Gå tilbake

 

Utviklingspsykologi

 

 

Utviklingspsykologiens mål: Knytte endring i atferd og egenskaper med alder

 

Viktige problemer innen utviklingspsykologi:

1) Arv eller miljø – spørsmål

2) Er noen perioder kritiske for utvikling i forhold til alder (Sensitive and critical periods)

3) Kontinuitet i utvikling eller diskontinuitet?

4) Er våre karakteristikker stabile eller i stadig forandring?

 

·         Hvordan forsker man på utvikling?

- Tverrsnittsmetoden: Undersøker et individs utvikling ved på et bestemt tidspunkt å sammenligne representative utvalg barn i forskjellig alder
(Et samlet antall personer med et fellestrekk: kohort)
- Tverrsnittsmetoden kan variere grunnet miljø forskjeller, sykdom osv.
- Longitudinelle studier: Følger en gruppe barn over en tidsperiode f. Eks over mange år.
- Sequential metode: Kombinerer begge disse to

 

 

Utviklingsprosess: Steg 1 – Fosterutvikling (gjennomsnitt 38 uker)

 

·         Befruktning à Sædcelle går sammen med eggcelle à Fødsel

·         Fosterutvikling består av tre stadier: (1) ”The germinal stage” (Sædcelle befrukter egget som da blir en zygote), (2) ”The embroyic stage” (Embryoet utvikler seg fra uke 2 til uke 8 etter unnfangelse; i uke 8 begynner hjertet å slå, øyne å vise seg, får mat via navlestreng), (3) ”The fetus stage” (Utviklingen fra uke 9 til fødsel. Her handler det vesentlig om vekst. Så utvikler det ”age of viability” som gjør det mulig å leve utenfor magen hvis det er født for tidlig”.)

 

Genetikk og kjønnsbestemmelse

 

·         23 kromosomer

·         Et barn som får X – kromosomer fra begge foreldre blir jente

·         Et barn som får X – kromosom fra mor, og Y – kromosom fra far blir gutt

·         TDF = protein signal som resulterer i mannlig kjønn

·         TDF finner vi i SRY genet (i Y – kromosom et til mannen)

·         Hvis hormonet androgen ikke er tilstede vil man ikke utvikle mannlige organer

 

Miljøpåvirkning

 

·         Teratologi: En del av embryologien som handler om misdannelser hos fostre

·         Kan føre til sykdom eller abort

·         Misdannelser kan være forårsaket av flere årsaker (genetisk feil, kjemikalier, virus, stråling) osv.

·         Seksuelle overførbare sykdommer kan smitte til barnet (HIV, syfilis)

·         Føtalt alkoholsyndrom (syndrom hos et barn som skyldes at moren har drukket alkohol under svangerskapet). Kan være endring i utseende, veksthemmelse, hjerneskade, lærevansker, hyperaktivitet osv.) Forskjell på FAS og FAE.

·         Årsak til FAS: Alkohol i moren blod passerer morkaken og når fosteret som påvirker modning av barnet. Vet ikke hvor mye eller hyppighet av bruk som skal til.

·         En annen teratogen er nikotin i fosterutvikling. Bruk  nikotin under svangerskap fører til tidlig fødsel, spontanabort eller lav vekt.

·         Andre teratogener narkotika.

 

Spedbarn og barndom

                                      

-          Spedbarn har en kommunikasjonsmåte som stikker ut: gråt.

-          De er aktive og observante samspillspartnere

-          Relativt godt syn og hørsel

-          Synet er best på 25 cm avstand (mor til barn under amming)

-          PLP = Viser til et studie hvor man fant ut av spedbarn kan gjenkjenne mors ansikt fra et bilde.

-          Sanser vises igjennom ansiktsuttrykk, berøring, lyd, farger

-          Spedbarn har mange reflekser (respons på stimuli) som f. Eks the sucking reflex og the rooting reflex som alle sikter til å bli matet

-          Læring hos spedbarn skjer på forskjellige måter. De har operant betinging.
(CS à UCS)

-          Modellæring viser seg også ved at spedbarnet lager samme ansiktsuttrykk som et person.

-          Rundt 9 måneder gammelt kan barnet også ha et ganske godt minne

 

Fysisk utvikling

 

-          Biologisk modningsprosess fører til at mennesket utvikler motoriske egenskaper.

-          ”The Cephalocaudal Principle” er konseptet at utviklingsprosesser fra hode til tå (top – down). Motorisk ferdighet innen de første seks måneder utvikler barnets hode og nakke, og så med hånd bevegelser, hånd – øye koordinasjon.

-          ”The Proximodistal Principle” er konseptet at utviklingen begynner fra det innerste til det ytterste. Arm à Fingre

-          Hjernen utvikler seg mest ved at man aller først har kontroll over pust, hjerteslag. De siste områdene som utvikler seg er FC (frontal cortex) som er viktig for kognitive funksjoner.

