Gå tilbake

 

Abdomen

 

Inndeling

 

Abdomen er delt inn i 9 regioner og disse er som følgende:

 

right hypochondrium

epigastrium

left hypochondrium

right lumbar

Umbilical/umbilicus

left lumbar

right inguinal

hypogastric/suprapubic

left inguinal

  

Til høyre ser vi et bilde av McBurney’s punkt. Dette punktet er viktig under blindtarmbetennelse ettersom det da vil kjennes ømt. I medisinsk litteratur er det svært varierende hvor dette punktet er, men forenklet kan vi si at den ligger mellom høyre hoftekamspiss og navlen.

Peritoneum

Peritoneum er en kompleks serøs membran. Den består av et epitel-lignende lag kalt mesotel og et støtte-bindevev. Den er også delt inn i to lag som pleura serøse pericardium i thorax. Den har et parietalt lag (100 mikrometer) og et visceralt lag (50 mikrometer).

- Parietalt lag får blod fra buk/bekken veggen + nedre 6 intercostal segmenter. Tilsvarende for lymfedrenasje.

N. phrenicus innerverer dette laget og kan sende signaler når det gjelder referet smerte.

-        Visceralt lag har blodforsyning og drenering + lymfedrenering fra det respektive organet (viscera) som den bekler. Dette gjelder også autonom innervasjon.

-        Smertefullt strekk av vicera kan detekters av det viscerale lag. Dette gjelder ischemi, dialtasjon og spasme. Smerten vil kjennes i huden.

Referert smerte kommer mest sannsynlig av at viscerale smertefibre synapser med ryggmargen på samme sted som fibre som sender smertesignaler fra huden. Dermed, når viscerale fibre blir stimulert av smerte, blir også noen hudsmertefibre stimulert.

Makrofager og leukocytter kan passere gjennom peritoneum.

Peritoneum har også en dialysefunksjon, dvs. at den kan overføre  avfallstoffer og elektrolytter mellom blod og væske.

Peritoneum kler abdominalhulen + organer, men det er ingen organer i selve peritoneum.

Mesenteriet (krøs)

I peritoneum er det en egen fold kalt mesenteriet (krøs). Denne går hovedsakelig fra den posteriore veggen, men også i liten grad fra den anteriore veggen. Disse er viktig for å holde på plass enkelte organer i abdomen. Disse er: tynntramen (ileum + jejunum), colon transversum + sigmoideum og appendix. Her kan det forløpe kar, lymfe, nerve plexus, bindevev og fett. Eksamen

Forskjeller mellom menn og kvinner

Hos menn er hele peritonealhulen (som utgjøres av peritoneum) inntakt/lukket. Hos kvinner er det små laterale avsnitt i bukhulen pga. egglederne som entrer uterus (tuba uterina).

Størrelse og recesser

Peritoneum utgjør ca. 2 m2 og kan holde ca 100 ml med væske (peritonalvæske). Eksamen 2012, oppgave 4

Ansamling av denne væsken foregår særlig i de forskjellige recessene som dannes (holder å si recessene, ta med cavum douglasi/fossa recto uterina):

Høyre subhepatiske rom (Morrisons lomme). Venstre subhepatiske rom (bursa omentalis)

Subheptal recess

Subfrenisk region

Infracolisk recess (bak colon transversum)

Paracolisk recess (/ve. for colon ascendens + descendens)

Fossa rectovesicale (menn) (bekken)

Fossa rectouterina/cavum douglasi (kvinner) (bekken)

 

Bildet til venstre viser væskeansmaling i cavum douglasi (kvinne).

Selve absorpsjonen gjøres av blodkar og lymfe.

Klinikk 1:

Oppsamling av væske i recessene kan være for stor og kalles ascites (væskeansamling i buken). Dette kan være blod eller annet tyntflytende. Kreft, svulst og leversvikt er noen av årsakene.

