lig. collaterale tibiale og fibulare), lig. cruciatum anterius og posterius.

 

Spm. 9 (2p)

Ved slag lateralt i kneet kan en viktig nerve skades. Hva heter nerven og hvilke muskler innerverer den? Hvilket motorisk utfall ville en få ved totalskade av nerven?

Svar: n. fibularis communis, m. fibularis longus og brevis, m. tibialis anterior, m. extensor digitorum longus og m. extensor hallucis longus. Dropfot.

 

Spm. 10 (6p)

I samband med båtpuss falt en mann fra båten og skadet ankelen. Han ble sendt til sykehus der røntgenbilder viste distal fibulafraktur og den mediale malleol var avrevet. Det ble også konstatert at syndesmosen var skadet.

Hva menes med ankelsyndesmosen?

Gjør også rede for ligamentene på ankelens medialside og lateralside.

Svar: Ankelsyndesmosen består av membrana interossei, syndesmose mellom tibia og fibula, og anteriore og posteriore ligament mellom tibia og fibula (lig. tibiofibulare ant./post.).

På ankels mediale side: lig. deltoideum.

På lateral side: lig. talofibulare post. og ant., lig. calcanofibulare.

 

Spørsmål 11 (2p)

Hvilke stabiliserende ligamenter er det i hofteleddet og når er disse strammest? Hvilken type ledd er hofteleddet?

Svar: lig. pubofemorale, lig. iliofemorale og lig. ischiofemorale. Strammest når hofteleddet er ekstendert. Hofteleddet er et…

 

Spørsmål 12 (2p)

Gjør kort rede for blodforsyningen til caput og collum femoris.

Svar: til collum og caput: a. circumflexa laterale og mediale, a. lig. capitis femoris, samt greiner fra a. iliaca externa.

 

Spørsmål 13 (4p)

Hvilke muskler utgjør glutealmuskulaturen, og hvilken hovedfunksjon har hver av disse?

Svar: m. gluteus maximus. Hovedfunksjon: ekstensjon av hofteledd, abd. og add. av bein, samt lateralrotasjon.
M. gluteus medius. Hovedfunksjon: abduksjon og medialrotasjon av bein.

M. gluteus minimus. Hovedfunksjon: abduksjon og medialrotasjon av bein.

 

Medius og minimus: Stabiliserer hoften når vi går.

 

Spørsmål 14 (7p)

Navngi og beskriv forløpet av dype og overfladiske venene i underekstremiten. Hva er bakgrunnen for åreknuter på leggen?

Svar: V. saphena magna: Går medialt (overfladisk vene)

V. saphena parva: Begynner lateralt (overfladisk) og går dorsalt, inn i v. poplitea (dyp vene) -> v. femoralis (dyp vene) etter canalis adductorius).

Vv. tibiales posteriores: Dorsalt på leggen, blir til v. poplitea.

 

Åreknuter oppstår ved skade på veneklaffer, blodet strømmer tilbake.

 

Spørsmål 15 (4p)

Nevn de viktigste strukturene som er med på opprettholde den langsgående og den tversgående fotbuen?

Svar: Langsgående fotbue: Plantaraponeurosen, lig. plantare longum og lig. calcanonaviculare plantare.

Tversgående fotbue: Ossa cuneiformia, m. tibialis anterior og m. fibularis longus.

 

Spm. 16 (4p)

Kneleddet er stabilisert med viktige ligament. Hvilket ligament er skadet dersom tibia kan beveges anteriort i forhold til femur, og hvilket ligament er skadet dersom tibia kan beveges lateralt i forhold til femur?

Svar: Dersom tibia kan beveges anteriort i forhold til femur: lig. cruciatum anterius.
Dersom tibia kan beveges lateralt i forhold til femur: lig. collaterale mediale.

 

Spm. 17 (4p)

Navngi de 7 fotrotsbeina. Hvilke av disse er viktige for opprettholdelse av den tversgående fotbuen?

Svar: talus, calcaneus, naviculare, cuboideum, cuneiforme (mediale, intermedium, laterale). Opprettholdelse av tversgående fotbuen: ossa cuneiformes.

 

Oppgave 18 (2p)

Skader på kneleddets stabiliserende ligamenter er meget vanlig forekommende. Hvilke fire ligamenter er aller viktigst for stabilisering av kneleddet?

Svar: lig. cruciatum anterius og posterius, lig. collaterale med. og lat.

Spm. 19 (8p)

a) Hvilke muskellosjer (compartments) finnes i leggen?

Svar: det anteriore, laterale og posteriore (dyp og overfladisk).

 

b) Muskellosjesyndrom fører til smerter, redusert motorikk samt sensibilitetsutfall. Hvilken losje er hyppigst affisert der man får senskader, og hvilke muskler, nerve(r), og arterie går i denne losjen?

Svar: det anteriore. M. tibialis anterior, m. extensor digitorum longus og m. extensor hallucis longus. N. fibularis profundus og a. tibialis anterior.

c) Nevn to situasjoner/tilstander som kan føre til muskellosjesyndrom.

Svar: Traume (høyenergiskader), brudd.

 

Det fremre utsatt ved høyenergiskader ved f.eks. trening.

Det bakre dype utsatt ved brudd.

 

Oppgave 20 (6p)

Skade på ankelligamentene ved overtramp og lignende er også meget vanlig.
 Nevn de viktigste mediale og laterale ligamentene som stabiliserer ankelleddet (det talocrurale ledd). Hvilket ligament er sterkest av disse? Hvilken annen ligamentøs forbindelse er også essensiell for et stabilt talocruralt ledd?

Svar:

Spm. 21 (?P)

Hvilken arterie er den viktigste for å forsyne underekstremiteten med blod?

 

Svar:

 

Spm. 22 (?P)

Hvilke bein-/bruskstrukturer inngår i hofteleddet?

 

Svar: Femur og acetabulum/os coxae, labrum (hyalinbrusk)

 

Spm. 23 (3p)

Hvilke muskler utgjør lårets fremre muskelgruppe og hvilken nerve innerverer disse?

Svar: M. sartorius, m. rectus femoris, m. vastus medialis, m. vastus lateralis. Alle er innervert av n. femoralis.

Gå tilbake