 

Miljømessige og kulturelle påvirkninger

 

-          Fysisk utvikling er også påvirket av erfaring

-          Ernæring påvirker fysisk utvikling

-          Økonomiske forhold viser at et barn utvikles forskjellig.

-          Fysisk kontakt

-          Miljø kan påvirker motoriske ferdigheter (f. Eks Sør – amerikansk stamme hvor barn ikke lærer å gå før alder 2)

-          (1) Biologi hindrer miljømessige påvirkninger (Toalett – trening) (2) Miljømessige påvirkninger er betydningsfulle (Godt miljø) (3) Biologiske og miljømessige faktorer påvirker hverandre (Godt miljø fremmer utvikling av hjernen som igjen fører til læring og forståelse av miljø erfaringer)

 

 

·         Utviklingspsykologi er studiet av endringer i menneskets liv (biologisk modning og miljømessige forhold)

·         Forskningsmetoder (Mye frafall etter hvert)
(1) Innhenting av informasjon: systematisk observasjon, selvrapportering, psykofysiologiene metoder, kliniske studier og etnografi
(2) Generelle forskningsdesgin: Longitudinelt design, kryss – seksjonalt design, sekvensielle design. 

 

NB! Etikk og studier av barn:

·         Beskyttelse mot skade

·         Informert samtykke, generelt personvern

·         Må kunne nyttiggjøre seg resultatene

 

Kritiske og sensitive perioder
(Hva kjennetegner normalutvikling?)

 

(1) Kritisk periode: Periode hvor bestemte miljøerfaringer må inntreffe for å sikre normal utvikling. Hvis det ikke har kommet innen et bestemt tidspunkt vil et barn aldri utvikle en gitt egenskap. F. Eks ekstreme case – studier: alvorlig omsorgssvikt (f. Eks Fritzl barna). Vil aldri ta igjen utviklingen, utviklingshemming. F.eks tilknytning, identitetsutvikling ß mer sensitive periode

 

(2) Sensitive periode: Optimalt tidspunkt for bestemte miljøerfaringer men ikke nødvendige avgjørende for å sikre normal utvikling. Genetisk basert. Studiet av kanadiske gjess: Pregningsatferd skal utvikles.

 

Arv og miljø

·         Utvikling som modning eller utvikling som læring?

·         Lenge antatt at genetikk hadde svært lite å si for psykologisk utvikling

·         Miljøpåvirkningen starter rett etter unnfangelsen

·         Hvilke genetiske forutsetninger behøves for miljømessige påvirkninger i utviklingen?

 

Kontinuitet og diskontinuitet

 

(1) Kontinuerlig utvikling: Gradvis økning i mengde og kompleksitet i kunnskap, kvantitative forskjeller mellom utviklingsnivå
(2) Diskontinuerlig utvikling: Perioder med raskere endring, kvalitativ sprang, modning kan være en diskontinuerlig utvikling, kvalitativ sprang

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeans Piagets utviklingsmodell (Logisk konstruktivisme – stadiemodell)

 

·         Stadieteori for kognitiv utvikling

·         Tilpasningsprosess til likevektstilstand

 

Viktige begreper

·         Skjema: Organiserte mønstre av kunnskap

·         Assimilasjon: Erfaring passer inn i skjema

·         Akkomodasjon: Erfaring endrer skjema

·         Barn bruker sin forståelse konsekvent; spesielt begrepsforståelse for å klare å skille mellom ulike begreper (2 – 3 åringer vil bruke begrep feil f. Eks pappa om alle menn, kake er bare sjokoladekake. Reflekterer en forståelse barnet har av verden.) Assimilerer barnet med kake. Kartet passer med terrenget. Det skjemaet som ikke passer (f. Eks bløtkake) vil bli akkomodasjon.

·         Disse prosessene finnes stadig i barnets oppfattelse av verden

 

1) Sensomotorisk stadiet (0 – 2 år)

 

Litt pessimistisk syn. Barnet erfarer verden sensorisk og motorisk, spedbarnet født med reflekser og en grunnleggende utforskningstrang, utvikler objektpermanens (forstår at et objekt eksisterer selv om det ikke er tilstede). Utvikler en evne til symbolsk representasjon av verden (via ord). Grunnleggende utforskningstrang.