Hos kvinner vil væske i buken samle seg i cavum douglasi (fossa recto-uterina) når hun står stående. Eksamen 2012, oppgave 4

Klinikk 2:

Perforerte organer (organer som det er gått hull på) i abdomen kan være farlig. Dersom det er en betennelse i organet som kommer fri etter perforasjon eller andre årsaker, kan dette spres via peritoneum. Kreft kan også spres via peritoneum. Det er viktig å merke seg at diaphragma fungerer som en barriere i dette tilfellet, noe som betyr at infeksjoner har vanskelig for å spre seg til thorax fra abdomen.

Ved luft i abdomen som et resultat av perforasjon, vil luft spre seg forskjellig avhengig av positur. Stående=luft under diaphragma, liggende på rygg=luft under ventrale abdominalrygg, liggende i sideleie=luft vil stige til flanken som peker opp (eks. venstre sideleie vil å luft i høyre flanke).

En betennelse i peritoneum kalles peritonitt. Dette kan bl.a. komme av abdominalorganer som sprekker og tømmer sitt innhold ut i buken. Dette kan gi store smerter, nedsatt allmenntilstand og feber. Buken er/kjennes stram fordi pasienten reflektorisk spenner musklene for å beskytte indre organer. Sjokk kan oppstå.

Kjemiske stoffer og mekanisk traume/sår kan gi peritonitt.

EKSAMEN EKSAMEN EKSAMEN

Coelom (viktig embryo) (Eksamen 2011, 24. August, oppgave 3 og Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 6). Viser fellestrekk mellom perikard, pleura og peritonem med tanke på embryologisk utvikling, strukur og genrell relasjon til hulrom og organer.

Opprinnelig danner embryo en felles kroppshule kalt coelom. Denne er kledd av en membran kalt pleuro-perikardal-peritoneal membran (mesoderm) (felles). Ettersom coelom er delt inn i en thoracal del og en abdominal-pelvis del samt at lungene og hjertet får sine egne hulrom, vil membranen omslutte 3 hulrom: peritonealhulen, pleurahulen og perikardhulen (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 6). Disse kommuniserer via pleuroperikardiale og pleuroperitoneale kanaler.

Både peritoneum, pleua og perikard er bygget opp ved at et visceralt lag (felles) som fester til det underliggende organet; utenfor dette er det et potensielt rom (hhv peritoneal-, pleura- og perikard-hulen) (felles), og ut mot veggen av hulrommet et parietalt lag (felles) som kan være forsterket med en fibrøs membran; jmf. fibrøst perikard og suprapleuralmembran. Der det viscerale laget reflekteres over til det parietale laget vil det kunne dannes et hilus eller mesenteriet, og på den måten gi mulighet for at kar, nerver, lymfe og evt andre strukturer (eks bronchier) kan passere inn i det respektive organet.

Omentum

Omentum minus (fra dorsal mesenterium)

Bygget opp av 2 lag av peritoneum. (Eksamen 2010, 17. Mars, oppgave 7).

Fiksering

Dette er en fold av peritoneum som går fra (dvs. er fiksert/festet) leveren til prox. 2 cm av duodenum og curvatura minor a ventrikkel. To ligamenter forsterker denne: lig. hepatogastrica og lig. hepatoduodenale (sistnevnte benevnes som høyre rand av omentum minus).

(Eksamen 2010, 17. Mars, oppgave 7)

Disse ligamentene utgår fra omentum minus. Eksamen 2012, oppgave 3

Disse strukturene går gjennom lig. hepatduodenale ((Eksamen 2010, 17. Mars, oppgave 4)

A. hepatica propria (går til lever)

V. porta

Ductus choledochus

Lymfekar

Plexus hepaticus

Alle er omgitt av en perivaskulær fibrøs kapsel.

Omentum majus (fra ventral mesenteriet)

Den er bygget opp med 4 lag med peritoneum. Inneholder mye fett og makrofager (innkapsler infeksjon). (Eksamen 2010, 17. Mars, oppgave 7)

Fiksering

Spennet den dekker går fra lig. gastrolinealis (ve.) til duodenum (hø.).