 

2) Pre – operasjonelt stadium (2 – 6 år)

 

Symbolsk representasjon av verden (ord og mentale bilder) à Late som – lek

Konsekvent tenkemåte, mangler likevel forståelse for konservasjon (f. Eks mengde væske i glass). En magisk opplevelse av forhold: Poenget til Piaget hvis barnet kunne spole tilbake; tenke irreversibelt så ville det kunne se hva som var korrekt. Kognitiv sentrering, egosentrisme (manglende evne til desentrering): kognitiv selvopptatthet – tar utgangspunkt i eget perspektiv (f. Eks gjemmelek – lukker øynene). Egosentrisme er preget av at barnet tror andre ser ting slik som dem.

 

3) Konkret operasjonell stadium (6 – 12 år)

 

Tenkningen blir operasjonell dvs. klarer å se sammenhenger, klarer å tenkte mer reversibelt. F. Eks addisjon og subtraksjon av to motsatte regneoppgaver. Vil være opptatt av hvordan ting henger sammen. Klarer å systematisere ord og begreper. Mestrer konversasjon og mental desentrering. Kan utføre konkrete grunnleggende mentale tankeoperasjoner.

 

4) Formelt operasjonelt stadium (12 år – voksen)

 

Logisk systematisk tenkning (konkret og abstrakt), hypotetisk – deduktiv tenkning (kritiske), tankeoperasjonene blir formal – logisk og automatiserer mestringer. Kan tenke ut over det som ikke er virkelig (abstrakt). Hypoteser og systematiserer dem.

 

Evaluering av Piaget

 

·         Trolig riktig rekkefølge av stadiene

·         Undervurderer småbarn og overvurderer ungdommer

·         Kognitiv utvikling innen hvert stadium varierer veldig

·         Kulturell innflytelse på kognitiv utvikling er tillagt lite vekt

 

Kognitiv utvikling i sosial kontekst: Vygotsky

 

·         Kognitiv utvikling: Biologisk modning i interaksjon med sosiokulturell kontekst

·         Den nære utviklingssonen: Oppgaver mestres kun med hjelp av voksne

·         Sentralt: Stillasbygging

·         Den proksimale utviklingssonen: Forskjellen på hva et barn kan gjøre selvstendig og hva et barn kan gjøre ved hjelp fra voksne.

Kan selv
à Kan med hjelp ß Kan ikke selv
= Midten er den proksimale utviklingssone: oppgaver skal mestres med hjelp fra voksne for å flytte grensene for å mestre enda mer

·         Kognitiv utvikling er ikke universell på ulike sosiale situasjoner

·         Vygotsky mener at utvikling er påvirket av situasjonisme

 

Hva skiller barn fra voksne?

 

1) Informasjonsprosessering: Eldre barn kan bedre søke systematisk etter informasjon enn yngre barn. F. Eks bilde av to hus: likhet eller ikke? Små barn bruker lengre tid for å flytte blikket for å finne forskjell.

2) Prosess tid, oppmerksomhet og respons:
Eldre barn kan løse oppgaver bedre fordi de kan lettere fokusere oppmerksomheten mot relevant detaljer og ignorere irrelevant informasjon. Små barn holder heller ikke på oppmerksomheten lenge.

 

3) Reinhibisjon: Undertrykke et behov eller stimuli. Små barn klarer ikke dette.

4) Arbeidshukommelse og LTH:
Eldre barn klarer å holde på informasjon lengre i arbeidshukommelsen og derifra prosessere den til LTH. De klarer også å raskere hente ut informasjon i LTH til oppgaveløsning.

 

5) Metakognisjon: Tanken om tanken. Bruke strategier for læring, barn vet vanligvis ikke dette. F. Eks oppgaveløsning fra rene tall oppgaver til tall + tekstoppgaver.

 

 

 

 

Theory of the Mind (Teorien om sinnet)

 

·         Videreføring av Piagets begrep om egosentrisme

·         Grunnleggende psykologisk innsikt

·         Evne til mental desentrering og perspektivtaking

·         Undersøkelse hos barn om hvordan de mestrer dette

·         F. Eks Feilaktig oppfatningsoppgave; barnet vist to esker, der den ene esken har et symbol for plaster utenfor – barnet peker på den som har klistermerke på – og den blanke esken inneholder plaster – blir fortalt som en historie – hvor ville personen se etter plaster? Korrekt svar: Dukken vil se etter i den esken med plaster. Små barn vil basere seg på en logikk på at ”det vet de andre også”

·         Mye forskning i dag omhandler sosiale utviklingsvansker – perspektivtaking resulterer i sosiale uferdigheter.

 

 

Tilknytning

 

·         Sterke emosjonelle bånd mellom barn og omsorgsgiver

·         Harlows eksperiment med aper viste en konklusjon om barnets behov for trøst; tilhørighet; hjelp og omsorg på et psykologisk plan.

·         Freud derimot mente grunnlaget for tilknytning var tilfredsstillelse av primære behov

·         John Bowlby: Studerte evolusjonspsykologi

- Observerte barn på et barnehjem
- Funksjon: Overlevelse – predisposisjon til å knytte seg til andre voksne, universelt fenomen for alle barn i hele verden

(1) Udiskriminerende tilknytsatferd
(2) Diskriminerende tilknytningsatferd
(3) Spesifikk tilknytningsatferd
- Separasjonsangst

 

Tilknytningskvalitet: Ainsworth

 

·         Metode for klassifisering av kvalitet på tilknytning

·         Halvannet år gammel vet at de vil ha mentale representasjoner om at mor ikke er der lenger når hun ikke er der

·         Barnet studerer den fremmede, og vender så tilbake til mor (kilde til informasjon) – Typisk innkjøring for barnehage

·         Hva skjer når mor kommer tilbake?

A) Trygg tilknytning
Utforsker rommet med mor tilstede, reagerer positivt på den fremmede, blir stresset når mor går (gråter, reserverer seg), men blir ikke overveldet av reaksjonen – roer seg da mor kommer tilbake.

 

B) Utrygg tilknytning

Engstelig – motvillig: Ambivalente reaksjoner (opp – og ned til  mor), lite utforskning, mye tilknytning, veldig ulykkelig da mor går

 

Engstelig – avvisende: Få reaksjoner, likegyldig mth på at mor går eller kommer, atferdsmessig har de lært å undertrykke emosjoner. Hjelper ikke å gråte likevel. Likegyldighet.

 

Desorganisert: Veldig overdreven reaksjoner (f. Eks grunnet omsorgssvikt) Vil ha elementer fra begge ovenfor i utrygg tilknytning.

 

 

Innvendig mot tilknytning: Temperament

 

·         Biologisk mønster av emosjonelle og atferdsmessige reaksjoner på miljøerfarigner

·         Forskning på barns personlighet

·         Temperament og aggresjon er to forskjellige ting

·         Klassisk studie: Thomas & Chess

 

- Longitudinell studie av 140 barn (spedbarn à voksen)
- Metode: Observasjon, testing og foreldreintervjuer
- Flere temperamentsdimensjoner opptrådte ofte sammen

Klassifisering
1) Lett temperament (40%)
2) Vanskelig temperament (10%)
3) Langsomme til å varme opp (15%)

 

= resterende prosent kunne ikke klassifiserer

 

- Hvor mye positiv effekt ville de vise?
- Ville de smile eller trekke seg unna?
- Arv og miljø: Er det slikt at barnet sitt temperament utløses ulike miljøerfaringer? Temperament er til en viss grad biologisk fundert. Tenker barnet kommer inn i verden med en predisposisjon for å utløse ulike erfaringer.

 

Foreldres oppdragelsesstil (Baumrind)

 

1. Autoritær foreldrestil

 

·         Strenge regler for barnet

·         Feiling vil resultere i straff

·         Autoritære foreldre vil ofte feile i å forklare grunnen til ulike regler

·         Har høye krav – men er ikke responsive til barna

·         Ordre skal bli tatt uten forklaring

·         Lav på varme

 

2. Autoritativ foreldrestil

 

·         Har regler og retningslinjer

·         Men er mer demokratisk

·         Responderer til barna og er lyttere

·         Er mer tilgivende og støttende hvis barnet feiler

·         Varme og krav

 

3. Tolerant foreldrestil 

 

·         Tolerante foreldre har få krav

·         Lite disiplin

·         Har mer respons enn krav

·         Unngår konfrontasjon

·         Støttende og kommunikative med barna

·         Vil ofte være mer venn enn foreldre

 

4. Uengasjert foreldrestil

 

·         Få krav

·         Lav på respons

·         Lite kommunikasjon

·         Fraværende fra barnet emosjonelt

·         Kan føre til omsorgssvikt

 

- Den har mye å si i forhold til barns utvikling
- Måten foreldres atferd er ovenfor barn går på varme og krav (autoritativ), fiendtlig innstilling kan skje.
- Viser positiv affekt + høy på forventinger til oppførsel = positivt for utvikling
- Tydelighet og varme  er viktige faktorer for barn som strever

- Autoritativ klasseledelse
- Autoritær er høy på krav, men lav på varme = ikke bra for barns utvikling
- Tillatende er heller ikke så bra fordi barnet må lære seg å tilpasning
- Uengasjert gir ingen forutsigbarhet, ingen regler, ingen oppfølgning, neglisjering
- Kombinasjon mellom de ulike dimensjonene hører sammen

Utvikling hos eldre og ungdommer; Erikson skal trekkes frem fordi den viser til ungdoms utvikling – i tillegg moralutvikling hos barn (Mestre nivå av læring) f. Eks i forhold til oppdragelsesstil. Grunnleggende fysiske egenskaper i utviklingen

 

Gå tilbake