Dette omentet er en peritoneal fold som ligger som et forkle foran colon transversum. Den går ut fra curvatura major på ventrikkelen går caudalt og deretter cranialt. Den fester seg til colon transversum og fortsetter langs transverse mesocolon. Der den folder seg blir det et dobbelt lag med peritoneum.

Som vi ser av bildet under er de to foldene av omentum majus adskilt fra hverandre, men de fuserer sammen etter hvert. (Eksamen)

Funksjon:

-        et fettlager ettersom den har varierende mengder med fettvev.

-        infeksjonstopper ved at den hindrer infeksjoner å spre seg. En kan finne at omentum majus dekker rundt infeksjonsområder.

-        akkumulering av makrofager. Dette vil sees som melkeflekker.

Bursa omentalis (lille sekk) Eksamen 2012, oppgave 3

Peritoneum/peritonealhulen er delt inn i 2 store hulrom: den store og lille sekken (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 6). Den lille sekken er også kjent som bursa omentalis. Den lille sekken ligger bak magesekken, mens den store sekken utgjør resten av peritonealhulen. Bursa omentalis er et hulrom som dannes av omentum majus og minus og ligger rett under leveren.

Bursa dannes ved rotasjon av ventrikkelen (fortarmen) og dets dorsale og ventrale mesogastrium

Begrensninger er: Eksamen 2012, oppgave 4

Fortil: - ventrikkel + 2 cm av proksimal duodenum. Eksamen 2012, oppgave 4

            - fremre 2 blad av det omentum majus og minus.

Baktil: venstre binyre, øvre venstre nyre, aorta, truncus coeliacus, diafragma, pancreas, bakre 2 blad av omentum majus. Eksamen 2012, oppgave 4

Cranialt: diafragma

Caudalt. Omentum majus

Venstre: milt, lig. gastrolinealis, lig. lienorenalis

Høyre: omentum majus, foramen epiploicum og lever/vena vaca inferior.

Klinikk:

I bursa omentalis kan det dannes en abscess. Dette er en byll som kommer av pussansamling fra for eksempel vevesrester eller døde bakterier. Væske og gass kan også gi abscess. Eksamen

Pseudocyste

En cyste er en avgrenset væskeansamling. Pseudocyste er omgitt av en bindevevshinne som ikke består av noe epitel. Det er derfor ikke en ”ekte” cyste og kalles derfor pseudocyste. Pseudocyste oppstår ofte i eller nær pancreas.

Foramen epiplocium Eksamen 2012, oppgave 3

Danner forbindelsen mellom den store og lille sekken (bursa omentalis) i peritonalhulen. Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 6

Når de spør ”hvilke anatomiske begrensninger har foramen epiploicum til bursa omentalis, er svaret det under”

Begrensninger (Eksamen 2013, 27. Februar, oppgave 6):

Fortil: lig. hepatoduodenale

Baktil: vena cava inf.

Cranialt: lobus caudatus (av lever)

Caudalt: duodenum (pars superior)

Mesenterium

Mesenteriene

Peritonealefolder

- kar, lymfe, nerve plexus, bindevev, fett

Eksamen 2010, oppgave 11

Tynntarm - mesentericapropria

Krøsfestet, forløper skrått, ca 15 cm langt

Transvers mesocolon

Ligphrenicocolicum

Mesoappendix

Sigmoidmesocolon

Intra- og retroperitonealt

Det er viktig å merke seg at intraperitoneale strukturer ikke er i ”selve peritoneum”. Peritoneum folder seg kun over disse strukturene. Eksamen 2012, oppgave 3

Intraperitonealt

Retroperitonealt

Subperitonealt

Magesekk, første 1 cm av duodenum, jejunum, ileum, cecum, appendix, colon transversum, colon sigmoideum, rectum (øvre 1/3)

Resten av duodenum, colon ascendens, colon descendens, rectum (midtre 1/3)

Rectum (nedre 1/3)

Lever, milt, pancreas (bare hale)

Pancreas (ikke hale), nyre, binyre

Urinblære

Gå tilbake